Bostyrers sikring av bevis Statsadvokat Bård Thorsen

Presentasjon om: "Bostyrers sikring av bevis Statsadvokat Bård Thorsen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bostyrers sikring av bevis Statsadvokat Bård Thorsen
Økokrim Bostyrers sikring av bevis Statsadvokat Bård Thorsen Konkursteamet 11.november 2009

2 Strafferettslig perspektiv
3637 konkurser åpnet i 2008 Mistanke om straffbare forhold i 2/3 av boene Bare noen hundretalls straffesaker Bostyrer er førstelinje – sjelden at politiet aksjonerer Neste tema – bostyrers bevissikring Før vi går inn i materien, vi jeg forsøke å trekke opp noen linjer som er bakgrunnsteppe for teamet. RA ga en treffende beskrivelse …. Skal si litt mer spesifikt om konkurskriminalitet. Undersøkelser viser at det er mistanke om straffbare forhold i 2/3 av boene – ca 2,5 . Jeg undersøker på STRASAK fra tid til annen – bare et hundretalls saker, først og fremst på regnskapsovertredelser. Punkt 3) I konkurrsaker, så er realiteten at det er bostyrerne som bereder grunnlaget for en videre strafferettslig etterforskning, eller i en god del tilfeller fremskaffer hele grunnlagsmaterialet som trengs for en positiv påtaleavgjørelse. Man skal ikke ha reflektert mye over dette faktumet før man ser at det er en rekke utfordringer knyttet til en slik måte å produsere straffesaker på. Før vi ser på noen av utfordringene, er det viktig for meg å fremheve det positive i at man har et stort antall høyt kvalifiserte advokater som hjelper politiet med å oppdage, klarlegge og rapportere om alvorlig samfunnsskadelig kriminalitet. Formålet med dette innlegget er å sette fokus på at man som bostyrer rent faktisk inngår som et produksjonsledd i straffesakskjeden, og gi noen råd og vink knyttet til hvordan man kan bidra på best mulig måte når det gjelder å sikre bevis.

3 Hvilken type kriminalitet
Regnskapskriminalitet Overtredelser av gjeldskapitlet Skatt/avgift Annen alvorlig kriminalitet Utroskap Underslag Bedrageri Kan være greit å starte med å ta et overblikk over hvilke kriminalitetstyper som typisk møter en i konkurssaker. Regnskapskriminalitet – statistikken viser at reaksjoner for regnskapsovertredelser er den mest hyppig forekommende kriminalitetsformen i konkurs. Tror ikke det er noen dristig antagelse at det bak disse tallene også skjuler seg annen kriminalitet, men som gjøres opp mot for eksempel forelegg for manglende ført regnskap. 2) Overtredelser av gjeldskapitlet – er i hovedsak illojale og kreditorskadelige handlinger som også rammes av omstøtelsesreglene. Når bostyrerne arbeider med å bygge opp dokumentasjon for å oppfylle vilkårene en omstøtelsessak, dokumenterer man gjerne også de objektive vilkårene i en straffesak. 3) Skatt/avgift – skattesvik og momsunndragelser. Overtredelser av formallovgivningen, dvs terminkriminalitet, unnlatt registrering i mva. mantallet 4) Tapping – erfaring viser at lojaliteten mot selskap og kreditorfellesskap avtar jo nærmere man kommer stupet bedrageri – informasjonssvikt ved stiftelse av gjeldskrav, store konkurssaker (SS-FC) ender gjerne som bedragerisaker. Viktig å sjekke penger inn i boet, ikke bare penger ut.

4 Rettslige rammer for bostyrers bevisinnhenting
Konkurslovens § 100, § 101, dekningsloven § 2-2 For alle praktiske formål; kan sikre dokumenter etc knyttet til skyldnerens forretningsførsel Strprl § 206: ”Beslag kan tas av enhver når den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor” Da jeg skulle forberede dette innlegget måtte jeg stille spm. om bostyrer har noen begrensninger i hva han kan sikre av dokumentasjon. Ingen bestemmelse som eksplisitt regulerer bostyrers rett til å ta dokumenter i forvaring § 101 fastlegger at skyldneren skal hjelpe med å fremskaffe korrespondanse, regnskapsbilag, og andre dokumenter av betydning for bobehandlingen, og for øvrig yte nødvendig bistand for å sikre boets eiendeler og fastslå pmfanget av dets forpliktelser.

5 Typer av bevis Dokumentbevis Elektroniske bevis Forklaringer
Systematisk kan man grovinndele bevismidler i tre: I økonomiske straffesaker er erfaringsmessig dokumentbevis den viktigste typen bevismiddel. Forklaringer gir lite, det er regelmessig opplysninger vi finner i dokumenter som driver saken mot oppklaring. Min erfaring er at vi ofte får lite ut av vitner før vi har dokumenter å konfrontere de med, og det gjelder i enda større grad de som blir siktet i en sak. Oppfordringer til bostyrerne er derfor å ha hovedfokus på å sikre dokumentasjon.

6 Innhenting og systematisering av dokumentbevis
Eks fra Økokrims systematisering Tegn skisse over objektet Identitetsmerk gjenstander/dokumenter Bokstav = objekt Arabertall 1=rom Arabertall 2=Nærmere spesifikasjon i rommet Eks: A-4-3= På skrivebordet inne på kontoret hos adm.dir,bedriftens hovedkontor I en tradisjonell økonomisk straffesak vil en grundig og nøyaktig ransaking med god notoritet være selve hjørnesteinen i etterforskningen. Dokumentmengden kan være betydelig, og det er viktig ikke bare å beslaglegge de relevante dokumentene, men også ha kontroll på hvor de er funnet, da det i enkelte tilfeller kan ha avgjørende betydning for vurderingen av subjektiv skyld. Et eksempel kan hentes fra en rettskraftig bedragerisak jeg har aktorert. Adm. Dir. benektet at han kjente til at det var levert manipulerte regnskaper til motparten, og vi hadde lite bevis utover andre ansatte sine forklaringer om hans kjennskap til foretagendet, men vi kunne slå i bordet med det faktum at en kopi av det falske regnskapet var funnet på kontoret hans. Vedkommende ble dømt. Uten info om hvor regnskapet var funnet, hadde kanskje vurderingen av skyldspørsmålet stilt seg andereldes. Derfor, sørg for notoritet for hvor viktige dokumenter er funnet. Hvis det er en ting jeg ønsker dere skal ta med dere videre fra dette innlegget, så er det nettopp det. Gi en oversikt over hvordan Ø gjør det, som en illustrasjon. Sier ikke at bostyrerne nødvendigvis trenger å gjøre det slik, men det er viktig å ha fokus på god notoritet. Kommer man over dokumenter man ser har betydning – legg det i en plastlomme og klistre på en lapp med beskrivelse av hvor det er funnet.

7 Dokumentbevis forts. Hvilke typer dokumenter bør sikres?
Regnskaper med bilag Styreprotokoller ”Bankpapirer”, kontoutskrifter, lånedokumenter, korrespondanse etc Interne notater fra for eksempel økonomiavdelingen og andre Brev fra revisor Kommunikasjon med offentlige etater, eks namsmann, skatteetat Korrespondanse med kreditorer, herunder purringer/inkassovarsler, samt svar All dokumentasjon som kan si noe om aktiva og passiva, eks. varetellingslister, anleggsregister, aksjebøker, Flere utgaver av sentrale dokumenter – ta alle og merk hvor de er funnet Bare kreativiteten som setter grenser, og man må selvsagt behandle hver sak for seg. Har pekt på typer av dokumenter som typisk er relevante.

8 Elektroniske bevis Ta utskrift av relevante e-poster, dokumenter etc og angi hvor de er funnet lagret Speile server/datamaskiner I boets regi Bistand fra skatteetaten Bistand fra politiet Det er vel i de færreste boer det er aktuelt å speile server, men det kan være en god investering å foreta en gjennomgang av e-post hos sentrale ansatte, særlig hvis man lukter omstøtelsessak eller har mistanke om annen illojal adferd. Print ut, og noter fra hvor de er hentet, for eksempel det private hjemmeområdet til daglig leder eller økonomiansvarlig.

9 Forklaringer Forklaringsplikt vs. selvinkriminering
kkl § 101 – viktig verktøy for bostyrerne for å innhente informasjon om forretningsførselen og aktiva/passiva selvinkrimineringsforbudet – strprl: nekte å forklare seg, straffritt forklare seg usant. Saundersdommen fra 1996. Noe uklar rettstilstand Mitt råd: skaff mest mulig informasjon fra skyldneren og sørg for notoritet Skyldneren har en opplysningsplikt etter konkursloven, og selv om man som bostyrer ikke ukritisk legger til grunn hva skyldneren sier, så er det en viktig kilde til informasjon. Denne opplysningsplikten kan ha en side til forbudet mot selvinkriminering, altså retten til å nekte å forklare seg, og retten til straffritt å forklare seg usant. Rettstilstanden i fht. problemstillinger knyttet til dette er komplisert og uavklart, men det har jeg ikke tenkt å gå nærmere inn på nå. Det kan også være delte meninger om hvordan bostyrerne skal forholde seg til problemstillingen. Min anbefaling er å la vær å problematisere dette, og i alle tilfeller ikke være redd for å innhente informasjon fra skyldneren. Det er intet forbud for bostyrer til å skaffe informasjon fra skyldneren, men det kan bli et spørsmål om påtalemyndigheten i en senere rettsak kan føre for eksempel en forklaring fra skyldneren til bostyreren som bevis. I de aller aller fleste sakene, så vil en politietterforskning stå på egne ben, løsrevet av hva skyldneren har forklart bostyrer, så da er det viktig å fremskaffe mest mulig informasjon som kan etterprøves og som kan danne grunnlag for videre bevisinnhenting og avhør. Vi setter også pris på best mulig notoritet fra disse samtalene. Har fra noen bostyrere fått oversendt lydopptak fra sataler med debitor, som har vært en utmerket inngang for en politietterforsking. Gjør man ikke det, så ta i alle tilfelle gode notater, og få de renskrevet hvis man skjønner at de vil få betydning i en senere straffesak.