BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI (?)

Presentasjon om: "BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI (?)"— Utskrift av presentasjonen:

1 BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI (?)
Presentasjon på HiØ Sarpsborg Onsdag Lars von Krogh Stiftelsen Østfoldforskning

2 Målsetninger med denne presentasjonen:
Beskrive kort utfordringen ”bærekraftig utvikling” og teknologiens rolle i denne utviklingen. Utfordre til å stille spørsmål til produkter og systemer.

3 Innhold: Kort om Stiftelsen Østfoldforskning (STØ).
Bærekraftig teknologi; hva kan det være? Bærekraftig utvikling; noen perspektiver, med fokus på forbrukeren og bedriften. Hvordan redusere vår miljøbelastning? Prosjektet Faktor 10 - scenarier 2030 og drikkevarer. Spørsmål underveis.

4 IFM - konsepter Utvikling over tid
Renere Produksjon Livsløpsanalyser Industriell Økologi Utvikling over tid

5 Eksempler på pågående arbeid

6 Utvikling av norsk system for miljøvaredeklarasjoner
Viktig miljø-informasjon basert på produktets funksjonalitet NHO etablerer register og administrerer ordningen i Norge Nordisk system for miljøvaredekalrasjoner er under utarbeidelse

7 Strategisk instituttprogram: Informasjonssamfunnet og øko-effektive virksomheter
Bruk av informasjons-teknologi kan gi store muligheter for et mer bærekraftig samfunn: dematerialsering av produkter og transporter endret behov for fysisk lokalisering bedre styring av prosesser bedre overvåkning av våre ressurser Produksjon av informasjonsteknologi kan gi store miljøulemper: produktene har kort levetid gjenvinning er vanskelig pga små deler og lav verdi produksjonen er ressurs-intensiv teknologien øker effektiviteten men øker det totale forbruket

8 Industriell økologi - fokus på miljømessige synergier innen et nettverk av verdikjeder.
Øra Økopark - bedriftssamarbeid på Øra i Fredrikstad regionalt samarbeid mellom Østfold-bedrifter Finansieres lokalt og av Norges Forskningsråd

9 Faktor 10 – hva er det? Utviklingen i verden frem til 2040: Befolkningen øker fra 6 til 12 milliarder mennesker Velstanden i Sør-Amerika, Asia og Øst-Europa vil øke med en faktor på 2,5 Den totale miljøbelastningen på kloden må reduseres med ca 50% i forhold til dagens nivå. Dette innebærer at vi må løse våre behov 10 ganger mer miljøeffektivt enn i dag. (Faktor 10)

10 Bærekraftig utvikling
En verden i stadig raskere forandring? En verden stadig mer kompleks? En verden med ubetinget og ubegrunnet teknologi-optimisme? En verden med stadig større skjevheter. En verden med stadig mer forståelse?

11 FORUTSETNING: VERDEN ER I ULAGE (BASERT PÅ FORSKNING FRA HELE VERDEN; WWI, SOTW, UN, RIO, ETC.)
Miljøbelastningene på verdens økosystemer er i dag mange ganger for store enn økosystemene kan tåle for å kunne regenerere seg selv og skape overskudd som vi kan høste av. Derfor må vi redusere miljøbelastningene til ca. 1/10 av dagens nivå frem mot for å nå en visjon om et bærekraftig samfunn for fremtiden (30-50 år).

12 Kan teknologi løse denne utfordringen alene ??

13 TEKNOLOGIENS ROLLE FOR Å REDUSERE MILJØBELASTNING
NEI !! TEKNOLOGIENS ROLLE FOR Å REDUSERE MILJØBELASTNING SOSIAL UTVIKLING BÆREKRAFTIG UTVIKLING? ØKONOMISK UTVIKLING TEKNOLOGISK UTVIKLING

14 ALTSÅ, det er flere aktører som må spille på lag :
forbrukeren teknologen / designeren bedriften myndigheter

15 For eksempel for den buksa du kjøper på Torvbyen kan man minke miljøbelastningen på verdens økosystemer på flere områder:

16

17 Pågående projekt: Faktor 10 - med fokus på drikkevarer
Hva og hvor mye drikker vi? Hva er miljøbelastningene knyttet til fremstilling, distribusjon og avhending? Hvordan er trendene i samfunnet generelt? Hvordan vil dette påvirke drikkevaremønster? Mål: hvordan kan vi oppnå en drikkevareproduksjon og -distribusjon og et drikkevaremønster som gir redusert miljøbelastning (med Faktor 10)?

18 HVOR MYE OG HVA DRIKKER VI?

19 DETTE DRIKKEVAREMØNSTERET KREVER MYE ENERGI:

20 SCENARIOTEKNIKK En metode for å bearbeide egne mentale kart.
Er ikke en vitenskapelig metode. Verktøy for å syntetisere, bearbeide og presentere tverrfaglige og -sektorielle spørsmål. Hvorfor lage scenarier? mer usikkert og komplekst samfunn mulig å se alle typer drivkrefter sammen.

21 Hvordan lage scenarier?
Avdekke beslutning (hva?) Samle info hovedfaktorer og -drivkrefter. rangering; viktighet, forutbestemthet, usikkerhet. kommunikasjonsgrupper Beskrive drivkreftene Skrive historier

22 DE 9 VIKTIGSTE OVERORDNETE SCENARIO-ELEMENTENE (DRIVERE AV UTVIKLING/ENDRING):

23 SCENARIO AKSER HELSE/MILJØ ÅPENHET ØK. VEKST

24 FIRE SCENARIER FOR 2030: SCENARIO I: "TURBO/TEKNO-SAMFUNNET”
SCENARIO II: ”DET FLERKULTURELLE / MANGFOLDIGE SAMFUNNET" SCENARIO III: "ISOLASJONS-SAMFUNNET” SCENARIO IV: ”ØKONOMISK KRAKK - SAMFUNNET”

25 FAKTOR X?

26 Ungdom er “livsnytende idealister”
MEN: det som teknologi ikke kan løse, og som mange hevder er det viktigste; vårt forbruk og handlemønster Ungdom er “livsnytende idealister” I’d like to end poverty, stop violence and racism, and get rid of pollution. Everyone should be equal. Bærekraftig forbruk: man vet for lite om sammenhengene forbruk --> miljøbelastning. I want to dress in the nicest clothes, drive a great car, talk on the latest mobile phone, and watch my brand new DVD Hentet fra UNEP

27 TEKNOLOGIENS ROLLE FOR Å REDUSERE MILJØBELASTNING
NEI !! TEKNOLOGIENS ROLLE FOR Å REDUSERE MILJØBELASTNING SOSIAL UTVIKLING BÆREKRAFTIG UTVIKLING? ØKONOMISK UTVIKLING TEKNOLOGISK UTVIKLING

28 Er det slik. Hvorfor. Er menneskene irrasjonelle
Er det slik? Hvorfor? Er menneskene irrasjonelle? Er vi forvirrede konsumenter? Er ungdom bare livsnytende idealister? Noen utvalgte sitater og påstander:

29 ”Vi bruker penger vi ikke har på å kjøpe ting vi ikke trenger til å imponere folk vi ikke kjenner.” Øystein Dahle, leder i DNT og styreformann i Worldwatch Institute

30 ”There is enough in the world for everyone’s need, but not for everyone’s greed.” Mahatma Gandhi

31 ”Markedsføring og reklame leder til en følelse av utilstrekkelighet som kompenseres ved økt materielt forbruk.” Sharon Beder, Australian environmentalist.

32 ”Mye av forbruket er motivert av ønsket om å bli godtatt; Å bruke de ”riktige” klærne, kjøre den ”riktige” bilen…osv er rett og slett ulike måter å si: Jeg er OK, jeg er in.” Alan Durning, amerikansk forbruksforsker.

33 IBM selger ikke lenger datamaskiner, men ”business solutions” Swatch selger ikke klokker, men ”an idea of time” Diesel dreier seg ikke om bukser, men om ”successful living” Fra boka No Logo av Naomi Klein

34 ”Hvis det er tre bøtter med vann på Tvergastein, midt på vinteren, ser jeg på det som rikdom. Alt som er slept opp, en ryggsekk med ved, et hullet håndkle fra 1938, har sin affektive verdi. Jeg sier at jeg er smellrik på hytta. Journalister svarer med å si at du mener du føler deg smellrik, underforstått: du er det ikke i virkeligheten. Jo, jeg er rik, svarer jeg. Hvis jeg inderlig føler meg rik, er jeg rik. Her er et gap vi må komme over - jeg har tre bøtter vann og føler meg rik, men jeg kan ha en million i banken uten å føle meg rik.” Arne Næss, filosof, dypøkolog og 90-års jubilant

35 ”Fremskritt – hva er det. At vi kan kjøre fortere på veiene
”Fremskritt – hva er det? At vi kan kjøre fortere på veiene? Ei, fremskritt det er legemets nødvendige hvile og sjelens nødvendige ro. Fremskritt er menneskets trivsel.” Knut Hamsun

36 ”Vår tids tempel er ikke kirken, men fjernsynet
”Vår tids tempel er ikke kirken, men fjernsynet.” ”Tid er vår verdens nye religion.” ”En gjeng ungdommelige nerder har spurtet forbi oljearbeiderne.” ”Skal vi lykkes, må vi slutte å være så forbasket normale.” Fra boka Funky business, av Ridderstråle og Nordstrøm

37 ”Luksusens framtid ligger ikke som hittil i å få mer, men i å få mindre, skrelle bort. Framtidens luksusvarer vil være: fred og ro (tid), godt drikkevann (miljø) og tilstrekkelig med plass (rom). Disse elementene kan ikke kjøpes i et shoppingsenter.” ECON Senter for økonomisk analyse a.s