Bosetting av flyktninger

Presentasjon om: "Bosetting av flyktninger"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bosetting av flyktninger
Spesialrådgiver Nina Gran, KS

2

3 Bosetting 1200 overføringsflyktninger årlig
Asylsøkere som har fått oppholdstillatelse Familiegjenforente til disse Annen innvandring: Arbeidsinnvandrere Familiegjenforente til arbeidsinnvandrere innvandrere norske statsborgere

4 Asylankomster 2006-08 - prognose 2009
4 Kilde: UDI • 4

5 Bosettingsbehov i 2009: 8200 Dette er flere enn under Bosnia-tiden på midten av 1990-tallet Men vi klarte det da! Bosettingsbehovet for 2008 (5000) og 2009 (8200) er prognoser bosatt årlig fra 2000 Bakgrunn (se også figur i ”Beredskapsfoiler” – ”Asylankomster og prognoser”) Kraftige økning i tallet på nye asylsøkere tidlig i 2008 som økt utover året. Prognosene er på bakgrunn av dette oppjustert flere ganger. Nåværende prognose er på asylankomster i 2008. Høsten er for øvrig erfaringsmessig perioden med de høyeste ankomsttallene. Foreløpig har ikkje de store ankomsttallene materialisert seg i tilsvarende mange vedtak av tillatelser som danner grunnlag for bosetting med offentlig hjelp. UDI har nå bygget opp kapasiteteten og vi regner med å se resultatene av dette utover høsten, vinteren og langt inn i neste år. *2679 bosatt per 5 • 5

6 Bosettingsmodeller Problemer med å få nok bosettingsplasser i Regjeringen vurderte en ny modell. Så på alternativer i nabolandene: Sverige. Asylsøkerne kan flytte inn til venner. Når de får opphold gis de rett til å bli i den kommunen de oppholder seg. Kommunen har ingen innflytelse på antallet Stor konsentrasjon i de største byene. Trangboddhet. Store sosiale problemer. For asylsøkere fra mottak er det samme system som i Norge: Kommunene anmodes om et årlig antall. I både den svenske og danske modellen har kommunen selv liten/ingen påvirkning i antallet flyktninger, da det er flyktningene selv eller staten som bestemmer hvor de skal bo. KS ønsket derimot en modell som var basert på frivillighet fra kommunene, og som tok hensyn til den enkeltes evt. behov.

7 Danmark. En ”rettferdig” fordeling til alle landets kommuner, samme prosentandel innvandrere. De større byene bosetter ikke pga høy andel innvandrere. Kommunene er pålagt å bosette. Antallet fastsettes av staten. Boplikt i 2 år.

8 NY BOSETTINGSMODELL -01 Etter forhandlinger mellom KS og staten ble det enighet om en ny modell. MÅL: Rask og stabil bosetting I størst mulig grad unngå sekundærflytting ”De kommuner som har gode betingelser for god og stabil bosetting bør bosette.” Reduksjon fra 380 – 205 bosettingskommuner fra 2001 – 2007. Sverige: Folk oppmuntres til å flytte inn hos venner og kjente. Store konsekvenser mht trangboddhet og problemer for alle parter. Danmark: Alle kommuner skal bosette bortsett fra de som har mange fra før. Lite overførbart til norske forhold.

9 Nasjonalt bosettingsutvalg
. Nasjonalt bosettingsutvalg . Opprettelse av Nasjonalt Utvalg : 5 + 1 vara fra stat (IMDI, UDI, Fylkesmannen, Husbanken, BUF direktoratet) 5 + 1 vara fra KS/kommuner (KS, ordfører, rådmann) Oppgaver: Fastsette behovet for neste års bosetting, og evt endringer ved økt/redusert tilstrømning Foreslå årlig fordeling til fylkene. Følge opp bosettingsarbeidet/foreslå evt tiltak

10 Avtale mellom AID og KS fra 2004, en videreføring av bosettingsmodellen 2001
Forutsetninger for KS` rolle: 1: Frivillighet for kommunene 2: Gode rammebetingelser for kommuner som påtar seg oppgaven med bosetting og integrering.

11 1. Har mod. basert på frivillighet lykkes?
Mange viktige bosettingskommuner økte bosettingstallene Ved utgangen av 2001 hadde kommunene vedtatt å bosette 7000 pers. (tidl ) Antall bosettingskommuner er redusert fra 380 til 220 i 2008 Tiltross for at antallet kommuner er redusert, har et bosettingsbehov på rundt 5000 årlig vært dekket. De fleste kommuner har fulgt opp anmodningene etter modellen 2001. Noen kommuner har i perioder vedtatt å ta imot færre enn anmodet (pga øk, boligmangel) Kun 2 sentrale kommuner har sagt nei i perioden Aldri oppnådd 100% vedtak, men behovet har vist seg mindre enn forventet (anmodningene)

12 Fordeling av flyktninger 2009
2008 Region Øst 1995 1555 Region Indre Øst 1320 825 Region Sør 1175 770 Region Vest 1680 1025 Region Midt 1260 784 Region Nord 1220 795 Totalt 8650 5754

13 Hvem skal bosettes? 1800 Bosettingsklare i dag:
84% av bosettingssakene gjelder enslige 16% av sakene gjelder familie enheter 357 bosettingsklare enslige mindreårige under 15 år: 45 personer år : 256 personer over 18 år : 56 personer Andelen som oppga å være EMA økte i 2008 til 9,5 prosent av alle som søkte asyl, etter å ha ligget på mellom 5,4 og 6,4 prosent de foregående tre årene. Samlet for januar og februar 2009 var andelen EMAer blant asylsøkerne 13,3 prosent. Dette er det samme nivået som i desember Anslaget for andelen EMAer blant asylsøkerne er derfor satt opp fra 10,5 prosent til 12 prosent. Økningen i andelen enslige mindreårige asylsøkere er særlig knyttet til enslige mindreårige over 15 år. Andelen søknader fra enslige mindreårige under 15 år har vært relativt stabil. For 2009 og 2010 er det antatt at andelen søknader fra EMAer under 15 år vil bli på 1,6 prosent, mens andelen søknader fra enslige mindreårige over 15 år er antatt å utgjøre 10,4 prosent av alle asylsøknader. 13 •

14 10 største nasjonaliteter som venter på bosetting fra mottak
Eritrea Afghanistan Statsløs Somalia Irak Russland Etiopia Iran Sri Lanka Kina Andre Personer fra 41 ulike nasjonaliteter (inkludert statsløse) venter på bosetting. 14 • 14

15 Situasjonen pr 15. april 1358 personer er bosatt, 862 fra mottak og 496 overføringsflyktninger 54 enslige mindreårige er bosatt Behovet for 2009: 770 1800 personer i mottak har oppholdstillatelse Av disse er 808 personer søkt ut til kommuner 113 overføringsflyktninger er budsendt til kommuner Dvs 840 personer er ikke søkt ut. Det blir 3 personer pr kommune som har sagt ja til bosetting. 15 • 15

16 Mål i bosettingsarbeidet
Personer i mottak skal bosettes innen seks måneder etter innvilget oppholdstillatelse Tre måneder for enslige mindreårige. Overføringsflyktninger skal bosettes innen seks måneder etter innvilget innreisetillatelse. 16 •

17 Raskere bosetting Forslag om å redusere tiden fra vedtak til bosetting fra 6mnd til 1 mnd Forslag som skal bidra til raskere bosetting er sendt ut på høring fra IMDi til alle landets kommuner. Frist: slutten av mai.

18 Hva er utfordringene i dag?
BOLIG Mange kommuner får ikke det antallet de har planlagt å bosette Årsaker: - ikke nok familier til ledige familieleiligheter - stor andel enslige skal bosettes, få boliger til enslige i kommunene - små kommuner ønsker et begrenset antall nasjonaliteter - bosettingen skjer ofte i de regionene mottakene ligger – for lite bosetting på tvers av regionene

19 utfordringene i dag…. Mange kommuner har store problemer med å skaffe bolig Årsaker: - Krevende boligmarked, forsterkes av: - arbeidsinnvandringen - (enkelte steder) desentraliserte mottak - For lav boligtilskuddssats (20% vs 40%) - Kommunene mener boligtilskudd er et mer egnet virkemiddel for nyankomne flyktninger enn bostøtte

20 Hvordan kommunene kan bidra til økt bosetting:
Sikre at ansvaret for bosetting er knyttet til boligkontoret i kommunen. Planlegge for boliger til enslige. Sikre at flyktninger er en del av boligsosial handlingsplan - og at denne oppfølges årlig Frigjøre kommunale boliger til bosetting. Benytte husbankens virkemidler i større grad Bygge/omgjøre boliger i en startperiode for enslige, f.eks til bofellesskap Gi raske tilbakemeldinger på anmodninger om bosetting av personer Etablere bedre rutiner for varsling til IMDi når det er ledige leiligheter

21 Hvordan kan staten bidra til økt bosetting:
Øke Husbankens boligtilskudd fra 20 til 40% Andre ”belønninger” som volumtilskudd/ økt integreringstilskudd for enslige? Bedre kartlegging i mottak for planl av mulig bofelleskap, rask familiegjenf.) Kartlegge og formidle gode erfaringer med bofelleskap Økt koordinering av ledige plasser mellom IMDi`s regionkontor. Må se hele landet under ett.

22 Befolknings-veksten er ujevnt fordelt
Vekst i folketall siste 11 år Antall Nedgang mer enn – 10 % Nedgang mellom –3 % og –10 % Mellom pluss 3 % og –3 % Vekst mellom 3 % og 10 % Vekst over 10 % 74 101 103 73 80 Kilde: SSB

23 Innvandring