Barnesamtalen i barnevernet Styrket barneperspektiv på barnevernsarbeid En dialogisk samtalemetode med barn Anne-Lill Nilsen seniorrådgiver RVTS Sør

Presentasjon om: "Barnesamtalen i barnevernet Styrket barneperspektiv på barnevernsarbeid En dialogisk samtalemetode med barn Anne-Lill Nilsen seniorrådgiver RVTS Sør"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Barnesamtalen i barnevernet Styrket barneperspektiv på barnevernsarbeid En dialogisk samtalemetode med barn Anne-Lill Nilsen seniorrådgiver RVTS Sør Kari Trøften Gamst & Åse Langballe metodutviklere

3 Program 22.nov 2013 Hvorfor skal vi snakke med barna ?
- Barns rett til å bli hørt - barneperspektivet / synet på barnet Hvordan skal vi snakke med barna ? Innføring i - teoretisk grunnlag for Den dialogiske samtalemetoden - Den Dialogiske Samtalemetoden (DCM), illustrert ved undervisningsfilmen «Se min kjole»

4 Teoretisk innhold Barneperspektivet i barnevernet
Dialogisk kommunikasjonsteoretisk forståelse Dialogical Communication Method (DCM)

5 Oversikt opplæring i DCM
Innsats Felles plenumsundrevisning Kommunikasjonstrening/rollespill (videoopptak) Motta veiledning (Skriftlig vurdering med utviklingsmål på baseline og siste samtale, og direkte veiledning under 2 barnesamtale) Gjennomføre til sammen 3 barnesamtaler Gruppearbeid internt på kontoret Egenanalyse Litteratur studier og egentrening Evaluering

6 Voksnes kommunikasjonskompetanse
Det påvises en klar sammenheng mellom den voksnes kommunikasjonskompetanse og barnets motivasjon og evne til å fortelle Profesjonelle barnesamtaler forutsetter at du behersker en kommunikasjonstilnærming som både får barnet til å huske og ville fortelle hva det har opplevd Kvaliteten på relasjonen mellom voksen og barnet, påvirker barnets forutsetninger til å formidle seg

7 Barn forteller ikke lett om stressfylte opplevelser
Forskning viser relativt entydig at barn ikke forteller lett om opplevelser av mer eller mindre stressfylt og traumatisk karakter, og at en slik fortelling relateres til grad av forståelse og tillit til den voksne. Barn utsatt for psykososiale problemer og traumatisk stress trenger støtte til å motiveres, finne en hensikt og trygghet til å fortelle om selvopplevde og sensitive hendelser

8 Læringsbetingelser for praksisendring
Internasjonale studier viser hvor vanskelig det er å tilegne seg kommunikasjonsferdigheter for profesjonelle samtaler med barn Spesifikke teknikker kan læres ganske raskt, mens holdninger, innlevelse, fleksibilitet, innstilling og forståelse er vanskeligere å tilegne seg Gode opplæringsmetoder vektlegger detaljerte begrunnede manualer, praktisk trening og veiledning både under og etter oppæringen

9 Barns rett til å bli hørt Barns egne menneskerettigheter
FNs barnekonvensjon (1989) art. 12 Partene skal garantere at et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi utrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og gi barnet synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. For disse formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller ved en representant eller et egnet myndighetsorgan og på en måte som samsvarer med vedkommende lands saksbehandlinger

10 Barnevernloven Barnevernloven §6-3 uttalerett:
Barn som er fylt 7 år og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og høres i saker som angår dem. Det skal legges vekt på barnets oppfatninger. Barnets mening skal være ett av flere momenter som inngår i en helhetsvurdering av hva som er til barnets beste. Barns rett – voksnes plikt

11 Barneperspektivet Tiller (1989-1991)
Med barneperspektivet tenker jeg først og fremst helt konkret på hvordan verden ser ut for barnet; hva barnet selv ser, erfarer og kjenner som sin virkelighet Det er områder som vi kan gå ut fra som helt sikkert at ingen vet bedre enn barnet selv. Det er alt vi kan benevne som barnets «indre liv», hva barnet føler,tenker, drømmer, håper og mener Slik er barnet ekspert på sin egen opplevelse

12 Barneperspektiv i praksis Anne-Lill Nilsen
Å gyldiggjøre barnets opplevelse av sin historie, som dokumentasjon for avgjørelser i barnets liv At jeg er barnets talsperson for å gyldiggjøre historien slik at den gir mening for barnet og får betydning i hverdagen – dette medfører barnets rettigheter og rettsikkerhet i forhold til; beskyttelse, omsorg og god utvikling Mine muligheter – mitt ansvar – min plikt Barnevernloven – barneloven - straffeloven

13 Medvirker barnet i praksis?
Bifigur i egen sak Informasjon innhentes ofte fra andre enn barnet

14 Snakk med din kursnabo: Hvordan praktiseres samtaler med barn i din arbeidshverdag eller på din arbeidsplass ? Hvilken betydning har barnets opplevelse for tiltak ?

15 Teoretisk grunnlag for DCM
Relasjonelt syn på barns utvikling Tilknytningsperspektiv på barns utvikling Dialogisk kommunikasjonsteoretisk forståelse Dialektisk relasjonskompetanse Traumeforståelse Kognitiv utviklingspsykologi - barns minne og minneprosesser

16 Hva er Barnesamtalen ? Kommunikasjonsprinsipper satt i system
- å bli systematisk på en naturlig måte Målrettet samtale Væremåte og holdninger, evne til mentalisering Strukturert, spesifikk og konkret, men også åpen og fleksibel

17 Barnesamtalens mål At barnet utrykker seg mest mulig i fri fortellende form

18 Hva er fri fortelling ? Når barn formidler seg med flere setninger eller ytringer etter hverandre Den voksne lytter aktivt « og når jeg kom hjem så var jeg jo redd… mamma sa jeg ikke skulle være redd for hun passer jo på «

19 Fri fortelling oppstår utfra tre ulike mønstre: «trakten»
Barnet forteller uoppfordret og spontant På åpent og oppfordrende initiativ fra den voksne forteller barnet fritt, og utvider sin fortelling På direkte spørsmål svarer barnet fritt, men ikke ekspanderende. Dialogen har et spørsmål – svar format

20 Hvorfor er fri fortelling viktig ?
Barnet danner egne ledetråder som letter minneprosessen Motivasjonen for videre formidling øker Har høyere troverdighet enn svar fra direkte spørsmål

21 Når bruker vi DCM ? Profesjonelle barnesamtaler
Profesjonelle voksensamtaler

22 Ulike samtalesituasjoner
Samtaler i undersøkelsesfasen Oppfølgingssamtaler Akutte samtaler Informasjonsgivende samtaler Avdekkende samtaler

23 Barnesamtalens hovedområder
Væremåte – hvem er jeg i møte med disse barna Fysiske ramme betingelser Kommunikasjonsprinsipper - fremmende og hemmende kommunikasjon - nonverbal kommunikasjon Spesifikk faseoppbygging Tematisk organisering og utforsking

24 Væremåte gjenspeiler holdninger
Gjennom den voksnes væremåte skal barnet oppleve en voksen som viser respekt, ærlighet, ivaretakelse og ansvar

25 Å ville den andre/barnet vel
Væremåte Engasjert Interessert Empatisk Kongruent Å ville den andre/barnet vel

26 Fysiske rammebetingelser
Rommets innredning/plassering Hjelpemidler Avledning av uro Hvem er tilstede i rommet Båndopptager Sted for den som følger barnet mens samtalen pågår

27 Innredning

28 Kommunikasjonsprinsipper
Fremmende kommunikasjon Hemmende kommunikasjon Nonverbal kommunikasjon

29 Fremmende Hemmende Åpne formuleringer Lukkede formuleringer
A: Imperativ form B: Deskriptive spørsmål Lukkede formuleringer A: Ja/nei – spørsmål B: Årsaksorientert form C: Vid og genrell form

30 Fremmende V: Fortell meg hva som skjedde da mamma og pappa kranglet i går! B: Mamma sa at hun ikke ville at pappa skulle være hjemme da han var full V: Mmm B: Men pappa ville ikke gå V: Hva skjer når pappa ikke vil gå? B: Pappa roper og kaller mamma stygge ord, og jeg er redd for at pappa skal slå mamma

31 Fremmende Hemmende Ikke ledende Ledende
A: Nøkkelspørsmål/referanse til tidligere utsagn Ledende A: Ledende spørsmål til forventet svar B: Valg spørsmål C: Projisering D: Selektiv bekreftelse

32 Fremmende: Du fortalte meg sist at det noen ganger er vanskelig å vekke mamma B: Ja.. V: Fortell mer om det B: Vi prøvde å vekke henne, vi hoppet oppå henne og alt også, også virket det ikke, så da helt vi vann over henne, og da sa hun, nei bare to minutter til, bare to minutter til også holdt hun på å glemme min bursdag..

33 Fremmende Hemmende Aktiv lytting Passiv lytting
A: Pauser A: Overhøring B: Bekreftelse B: Tvil/benektning C: Gjentagelse C: Plutselig temaskifte D: Oppsummering D: Press/kjøpslåing/ moralisering

34 Fremmende Hemmende Klargjørende Tilslørende
A: Sonderende spørsmål A: Utspørring B: Personlig form, jeg-budskap B: man-form C: Barnets språk C: Voksent språk D: Speiling D: Flere spørsmål E: Metakommunikasjon E: Repeterende spørsmål F: Nåtidsform

35 Nonverbal kommunikasjon
Kroppsspråk: Ansiktsuttrykk Blikkontakt Fysiske bevegelser, berøring Stemmekvalitet Tonefall, stemmeleie, tempo Kongruens Posisjon Avstand mellom voksen og barn

36 Øvelse i aktiv lytting Snakk med din kursnabo:
Fortell om noe du har opplevd. Den ene lytter, den andre forteller. Bytt deretter roller!

37 Fase inndeling: 1: FORBEREDENDE FASE 2: KONTAKTETABLERING 3: INNLEDENDE PROSEDYRER 4: INTRODUKSJON TIL TEMA 5: FRI FORTELLING 6: SONDERENDE FASE 7: AVSLUTNING 8: OPPFØLGENDE FASE

38 Fase 1: forberedende fase
Mål: Å redusere unødvendig stress og forvirring Å oppnå best mulig forberedelse av barnet, omsorgspersonen eller den som følger barnet, samt deg selv som samtalepartneren

39 Sentrale spørsmål i forberedelsen
Hvorfor skal jeg snakke med dette barnet? Hvilke spesielle spørsmål og tema er det viktig at jeg forbereder meg på? Hva er viktige tema for barnet? Hva er viktig informasjon å gi barnet? Hva er barnets behov på kort og lang sikt? Hvilke dilemmaer står barnet i når det kommer til samtale? Hvilke konsekvenser kan samtalen ha for barnet?

40 Egen forberedelse Hvordan er min opplevelse av denne ”saken”?
Hvordan påvirker den meg følelsesmessig? Hvordan kan jeg forberede meg til å ta imot barnets informasjon? Hva slags støtte kan jeg trenge?

41 Saksopplysninger Fra hvem og hvordan kan jeg innhente relevant informasjon i forberedelsen? Foreldre/foresatte? Helsevesen? Skole eller barnehage? Tidligere saksdokumenter?

42 Snakk med din kursnabo:
Hvordan forbereder du deg vanligvis før en samtale med et barn ?

43 Fase 2: kontaktetablering
Mål: Å skape kontakt og klima for tillit; å gjøre barnet så trygt å avslappet som mulig Å danne et bilde av barnets kognitive og emosjonelle nivå Å innføre dialogen som kommunikasjonsstil

44 Kontaktetablering Presentasjon av barnet og den voksne
Avklaring av samtalens tema, den voksnes og barnets Samtale om nøytralt tema i barnets liv Oppmuntre til fri fortelling innenfor handling, kontekst og opplevelse

45 Hva er nytt og hva er kjent i forhold til kontaktetableringsfasen ?
Snakk med en kursnabo: Hva er nytt og hva er kjent i forhold til kontaktetableringsfasen ?

46 Fase 3: Innledende prosedyrer
Mål: Å klargjøre premissene for samtalen Å skape en felles forståelse for samtalesituasjonen Å redusere ulikhet i maktforholdet mellom voksen og barn Å opprettholde dialogen som samtaleform

47 Snakk med din kursnabo:
Hva tenker du om denne fasen ?

48 Fase 4: Introduksjon til tema
Mål: Tydelig innføring av tema Å lede fra et nøytralt tema til et fokusert tema

49 Barnet skal forstå hva som er hensikten med samtalen og hva den skal handle om

50 Kriterier for introduksjon til tema
A: Introduser det fokuserte temaet nøytralt og åpent B: Anerkjenne barnet som betydningsfull aktør

51 Eksempel V: I dag vil jeg snakke med deg om hvordan det er for deg når pappa drikker. Det er bare du som vet best hvordan det er å være deg da. B: Mmm. V: Fortell meg hvordan det pleier å være når pappa drikker.

52 Snakk med din kursnabo:
Hva tenker du om å introdusere temaet på denne måten ? Fortell ……..

53 Fase 5: Fri fortelling Mål:
Å gi barnet anledning til å innta fortellerposisjonen At barnet uttrykker seg fritt og uttømmende

54 Kriterier for fri fortelling:
Den voksne: A: Gjenta og bekreft barnets tema B: Gi barnet pauser C: Inviterer til utdyping av barnets tema D: Barnets tema oppsummeres

55 Kriterier fortsetter …..
Barnet: A: Formidler seg i en fri fortellende form B: Forteller spontant og med egne ord C: Gjenkaller og relaterer flere ytringer etter hverandre D: Detaljer fremkommer

56 Snakk med din kursnabo:
Hva er nytt og hva er kjent i forhold til fasen, fri fortelling ? Fortell ……

57 Fase 6: Sonderende fase Mål:
Å fremskaffe detaljert, fullstendig og konsistent informasjon Å utdype de enkelte temaene innen handling, kontekst og opplevelse

58 Kriterier for sonderende fase:
Den voksne: A: Utdyp og klargjør tema barnet har innført B: Innfør nye undertema innen handling, kontekst og opplevelse for å få utdypet det fokuserte tema C: Oppklar utydeligheter, selvmotsigelser og misforståelser D: Utforsk barnets refleksjoner og løsningsforslag E: Benytt strategier for å fremhente minner

59 Barnet: Barnet: Utdyper og tydeliggjør sin fortelling innen handling, kontekst og opplevelse

60 Illustrasjon av lagene:
Indre lag: Opplevelse Mellomste lag: handling Ytre lag: Kontekst

61 Sondering innen handling:
V: Fortell meg hva som skjer når pappa drikker! B: Han sitter i stolen hele kvelden og drikker øl. Han snakker høyt og roper at han vil ha mat. V: Han snakker høyt og vil ha mat. B: Ja, og jeg må lage mat til han selv om det er sent på kvelden og egentlig skal sove.

62 Sondering innen kontekst:
V: Du fortalte at du må lage mat til pappa når han er full. Hvem er hjemme når dette skjer? B: Mamma og broren min V: Hvor er de da når du blir vekket av pappa? B: De sover V: De sover B: Jeg gjør det heller enn å vekke mamma. Hun trenger å sove. Broren min er så liten så han kan ikke lage mat.

63 Sondering innen opplevelse:
V: Nå har du fortalt meg hva som skjer når pappa drikker, da lurer jeg på hvordan det er for deg. B: Det er ikke noe bra. For eksempel når jeg hadde bursdag spurte pappa hva jeg ønsket meg. Det jeg sa var at han ikke skulle drikke på bursdagen min. Det var det eneste jeg ønsket av han. Det klarte han ikke å holde. Jeg ble jo lei meg da. V: Du blir lei deg da. B: Ja, jeg gråter i hjertet mitt.

64 Sondering innen opplevelse:
V: Hvordan er det for deg når pappa roper på deg når du ligger i sengen? B: Det er jo ikke noe gøy, men jeg får dårlig samvittighet hvis jeg ikke gjør som han sier. V: Du får dårlig samvittighet hvis du ikke gjør det. Hvordan er det, fortell ? B: Det er en dårlig følelse og selv om han gjør dumme ting, er jeg glad i han.

65 Utforsking av barnets refleksjoner og løsningsforslag:
V: Hvordan skulle du ønske det var hjemme hos deg hvis du fikk bestemme? B: At pappa slutta å drikke V: At pappa slutter å drikke B: Ja han lovet at han ikke skulle drikke mer etter bursdagen min, men så varte det bare en uke. V: Hva tenker du om det da, fortell ? B: Jeg tror ikke pappa kommer til å slutte noen gang fordi han har drukket hele livet sitt.

66 Når den voksne skifter tema
Tematisk brudd Når den voksne skifter tema

67 Målet i sonderende fase er også fri fortelling
Fase 4: Fase 5: Intro til tema Fri fortelling Fase 6: Sonderende fase

68 Snakk med din kursnabo:
Hva er nytt og hva er kjent i forhold til den sonderende fasen ? Fortell……….

69 Fase 7: Avslutning Mål: Å avslutte samtalen på en positiv og ivaretagende måte for barnet Barnet skal bli forstått og tatt på alvor uansett hva som er resultatet av samtalen

70 Kriterier for avslutningsfasen:
A: oppsummer av samtalens innhold B: utforsk barnets følelser her og nå C: avklar videreføring av informasjon D: foreta sikkerhetsvurdering/behov for strakstiltak E: lag en plan for videre oppfølging og informer barnet om dette F: Forbered barnet på neste gjøremål G: Lag ny avtale og ta farvel

71 Snakk med din kursnabo:
Hva er nytt og hva er kjent i forhold til den avsluttende fasen ?

72 Fase 8: Oppfølgende fase
Mål: Å planlegge videre saksgang med fokus på barnets situasjon og behov for ivaretakelse At barnet følges opp i etterkant av samtalen, og å sikre gode samarbeidsrutiner

73 Fase 8: Oppfølgingsfasen
Kriterier: saksbehandler A: Drøfting med leder/kollega for sikkerhetsvurdering evt. behov for strakstiltak B: Plan for videre oppfølging og nye avtaler med barnet C: Plan for videre oppfølging av foresatte, evt. søsken og andre involverte D: plan for oppfølging og ivaretakelse av barnevernsarbeideren

74 Kvaliteter i kommunikasjonen – oppfølgende fase
Holdning – ansvarsfull Utrykk og væremåte – ivaretagende, ærlig, tydelig, samarbeidsvillig Kommunikasjon – ta ansvar for informasjon barnet har gitt – lag samarbeidsavtaler og tiltak i et barneperspektiv – etabler samtalerekker med barnet

75 Å ta barn på alvor – hva fører det til ?
Det skjer et skifte av skifte fra voksenperspektiv til barneperspektiv Barnet blir mer synlig i egen sak – aktiv deltaker Det fører til hensiktsmessige tiltak Alvoret i barnets omsorgssituasjon blir tydeligere Barns fortellinger forplikter i større grad til handling Barnesamtalen som arbeidsmetode kan avdekke omsorgssvikt tidligere

76 Snakk med din kursnabo:
Hva er nytt og hva er kjent i forhold til den oppfølgende fasen ?

77 Hvorfor gjør dere ikke reklame for barnesamtale
Hvorfor gjør dere ikke reklame for barnesamtale ? Jeg hadde aldri hørt om barnesamtale før Dere burde gjøre reklame for den Sånn at barn vet at den finnes (gutt 8 år)