Spedbarnsteamet Barne - og ungdomspsykiatrisk avdeling Drammen

Presentasjon om: "Spedbarnsteamet Barne - og ungdomspsykiatrisk avdeling Drammen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Spedbarnsteamet Barne - og ungdomspsykiatrisk avdeling Drammen
v/ teamleder klinisk pedagog Sidsel Haug Presentasjon småbarnsdagar Førde den 29 september - 06.

2 Spedbarnsteamet et av tre team ved poliklinikken
2 geografiske team jobber med barn og unge fra år 1 spedbarnsteam jobber med gravide og familier med sped- og småbarn fra 0 til 4 år Spedbarnsteamet dekker 5 kommuner Barnebefolkning på Barneavdelingen, barselavdeling og nyfødt intensivavdeling ved Sykehuset Buskerud.

3 Hvorfor spedbarnsteam?
Tilbudet til de minste barna er lite utviklet i Norge 2003 fikk 0,4 % av barn under 4 år hjelp fra barne- og ungdomspsykiatrien Undersøkelser viser at minst 4 -7 % av barna fra 3 – 10 år er behandlingstrengende. (Borgen 1994, Nørvik 1999, Mathisen 2004).

4 Vi ønsket å vektlegge: Et samarbeide med 1.linjen for å skape et helhetlig tilbud for sped - og småbarn og deres familier Flytte grenser mellom hva som håndteres i kommunene og i spesialisthelsetjenesten I samarbeide med helsestasjonene øke kompetansen til å identifisere familier der sped- og småbarn utsettes for forhold som forstyrrer barnets utvikling

5 Sentrale føringer: Regjeringens strategiplan for barn- og unges psykiske helse (2003) sier at overfor barn og unge som av ulike grunner utvikler psykiske problemer, må målsettingen være: Fanges opp lokalt og på et tidlig tidspunkt få individuelt tilrettelagt hjelp Hjelpeapparatet koordineres Hjelpen gis ut fra den enkeltes forutsetning og på en respektfull måte overfor foreldre og pårørende Hjelpen er basert på eksisterende kunnskap om hva som befordrer utvikling og mestring

6 Tar ikke imot: Mødre med rusproblemer før gjennomgått avrusning
Mødre som er innlagt til behandling for postpartum psykoser eller alvorlig depresjon Utredning av omsorgsevnen hos foreldre etter barnevernsloven

7 Hvem peker seg ut: Barn som lever i omgivelser med psykososiale risikofaktorer som: . Svært unge, umodne foreldre Rusmisbrukende foreldre Foreldre med psykiske eller alvorlige somatiske lidelser Vold i nære relasjoner Familier med svake sosiale nettverk Sosialt utstøtte familier

8 Barn med økt biomedisinsk risiko:
Kjennetegnes av store reguleringsproblemer og samspillsvansker som kan relateres til forhold ved barnet som: ADHD Autisme Aspergers syndrom Premature Ruseksponerte barn

9 Gravide: Problemer i forhold til det å bli foreldre Parforhold
Følelser som uteblir eller blir for sterke Negative tanker Fødselen Barnets helse Å bli isolert Ikke strekke til Relasjoner til egne foreldre

10 Behandlingsbehov: Familier som har behov for hjelp med samspillet mellom foreldre og barn Vanskene kan ha bakgrunn i forhold ved barnet Eller i forhold til foreldrene Skal være såpass alvorlig at det hemmer tilknytningsprosessen og barnets psykososiale utvikling i vesentlig grad.

11 Erfaringer fra arbeidet i 2005:
150 henviste familier 10 % gravide 30% under 1 år 27 % mellom 1 og 2 år Resterende mellom 2 og 4 år 30 % var av utenlandsk opprinnelse

12 Henvisende innstans: 75 % helsestasjoner 10 % Sykehuset Buskerud
8 % barnevern 7 % voksenpsykiatri

13 Henvisningsgrunn hos barnet
Uro, reguleringsvansker og konsentrasjonsvansker Vanskelig å roe og trøste Forsinket utvikling Spise - og søvnproblemer Tristhet, skyhet, gråter mye Hodedunking, selvskading Alvorlige tilknytningsforstyrrelser Alvorlige kontakt- og kommunikasjonsforstyrrelser

14 Henvisningsgrunn hos foreldrene/ miljøet
Alvorlige psykiske eller psykososiale problemer hos foreldrene som innvirker på samspillet med barnet Depresjon Fødselspsykose Traumatiske opplevelser Sosialisolasjon Ubearbeidet tap og sorgreaksjon Angst og store sosiale problemer Store parkonflikter

15 Behandlingstilbudet Fokus på samspill og tilknytning Familiebehandling
Gruppebehandling Individuelle samtaler Parsamtaler Hjemme hos familien Kriseintervensjon Nettverksarbeide Utadrettet virksomhet til 1. linjen Årlige seminarer for samarbeidspartnere i 1 og 2 linjen

16 Utredningsverktøy ASQ Ages and Stages Questionnaires
ASEBA fra 1,5 til 5 år Motorisk-Perceptuel Utvikling fra 0 til 7 år Reynell språktest fra 2 år Care index The Parent- Child Relationel Assessment (ERA)

17 Forts. Symptomsjekkliste for sped- og småbarn av DeGangi og Poisson
Bayley Scales of Infant Development Test Of Sensory Functions in Infants (TSFI) DC- 03 Et diagnostisk klassifiseringssystem En diagnostiserer ikke barnet, men en tilstand

18 Samarbeide eksternt Helsestasjoner og kommunale jordmødre
Snu fokus fra vekt og vekst til å fokusere på psykososial utvikling Kontinuitet og struktur Samarbeidsformene tilpasset kommunenes organisering Tilgjengelighet Bygge gode relasjoner

19 Andre samarbeidspartnere
Barneverntjenesten Voksenpsykiatrien Barneavdelingen ved Sykehuset Buskerud Føde- og barselavdelingen og nyfødtintensiv avdeling Habilitering

20 Behandling i gruppe Mor / barn grupper Far / barn grupper
Flerfamiliegrupper

21 Miljøintegrert behandling/ nettverksarbeide
Fokus på barnet Relasjonen Familie og nettverk og samhandlingen mellom disse nivåene Hele tiden se dette i forhold til hva barnet strever med