ELIN-k-prosjektet Utvikling av helsefaglige krav til elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene HIT-konferanse.

Presentasjon om: "ELIN-k-prosjektet Utvikling av helsefaglige krav til elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene HIT-konferanse."— Utskrift av presentasjonen:

1 ELIN-k-prosjektet Utvikling av helsefaglige krav til elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene HIT-konferanse Bodø v/Merete Lyngstad prosjektleder ELIN-K står for elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Prosjektet bygger på legeforeningens ELIN-prosjekt som startet i ELIN-prosjektet jobber for at nasjonale meldingsstandarder skal bli implementert i allmennlegesystemene og at det er brukerne, dvs. legene, som skal bestemme hvordan medisinskfaglig innhold og arbeidsflyt skal være. ELIN-k-prosjektet benytter den samme metodikken.

2 NSF engasjement Fokus på pleie- og omsorgstjenesten i S@mspill 2007
sykepleiere som medlemmer medlemstjeneste Nasjonalt faglig krav til elektroniske meldinger Ansvarlig helsepolitisk aktør Dokumentasjonsplikt Tilgang på nødvendig informasjon – en forutsetning for faglig forsvarlig helsetjeneste Norsk Sykepleierforbund har også valgt å satse mye på dette av flere grunner; Det har vært satt fokus på pleie- og omsorgstjenesten i 2007 NSF har sykepleiere som medlemmer- disse er brukere av IKT-systemer både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten slik at dette kan sees på som en medlemstjeneste. NSF ønsker å ha omforente nasjonale faglige krav til innhold og struktur i elektroniske meldinger NSF ønsker å være en ansvarlig helsepolitisk aktør NSF mener at dette tiltaket kan bidra til å ivareta dokumentasjonsplikten samt At tilgang på nødvendig informasjon er en forutsetning for faglig forsvarlig helsetjeneste

3 NSF strategi for IKT i sykepleie og helsetjenesten 2005 - 2007
NSF har utviklet en egen strategi for IKT i sykepleie som er vedtatt av forbundsstyret. Strategien legger vekt på at sykepleiere må ha kompetanse i IKT og at det er en integrert del i sykepleiefag og praksis

4 Faktatall SSB 2004 personer mottok hjemmetjenester pr personer på institusjonsopphold pr – antall opphold i løpet av året er langt høyere heldøgnsopphold i somatiske sykehus for personer over 60 år – utgjør 44% av alle heldøgnsopphold Hvorfor er det nødvendig å komme i gang med elektronisk meldingsutveksling mellom de ulike nivåene i helsesektoren? Ved utgangen av 2004[1] mottok personer hjemmetjenester i Norge. 71 % av disse personene var over 67 år. I tillegg var personer på heldøgnsopphold i institusjoner ved utgangen av Antall årsverk innenfor pleie- og omsorgstjenestene i kommunene i 2004 var 106 836 og fordeler seg på sykehjemsleger, sykepleiere, vernepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, ufaglærte og andre. Dette viser at pleie- og omsorgstjenesten i kommunene er stor og ressurskrevende. Antall heldøgnsopphold i somatiske sykehus for personer over 60 år i 2004 var Dette utgjør ca. 44 % av alle heldøgnsopphold i somatiske sykehus. Det er sannsynlig at mange av disse personene mottar eller har behov for pleie- og omsorgstjenester fra kommunene. [1] Kilde Statistisk sentralbyrå.

5 Økende behov for mer og bedre samhandling
Befolkningsprognosene viser en økning i antall personer over 67 år på 60 % fra 2010 til 2030 Gjennomsnittlig liggetid i sykehus går ned Pasienter blir overført tidligere i sitt behandlingsforløp til pleie- og omsorgstjenesten I Norge er det en økende andel eldre i befolkningen. Fra 2010 til 2030 forventes det at antall eldre over 67 år vil øke med ca. 60 %. Sykeligheten i den eldre befolkningen er ikke forventet å øke, men det er likevel grunn til bekymring da ressursene i helsesektoren neppe vil øke i takt med økningen i antallet eldre. Utviklingen viser kortere liggetid i sykehus, og at flere pasienter tidligere i sitt behandlingsforløp blir overført til pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Eksempelvis er det startet flere prosjekter med halvannenlinjetjeneste i Norge for å avhjelpe presset på sykehusene. I tillegg øker den polikliniske behandlingen. Man forventer også at antall innleggelser vil øke. Dette tilsier at behovet for samhandling mellom nivåene i helsesektoren både nå og i fremtiden er og vil være stort. I

6 Samhandlingspartnere for pleie- og omsorgstjenesten
De faste linjene viser pleie- og omsorgssektorens samhandlingspartnere. Pilene viser samarbeidsforholdene mellom de andre aktørene. Dette viser at det er en stor og kompleks informasjonsstrøm innen sektoren, og at det derfor er behov for å forenkle, standardisere, kvalitetssikre og effektivisere informasjonsoverføringen gjennom elektronisk samhandling. I tillegg samhandler kommunene med trygdekontorene i forhold til vederlagsberegning for opphold i institusjoner. I en undersøkelse utført av Nasjonalt senter for telemedisin viser det seg at for pleie- og omsorgstjenestens del at tidsbruken er størst i samhandlingen med fastlegene, mindre tid brukes mot spesialisthelsetjenesten.

7 Overordnete mål for ELIN-k-prosjektet
Bidra til bedre og mer samhandling for å sikre pasientene helhetlige forløp helse- og omsorgkjeden. Bidra til rett informasjon til rett tid og til rett person. Være premissleverandør og samarbeidspart i forhold til IKT-leverandørene for å sikre faglig forsvarlig innhold og struktur i de elektroniske løsningene. For å kunne nå målene må alle IKT-systemer som benyttes innen sektoren basere meldingsutvekslingen på felles standarder, felles faglig innhold og felles struktur, samt at løsningene må være brukervennlige og funksjonelle. All kommunikasjon har hittil vært papirbasert eller ved bruk av telefon. Innholdet i informasjonen har ikke vært standardisert. Det finnes et uttall av ulike overføringsrapporter, og det har vært opp til det enkelte sykehus eller den enkelte kommune å bestemme innholdet i disse. Det har heller ikke vært tilstrekkelig fokus på hvilken informasjon mottakeren trenger for å utføre forsvarlig helsehjelp. Det er senderen som har avgjort hvilken informasjon mottakeren trenger. Dette kan føre til problemer. I tillegg vil prosjektet bidra til arbeidsbesparelser i forhold til pasientadministrative oppgaver. Noe som igjen vil øke direkte pasientrettet tid. For å få til gode standardiserte løsninger må disse bygge på etablerte standarder som er utviklet av KITH, samt beskrive krav til hvordan IKT-systemene skal fungere og framstå. Standardene må ha felles tolkning, dermed må leverandører og brukere jobbe sammen. Prosjektet er i en gunstig situasjon. Flere lokale prosjekter er i gang og IKT-leverandørene har satt fokus på elektronisk samhandling ved å starte utvikling av funksjonalitet. Derfor er det nå svært viktig at brukerne av systemene tar initiativ til å være med på og utvikle løsninger som støtter deres arbeidsprosesser og som er hensiktsmessige og brukervennlige.

8 Prosjektets forankring
Prosjektet er initiert av og ledes av Norsk Sykepleierforbund. Prosjektet er forankret under Kommuneprogrammet i 2007 som er myndighetenes strategi for informasjonsteknologi i helsesektoren. Sosial- og helsedirektoratet og Innovasjon Norge har bidratt til opprettelsen av prosjektet samt finansiering. Forankring Prosjektet er initiert av og ledes av Norsk Sykepleierforbund. Prosjektet er forankret under Kommuneprogrammet i 2007 som er myndighetenes strategi for informasjonsteknologi i helsesektoren. Innovasjon Norge og Sosial- og helsedirektoratet har bidratt til opprettelsen av prosjektet. Budsjett for forprosjektet er 1,5 mill. kr. Finansiert av Sosial- og helsedirektoratet, Innovasjon Norge og Norsk Sykepleierforbund

9 Organisering forprosjektet
Styringsgruppe Norsk sykepleierforbund, Sosial- og helsedirektoratet, KS, Innovasjon Norge, Nasjonal IKT, Legeforeningen, Stavanger kommune Prosjektgruppe Kommunene; Stavanger, Tromsø, Trondheim, Bergen, Nes i Akershus Sykehusene; UNN, SUS og St. Olavs hospital Fastlegene; Regin Hjertholm og Odd Lauvskar

10 Organisering forprosjektet
Rådgivningsgruppe Annebeth Askevold, KITH, Heidi Jacobsen, NST, ELIN-prosjektet v/Tom Christensen, NSF v/Ragnhild Hellesø og Egil Rasmussen, Stavanger kommune Redaksjonskomité Magnus Alsaker, KITH, Ragnhild Hellesø, NSF, Sissel Skarsgaard, Stavanger kommune, Ivar Halvorsen, Stavanger kommune, Ove Nordstokke, SUS og Merete Lyngstad, NSF

11 BIT-prosjektmetodikk
Målgruppen er aktører med relativt like funksjonsbehov Brukerstyrte prosjekter Stort lønnsomhetspotensial ved å samordne funksjonsforbedringer og utvikling Finansiering: spleiselag mellom aktørene Innovasjon Norge har utviklet en prosjektmetode som kalles BIT. BIT står for bransjespesifikke IKT-løsninger. Dette er et samarbeid mellom bransjen og bransjens viktigste IKT-leverandører. Bransjen kan i denne sammenhengen defineres som pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. I BIT-prosjektene er målgruppen aktører med like funksjonsbehov slik som pleie- og omsorgstjenesten. Det vektlegges brukerstyrte prosjekter, dvs. at brukerne definerer og spesifiserer behovene, og er eiere og drivere av prosjektene, og at IKT-leverandørene utvikler løsningene på bakgrunn av førstnevnte. Det anses å være et stort lønnsomhetspotensiale ved å samordne funksjonsforbedringer og utvikling. Finansieringen er som oftest et spleiselag mellom aktørene. IKT-leverandørene eier løsningene, og kan utligne eventuelle kostnader til utvikling og implementering mot salg av løsningene både nasjonalt og internasjonalt. Det skal inngås avtaler mellom aktørene for å bidra til forpliktende samarbeid. En tilpasset BIT-prosjektmetodikk for ELIN-k-prosjektet består av: Forprosjekt, kartlegging av IKT-leverandører, funksjonskravspesifikasjon og valg av IKT-leverandører Hovedprosjekt, utvikling, test, godkjenning og pilotimplementering Skal bygge på etablerte standarder og arbeid som tidligere er gjort av KITH, NST og ELIN-prosjektet.

12 Behov Løsninger

13 Tilpasset BIT-prosjektmetodikk
Start/forprosjekt, kartlegging av leverandører og funksjonskravsspesifikasjon Hovedprosjekt, utvikling, implementering, test/godkjenning og pilotering

14 Hvilke meldinger skal prosjektet jobbe med?

15

16

17

18

19 Kravspesifikasjoner Bygger på myndighetskrav, etablerte nasjonale standarder og kravspesifikasjoner. Vil gjenbruke mye av ELIN-kravene for ikke å komme med motstridende krav til samme type funksjonalitet Vil også ta hensyn til krav i fyrtårnsprosjektene Blir kvalitetssikret av redaksjonsutvalget

20 Høring Høringen skal bidra til omforente løsninger.
De gode meldingene er sendt ut på høring til helsepersonell Kravspesifikasjonene sendes ut på høring til helsepersonell med IKT-kompetanse og leverandører og leverandørenes brukerfora Høringsfrist

21 Tentativ tidsplan hovedprosjekt
Aktivitet 1 5 9 13 17 Avtaleinngåelse med leverandørene Løsningsforslag fra leverandørene Evaluering av løsningsforslagene Implementering i leverandørsystemene Test og godkjenning av løsningene Skaffe pilotkommuner, utlysning, avtaler Utvikle faglige veiledninger til meldingene Opplæring i de ulike løsningene Pilotutprøving Evaluering og justering

22 Prosjektorganisering hovedprosjekt

23 Aktuelle IT-leverandører
System Område Tietoenator AS Gerica Kommune VismaUnique AS Profil Acos AS Cosdoc Eurosoft Norge AS Prosys DIPS AS Dips Sykehus Infomedix Siemens Doculive Infodoc AS Infodoc Fastleger Profdoc Norge AS Vision og Winmed Hove Medical Systems AS System X Extensor Fastleger/fysioterapeuter Promed AS Promed HelseIT AS ProMed® Fysioterapeuter Well Diagnostics AS Well Communicator Alle Deriga Deriga Link Communicate Norge AS Amtrix MediLink Software AS Medilink

24 Leverandører Formell invitasjon er nylig sendt ut
Det vil bli lagt vekt på samarbeid mellom leverandører – hoved- og underleverandør slik at komplette løsninger kan tilbys brukerne Godkjente leverandører blir delfinansiert Må påregne en del egeninnsats Vil likevel få mye tilbake gjennom felles nasjonale krav og oppfølging fra prosjektet

25

26 Tidsramme hele prosjektet
Forprosjekt – Hovedprosjekt – Informasjon om prosjektet finnes på