IMPLEMENTERING AV SOLAS XI-2

Presentasjon om: "IMPLEMENTERING AV SOLAS XI-2"— Utskrift av presentasjonen:

1 IMPLEMENTERING AV SOLAS XI-2
OG ISPS-KODEN I NORSKE HAVNER Bjørn L Zwilgmeyer Kystdirektoratet Juridisk avdeling FARGIS Seminaret onsdag 17. mars 2004

2 PORT SECURITY I NORGE “Contracting Goverment”: Fiskeridepartementet
“Designated Authority”: Kystdirektoratet Antall havnefasiliteter : Offentlige/kommunale havneanlegg - Private havneterminaler/industrihavner/oljebaser Cruise “havner” 3 – sifret antall havnefasiliteter

3 NYE SOLAS-BESTEMMELSER MED KRAV OM SIKKERHETSTILTAK
OMBORD PÅ SKIP OG I HAVNEANLEGG Bakgrunn : 11. september 2001 IMO : Utvikle nye internasjonale bestemmelser om sikkerhets- tiltak om bord på skip i internasjonal fart og i havne- anlegg som betjener slike skip HENSIKT : Bedre sikkerheten for internasjonal skipsfart og den del av havnevirksomheten som betjener den REGELVERKET SOLAS Nytt kapittel XI – 2 Ny regelverkskode (ISPS – koden Part A : Obligatoriske krav Part B : Anbefalinger FORSLAG EU FORORDNING

4 SOLAS KAP XI-2 OG ISPS-KODEN DEKKER :
NYE SOLAS-BESTEMMELSER MED KRAV OM SIKKERHETSTILTAK OMBORD PÅ SKIP OG I HAVNEANLEGG SOLAS KAP XI-2 OG ISPS-KODEN DEKKER : Passasjerskip inklusive hurtigbåter Lasteskip over 500 bruttotonn Mobile boreenheter samt havneanlegg som betjener slike skip i internasjonal fart E fsefartøy

5 SOLAS : Ivaretar skipets sikkerhet til sjøs og i havn
NYE SOLAS-BESTEMMELSER MED KRAV OM SIKKERHETSTILTAK OMBORD PÅ SKIP OG I HAVNEANLEGG SOLAS : Ivaretar skipets sikkerhet til sjøs og i havn Regelverket er begrenset til å dekke den del av havnen og havnevirksomheten som er av direkte betydning for skipets sikkerhet – d.v.s. ”ship/port interface” Den del av havnen som direkte betjener skipet er definert som ”a port facility”

6 Krav som SOLAS XI-2 OG ISPS-koden setter til havnene :
NYE SOLAS-BESTEMMELSER MED KRAV OM SIKKERHETSTILTAK OMBORD PÅ SKIP OG I HAVNEANLEGG Krav som SOLAS XI-2 OG ISPS-koden setter til havnene : Sårbarhetsvurdering (PFSA) – utføres i alle havneanlegg som anløpes av skip i internasjonal fart og som omfattes av regelverket Sikkerhetsplan (PFSP) – skal utarbeides og foreligge i de samme havner Sikkerhetsleder (PFSO) – stilling eller funksjon i den enkelte havn Planverket skal godkjennes av offentlig myndighet Havner med godkjente planer skal rapporteres til IMO

7 NYE SOLAS-BESTEMMELSER MED KRAV OM SIKKERHETSTILTAK
OMBORD PÅ SKIP OG I HAVNEANLEGG Sårbarhetsvurdering Danner grunnlag for sikkerhetsplan og sikringstiltak Skal som et minimum inneholde følgende elementer : Identifisering og vurdering av viktige verdier, aktiva og infrastruktur i havnen som det er viktig å beskytte Identifikasjon av mulige trusler mot slike verdier og infrastruktur og sannsynligheten for at de skal inntreffe Identifikasjon, valg og prioritering av mottiltak og deres evne til å redusere sårbarheten Identifikasjon av svakheter i infrastruktur og prosedyrer

8 Sikkerhetsplan Foreskriver konkrete/fysiske sikringstiltak
NYE SOLAS-BESTEMMELSER MED KRAV OM SIKKERHETSTILTAK OMBORD PÅ SKIP OG I HAVNEANLEGG Sikkerhetsplan Foreskriver konkrete/fysiske sikringstiltak Lages på grunnlag av sårbarhetsvurderingen Gjelder for hvert havneanlegg – tilpasset grense snittet skip/havn Skal som minstekrav inneholde : Tiltak for å hindre at våpen, farlige stoffer og utstyr planlagt brukt mot mennesker, skip eller havner, og hvor det ikke foreligger tillatelse, blir brakt inn i havneanlegget eller om bord i fartøyet Tiltak for å hindre uautorisert adgang til havne- anlegget, til fartøy fortøyd i dette området eller til forbudte områder innen havneanlegget (adgangskontroll av personell og kjøretøy m.v.)

9 Krav som regelverket setter til havnene :
NYE SOLAS-BESTEMMELSER MED KRAV OM SIKKERHETSTILTAK OMBORD PÅ SKIP OG I HAVNEANLEGG Krav som regelverket setter til havnene : Følgende aktiviteter skal gjennomføres med egnede tiltak i alle havneanlegg som omfattes av bestemmelsene : Kontroll med adgangen til havneanlegget Overvåking av havneanlegget, inklusive ankerplasser og kaiplasser/-arealer Overvåking av forbudte områder innenfor havne- anlegget for å sikre at bare autorisert personell har adgang Oppsyn og kontroll med godshåndteringen Oppsyn og kontroll med levering av skipsforsyninger

10 Krav som regelverket setter til havnene :
NYE SOLAS-BESTEMMELSER MED KRAV OM SIKKERHETSTILTAK OMBORD PÅ SKIP OG I HAVNEANLEGG Krav som regelverket setter til havnene : Kontroll med adgangen til havneanlegget Identifisere og etablere adgangspunkter Etablere barrierer/gjerder og porter Identifikasjon av personer og kjøretøy Gjennomsøking og kontroll av personer, bagasje og kjøretøy Gjennomsøkingsområde og separering

11 Krav som regelverket setter til havnene :
Overvåking/monitorering av terminalområdet Observere havneområdet inkludert tilgang fra sjø og land, adgangspunkter, begrensede områder og barrierer Belysning Kamera-/video-overvåking Bevegelsesdetektorer/alarmer Patruljering/inspeksjon

12 Krav som regelverket setter til havnene :
NYE SOLAS-BESTEMMELSER MED KRAV OM SIKKERHETSTILTAK OMBORD PÅ SKIP OG I HAVNEANLEGG Krav som regelverket setter til havnene : Et havneanlegg skal iverksette tiltak i forhold til det sikkerhetsnivå overordnet myndighet fastsetter. Tre sikkerhetsnivåer : Sikkerhetsnivå 1 : Minimumsnivå som er obligatorisk og som til enhver tid skal opprettholdes Sikkerhetsnivå 2 : Tiltak over en viss tidsperiode på grunnlag av en høynet risiko Sikkerhetsnivå 3 : Ytterligere tiltak i en begrenset tids- periode på grunnlag av umiddelbar risiko og sannsynlighet for at en sikkerhetshendelse skal inntreffe

13 Declaration of security (d.o.s)
NYE SOLAS-BESTEMMELSER MED KRAV OM SIKKERHETSTILTAK OMBORD PÅ SKIP OG I HAVNEANLEGG Declaration of security (d.o.s) Avtaledokument mellom skip og havnefasilitet (eller mellom skip – skip) som beskriver hvilke sikkerhets- tiltak som er iverksatt/gjennomført av de respektive parter D.o.s. skal være et bevis for at forskriftsmessige sikkerhets- tiltak har vært gjennomført i den eller de havnefasiliteter som sist betjente skipet. D.o.s. utstedes ikke generelt, men i spesielle situasjoner Kystdirektoratet skal fastsette kriterier for og avgjøre når en Declaration of security skal utstedes

14 Prioriterte offentlige havner : Oslo Borg Grenland Drammen
NYE SOLAS-BESTEMMELSER MED KRAV OM SIKKERHETSTILTAK OMBORD PÅ SKIP OG I HAVNEANLEGG Avgjøre hvilke havneanlegg/havnefaciliteter som helt eller delvis dekkes av SOLAS XI-2 og ISPS-koden Prioriterte offentlige havner : Oslo Borg Grenland Drammen Kristiansand Larvik Stavanger Rana Karmsund Narvik Bergen Kirkenes( Sør-Varanger) Ålesund Kristiansund Trondheim Bodø Tromsø

15 Regelverk og tiltak skal være implementert innen 1. juli 2004
NYE SOLAS-BESTEMMELSER MED KRAV OM SIKKERHETSTILTAK OMBORD PÅ SKIP OG I HAVNEANLEGG Regelverk og tiltak skal være implementert innen 1. juli 2004 Konsekvenser for havnene hvis tiltakene ikke er implementert

16 Fiskeridepartementet er overordnet forvaltnings-
IMPLEMENTERING AV ISPS-KODEN I NORSKE HAVNER KYSTVERKETS ROLLE, ANSVAR OG OPPGAVER Fiskeridepartementet er overordnet forvaltnings- myndighet for havnepolitikken i Norge. For havne- sektoren blir Fiskeridepartementet Contracting Government i henhold til ISPS-koden Kystverket/Kystdirektoratet er utpekt som ansvarlig myndighet (Designated authority) under Fiskerideparte- mentet (Contracting Government), og skal sørge for at bestemmelsene i ISPS-koden blir iverksatt i de havne- anlegg som regelverket omfatter.

17 IMPLEMENTERING AV ISPS-KODEN I NORSKE HAVNER
KYSTVERKETS ROLLE, ANSVAR OG OPPGAVER Hva innebærer dette ? Konkret : Avgjøre hvilke havner/havneanlegg som helt eller delvis dekkes av SOLAS XI-2 og ISPS-koden Offentlige som private havneanlegg/terminaler Havner/anlegg som bare av og til betjener skip i utenriks fart Den del av havnen og havnevirksomheten som er av direkte betydning for skipets sikkerhet (ship/port interface) Avgjøre hvilke havneanlegg som skal utpeke en sikkerhetsleder

18 STATUS FOR ISPS-ARBEIDET
I KYSTVERKET Prosjekt i samarbeid med Det norske Veritas avklare myndighet og ansvar knyttet til gjennom- føring og implementering av ISPS-koden lage håndbok for utarbeidelse av sårbarhets- vurderinger og sikkerhetsplaner for havneanlegg

19 STATUS FOR ISPS-ARBEIDET
I KYSTVERKET Prosjekt i samarbeid med Det Norske Veritas Security håndbok for norske havneterminaler Prosedyre for godkjennelse av sårbarhetsvurderinger og sikkerhetsplaner Prosedyre for verifikasjon Godkjenne konsulentselskaper ( R.S.O. ) Godkjenne sårbarhetsvurderinger og sikkerhets-planer for berørte havneanlegg Verifisere implementering av ISPS koden

20 STATUS FOR ISPS-ARBEIDET
I KYSTVERKET Avgjøre hvilke havneanlegg som dekkes helt eller delvis av SOLAS XI-2 og ISPS koden, herunder avgjøre hvilke havneanlegg som skal utpeke en havnesikkerhetsleder

21 STATUS FOR ISPS-ARBEIDET
I KYSTVERKET Godkjenne konsulentselskaper som på myndighetenes og havnenes vegne skal utføre sårbarhetsvurderinger og utarbeide sikkerhetsplaner ( R.S.O. ) - Fastsettelse av kvalifikasjonskrav/kriterier – notat av 1. juli 2003 Tilbakemelding til søkere og interessenter Behandling av søknader høst/vinter 2003 Avtale mellom Kystdirektoratet og RSO Autorisasjonsbevis Pr. dato 19 virksomheter godkjent

22 STATUS FOR ISPS-ARBEIDET
VEIEN VIDERE STATUS FOR ISPS-ARBEIDET I KYSTVERKET Godkjenne sårbarhetsvurderinger og sikkerhets-planer for berørte havneanlegg Godkjenning av sårbarhetsvurderingene og sikkerhets-planene må foreligge før havnene kan starte implemen-teringen av de fysiske sikkerhetstiltakene Lagt opp godkjennelsesprosessen for havnenes sårbarhetsvurderinger og sikkerhetsplaner - Etablert sjekklister knyttet til elementer som skal godkjennes - Etablert krav til elementer som skal godkjennes - d.v.s. fastsatt akseptkriterier Etablert arbeidsprosess – sikring av dokumenter – formularer for tilbakemelding til havnene – dokumentering m.m.

23 Hva innebærer dette ? Konkret :
IMPLEMENTERING AV ISPS-KODEN I NORSKE HAVNER KYSTVERKETS ROLLE, ANSVAR OG OPPGAVER Hva innebærer dette ? Konkret : Godkjenne/autorisere konsulentselskaper som på havnenes vegne kan utarbeide sårbarhetsvurderinger og sikkerhetsplaner (Recognized Security Organisations) Fastsette kriterier for og kompetansekrav til organisasjoner som på havnenes vegne kan utføre sårbarhetsvurderinger og sikkerhetsplaner (notat av 1. juli 2003) Utstede autorisasjonsbevis til de selskaper som oppfyller kvalifikasjonskravene Etablere og ajourholde et register over havner med godkjente sikkerhetsplaner og godkjente R.S.O.’er Rapporteringsplikt til IMO + interne rapporteringsrutiner

24 Hva innebærer dette ? Konkret : Godkjenne/verifisere havnenes planverk
IMPLEMENTERING AV ISPS-KODEN I NORSKE HAVNER KYSTVERKETS ROLLE, ANSVAR OG OPPGAVER Hva innebærer dette ? Konkret : Godkjenne/verifisere havnenes planverk Definere hvilke kriterier som må være oppfylt for at plan- verkene skal bli godkjent Etablere retningslinjer og veiledere for havnenes arbeid med å utvikle sårbarhetsvurderinger og sikkerhetsplaner (Håndboka) Godkjenne sårbarhetsvurderingene Godkjenne sikkerhetsplanene Godkjenne oppdateringer og revisjoner av sårbarhets- vurderinger og sikkerhetsplaner

25 Hva innebærer dette ? Konkret :
IMPLEMENTERING AV ISPS-KODEN I NORSKE HAVNER KYSTVERKETS ROLLE, ANSVAR OG OPPGAVER Hva innebærer dette ? Konkret : Godkjenne tilsvarende og likeverdige sikkerhetstiltak for havneanlegg Slike tiltak må være minst like effektive som de som frem- går av ISPS-koden Regelverket skiller mellom likeverdige og alternative sikkerhetstiltak (Alternative tiltak kan iverksettes etter bilaterale eller multilaterale avtaler mellom Contracting Governments) Føre tilsyn med at iverksatte tiltak er i tråd med regelverket Tilsyns- og inspeksjonsvirksomhet

26 VEIEN VIDERE Ad. Akseptkriterier :
Godkjenne ekvivalente/likeverdige sikkerhetstiltak for havneanlegg Forutsetning : Slike tiltak må være minst like effektive som de som er beskrevet i koden. Hva menes med likeverdige/tilsvarende sikkerhetstiltak i forhold til de som er beskrevet i ISPS-koden del A ? Koden foreskriver funksjonelle krav , f.eks at det skal være adgangskontroll – hva er ekvivalent i forhold til dette ? Temporære/situasjonsbetingende kontroller av begrenset varighet kan i gitte situasjoner være likeverdige, d.v.s. gode nok i forhold til permanente.

27 VEIEN VIDERE Godkjenne sårbarhetsvurderinger og sikkerhets-planer for berørte havneanlegg Gjennomgang av planverk i henhold til utarbeidet godkjenningsprosess Rapportere og dokumentere Forventer et stort antall plandokumenter Streng prioritering – men saker behandles forløpende Avsette tilstrekkelig med ressurser

28 2 VEIEN VIDERE Verifisere at sikkerhetstiltakene er implementert i havnene Dette gir grunnlag for å utstede et dokument kalt ”Statement of Compliance”. Legge opp verifikasjonsprosessen arbeidsprosess, rutiner, akseptkriterier, sjekklister Verifikasjon av implementering av sikkerhetstiltak i havnene - Revisjoner/audits av de respektive havneanlegg Stor ressursinnsats over relativt kort tid

29 VEIEN VIDERE Avgjøre når det skal utferdiges en Declaration of security (D.O.S) Avtaledokument mellom skip og havnefasilitet (eller mellom skip – skip) som beskriver hvilke sikkerhetstiltak som er iverksatt/gjennomført av de respektive parter D.o.s. skal være et bevis for at forskriftsmessige sikkerhets-tiltak har vært gjennomført i den eller de havnefasiliteter som sist betjente skipet.

30 VEIEN VIDERE Avgjøre når det skal utferdiges en Declaration of security (D.O.S) Når er det aktuelt å utstede/kreve en D.O.S ? Skip og havn opererer på forskjellig security nivå Skip er i en terminal som ikke har implementert ISPS-koden (eller bare delvis implementert) Det har forekommet en security trussel som involverer skipet eller havneanlegget D.O.S. utstedes ikke generelt, men i spesielle situasjoner Vil antakelig bli et sentralt dokument for en rekke norske havneanlegg

31 SPESIELLE PROBLEMSTILLINGER
Forholdet til ”cruisehavner” : Forenklede retningslinjer med standard tiltak Generisk sårbarhetsvurdering og sikkerhetsplan Forholdet til Svalbard Koden implementeres også for havneanleggene på Svalbard EU-forordningen og forholdet til innenriksfarten : Full implementering for passasjerskip klasse A Implementering for øvrig innenriksfart avgjøres av det enkelte land basert på en obligatorisk risk assessment