Sjangere på Internett Nettsider som sjanger Hypertekst som sjanger

Presentasjon om: "Sjangere på Internett Nettsider som sjanger Hypertekst som sjanger"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sjangere på Internett Nettsider som sjanger Hypertekst som sjanger
A07 – våren 2009 Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, Høgskolen i Oslo Forelesningen er utviklet av materiale fra Fred-Arne Ødegård og Vibeke Bjarnø

2 Homo sapiens eller homo zappiens?
Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

3 Mål for forelesningen Bidra til bedre forståelse av
Hva Internett og nettsider er Hvordan nettet fungerer Hva som er godt og dårlig (eller se her) Forstå litt av dynamikken i utviklingen av Internett Kunne utnytte Internetts muligheter i læring, og spesielt hyperstrukturer (Ex)

4 The Original ARPANET Dec 1969 940 #2 SRI #4 UTAH 360 PDP 10 #3 UCSB
#1 UCLA Sigma 7 FAØ/VB LUI/HiO 2009

5 First Three-Network Test of Internet
November 22, 1977 FAØ/VB LUI/HiO 2009

6 Internet 1999 FAØ/VB LU/HiO 2007

7 Hvorfor denne forelesningen?
Dere skal selv lage nettsider Dere skal bruke internett Dere trenger å gå litt under overflaten for å forstå nettets egenart Internett er mer og mer sentralt som læremiddel og vi må lære oss å vurdere kvalitet Vi trenger å bevisstgjøres på kildekritikk FAØ/VB LUI/HiO 2009

8 Sjangre (i) Handler både om: Innhold, situasjon, form Forventninger – vi møter bestemte sjangere med bestemte forventninger Alle kunstarter forsøkes forstått gjennom sjangerinndelinger Musikk Maleri/bildende kunst Litteratur Sjangre handler om å dele inn/kategorisere FAØ/VB LUI/HiO 2009

9 Sjangre (ii) Eksempel – litteratur Sakprosa/fakta – fiksjon Fiksjon:
Drama, fortelling (roman, novelle, eventyr), lyrikk Sakprosa (eller her) Artikkel, referat, rapport, avhandling, forelesning, intervju, notis, manual , bruksanvisning I grenseland Essay, nekrolog, dagbok,reiseskildring, reklametekst FAØ/VB LUI/HiO 2009

10 Sjangre (iii) Wikipedia:
Genre is originally a French word meaning "kind", "sort" or "type". In general there are three types of genre: Those of setting, such as westerns or science fiction; Those of mood, such as comedy or horror; Those of format, such as musicals or non-fiction. Genres are often divided into sub-genres. In literature, for instance, can be organized according to the "poetic genres" and the "prose genres". Poetry might be subdivided into epic, lyric, and dramatic, while prose might be subdivided into fiction and non-fiction. Further subdivisions of dramatic poetry, for instance, might include comedy, tragedy, melodrama, and so forth. This parsing into subgenres can continue: "comedy" has its own genres, for example, including farce, comedy of manners, burlesque, and satire. FAØ/VB LUI/HiO 2009

11 En skisse til oversikt over nettsjangre
Nettsteder Portaler e-post Nyhetsgrupper og konferanser Aviser Startsider Leksika/oppslagsverker Søkemotorer (og denne) Chat Blogs (eller Wired) Fagstoff Utdanning og læring på nett Litteratur og fortellinger på nett (se også her) Nettspill Fildeling/Peer-to-peer/BitTorrent FAØ/VB LUI/HiO 2009

12 Leksika og oppslagsverker
Kampen om norsk leksikon på nett Encyclopedia Britannica ( Fenomentet Wikipedia ( FAØ/VB LUI/HiO 2009

13 Om nettsteder og portaler
Det klassiske informasjonsstedet Home Page (Wikipedia): The site an internet browser first visits when opened Portal (Wikipedia): Portals typically provide personalized capabilities to their visitors. FAØ/VB LUI/HiO 2009

14 Om e-post Vår tids korrespondanse?
Donald Knuth: I have been a happy man ever since January 1, 1990, when I no longer had an address. I’d used since about 1975, and it seems to me that 15 years of is plenty for one lifetime. Computing Reviews April 2004 ( Vår tids korrespondanse? De fleste av oss skriver færre tradisjonelle brev, men vi skriver epost – eller hva? Hvordan skriver vi e-post Hvem skriver e-post Fenomenet SPAM Moderne e-post-problemer: Hva får lese hva i din postkasse? Foretrekker ungdommen SMS og chat? FAØ/VB LUI/HiO 2009

15 Om nyhetsgrupper Hva er ”news”? www.usenet.no
Verktøy/alternativer for Internett/programmer/ Nyhetsgrupper etc For eksempel: news.online.no eller nntp-oslo.uninett.no En spesiell og ofte glemt verden av nyhetsgrupper FAØ/VB LUI/HiO 2009

16 Om aviser og nyhetsmedier
Se for eksempel : eller eller eller eller alle de norske avisene Hva betyr denne nettilgangen? Papirutgavene får reduserte opplagstall? Kommunikasjonen med leserne er ofte overveldende FAØ/VB LUI/HiO 2009

17 Om startsider Se for eksempel www.startsiden.no
Eller som et helt nytt fenomen Dynamiske startsider, iGoogle FAØ/VB LUI/HiO 2009

18 Søkemotorer Fenomentet Google (www.google.com)
Hva betyr det å ”google” – fremfor å slå opp/legge inn adresser selv? Det norske Fast!

19 Om Chat mIRC – chat’ens mor MSN – Når Microsoft kom inn
Og ”alle” aviser har det FAØ/VB LU/HiO 2007

20 Blogs Hva er blogging? Erik Newth om blogging FAØ/VB LU/HiO 2007

21 Fagstoff FAØ/VB LU/HiO 2007

22 Utdanning og læring på nett

23 Litteratur og fortellinger på nett
Se her, for eksempel: Eller her:

24 Nettspill Her? Eller her? Eller her?

25 Flerkanalstrategi Ikke bare PC:
Mobilen – Internett er i ferd med å få konkurranse TV – behovet for mer stabile driftsomgivelser Nettkonvergens – ulike nett ”smelter sammen” og kan brukes på tvers FAØ/VB LUI/HiO 2009

26

27

28

29

30 På vei mot nye bruksmønstre - De nye nettfenomenene
Blogs (1 ny hvert sekund) Wikipedia (1,5 mill artikler) Flickr (1 mrd bilder!) YouTube (100 mill nedlastinger pr dag, oppl., solgt for 1, 65 mrd $) Facebook MySpace ( nye hver dag) Second Life (i USA i ferd med å bli sentral læringsarena) Mer enn ”gutteroms-IT” FAØ/VB LUI/HiO 2009

31 Web 2.0 fenomener www.blogger.com www.delicio.us www.digg.com
Podcast (iTunes) RSS FAØ/VB LUI/HiO 2009

32 Nye trekk ved Internett
Wikinomics (Tapscott/Williams) Openness -åpenhet Peering -likeverdig samarbeid Sharing -delingskultur Acting globally -hele verden som perspektiv FAØ/VB LUI/HiO 2009

33 Er amatørenes inntog ødeleggende for kulturen?
Bloggerne er blitt en vesentlig politisk kraft Wikipedia er en ”trussel” for Encyclopedia Britannica Truer amatør-journalistene de ”virkelige” fagfolkene? FAØ/VB LUI/HiO 2009

34 De nye nettfenomenene inn i utdanningen
Decision makers (from politicians to teachers) see the world from a very different perspective to the young people who do not remember life without the instant answers of internet and mobile phones It is the decision makers who shape the way digital technologies are used in the system and who set them up to limit their use and role in everyday life FAØ/VB LUI/HiO 2009

35 The current young people will reinvent the workplace and the society they live in – networks, collaboration, co-production, participation Most people over school age are uncomfortable with the growing presence of digital technologies New net phenomena as a destabilising weapon in the armory of youth culture We cannot afford to make the mistake of trying to prepare children for today’s jobs Focus on the kinds of skills that enable people to thrive in a changing environment and come to terms with and adapt to change in creative ways FAØ/VB LUI/HiO 2009

36 Change needed in schools:
…they need to find ways to recognise and value the learning that goes on outside the classroom …they need … develop it so students can recognise and transfer those skills in new situations and contexts. FAØ/VB LUI/HiO 2009

37 Hva er de viktigste karakteristika ved nettet?
Hyperstrukturer Tilfanget – ”information at your fingertips” Personlig publisering – alle kan være leverandører Universell tilgang Forretningsmodell: Det store ”spleiselaget” FAØ/VB LUI/HiO 2009

38 Nettsider som sjanger – hvilke signaler?
Tekst Grafisk uttrykk Noe mer……….. Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

39 Sjangertrekk i hypertekst
Hyper = over. Hypersturktur = over-struktur ”en struktur som ligger over biter av informasjon, binder den sammen og ordner den på flere forskjellige måter slik at den blir tilgjengelig og forståelig for de som skal bruke den” Øgrim Mangelfull info på Wikipedia: Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

40 DidIKTikk (s. 52, 53, 65) Hypertekst knyttes til å skrive for Internett = mange ulike sjangre Alt fra blogg til seriøse artikler, Nettprat, E-post Sammensatte tekster med bilder, lyd og video gjerne da lenket sammen som en hypertekst Hver av ”nettsjangrene” ≠ å skrive på papir Muligheter og begrensinger Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

41 Hypertekst i andre medier (programmer)
Tidslinje i regneark Fordel: Et regneark er i prinsippet uendelig, godt egna til tidslinjer Eventyrproduksjon i en tekstbehandler Fordel: Tryggere for elever i noen tilfeller, ikke på Internett? Vibeke Bjarnø, IT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning

42 Hypertekstfortellinger på nett
Hvor er professor Wang? Jenter! En roman som stadig slutter - eller ikke i det hele tatt. Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

43 Refleksjons- og drøftingsoppgave
På hvilke måte kan eventyrstafett være en egnet metode for tilpassa opplæring? Hvilke verktøy ville du benytta til eventyrstafett, hvordan og hvorfor? Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

44 Begreper relatert til hypertekst
Hypertekst = en samling tekstbiter som er knytta sammen med hyperlenker Hyperstruktur = en samling informasjon som er knytta sammen med hyperlenker Hyperlenke = lenke = peker (= engelsk link) = lenkene som binder sammen bitene i en hyperstruktur Hypermedia = hypertekst + multimedia = hyperstruktur Multimedia = edb-systemer som inneholder f eks tekst, lyd, bilde, video, animasjon. Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

45 Om å forstå hyperstrukturer i undervisningen
Behaviourisme (Skinner) – stimuli og respons Konstruktivisme (Piaget) – stimulering og valg Sosial konstruktivisme (Vygotsky) – veiledning og valg Ulike hyperstrukturer – ulike læringssyn? En kan sammenlikne hypermedia med tradisjonelle måter å organisere læring og kunnskaper på. FAØ/VB LUI/HiO 2009

46 Hypermedia - Typisk struktur
Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

47 Hypermedia - Lineær struktur:
Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

48 Hypermedia - klassisk feedback:
Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

49 Hypermedia - LCPP: Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

50 Design av digitale læringsressurser med hypermedia til undervisning
Grunnleggende spørsmål: For hvem lager vi digitale læringsressurser? Hva skal brukeren oppnå med bruk av nettsidene? Hvorfor hyperstruktur? Hvordan benytte den digitale læringsressursen? Vibeke Bjarnø, IT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning

51 Frihetsgrader i en hyperstruktur
Hva veier tyngst – stor eller liten frihet? Bruken/konteksten, målgruppa etc. avgjør Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

52 Å skrive for nett Kortfattet Mulighet for å ”skanne” teksten
Del opp i flere sider ved hjelp av hypertekst For mer, se Jakob Nielsen (1997): "How Users Read on the Web“ Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

53 Kvalitetskrav – hva karakteriserer gode nettsteder?
Kildekritikk Produsent? Oppdatert? Forhold til målgruppe Universell tilgang Skolens rolle i forhold til kvalitetsvurdering og kildekritikk (kan skolen supplere ”gutteromskompetansen”?) Poeng: Det er helt avgjørende at det er mulig å vurdere kvaliteten og at leseren vet hvordan kvalitet kan vurderes FAØ/VB LUI/HiO 2009

54 Kvalitetssjekke nettsider (s. 69 DidIKTikk)
Er innholdet på sidene troverdig? Hvem er forfatter? Kan du nå nettstedets ansvarlige via e-post? Hvem står bak nettstedet? Hvorfor er det laget? Er nettstedet fritt for reklame? Er nettstedet privat eller offentlig? Er lenkene relevante ressurssider for elevene? Gir lenkene tydelig informasjon om hvor de fører hen? Er det mye reklame på sidene elevene kommer til? Når ble nettstedet sist oppdatert? Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

55 Få elevene til å… Bruke kjente portaler som utgangspunkt for søk
Undersøke flere kilder Vurdere nettadressen Sjekke domenenavn og eventuelt hvem som eier domenet Whois-tjenesten for norske nettsteder Check domain for internasjonale nettsteder Evt. bruke skjema for planlegging av internettsøk (eksempel s. 69) Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

56 Litteratur for utdypning og pensum
Tale - skrift - digital skrift Om digitalisering og språklige funksjoner: Når vilkårene for læring endres: Tekst og hypertekst- om hvordan mediet preger budskapet Leikny Øgrim: Hypertekster, lenker og hyperstrukturer Ellers se på Hildegunn Otnes – gjort mye på dette – gjør et søk DidIKTikk pensumskapitler som utdyper forelesningen: “Å kunne uttrykke seg skriftlig” “Å kunne lese” “Produsent på Internett” Vibeke Bjarnø, IT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning