Estetikk - fra en ikke estetisk synsvinkel

Presentasjon om: "Estetikk - fra en ikke estetisk synsvinkel"— Utskrift av presentasjonen:

1 Estetikk - fra en ikke estetisk synsvinkel
saksbehandling av pbl § 74.2 torsdag 15. april 2004 Sivilarkitekt Halvor Westgaard MNAL Fagsjef

2 Asker og Bærum Budstikke 27.09.02
Fagfolk og estetisk råd sa ja - men politikerne hørte mer på naboene

3 Godkjenning - eller avslag?
Å bygge på egen grunn er en rett, ikke et privilegium Retten gjelder innen gitte rammer Plan- og bygningslov Lokale bestemmelser vedtekter planbestemmelser

4 Pbl § 74.2 Kommunen skal se til at et hvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret.

5 Økt oppmerksomhet mot estetikk
Estetiske retningslinjer utarbeides Estetiske krav legges inn som planbestemmelser Flere saker får avslag

6 Lovens virkemidler Estetisk utvikling i kommuneplanen (§20-1)
Generelle tilstander Sluttprodukter Strategier for å nå målene Bestemmelser til arealdelen (§20-4, b) Om styring av bygningers størrelse, form m.v. Estetiske retningslinjer (§74-2) Tilhørende veiledere Kommunale vedtekter (§3) Reguleringsbestemmelser (§26)

7 Kommunenes bruk av virkemidler
Svar Annet Kommuneplan Kommunedelplaner Reguleringsplaner Stedsanalyser Rertningslinjer Veiledere Byggeskikkpris Byggeskikksirkel Etterutdanning

8 Pbl § 74.2 er skjerpet Tiltak skal ha god estetisk utforming
Pbl § Kommunalplanlegging Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. Fortiden skal ikke danne norm for fremtiden

9 § 74.2 To dimensjoner: Bygningen som sådan I forhold til stedet
Rimelige skjønnhetshensyn i seg selv God estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon I forhold til stedet Rimelige skjønnhetshensyn i forhold til omgivelsene God estetisk utforming med respekt for naturgitte og bygde omgivelser

10 ..I seg selv, i samsvar med funksjon
form/karakter takform volum proporsjoner detaljering fargebruk

11 Avslagets begrunnelse
Med henvisning til pbl §74-2 avslås søknad om rammetillatelse for omsøkte tiltak Huset har en fremmedartet form som avviker fra tradisjonell norsk boligbebyggelse Karakter som bærer preg av å være bygget i mur med forankring i en helt annen byggetradisjon enn den norske Volumoppbyggingen er utflytende, uten klar formmessig oppbygging.

12 .... begrunnelse (forts) Takformen er mansardlignende, men uten den stramme form som hus med slike tak forbindes med. Taket ligger som en sammenhengende stor kake over det hele, uten å bidra til å klargjøre husets volummessige oppbygging. Fasademessig er bygget oppdelt med inntrukne verandaer, men veggflatenes proporsjoner bærer preg av å være resultatet av planløsningen, heller enn av en bevisst formgivning. Vinduenes størrelse og plassering understreker dette preget.

13 .... begrunnelse (forts) Detaljeringen i huset er fremmedartet. Det gjelder piper, takåpning for veranda, kvaderlignende hjørner, vindusomramninger, dreide søyler, smårutete vinduer

14 ..I forhold til omgivelsene
områdets karakter fjernvirkning forhold til nabobygg terreng

15 ..I forhold til omgivelsene
områdets karakter fjernvirkning forhold til nabobygg terreng

16 Begrunnelse Området er preget av frittliggende boliger, herav noen flermannsboliger. I senere tid har det skjedd en viss fortetting, såkalt eplehageutbygging. Bebyggelsen domineres av toetasjes trehus med saltak. Det omsøkte hus bryter fullstendig med denne karakter. Huset er imidlertid ikke så dominerende at det vil endre fjernvirkningen av området i vesentlig grad.

17 .... begrunnelse (forts) Med sitt massive volum og minsteavstand til nabobebyggelsen representerer dette bygget en tyngre fortetting enn ellers i området. Inngrepet i terrenget er betydelig. Garasje og manøvreringsfelt foran innebærer en stor landskapsmessig endring.

18 Tilpasning til omgivelsene
Lachmanns vei

19 Bygget i seg selv form/karakter takform volum proporsjoner detaljering
fargebruk

20 Tilpasning til omgivelsene
Lachmanns vei

21 Eksempel bolighus

22 Tilbygget

23 Perspektiv

24 Estetiske krav Kommunen sier: Hva kunne et avslag være begrunnet med?
Tilbygget tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene Hva kunne et avslag være begrunnet med? Avkappet takutstikk forsterker kontrast mellom nytt og gammelt. Huset "henger ikke sammen". Sterk og fremskutt vertikalitet, stor høyde. Proporsjoner og størrelse - lang vegg mot nabo Huset skiller seg på en iøynefallende måte ut fra en forholdsvis homogen bebyggelse i området

25 Eksempel næringsbygg

26 Fasadeuttrykket "Flat" fasade. Ser ut som 35 år gammelt industribygg
Plassen foran Forholdet til T-banestasjonen

27 Forholdet til omgivelsene
Bygningskroppen i forhold til eks. bebyggelse

28 Fasadeuttrykket Det må legges vekt på "god estetisk utforming"
Markert hjørnebygg i et område preget av litt tilfeldig industri- og næringsbygg, tett opp til et større boligområde Beliggenhet som et kjennemerke ved et av de mest trafikkerte kryss på ring 3 form/karakter takform volum proporsjoner detaljering fargebruk

29 Lite vekt på begrunnelse
Eksempel fra søknad: Estetikk. Tiltaket har en god estetisk utforming og står i et godt forhold til de bygde omgivelser. Huset er pent fordi det er pent

30 Tidl. SAK § 14 Beskrivelse av hvordan tiltaket oppfyller byggesaksbestemmelsene, planbestemmelsene og planvedtak etter plan- og bygningsloven, herunder arkitektonisk utforming, forhold til eventuelle kommunale retningslinjer for f. estetikk, forhold til nabobebyggelse, landskapstilpasning og vegetasjon, vist på tegninger av plan, snitt og fasader, perspektivtegninger, fotomontasje e.l.

31 SAK § 19 (tidl. §14) Søknad om tillatelse etter pbl § 93 første ledd og § 95b skal inneholde opplysninger som er nevnt nedenfor i bokstavene a - p i den utstrekning de er nødvendige for kommunens behandling. d) Forhold til plangrunnlaget e) Krav til estetikk og arkitektonisk utforming h) Beskrivelse av tiltakets art i) Størrelse og grad av utnytting

32 Når et iøynefallende prosjekt kommer
Estetisk skjønn skal ikke være vilkårlig Kommuneplanen (§20-1) Bestemmelser til arealdelen (§20-4, b) Estetiske retningslinjer (§74-2) Kommunale vedtekter (§3) Reguleringsbestemmelser (§26) Still krav til søknadsinnholdet Tegningene viser hvordan tiltaket blir Hvorfor er dette en riktig/god utforming?

33 Smak og behag kan ikke diskuteres…
Rammeverk forankres i pbls regler Estetisk skjønn forankres i fagmiljøet Fagterminologi er et viktig verktøy Språk/begreper utvikles gjennom erfaring Se/lese/ spørre Hvorfor skal dette huset stå her?