bør vi svinge med resten av Europa? Utfordring for norsk produksjon

Presentasjon om: "bør vi svinge med resten av Europa? Utfordring for norsk produksjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 bør vi svinge med resten av Europa? Utfordring for norsk produksjon
Blikk mot sør – bør vi svinge med resten av Europa? Utfordring for norsk produksjon Energi 2008 25. november 2008 Sekretær i LVK, Advokat ved Høyesterett Caroline Lund

2 Bør norsk kraftproduksjon svinge med Europa?
I et stadig mer integrert markedet – har vi noe valg? Svar: Ja, men innen visse grenser!

3 Ståsted Norsk kraftproduksjon er i hovedsak offentlig eid
Statkraft Fylkeskommunale kraftforetak Kommunale og interkommunale kraftforetak LVKs ståsted er ikke kommunene som eiere, men som vertskommuner

4 Pro argumenter – kraftutveksling og effektkjøring
Tørrårssikring Store variasjonene i nedbør og temperatur Øke verdien av norsk vannkraftproduksjon Utnytte prisforskjeller, eksport på dagtid og import om natten? Energi- eller effektutveksling? Bidra med ren og fornybar energi til Europa

5 Økende eksport: NVEs tall av 22.10.2008: Nettoeksport hver uke i 2008
Samlet norsk nettoeksport 11 TWh så langt i år, tilsvarende 10 prosent av den norske kraftproduksjonen. NorNed-kabelen har medvirket til økningen i norsk krafteksport: 2,3 TWh norsk nettoeksport gjennom Norned siden oppstart i mai 2008

6 Dagens Næringsliv 29. sep 2008

7 Utfordringer Vannkraft er verdens mest overlegne energikilde, forurensningsfri og fornybar Men mens andre energikilder som gass, kull og olje har utslipp til atmosfæren (CO2) - og kjernekraftens miljørisiko også er av global karakter, er vannkraftens miljøskader lokale

8 Dagens Næringsliv 29. sep 2008 ”Riis-Johansen mener det er mulig å få ut mer energi fra de norske vannkraftressursene uten at man utfordrer miljømessige grenser - Det kan ikke være tut og kjør, vi kan ikke gjøre det ukritisk. Men det må være mulig å utnytte mulighetene samtidig som man stiller klare krav gjennom konsesjonene.”

9 LVKs syn på vannkraftutbygginger generelt
LVKs formålsbestemmelse: ”(...) LVK skal delta i den energipolitiske debatten og bidra til å fremheve de miljømessige fortrinn vannkraften har som fornybar og forurensningsfri energikilde”

10 LVKs budskap Synet på eksisterende og dermed også nye vannkraftutbygginger vil avhenge av graden av de lokale miljøulempene. Viljen til å plastre på eksisterende skader der det er mulig og å unngå nye skader vil ha stor betydning LVK mener de miljømessige grensene ved økt effektkjøring er utfordret.

11 Føre var? Synet på vannkraftutbygginger er i ferd med å endres i takt med EUs nye klimakrav For å unngå at de ”gamle fronter” gjenoppstår bør også kraftprodusentene, der det planlegges endring i kjøremønsteret, se seg tjent med en ny gjennomgang av manøvreringsreglementet

12 Erosjonsskader Røyrvik juni 2008

13 Erosjonsskader Røyrvik juni 2008

14 Politiske pendelutslag?
; De store utbyggingers tid Mardøla og Altasaken 2000/2001; Stoltenbergs nyttårstale - ”tiden for de store vassdragsutbyggingene er forbi” 2003-; Satsing på småkraft 2007-; Flere kabler til utlandet vil øke verdien av norsk vannkraft 2008-; Hva er en stor utbygging?

15 Politisk debatt Spørsmål fra Tord Lien (FrP) 24.10.08:
”Kan Statsråden bekrefte at denne positive holdningen til større vannkraftprosjekt vil gjøre seg gjeldende i Regjeringens politikk, slik at man faktisk er åpen for å vurdere større vannkraftprosjekter, og ikke konsekvent henviser til Jens Stoltenbergs nyttårstale fra 2000/2001? ”

16 Politisk debatt Statsråd Terje Riis-Johansens svar 06.11.08:
”(…) Nest etter kraftledninger i sentral- og regionalnettet, er vannkraft gitt høyeste prioritet i konsesjonsbehandlingen, særlig prosjekter med reguleringsevne. (…)”

17 Nedtapping Tunhovdfjorden 2006

18 Nedtapping Bordalsvatnet august 2006
Store mengder fisk i Bordalsvatnet døde eller var sterkt underernært på grunn av matmangel som følge av nedtappingen denne sommeren

19 Nedtapping av Venemodammen (Tokke-Vinje)

20 Effektkjøring – lokale virkninger
Effektkjøring kan skade biologisk mangfold i elver og magasiner, både fiskebestander og bunnfauna Erosjon og sedimentering/gjengroing er problem Lokalsamfunn og private interesser rammes i mange tilfeller hardt (erodert eiendom, reduserte rekreasjonsverdier, vanskelig båtferdsel, dårligere fiske m.m.)

21 Produsentene har et eget ansvar
Produsentene høster inntektene av CO2-prisingen Produsentene har klare (legitime) økonomiske incentiver til økt kraftutveksling. Produsentenes holdning: - Vi holder oss innenfor ordlyden i konsesjonsvilkårene Produsentene har likevel et selvstendig ansvar for å begrense skadevirkningene av vassdragstiltaket Det er ikke gitt at alt er tillatt selv om det er innenfor manøvreringsreglementets ordlyd

22 Effektkjøring – virkninger - forts
Problemene er størst med eldre konsesjoner Tidligere tiders manøvreringsreglement tar ikke høyde for dagens overføringsmuligheter Dagens effektkjøring er ikke konsekvensutredet eller vurdert Skadeomfanget av dagens effektkjøring er ikke forutsett i tidligere erstatningsutmålinger Adgangen til senskadeerstatning er begrenset

23 Vinjevatn-brevet fra NVE 22. jan 1998
”Ut i frå ordlyden i reglementet kan effektkøyringa seiast å ikkje vere i strid med konsesjonen så langt manøvreringa er innafor gjeldande reguleringsgrenser. På den andre sida er det vanleg at viss konsesjonæren har hatt ein reguleringspraksis dei siste 20 åra som ikkje nyttar heile spennet mellom HRV og LRV, kan ein ikkje utan videre endre dette. Viss det i samband med ei endra drift også vert skader av omfang på allmenne interesser som ikkje var vurdert då konsesjonen vart gjeve, kan effektkøyringa seiast å vere utanfor gjeldande konsesjon og dermed eit brot på konsesjonen.

24 Rettslige problemstillinger
I strid med ordlyden? I strid med langvarig praksis? I strid med forutsetningene på konsesjonstidspunktet?

25 Hvilke muligheter finnes?
Gjennomgang ved fastsettelse av vilkår ved ny utbygging fornyelse av konsesjoner revisjon av eldre konsesjoner (50/30 år) Fortløpende vurdering av skadevirkningene Etterskjønn

26 St.meld. 24 (2000-2001) om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand:
”Regjeringa vil legge økt vekt på miljøhensyn i den framtidige forvaltningen av vannkraftressursene. Dette gjør det begrenset hvor mye ny vannkraft som skal bygges ut. For å sikre en helhetlig forvaltning i tråd med dette, er det nødvendig å intensivere arbeid med å revidere miljøvilkår i eksisterende utbygginger.”

27 Statsbudsjettet 2009 St.prp. nr. 1 (2008-2009) side 39:
”NVE skal i 2009 legge økt vekt på å behandle saker om revisjon av vilkår for gamle vassdragskonsesjoner, og fornyelser av vassdragskonsesjoner. NVEs tilsynsvirksomhet skal kontrollere at miljøkrav i nye og eksisterende konsesjoner følges opp. NVEs miljøtilsyn vil bli ytterligere styrket i 2009.”

28 Utfordringer - forts Ulike EU-direktiv med dels ”motstridende” mål:
Vanndirektivet (vannforvaltningsforskriften) Fornybarhetsdirektivet Klima mot miljø?

29 Avslutning LVK vil bidra til videre vannkraftutbygging innenfor akseptable rammer Ny kraftutbygging og økt kraftutveksling krever klarere og strengere styring av manøvreringen Foredling av norsk vannkraftproduksjon gjennom økt kraftutveksling må ikke skje på bekostning av nasjonale og lokale miljøhensyn

30 For å kunne nå de ambisiøse målene om mer fornybar energi bør myndighetene ha økt fokus på manøvreringsreglementet: ”Mener vedkommende distrikt at utbygging ikke er ønskelig, vil dette i praksis være avgjørende; de sentrale myndigheter og Stortinget er varsomme med å beslutte utbygging dersom distriktet er imot” Vassdrags- og energirett 2002 s 58, Thor Falkanger mfl”