Jan Erik Andersen , Oslo brann- og redningsetat

Presentasjon om: "Jan Erik Andersen , Oslo brann- og redningsetat"— Utskrift av presentasjonen:

1 Jan Erik Andersen , Oslo brann- og redningsetat
Innsats ved farlig- gods ulykker Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Jan Erik Andersen , Oslo brann- og redningsetat

2 Dette er et tema som er skremmende for de fleste av oss, og det er mange utfordringer innsatsledelsen og mannskaper vil møte. Hvilket verneutstyr skal brukes? Hvordan skal vi kle på innsatsmannskaper? Hvordan organisere innsatsen? Hvilke ressurser behøver vi til denne innsats? Evakuering?

3 Det er ikke mulig å gi et fasitsvar på mange av de spørsmål som dukker opp.
Riktignok er det en del håndregler som bør følges, men husk det viktige er å ta seg nødvendig tid for å kunne foreta en riktig bedømming av situasjonen. I denne første artikkel i trinn for trinn vil jeg ta for meg den minimumsberedskap de enkelte kommunale brannvesen bør ha, og hvordan disse kan utføre livreddende innsats i akuttfasen.

4 Alle kommunale brannvesen har plikt til å ha en eller annen form for beredskap mot brann og ulykker.
Norge er beredskapen mot akutt forurensning organisert i regionale samarbeidsavtaler. I hver region er en kommune utpekt til vertskommune for beredskapen. Disse vertskommuner skal være i stand til å takle den tekniske jobben utover den akutte livreddende innsatsen. Det er i dag 34 regioner for akutt forurensning. Denne ordning gjør at hver enkelt kommune kan ha en forenklet beredskap. Her vil det variere fra kommune til kommune hvilket på nivå beredskapen ligger.

5 Et minimumsnivå på beredskapen må være at alle er i stand til å utføre livreddende innsats.
Dette gjelder ved trafikkulykker og ved ulykker i industrien selv om farlig-gods er innblandet. I denne akutte fasen er det tilstrekkelig å være ikledd brannmannsbekledning og fullstendig åndedrettsvern. En minimums mannskapsstyrke må være på fire mann. Kjemikaliedykkerne og sikringsmann må ha nødvendig opplæring. Ved melding om ulykke med farlig-gods må vi ikke forhaste oss.

6 Vi må ta hensyn til meteorologiske forhold.
Det er allerede i starten viktig å innhente maksimalt med opplysninger. Kjenner vi hvilket stoff som er involvert kan vi slå opp i oppslagsverk og få vite egenskaper. Vi må ta hensyn til meteorologiske forhold. Hvis mulig forsøk å komme kjørende inn med vinden. Ved en vindstyrke på mer enn 2 m/s, vil gass holde seg innenfor en sektor på ca Temperatur er viktig for brennbare væsker. Er den over eller under flammepunktet?

7 Legg til 10 0C sikkerhetsmargin for å avgjøre brannfaren.
Temperatur er bestemmende for trykk inne i gasstanker. Høyere temp. = høyere trykk. I en ammoniakktank er trykket mer enn halvert en kald vinterdag, sammenliknet med en varm sommerdag. Bestem på forhånd hvor langt vi skal kjøre mot skadestedet før vi stopper for rekognosering og for å foreta nødvendig gassindikering. Ved innsatser skal det være minimum to mann i et innsatslag, i tillegg skal det være en sikringsmann og en pumpekjører.

8 Innsatslaget skal ha med en trykksatt slange.
Husk at det kan være stoffer i lasten som reagerer eksplosivt med vann. Vann må derfor bare brukes til sikring ved uforutsett antenning. Personer som har vært utsatt for forurensninger må saneres før transport inn til sykehus. Dette gjøres enklest med lunkent vann. Det er viktig å fjerne tøy før vi begynner spyling. Vann varmes lett i en "varmtvannssløyfe".

9 Det er viktig å få tak i transportdokumenter så tidlig som mulig.
En gassky kan styres, eller om den er løselig i vann, tynnes ved hjelp av vannkanon eller vannvegger. Her skal man vurdere gassens fare for omgivelsene opp mot det forurensede vannets miljøskade. Uskadet gods fjernes. Dette settes på et sikkert sted i tilfelle situasjonen forverrer seg, for eksempel gassflasker i tilfelle en brannutvikling.

10 Ved innsats utover den akutte fasen må vi kjenne egenskapene til de stoffer som er involvert, og velge verneutstyr deretter. Ulykke med stykkgodstransport er det som gir oss størst problemer med valg av verneutstyr. Her forteller ikke kjøretøyskiltet noe om de farer lasten representerer. Det er heller ikke et krav om faresedler utvendig på lukkede lastebiler. Kravet om faresedler gjelder bare tank og containere. Dog er det et krav for transport av varer i klasse, 1 - eksplosiver og klasse 7 - radioaktive stoffer, at alle transportenheter skal ha faresedler på begge sider og bak. jfr. marg og i ADR - boka.

11 Det vi skal være klar over, er når det orange kjøretøyskiltet brukes, har den aktuelle transporten en så stor mengde varer at det er krav om full ADR. Det betyr blant annet at det skal medfølge transportdokumenter og nødvendig verneutstyr for sjåføren.

12 Transportdokumentene skal inneholde opplysninger om:
Varebetegnelse og identifikasjonsnummer om dette finnes. Klasse, siffer samt eventuelle bokstav. Initialene ADR eller RID Antall og beskrivelse av kolli. Den totale mengde farlig gods. Avsenders navn og adresse. Mottakers navn og adresse.

13 Det skal også følge med et transportuhellskort.
Dette er en instruks om hva som skal iverksettes i tilfelle uhell. De skriftlige instruksjonene skal gi kortfattete opplysninger om hvert farlig stoff. Dette er instruksjoner beregnet for sjåføren, men dette er selvfølgelig viktig informasjon til alle innsatsmannskaper. Transportdokumenter skal finnes i førerhuset. Fra 1997 er det dessverre ikke som tidligere, krav om at de skal ligge i egen lomme i førerdøra.

14 Brannmannsbekledning i de fleste tilfeller
Ved en innsats med stykkgods vil jeg anbefale å bruke brannmannsbekledning med en splashdrakt utenpå. Vi må alltid beskytte åndedrettet med fullstendig åndedrettetsvern. Det er svært få gasser som tas opp gjennom huden. Men vi skal være klar over at mange gasser binder seg til fuktighet. Det er derfor viktig at innsatsmannskapene er tørre. Svette eller vått tøy kan gi aggressive væsker som angriper huden og gir oss skader. Vi må unngå sprut og aerosoler.

15 En splashdrakt utenpå røykdykkerbekledning vil gi en ekstra sikkerhet.
Det er varierende kvalitet på splash drakter. De finnes som helt enkle engangsdrakter, til de mer avanserte drakter i spesial PVC. Draktene finnes både som hele dresser og i bukse jakke modeller.

16 For akuttfasen vil jeg anbefale alle kommuner å anskaffe noen splashdrakter av god kvalitet.
Det må minimum være tre stykker tilgjengelig, en til hver av innsatsmannskapene og en til sikringsmann. Disse draktene er vesentlig billigere enn gasstette drakter. Etter at den første akutte fasen er over, begynner den tidkrevende tekniske jobben. Her stilles det store krav til utstyr, kunnskaper og antall innsatsmannskaper. Det vil som regel være ressursbehov langt utover den vanlige brannberedskapen for kommunen. Her er et godt øvet interkommunalt samarbeidet en viktig faktor.

17 Til slutt vil jeg forklare begrepet kPa
Til slutt vil jeg forklare begrepet kPa. fra min artikkel om propan i forrige nummer av "Brannmannen". Pascal er en international enhet for trykk ifølge SI-systemet. Symbolet er Pa. I våre oppslagsverk, som f.eks. farlig-gods permen, brukes denne benevning. En Pascal er veldig lite, og derfor brukes som oftest benevnelsen kilopascal - kPa. Dette blir som gram og kilogram. Kilo betyr som kjent 1000. På farlig-gods kort er det, det absolutte trykket som er oppgitt. Dette betyr at vi må trekke ifra det atmosfæriske trykket på ca. 100 kPa for å finne overtrykket.

18 Eksempel: For propan står det oppgitte damptrykk ved 20 0C å være 850 kPa. Trekker vi i fra det atmosfæriske trykket på 101,3 kPa, har vi et overtrykk tilsvarende ca. 750 kPa. En vanligere enhet for vår arbeidsgruppe er bar, og kp/cm2 Omregning fra bar og kp/cm2 til kPa: 1 bar = 100 kPa 1 kp/cm2 = 98,0665 kPa Dette gir for propan ved 20 0C et overtrykk inne i en tank på ca. 7.5 bar. Som vi ser kan vi forenklet si at, per 100 kPa økning i trykk, har vi 1 bar og tilsvarende 1 kp/cm2 økning i trykket.

19 Del 2 Ved ulykker med transport av farlig gods må vi finne opplysninger om stoffets egenskaper for å kunne utføre en innsats på en mest mulig sikker måte. Den tekniske delen av en farlig gods- innsats stiller store krav til utstyr og ressurser, og ikke minst kunnskap om de fysiske og kjemiske egenskaper hos stoffet. Vi skal her ta for oss hvor vi kan finne disse opplysninger og hvordan vi skal tolke de fysiske og kjemiske data.

20 I denne delen vil jeg ta for meg brann og eksplosjonsfare, samt opplysninger om helsemessige forhold. Hvor finner vi disse opplysninger? Det oransje kjøretøyskiltet: Den første indikasjonen på stoffets egenskaper finner vi i farenummeret på kjøretøyskiltet. Her finnes stoffnummer og farenummer. Farenummer har minimum 2 og maksimum 3 siffer, i tillegg kan bokstaven X benyttes.

21 Betydningen av tallene i farenummeret:
Jfr. ADR marg 2 Utvikling av gass på grunn av trykk eller kjemisk reaksjon. 3 Brannfarlig væske og gass, eller selvopphetende væske. 4 Brannfarlig eller selvopphetende fast stoff. 5 Oksiderende effekt. 6 Giftig eller risiko for infeksjoner. 7 Radioaktiv. 8 Etsende. 9 Risiko for spontan, voldsom reaksjon.

22 Bildene viser riktig merking av henholdsvis tank med propan (øverst) og tankbil med bensin (nederst). Farenummeret står øverst på skiltet. De firesiffrede stoffnummeret står nederst. Når bokstaven X stilles foran farenummeret, betyr det at stoffet reagerer farlig med vann. Blir ett siffer gjentatt, betyr dette forsterkning av sifferets faretype.

23 Plassering av skilt: Ved tanktransport vil vi finne et reint oransje skiltet foran og bak på transportenheten. I tillegg vil vi finne skilt med stoff nr. og fare nr. Disse skiltene skal være godt synlig montert i transportenhetens lengdeakse på begge sider av hver tank eller tankseksjon. Transportenheter som bare transporterer ett stoff behøver ikke skilt på sidene av tanken, under forutsetning at fareskiltet foran og bak er påført stoffnummer og farenummer.

24 Ved transport av bensin, diesel og parafin kreves ikke skilt på sidene av hvert enkelt tankrom.
Her må da de orange skiltene foran og bak på transportenheten vise stoffnr. og farenr. som tilsvarer det farligste stoffet i lasten, d.v.s. det som har lavest flammepunkt.

25 Stykkgods: På de såkalte stykkgods skilt finner vi ikke stoff nr. og fare nr. Disse skiltene er orange farget montert foran og bak på transportenheten. Her vil faresedler være til hjelp. Kravet om faresedler på transportenhet gjelder bare tank og containere. På tanker skal faresedler være festet på begge sider og bak. På container skal det være faresedler lik det som stilles krav om på kolli. Disse skal være festet på begge sider og i begge ender på containeren.

26 Dette krav gjelder ikke på skap og kapellbil.
Dog er det et krav for transport av varer i klasse 1 - eksplosiver og klasse 7 - radioaktive stoffer, at alle transportenheter skal ha faresedler på begge sider og bak. jfr. marg og i ADR - boka. Det vi skal være klar over, er når det oransje kjøretøyskiltet brukes, har den aktuelle transporten en så stor mengde varer at det er krav om full ADR. Det betyr bland annet at det skal medfølge transportdokumenter og nødvendig verneutstyr for sjåføren.

27 Ved brannfare eller når vi ikke kjenner til hvilke stoff som er innblandet utføres innsatsen i brannbekledning. Det er viktig å finne transportdokumentene så raskt som mulig. På fraktbrevet vil vi finne stoffidentifikasjon, klasse, siffer og bokstav. Vi vil nå kunne få opplysninger om hvilke stoffer som er på lasten. Om noen av de involverte stoffene ikke finnes i farlig gods permen gjør dette det litt mer komplisert for oss. Ved hjelp av ADR boka kan vi finne flere opplysninger om egenskaper ved å se på klasse, siffer og bokstav.

28 Hvordan skal vi tolke opplysningene som vi finner på transportdokumentene?
Klassen til et stoff forteller om hovedegenskapene til stoffet. Siffer og bokstav sier noe om tilleggsegenskaper. Eksempel: I klasse 3 finner vi brannfarlige væsker. Denne klassen er delt inn i:

29 Stoffer med flammepunkt lavere enn 23 0C ikke giftig, ikke etsende.
Giftige stoffer med flammepunkt lavere enn 23 0C. Etsende stoffer med flammepunkt lavere enn 23 0C. Giftige og etsende stoffer med flammepunkt lavere enn 23 0C, samt gjenstander som inneholder slike stoffer. Stoffer med flammepunkt mellom 23 0C og 61 0C, inkludert de som er svakt giftig og/eller svakt etsende. Stoffer og produkter brukt som bekjempningsmiddel , med flammepunkt lavere enn 23 0C. Stoffer med flammepunkt over 61 0C som transporteres, eller tilbys for transport ved en temperatur lik eller høyere enn deres flammepunkt.

30 Tom emballasje. Her vil vi finne stoff 1170, etanol, klassifisert med klasse og siffer: 3,3.b Det første tallet viser til klasse 3. Siffer 3 betyr: Stoffer med flammepunkt lavere enn 23 0C ikke giftig, ikke etsende. Ser vi på stoffet 1230, metanol, har dette klasse og siffer: 3,17.b. Her ser vi også et stoff i klasse 3. Siffer 17 betyr: Giftige stoffer med flammepunkt lavere enn 23 0C

31 Bokstavenes betydning i forbindelse med klasse og siffer:
Merk at bokstavene skiller seg ut for klasse 2, her har bokstavene følgende betydning: A Kvelende O Oksiderende F Brennbar T Giftig TF Giftig og brennbar TC Giftig og etsende. TO Giftig og oksiderende. TFC Giftig, brennbar og etsende. TOC Giftig, oksiderende og etsende.

32 I klasse 3 til 6.1, 8 og 9: (a) Meget farlig. (b) Middels farlig. (c) Mindre farlig. Det er viktig å se igjennom alle papirer vedrørende lasten. Husk at transportuhellskortet gir mange gode opplysninger.

33 De fysiske og kjemiske data:
Farlig gods permen Når vi har identifisert stoffet og vi finner stoffet i farlig gods permen må vi studere stoffets fysiske og kjemiske data. Skissen viser damptrykkskurven for ammoniakk. Damptrykket er et annet uttrykk for avgassing og oppgis ved 20 C

34 Utseende og lukt beskriver tilstanden og utseende til stoffet.
Her beskrives om stoffet er gass, væske eller et fast stoff ved "normal temperatur". Farge blir også beskrevet Lukten beskrives med sammenlikning med kjente stoffer eller som søt, stikkende, ubehagelig osv. F. eks. Klar væske med stikkende lukt, eller som hvite krystaller.

35 Luktgrense: Dette er opplysninger mht skadevirkning ved innånding, svelging og hudkontakt. Dette er den laveste konsentrasjonen et menneske normalt kan oppfatte. Luktgrensen blir oppgitt i PPM (milliondeler). Ved å sammenligne luktgrensen opp i mot den administrative normen og kortidspåvirknig, får vi en indikasjon på om lukten vil gi oss et varsel om fare.

36 Når lukt grensen er høyere enn skadelig konsentrasjon er det særlig viktig med en effektiv avsperring. Vær klar over at luktesansen, etter en tid, ofte blir svekket. Dette kan lett få oss til å tro at utslippet avtar. Luktesansen er ikke nok til å foreta en riktig vurdering av faren. Måleutstyr må alltid brukes for å foreta en korrekt beslutning.

37 Flammepunkt, eksplosjonsområde og metningskonsentrasjon.
Disse opplysninger forteller om brann og eksplosjonsfare. Alle brennbare stoffer har en nedre og en øvre grense på hvor stor konsentrasjon av et stoff som kan være innblandet i luft for at det kan brenne. Dette kalles et eksplosjonsområde. Eksplosjonsområde blir oppgitt i volum % (hundredeler). Ved å sammenlikner volum % og PPM, ser vi at 1 Vol % = PPM.

38 I eksemplene velger jeg å bruke Etanol ( sprit ).
Eksplosjonsområdet er oppgitt å være fra vol. % Det betyr at vi må ha en konsentrasjon på minst 3 % etanol innblandet i luft for å kunne antenne blandingen med en tennkilde. Kommer vi over 19 % blir blandingen for fet til å kunne antennes. Ved mistanke om brannfare må vi bruke et eksplosimeter. Dette er et instrument som måler konsentrasjonen mellom 0 og den nedre eksposjonsgrensen. De fleste har måleområde fra % LEL (Lower Explosion Limit ). Andre kan ha fra % LEL.

39 Det vil si at et utslag på 100 % LEL ved måling av etanol, forteller at vi har en konsentrasjon på 3 vol. %. De fleste instrumenter er innstilt med en varselgrense på 10 % LEL. Dvs. 0,3 vol. % etanol. Forenklet forklart, virker instrumentet ved at det foregår en forbrenning inne i sensoren. Til dette kreves det at instrumentet må få tid til oppvarming før bruk. Ca minutter. Det er viktig å slå på instrumentet i god tid før målingen starter. Vi må starte målingen i "rein luft". I motsatt fall kan instrumentet vise feil verdier, og i verste fall ikke gi utslag i det hele tatt.

40 Vi kan raskt avgjøre brannfaren for en væske ved hjelp av opplysninger om flammepunkt.
Flammepunktet til etanol er 12 0C. Det betyr at når væsken har en temperatur på 12 0C vil det dampe av akkurat nok gass til at vi kan antenne dampen. I et lukket rom vil dette gi en konsentrasjon på 3 vol. %. Har væsken lavere temperatur vil vi ikke komme opp til nedre eksplosjonsgrense. For å si at vi ikke har en stor brannfare må vi sikre oss med 10 0C. For etanol betyr det at ved en temperatur på 2 0C eller kaldere, er det ingen umiddelbar brann og eksplosjonsfare. Men husk det er væsketemperaturen som er avgjørende.

41 Som nevnt er det væsketemperaturen som avgjør hvor mye gass som damper av
I et lukket rom vil det innstilles en likevekt mellom gass og væsken. Høyere temperatur gir høyere konsentrasjon av gass. På farlig godskortet oppgis det en metningskonsentrasjon i et lukket rom ved 20 0C. For etanol er dette 8 vol. %. Sammenlikner vi dette med eksplosjonsområdet på vol. %, ser vi at vi har en konsentrasjon i nærheten av ideell blanding. Ideell blanding er ca. en tredel inn i eksplosjonsområdet. Dette er den blanding som gir den mest effektfulle forbrenning.

42 Ut fra dette vet vi at en lekkasje av store mengder etanol innendørs, vil vi føre til meget stor brann og eksplosjonsfare. Her vil de riktige tiltak være å bruke skum, og å ventilere før man sender inn mannskaper. Før valg av skumvæske må vi se på opplysninger om løseligheten av stoffet i vann. Er stoffet løselig i vann vil et skum fra vanlig skumvæske bli brutt ned, og vi må da bruke en alkohol resistent skumvæske.

43 Ved farlig gods uhell er det en viktig faktor å vurdere faresonens størrelse.
Her vil smeltepunkt og kokepunkt gi viktig informasjon. Fra faste stoffer er det så godt som ingen avgassing. Dette gir dermed en liten faresone. Men er det finfordelt stoff vil støv lett følge med vinden. Dekk derfor over det faste stoffer med en presenning eller lignende for å beskytte mot vær og vind. Er temperaturen mellom smeltepunktet og kokepunktet for et stoff, vil stoffet være i væskefasen. Her er fordampningen avhengig av temperaturen.

44 Er temperaturen nær smeltepunktet har vi liten avgassing.
Er den derimot opp mot kokepunktet, har vi stor avgassing. Flyktigheten til stoffet er angitt på farlig gods kortet. Dette er ved normaltemperatur og trykk. Damptrykket er et annet uttrykk for hvor stor avgassing vi har. Dette er oppgitt ved 20 0C. Så lenge vi er under kokepunktet, vil aldri damptrykket være over 100 kPa. Ved lekkasje av væske må vi tette, demning inn, pumpe over til annen tank. Vi må og hindre spredning til kummer og vassdrag.

45

46 Dette gjøres ved å lede væsken ved hjelp av vannfylte brannslanger og å dekke til kummer å sluk.
Ved overpumping av brannfarlig væske må vi sørge for spenningsutgjevning. Dette for å hindre elektrostatisk opplading. En utlading vil kunne gi en gnist. Ved lekkasje av et stoff med temperatur høyere enn kokepunkt gir stor gassutstrømning. Gassen kan være komprimert eller flytende under transport. En lekkasje i væskefasen gir en mye større gasslekkasje enn om lekkasjen er i gassfasen.

47 Enkelte gasser utvider seg opptil 1000 ganger.
Det er ved disse lekkasjer vi får de største faresoner. Som en håndregel kan vi bruke damptrykket i kPa omgjort til meter til den første sikkerhetsavstand. Ved stor forgiftningsfare skal faresonen økes vesentlig, helt opp mot det dobbelte. Ved en vindstyrke på over 2 m/s vil gassen holde seg innen en sektor på 600. Ved lavere vindstyrke må vi lage en 3600 avsperring. Ved kraftig vind kan vi ha turbulens langs bygninger, biler og lignende. Gassen kan her komme mot vinden.

48 De første tiltak: Når vi vurderer en positiv effekt ved bruk av vann mot gasskyen, setter vi opp vannvegger og/eller bruker vannkanon. Prøv å oppnå en vannmengde på 1000 l/min. Denne vurdering taes med bakgrunn i om gassen løses i vann eller ikke. Vi vil også med en gass som ikke løses i vann, til en vis grad, kunne styre gassen. Ulempen er om vannet blir forurenset og skaper større skade enn om vi lar gassen slippe av gårde.

49 Men husk, vi MÅ aldri rekondensere en brennbar gass.
Er lekkasjen i væskefasen, og det lar seg gjøre å snu tanken slik at lekkasjen kommer i gassfasen, bør dette gjøres. En lekkasje her vil etter en tid føre til nedkjøling av væsken, og gassutstrømningen avtar. Det vil her være letter å få utført en tetting. Får man ikke snudd tanken kan et tiltak være å rekondensere væsken ved hjelp av store presenninger eller en spesialtrakt. Men husk, vi MÅ aldri rekondensere en brennbar gass.

50

51 Ved innsats i væskefasen kommer vi ned i meget lav temperatur, da væskens fordampning krever varme.
Eksempelvis kommer vi ned mot minus 70 0C ved lekkasje av ammoniakk. Et mål på hvor skadelig et stoff er finner vi ved den administrative norm. Dette er en akseptabel middelverdi for konsentrasjon av forurensning man kan ha i innåndingsluften som man har blitt enige om.

52 Nivåene oppgis som: Nivågrenseverdi (NGV). Dette er eksponering gjennom en hel arbeidsdag. Takgrenseverdi (TGV). Dette er grensen for 15 minutters eksponering. Korttidsverdi (KTV). Dette er også en 15 minutters eksponeringstid. Det er også oppgitt en verdi for kortids påvirkning. Dette viser til de skader som oppstår ved en meget kort eksponering.

53 Del 3 Ved ulykker med farlig gods vil vi ofte ha en livreddende innsats og en teknisk krevende innsats for å stoppe videre utstrømning av stoffet. Den livreddende innsatsen krever beskyttelse av innsatsmannskaper for å komme inn og redde ut den tilskadekomne. Dette kan gjøres med brannmannsbekledning og åndedrettsvern. Mannskapene må unngå å komme i kontakt med væskesøl og aerosoler. Har man tilgang på splashdrakter kan dette med fordel benyttes.

54 I tillegg skal mannskapene være sikret med trykksatt innsatsslange i tilfelle en antenning av brann.
Strålerøret skal være innstilt med et strålebilde på største spredning for å gi en maksimal beskyttelse og vannføring på l/min. Ved fremrykning skal man komme inn med vinden. Men husk: vi må bare bruke vann til beskyttelse ved en uforutsett antenning. Vi må aldri bruke vann uten å kjenne lastens innhold. Det kan være stoffer som reagerer med vann innblandet i lasten.

55 Teknisk dykkerinnsats
Det finnes en veiledning for røyk- og kjemikaliedykking. Det er da naturlig å ta utgangspunkt i denne når man skal bygge opp, og vedlikeholde beredskap mot akutt forurensning. I veiledningen viser man til arbeidsgivers ansvar for at personell som skal gjøre tjeneste som røyk- og kjemikaliedykker er kvalifisert for oppgaven. Dette betyr at røyk- og kjemikaliedykkere må ha gjennomgått nødvendige kurs og de må ha gjennomført øvelser etter et fastsatt øvelsesprogram.

56 Anbefalt øvelsesfrekvens for kjemikaliedykkere er minimum fire øvelser pr. år, hvorav minst en er skarp øvelse. For kombinerte røyk- kjemikaliedykkere gjelder minimum seks øvelser pr. år hvorav en er varm røykdykkerøvelse, og en er skarp kjemikalieøvelse. Jeg tar det som en selvfølge at alle røyk- og kjemikaliedykkere er kjent med denne veiledning. Det samme gjelder også arbeidsgiver. For ordens skyld kan jeg gjøre oppmerksom på at veiledningen kom ut i august 1993.

57

58 Den tekniske dykkerinnsatsen er en ressurskrevende innsats.
Det er nå viktig at innsatsleder er god til å organisere et skadested. I den livreddende innsatsen blir det som regel ikke tid til en optimal avsperring og etablering av saneringsstasjoner m.m. Det som må vurderes er blant annet hvor lenge vil aksjonen pågå, og hvilke utstyr og mannskapsbehov har man bruk for. Det riktige er å etablere seg på lo side for skadestedet. Den indre avsperring lages slik at vi sender inn dykkere, og dykkerne kommer ferdig sanert ut på samme sted.

59 Foto: Tron Henriksen

60 Dette gjøres ved å lage en "korridor" med saneringsstasjoner ut fra skadestedet.
Registrering av innsatspersonell kan da lett gjøres av en og samme person. Husk å registrere lufttrykk når dykkerne går inn, slik at du kan beregne innsatstiden. En dykker kan ha et luftforbruk på opp mot 100 l/min., enkelte også mer. Ha det som vane å beregn luftforbruk under øvelser.

61 Tilbaketog ved kjemikalieinnsats starter ved flasketrykk på 100 bar.
Dette fordi det tar tid å bli ferdig sanert. Som sikkerhet må det alltid legges ut ferdig koplet reserveluftflasker ved saneringsstasjonen. Som et absolutt minimum av ressurser for kjemikalieinnsats anbefaler veiledningen: - Minst fire personer, hvorav to er kjemikaliedykkere, en er kjemikaliedykkerleder og en er pumpefører/hjelpemann. - Måleutstyr for brennbare og/eller giftige gasser, samt pH-papir for syre / base måling.

62 - Riktig slokkemiddel i tilstrekkelig mengde
- Riktig slokkemiddel i tilstrekkelig mengde. For vann må tankvolum være > 2000 l. - Videre anbefales det at saneringsstasjoner anlegges før eller senest samtidig som kjemikaliedykkerinnsatsen iverksettes. Når vi planlegger en innsats kan vi som et utgangspunkt beregne 20 minutters innsatstid. Men i enkelte tilfeller kan vi komme helt ned mot bare 10 minutter. Vi ser at det er svært begrenset hva man kan utrette med et så lavt antall innsatsmannskaper som fire mann.

63 Det må alltid ved kjemikaliedykkerinnsats være sikringsmannskaper klare til å kunne gå inn å assistere innsatsmannskapene ved behov. Sikringsmannskaper må stå ferdig kledd i verneutstyr. De må ikke bruke av sin luft ved å puste gjennom masken og de skal ha tilgjengelig en sikringsslange. Med en styrke på bare fire mann må denne funksjonen ivaretas av dykkerlederen. Har vi derimot flere dykkerlag kan den ivaretas av et stand by - lag. Dykkerlederen må likevel være kledd til å kunne gå inn for å bistå ved behov. Når flere lag dykker samtidig må aldri innsatslag betraktes som sikringslag for hverandre.

64 Hva skal man kle seg med under innsats?
Det er stoffets egenskaper som er avgjørende for valg av verneutstyr. Er det et stoff som er brennbart ved den aktuelle temperaturen, må man velge utstyr som tåler varme. Det er ved kombinasjonen giftig og brennbart stoff vi får problemer med valget. Her må vi fortsatt tenke brannfare. En gassdrakt kan allerede smelte ved en temperatur på 75 – 80 0C.

65 Oppholder man seg i gasskonsentrasjon, vil i de aller fleste tilfeller ikke gassen tas opp gjennom huden. Men ved fuktig hud vil det kunne forekomme noe irritasjon på huden. Aerosoler mot hud må forsøkes unngås, det er derfor et godt tiltak å kle seg med en sprutbeskyttende drakt utenpå brannbekledningen. Det finnes i dag mange gode splashdrakter på markedet. De finnes i todelt og i hele drakter.

66 Gasser som ikke er brennbare
Her vil en gassdrakt gi den beste beskyttelse, men husk at gasser som transporteres flytende blir svært kalde når disse lekker ut. Det kan lett medfører en sterk nedkjøling av gassdrakten med påfølgende skader på drakten. Det kan nevnes at ammoniakk som strømmer ut i væskefasen vil ha en temperatur helt ned mot -70 0C. For å beskytte drakten må det brukes en kuldebeskytter utenpå gassdrakten.

67 Det stilles også krav til underbekledning med en god isolerende evne når man jobber i gassdrakter.
Det er særlig viktig med vanter under gummihansker, da frostskader på hendene lett kan forekomme. I tillegg må man bruke overtrekkshansker. Dette gjør at selv det enkleste spennsett kan bli vanskelig å betjene. Vær derfor nøye med å trene med fullt utstyr under øvelser.

68 Tetting av tanker En trykktank er svært komplisert å tette.
Det enkleste er som regel å bruke trekiler, men husk at en tank som er utsatt for tretthetsbrudd eller som er rusten kan få større skader hvis vi slår inn en kile. Velger vi å benytte tetteputer, må kjenne til hvilke trykk putene er konstruert for. Har tanken et trykk over dette, er det umulig å bruke puter. Det normale er 1.5 bar.

69 Noen velger å bruke løfteputer med treskolinger mellom pute og spennsett.
Disse puter har et arbeidstrykk på 8 bar. Vær da klar over hvilken enorm påkjenning spennsettet blir utsatt for. Om et spennsett skulle ryke vil dette medføre svært farlige situasjoner, da treskolingene vil bli slynget ut med en enorm kraft. Et godt alternativ er å bruke en brannslange, helst en 2 1/2".

70

71 Legg da en gummipakning mot lekkasjestedet, deretter en treskoling.
Surr en brannslange stramt rundt tanken, sett på et strålerør og trykksett. Vi kan nå trykksette med bar uten noen særlig fare. Har vi lekkasje i rør finnes det spesialutstyr for tetting av dette. Hvilket trykk som er inne i en tank er avhengig av den temperaturen væsken har. I en tett trykktank vil væsketemperaturen være lik omgivelsetemperatur.

72 Har det vært lekkasje i gassfasen vil væsketemperaturen og dermed trykket synke.
Vi vil derfor ved en tank som har lekket en stund, oppleve, etter tetting, at trykket vil begynne å stige. Dette fordi vi får en temperaturstigning i væsken. Rekondensering av for eksempel ammoniakk er en mye brukt metode. Vi legger da en presenning over tanken, eller vi leder gassen inn i en spesialstrømpe. Inne i presenningen eller i strømpen vil gassen kondensere og vi får gassen tilbake til væskefase. Vi kan da pumpe eller lede væsken opp i et oppsamlingskar.

73 Væsketemperaturen vil ha en temperatur helt ned mot kokepunkt.
Vi har derfor en begrenset utstrømning av gass. NB: Vi må aldri rekondensere brennbare gasser. En gassky kan reduseres ved å sette opp vannvegger, eller ved bruk av vannkanoner. Spyl aldri vann på væske. Dette tilfører energi, som igjen føre til øket avgassing.

74 Væskelekkasje Et stoff som er i væskefasen ved normaltemperatur har en mindre utbredelse enn gass. Væskens egenskaper vil være bestemmende for de tiltak som må iverksettes. Vi må lede væsken til steder hvor den gjør minst skade. Vi kan for eksempel lage en demning, for så å pumpe væsken opp i oppsamlingskar. En demning kan enkelt lages ved hjelp av en vannfylt brannslange.

75 En overvannskum fungerer bra som en oppsamlingskum.
Vi må da først tette utløpet fra kummen. Tettesylindrer er godt egnet til dette. Om vi ikke klarer å tette utløpet fra kummen, må vi derimot unngå å få væsken ned i denne. Om væsken renner ut i vassdrag, må vi se på stoffets egenvekt og om det er blandbart med vann. Hvis stoffet synker i vann, eller er blandbart med vann er det ingen hensikt å legge ut lenser.

76 Skal vi pumpe en væske, må vi velge pumpe ut fra væskens egenvekt, damptrykk og viskositet.
Er det i det hele tatt mulig å pumpe denne væske? Egenvekten er også viktig med tanke på oppsamlingskar. Ved en tung væske må vi ikke fylle fullt. Nivåmerket er satt i forhold til vannets egenvekt. Egenvekten er avgjørende ved valg av brannslange som demning. Er væsken vi demmer inn tyngre enn vann, vil slangen flyte opp.

77 Brennbare væsker Vernebekledning er brannbekledning med sprutbeskyttelse. Vi må vurdere brannfaren ut fra flammepunktet til væsken. Som sikkerhet kan vi regne en væske som ikke farlig når væsketemperaturen er 10 0C lavere enn flammepunktet. Har vi en væsketemperatur høyere enn dette må vi sikre med skumlegging. Har vi en polar væske (blandbar med vann) vil denne bryte ned skummet ved vanlig syntetisk skumvæske, eks. etanol (sprit). Vi må da bruke alkoholresistent skumvæske.

78 Ved pumping av brennbare væsker må pumpesystemet jordes.
Dette for å unngå elektrostatisk oppladning. Fritt fall av en væske bør unngås, og bør ikke overskride 10 cm.

79 Lagring og vedlikehold av gassdrakter
Det er viktig at drakten rengjøres etter bruk. Til dette benyttes mildt såpevann, svamp eller børste. Er det kommet oljeflekker på drakten kan dette fjernes med litt sprit, vask deretter med lunket vann. Bland først et mildt rengjøringsmiddel og deretter bare reint vann. Drakten må lufttørkes før den pakkes. Kontroll av drakt består av følgende: Se etter synlige skader på draktmaterialet og dens sømmer. Kontroller ansiktstetting og mansjetter.

80 Kontroller glidelås. Kontroller reguleringsventil og utløpsventil. Trykkprøv etter EN standard. Legg dokumenter i journalkort etter kontroll.

81 Lagring av drakter: Drakter bør oppbevares i bager i et kjølig mørkt rom, beskyttet fra direkte sollys. Drakten bør være løst rullet. Det bør ikke settes flere bager oppå hverandre, da dette kan skade draktene. Etter 6 måneder bør draktene pakkes opp og inspiseres. De bør nå rulles motsatt. Normal lagringstid for en drakt er år. Kontakt leverandøren for å avklare ytterligere levetid på draktene.

82 Denne artikkelen kan også lese på Tidsskriftet Brannmannens hjemmeside
SLUTT