Utgangspunkt - den didaktiske trekanten (i kontekst)

Presentasjon om: "Utgangspunkt - den didaktiske trekanten (i kontekst)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utgangspunkt - den didaktiske trekanten (i kontekst)
Generelt: underviseren den lærende kunnskapsinnholdet Skole: lærer elev fag Prosesser: undervisning læring fagutvikling Undervisningskontekst i tid og rom konkret generell klassen samfunnet Nivåer Eksempel Mest typisk praksisnivå skole/bedrift (prosess, ofte rent mentalt, ”overveielser”) metanivå lærerutdanning, (et gitt, beskrevet innhold, ”pensa”) FoU-nivå prosjekter (produksjon av ny kunnskap, ”forskning”) Fagdidaktikk… forstått som term begrep fenomen definert vidt snevert

2 Skolen og didaktisering (bred oppfatning = ”overveielser”)
Kan fremme: AFL, PBL, tilpasset opplæring, mapper (refleksjonsnotat), krav om lokale læreplaner, vekt på danning, vekt på språkets betydning for læring (…) Kan hemme: Nasjonale prøver og vekt på internasjonal testing, nasjonalt gitte, kort beskrevne, direkte testbare læreplanmål (...) Norsk stereotypi med fokus på hva, hvordan og hvorfor og didaktisk relasjonsmodell Savnet av en ’dansk’ diskusjon om: fagfaglighet, elevfaglighet og lærerfaglighet Lærerutdanning/faglitteratur/læreplaner Treff på Google ( NB! termer) den norske fagdidaktikk den danske fagdidaktik den svenske ämnesdidaktik den tyske fachdidaktik (ca.) 2 mill. norskfagets didaktikk 9! norskdidaktikk danskfagets didaktik danskdidaktik svenskdidaktik svenskämnets didaktik svenska med didaktisk inriktning 5000

3 Fagdidaktikk i lærerutdanning i Norge
Fagdidaktikk står (relativt) sterkt, bl.a. fordi - fagdidaktikk ble obligatorisk for år siden - NAVF(=NFR) opprettet flere forskningsprogrammer med vekt på skolefag - felles lov for universiteter og høgskoler (nye karriereveier) - høgskoler har rett og plikt til forskning (i praksis individuell FoU-ressurs) - hyppige reformer (på ulike nivåer) har bidratt til å ’didaktisere’ fagene - pedagogikkfaget og pedagogisk forskning har vist liten interesse for innholdet (m.a.o. også en relativt svak allmenndidaktisk tradisjon) - flere høgskoler og noen fakulteter har prioritert fagdidaktikk som felt/fagområde - myndighetene har knesatt prinsippet om forskningsbasert undervisning (boomerang-effekt - undervisningsbasert forskning?) Fagdidaktikk er likevel en skjør plante, bl.a. fordi - generasjonen som drev frem fagutviklingen nå går fra borde (arvefølgen ikke klar) - pedagogikk styrkes i ny lærerutdanning og fagdidaktikk tar/får mindre ansvar - ved sammenslåing av universiteter og høgskoler vil svake fag og utdanninger tape - fagfagene er fortsatt sterke og rekrutterer direkte til (fagdidaktiske) stillinger - feltet har, med ett unntak (?), ikke egne (nasjonale) doktorgradsprogrammer - viften av (relevante og mer forlokkende) kunnskapsområder øker (konkurranse) - obligatorisk 5-årig lærerutdanning (mastergrad) lar vente på seg - fagdidaktikkene kan akademiseres og miste kontakten med fagmetodikk/praksis

4 FoU-nivået NB! Først et problem: Fagdidaktikk et markant registrerings- og kategoriseringsproblem: (NOKUTS evalueringspanel kritisk ang. datagrunnlaget for forskning i lærerutdanning) Problemer med registranter for FoU: BIBSYS, FRIDA, NORDFORSK, NFR Eksempel: Samfunnsvitenskap Pedagogikk Spesiell pedagogikk Fagdidaktikk Matematikkdidaktikk Universitetsforlaget (eksempel) Pedagogikk: Barnehage- og småskolepedagogikk Generell pedagogikk Spesialpedagogikk Eksempel, klassifisering av boka Språk, kommunikasjon og didaktikk) Bokkilden: Kommunikasjonsstudier; Norsk språk; Undervisningsmetodikk Libris: Fagbøker: Pedagogikk/psykologi; Generell pedagogikk Tjøme bibliotek: Undervisning; Norsk språk Bokklubben: Undervisningsmetodikk; Kommunikasjonsstudier; Norsk språk Fagbokforlaget: ???

5 Fagbokforlaget Stikkord: Almennlærerutdanning   Backlist   Barn og ungdom   Biografi   Debatt   Den grønne strafferettsserien   Dokumentar   Eksamenshefter   Eksamenshefter   Etikk og religion   Fakta   Filosofi og vitenskapsteori Fotokunst Førskolelærerutdanning Grunnskole Helsefag   Helse og sosialfag, medisin Historie Humanistiske fag IKT Jus Klassiker Kommentarutgaver   Krim   Kulturfag   Kulturrådet   Lyrikk   Markedsføring og reiseliv   Matematikk og statistikk   Mediefag   Medisin  Naturvitenskap og teknikk Norges Lover  Noveller   Offentlige publikasjoner   Organisasjon og ledelse   Pedagogikk   Personlig økonomi   Praktisk-estetiske fag   Praktisk-estetiske fag Psykologi  Realfag Reggio Emilia  Regnskap   Reise   Rekvisita   Rettsinformatikk   Roman   Samfunnsfag   Samfunnsvitenskapeligmetode   Samfunnsøkonomi   Sjøvett   Skjønnlitteratur   Sosialantropologi   Sosialfag   Sosiologi   Spesialpedagogikk   Språk og litteratur   Statsvitenskap/offentlig adm.   Strategi   Tegneserie   Teknisk fagskole   Videregående skole   Vin og mat   Økonomi og administrasjon   Økonomisk historie   Økonomistyring

6 Forskningsprogrammer i NFR
- Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanning og profesjonsutøving (KUPP) - Kunnskap, utdanning og læring (KUL) - Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) - Program for praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning (PraksisFoU) Herunder nasjonal forskerskole for lærerutdanning - Utdanning (starter 2009) I NFRs oversikt er kun følgende 7 kategorisert som fagdidaktikk: (Fagdidaktikk gir 70 treff internt i NFRs søkeregister, fagdidaktisk 37) Elever som forskere i naturfag Erik Knain Læringssamtalen i matematikkfagets praksis Marit Johnsen Høines Drama and Creative Aesthetic Learning Aud Berggraf Sæbø Strategies to Strengthen the Teaching- and Learning Processes Teaching about religious diversity in schools Geir Skeie Lesing av fagtekster som grunnleggende Bente Aamotsbakken ferdighet i fagene Utvikling av motivasjon og selv-regulert læring Bodil Stokke Olaussen i fagene lesing og skriving Teaching Better Mathematics Anne Berit Fuglestad

7 Politiske dokumenter Lærerutdanningsmeldinger St.meld. nr. 16 ( ) Kvalitetsreformen Om ny lærerutdanning Mangfoldig - krevende - relevant St.meld. nr. 11 ( ) Læreren Rollen og utdanningen Læreplaner 1992, 1998, 2004, 2010 (?) Forskningsmeldinger St.meld. nr. 20 ( ) Vilje til forskning St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning Studier og doktorgradsprogrammer Masterstudier (med eksplisitt kobling til ulike fags didaktikk/fagdidaktikk) Flerfaglige Enfaglige Doktorgradsprogram (i Utdanningsvitenskap ved LUI/HIO) (søknad)

8 Fagdidaktikk i bevegelse?
Som nye kunnskapsområder: dental didactics, internet didactics, university didactics, didactics for museum operators, didactics of informatics, translation didactics, didactics in science and engineering, vocational didactics, EM categorical didactics (EM = Emergency Medicine), digital didactics, didactics of law (…) Som økt fordypning/profesjonalisering/formalisering/utdanning: emne, grunnfag, mellomfag, mastergrad, doktorgrad, doktorgradsprogram Som økt selvbevissthet (markant) og økt kritisk selvinnsikt (ikke så markant) Som ’bindestreksfenomen’: flerfaglighet, tverrfaglighet

9 Fagdidaktikken i en utvidet begrepsmessig kontekst
Praksis: Øvingslærerne avgjørende for forholdet pedagogikk og fagdidaktikk Markant forskjell mellom GSK og VGS Ny lærerutdanning: Pedagogikk tar tilbake sitt tapte terreng. Blir obligatorisk for de to nye veiene til lærerutdanning for Hovedproblem: Profesjonsbegrepets svake tilknytning til fag og innhold FOU: En historisk utviklingslinje: pedagogisk forskning, skoleforskning, utdanningsforskning Tilsvarende: pedagogikk, fagdidaktikk, utdanningsvitenskap utdanningsvitenskaper (Educational Sciences) Fagdidaktikk som fenomen i Norge: Minus - nesten ikke kjent og forstått som begrep i allmennheten - svak forståelse/dels gale oppfatninger blant de som klassifiserer publikasjoner - lite kjennskap til og svak forståelse blant (lærer-)studenter - står ikke særlig sterkt i praksis (blant øvingslærere i GSK; bedre i VGS) - relativ svak konsensus om begrepet blant fagfolk i lærerutdanningene Pluss - sterkt voksende i omfang/utbredelse på meta- og FoU-nivå - økt profesjonalisering av feltet (ndg studier og FoU)