AKAN HMS grunnkurs Elisabeth Jørgensen (HVO)

Presentasjon om: "AKAN HMS grunnkurs Elisabeth Jørgensen (HVO)"— Utskrift av presentasjonen:

1 AKAN HMS grunnkurs 14.11.13 Elisabeth Jørgensen (HVO)
Oslo kommune Sykehjemsetaten AKAN HMS grunnkurs Elisabeth Jørgensen (HVO) Lise Reierskog (avdeling personal og org.)

2 Sykehjemsetaten – livsutfoldelse i trygge omgivelser
Hvorfor er vi her? Alle vi som er her – skal sørge for at våre innbyggere i Oslo kommune får det tilbudet de trenger – alle vi menneskene som jobber i SYE – dere og meg skal skape trygge omgivelser og legge til rette for livsutfoldelse og verdighet for de som benytter seg av våre sykehjemstilbud. På alle arbeidsplasser oppstår ulike utfordringer – man kan som ansatt bli syk, det kan oppstå konflikter osv. Hvis mange er borte grunnet sykdom samtidig, eller alvorlige konflikter gjør noe med tilbudet vi gir Som arbeidsgiver må vi ha systemer for hvordan man skal forebygge og håndtere slike utfordringer. Å jobbe systematisk med IA, nærvær og sykefraværsoppfølging er derfor viktig. Alle har et ansvar for dette, du og jeg også.

3 Allerede under jobbintervju bør man stille spørsmål om rusproblematikk

4 AKAN Hva er AKAN? Hvorfor AKAN? Hva sier helsepersonellloven?
Mål med AKAN Organiseringen av AKAN i SYE Diskusjon/oppgaver Ja, noe kan tappe energi og bidra til dårligere helse Hva kan du påvirke?`Hvordan kan du påvirke? Hvordan kan du velge å håndtere dette?

5 Hva er AKAN? Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (2006) Etablert i 1963, som et samarbeid mellom LO, NHO og Staten Et kompetansesenter med fokus på ”skadelig bruk”, folkehelseperspektivet og HMS i arbeidslivet

6 Hvorfor AKAN? Sikkerhet Sykefravær Arbeidsmiljø
EN DEL AV HMS - ARBEIDET Sikkerhet Sykefravær Arbeidsmiljø Ivaretakende personalpolitikk Bedriftens renommé og omdømme

7 Hvor stort er problemet?
Anslått at 30 prosent av korttidsfraværet er alkoholrelatert (Nesvåg 2005) I 2009 mistet 66 ansatte i helsesektoren i Norge sin autorisasjon pga rusmisbruk. ( bl.a 38 sykepleiere, 10 leger)

8 Helsepersonelloven § 8. Pliktmessig avhold
Helsepersonell skal ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd. Helsepersonell som inntar slike legemidler, skal snarest orientere sin arbeidsgiver om dette. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om: 1. at helsepersonell skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første ledd, 2. forbud mot inntak av rusmidler i et nærmere bestemt tidsrom før tjenestetiden begynner, og 3. at helsepersonell skal kunne bli fremstilt for prøvetaking med bistand fra politiet i de tilfellene helsepersonell nekter, eller på annen måte unndrar seg, å avgi prøve.

9 Forskrift om pliktmessig avhold
§ 1. Tidsrom for pliktmessig avhold Helsepersonell skal ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden, jf. helsepersonelloven § 8 første ledd. Helsepersonell skal ikke innta alkohol eller andre rusmidler i et tidsrom av 8 (åtte) timer før arbeidstiden begynner. Med arbeidstiden menes i denne forskriften tidsrommet fra helsepersonell i henhold til sin tjenesteplikt skal påbegynne utførelse av slikt arbeid som stillingen krever og til arbeidet er avsluttet. Som arbeidstid regnes også de tidsperioder hvor helsepersonell mot godtgjøring og i henhold til vaktordninger og arbeidsavtaler har forpliktet seg til å møte på arbeid på kort varsel eller til å gi råd og veiledning på telefon eller ved annen form for elektronisk kommunikasjon.

10 Forskrift om pliktmessig avhold
§ 2. Plikt til å avlegge prøve Er det grunn til å tro at helsepersonell har overtrådt forbudet mot å innta eller å være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden, kan arbeidsgiver eller Fylkesmannen pålegge helsepersonell å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve. Slik prøvetaking skal foretas av lege, sykepleier eller bioingeniør, jf. helsepersonelloven § 12. Dersom helsepersonell nekter eller på annen måte unndrar seg fra å avgi prøver som nevnt i første ledd, kan arbeidsgiver eller Fylkesmannen be politiet om bistand til å fremstille helsepersonellet for prøvetaking.

11 Mål for AKAN arbeidet i sykehjemsetaten
Opprettholde et rusfritt arbeidsmiljø og hjelpe ansatte med rusproblemer. Forebygge at ansatte utvikler rusproblem og annen avhengighetsproblematikk som går ut over arbeidsinnsats og tilstedeværelse Gjøre lederne i stand til tidlig å gripe fatt i, og ansatte til tidlig å ta opp, risikofylt rusmiddelbruk og spilleadferd. Formål Prosedyren beskriver Sykehjemsetatens rusmiddelforebyggende arbeid og håndtering av rus- og avhengighetsproblemer. AKAN-arbeidet skal bidra til at rus- og avhengighetsproblemer blir håndtert på en god og saklig måte, og at medarbeidere med slike problemer får tilbud om hjelp så tidlig som mulig og en mulighet til å gjøre noe med det. Formålet er å forebygge rus- og avhengighetsproblemer i etaten, å opprettholde et rusfritt arbeidsmiljø, og å gjøre ledere i stand til tidlig å gripe fatt i, og medarbeidere til tidlig å ta opp, rus- og avhengighetsproblemer. Sykehjemsetaten har nulltoleranse for inntak eller påvirkning av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Pasientsikkerheten skal til enhver tid ivaretas.

12 Organiseringen av AKAN arbeidet i sykehjemsetaten
AKAN-utvalget: Underutvalg av AMU. Etatens rådgivende utvalg knyttet til opplæring, informasjonstiltak, aktiviteter. Utarbeider handlingsplaner og vurderer satsningsområder. Behandler ikke enkeltsaker. Består av representanter fra arbeidsgiver (ledere), arbeidstakere (hovedtillitsvalgte, hovedvernombud) og bedriftshelsetjenesten BHTs rolle Verneombudenes rolle Tillitsvalgtes rolle Leders rolle

13 Organiseringen av AKAN arbeidet i sykehjemsetaten
AKAN-kontaktene i Sykehjemsetaten: Kontaktleddet i AKAN-systemet i Sykehjemsetaten. Bidra til opplæring/informasjon og forebyggende arbeid. Rådgiver i AKAN-spørsmål. Bidra til at individuelle AKAN-opplegg etableres og følges opp. Være tilgjengelig for ansatte og ledere som ønsker å diskutere andres eller eget rusproblem.

14 Organiseringen av AKAN arbeidet i sykehjemsetaten
AKAN kontaktene i Sykehjemsetaten er: Liv Andreassen, tlf Birgit Jensen, tlf

15 Diskusjon Hvordan er rusmiddelkulturen på sykehjemmet ditt?
(hva er akseptert, hvor går grensen?)

16 Diskusjon Diskuter foretrukket rusmiddelkultur på arbeidsplassen (hvordan vil DU ha det) Hvordan kan en gå frem for å bli enig om en foretrukket kultur i avdelingen?      

17 Summeoppgave; Hva ville dere gjort?
Hege kommer for sent på jobb. I garderoben møter du henne og du mener Hege er i bakrus (mener det lukter alkohol) Hege er 42 år, vært ansatt i 10 år, og det er først den siste tiden at du har lagt merke til at hun virker svært uopplagt enkelte dager. Hva gjør du? (som leder/kollega/verneombud)

18 Gruppeoppgaver – CASE 1 Frode er på fredagspils med noen kollegaer. Han starter forsiktig med en øl. Han har ingen planer om å drikke så mye i dag, siden hans skal på jobb dagen etter. En øl blir til to, tre, fire osv.. Frode klarer ikke å stoppe. Han vil egentlig, med unnskylder med at han ser at de andre drikker de også. Frode tenker litt på morgendagen, siden han er den eneste sykepleier på avdelingen – men han fortsetter å drikke allikevel. Han kan jo bare kamuflere alkohollukten med pastiller og aftershave. Frode fortsetter å drikke, han blir høylydt, eplekjekk og verdensmester. Alle kollegaene legger merke til ham, men ingen sier noe. Frode er den siste som går hjem. Dagen derpå med dundrende hodepine, to ibux, en paracet og en pakke med Läckerol møter Frode på jobb. Formen er elendig, og han klarer ikke å utføre arbeidsoppgavene skikkelig. Han tenker bare på at han vil hjem å legge seg. Alle kollegaene merker at han er bakfull, men ingen sier noe.

19 Spørsmål, case 1 Hva bør kollegaene gjøre når de opplever tilsvarende?
I hvilke settinger er vi å anse som ansatte i Sykehjemsetaten, og hva innebærer dette? (f.eks i forhold til inntak av alkohol) Hvilken kultur ønsker vi i Sykehjemsetaten når det gjelder inntak av alkohol? (f.eks ved sosiale arragementer) Hva er en god kollega? Hva bør leder foreta seg i denne aktuelle situasjonen?      

20 Case 2, gruppeoppgaver Hanna er 35 år. Hun jobber som hjelpepleier i en middels stor somatisk avdeling. Hun har et stort arbeidspress, og har over lengre tid slitt med å holde et høyt tempo. Samtidig møter hun mange tunge skjebner som hun sliter med å legge bort når hun kommer hjem. Nattevaktene begynner å tære på, og ofte ligger hun våken lenge før hun sovner. Hanna får tilbud av en bekjent om å prøve en beroligende tablett. Hanna kjenner at rusen gjør at hun klarer å distansere seg fra jobben. Hun sover mye bedre, føler seg uthvilt og er klar til å møte neste dags utfordringer. Hanna introduserer tabletten for to av sine kollegaer. Inger vil ikke prøve, men Espen synes det høres bra ut – han har jo selv slitt med å sove. Ettersom månedene går merker Hanna at hun oftere må ty til en tablett for å finne roen etter jobb. Fastlegen skriver ut flere resepter, uten å stille spørsmål. En dag sier legen nei, og vil ikke skrive ut flere resepter. Noen uker etter begynner ansvarshavende sykepleier å stusse på at flere av pasientene forteller at de ikke har fått medisin som de skulle hatt.     

21 Spørsmål Case 2 Hva bør ansvarshavende sykepleier gjøre når hun opplever dette? Hvilken kultur ønsker vi i Sykehjemsetaten når det gjelder ulike typer medisinbruk? Hva er en god kollega/ leder i slike tilfeller? Hva bør være konsekvensene for Hanne i dette tilfelle?