Mellom politikk og produksjon

Presentasjon om: "Mellom politikk og produksjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mellom politikk og produksjon
En ny rådmannsrolle?

2 MELLOM BARKEN OG VEDEN POLITIKK RÅDMANN PRODUKSJON

3 POLITISK LOGIKK REPRESENTASJON ”MANNEN I GATA”
FORHANDLING OG KOMPROMISS ”POPULARITET” SOM BESLUTNINGSKRITERIUM KORTSIKTIGHET

4 PRODUKSJONSLOGIKK KLIENT OG FAG KVALITET, IKKE KOSTNAD
AUTONOMI – ”ALLTID SKAL RÅDMANNEN LEGGE SEG OPP I DET” STØTTE – ”HVOR ER RÅDMANNEN NÅR VI TRENGER HENNE”

5 NÅR SKOLESJEFEN FORSVINNER……
Oppmerksomheten var kun rettet mot økonomi, arbeidet med skoleutviklingen var kortsluttet. Rektorene fikk ikke tid til å drive utviklingsarbeid, rådmannen manglet kompetanse på området, politikerne var fraværende. Det kommunale Foreldreutvalget for skolen hadde ikke møter. Den gode skole- og rektoridentiteten i Røyken var i ferd med å smuldre opp

6 DYNAMIKK BÅDE POLITIKK OG PRODUKSJON ER I ENDRING
ENDREDE RELASJONER POLITIKK – RÅDMANN - PRODUKSJON ENDRET RÅDMANNSROLLE EN TRANSFORMASJON ELLER ”HAMSKIFTE” FRA SEKTORKOMMUNE TIL KONSERNKOMMUNE

7 LOKAL POLITIKK I ENDRING

8 1) POLITISKE ORGANER – FRA DETALJ TIL HELHET
FORVENTNINGER OM FÆRRE DETALJSAKER MER VEKT PÅ OVERORDNEDE MÅL OG STRATEGIER De folkevalgte organer bestemmer gjennom sine vedtak hva som skal gjøres, mens administrasjonen gis stor grad av frihet til å bestemme hvordan…” (NOU 1990:13, S. 137)

9 SAKER KOMMUNESTYRET - KRISTIANSAND

10 2) KOMMUNESTYRENE ENDRES
ØKT VEKT PÅ ”BESLUTNINGSDYKTIGHET” ”POLITIKK ER FOR MYE PREIK, OG FOR LITE HANDLING” STORE ORGANER TIL HINDER FOR EFFEKTIVE BESLUTNINGER DISKURS PRIORITERES NED I FORHOLD TIL EFFEKTIVITET

11 ANTALL KOMMUNESTYRE-REPRESENTANTER

12 3) ØKT POLITISK FRAGMENTERING
SVÆRT FÅ KOMMUNER HAR ETT PARTI I FLERTALL DEN VANLIGSTE SITUASJON ER TRE PARTIER FOR Å OPPNÅ FLERTALL SKIFTENDE FLERTALL, USTABILE KOALISJONER ØKT POLITISK ”HESTEHANDEL”

13 ”PARLAMENTARISME LIGHT”
STADIG MER FORMELLE SAMARBEIDSPLATTFORMER, POLITISKE AVTALER, OG LIGNENDE ORDFØRER STADIG OFTERE ”STATSMINISTER” I DEN ”KOMMUNALE REGJERING” OFTE RELATIVT USTABILE ”KOALISJONSREGJERINGER”

14 ENDRING I POLITIKERROLLEN

15 ORDFØRERJOBBEN ENDRES
STADIG MER FRIKJØP (+ 80% I TILSVARENDE FULL STILLING) KONKURRANSEDYKTIG LØNN (SPESIELT I MINDRE KOMMUNER) STYRKING AV ORDFØRERS ”STAB” (PERSONLIGE ”SEKRETÆRER”) ORDFØRERE ER I DAG EN STILLING, I MINDRE GRAD ET ”VERV FRA FOLKET”

16 ØKT POLITISK PROFESJONALISERING
OGSÅ I ANDRE POLITISKE POSISJONER (LEDERE AV UTVALG, VARAORDFØRER, GRUPPELEDERE) VILJE TIL GJENVALG AVHENGER I STOR GRAD AV POSISJONER I FORRIGE PERIODE STOR TURNOVER (60%)…. …MEN NOEN BLIR IGJEN (OG IGJEN) TENDENSER TIL POLITISK ELITEDANNELSE

17 DIREKTE ORDFØRERVALG? ET ”MISLYKKET” EKSPERIMENT UT FRA DEN MEST SENTRALE INTENSJON (ØKT VALGDELTAKELSE) MEN EN KLAR INDIKASJON PÅ ET ØNSKE OM YTTERLIGERE STYRKING AV ORDFØRERROLLEN MOT KOMMUNALT PRESIDENTSTYRE?

18 ORDFØRERROLLEN – NOEN HYPOTESER
ROLLEN SOM BESLUTNINGSTAKER BETYDELIG STYRKET LEDER AV EN POLITISK KOALISJON HELLER ENN PARTIPOLITIKER/ SAMLINGSSYMBOL ORDFØRER SOM ”STYRELEDER” I KONSERNET

19 POLITISKE FORVENTNINGER TIL RÅDMANNEN
ROLLER OG ROLLEENDRINGER

20 FORVENTNINGER PARTIPOLITISK NØYTRAL POLITISK LOJAL FAGLIG UAVHENGIG
SKAL IKKE STØTTE ETT PARTI POLITISK LOJAL MOT STYRENDE KOALISJON MOT VEDTAK FAGLIG UAVHENGIG FREMME FAGLIGE SYNSPUNKTER UTEN Å TA HENSYN TIL POLITISKE ØNSKER/”SPILL”

21 LOJALITET UAVHENGIGHET NØYTRALITET

22 STRUKTURELL SVEKKING AV POLITISK UAVHENGIGHET
ÅREMÅL – TIDSBEGRENSEDE LEDERSTILLINGER BRUDD MED KLASSISKE BYRÅKRATISKE IDEALER (UAVHENGIGHET) GRAD AV POLITISK LOJALITET (POPULARITET?) BLIR ET RELEVANT ANSETTELSESKRITERIUM

23 LOJALITETSFORVENTINGER STYRKES
RÅDMANN MED STAB OMTALES SOM ”POLITISKE SEKRETARIATER” KOMMER TIL UTTRYKK FOR EKSEMPEL I FORARBEIDENE TIL ENDRINGER I GRUNNLOVENS § 100 FORHOLDET MELLOM YTRINGSFRIHET (UAVHENGIGHET) OG LOJALITET

24 DISKUSJON OM YTRINGSFRIHET
”Offentlig ansatte, utenom ansatte som arbeider for et sekretariat underlagt politiske organer, bør ha stor ytringsfrihet når ytringen gir kunnskap til allmennheten om et spørsmål som det er naturlig at allmennheten tar stilling til, og denne kunnskapen ikke framkommer på annen måte.” (St. meld. nr. 26 ( ) s. 110)

25 HVA ER ET POLITISK SEKRETARIAT?
NOU 1988:38, s. 83 (Nye mål og retningslinjer for reformer i lokalforvaltningen): ”Rådmannen står således i skjæringspunktet mellom å være rådgiver/”sekretariat” for de politiske organer og å være bindeleddet til og leder av det administrative system.” St.meld. nr. 26 ( ) s. 108 (Endringer i grunnlovens § 100): ”(…) for eksempel (…) rådgivere og utredere i departementene og ved ambassadene, ved kommunenes øverste administrasjon.”

26 NØYTRALITET NEDTONES (?)
KLARERE LEDER–ANSATT-FORHOLD MELLOM RÅDMANN OG ORDFØRER FOR EKSEMPEL GJENNOMFØRER FLERE KOMMUNER MÅL OG UTVIKLINGSSAMTALER (MEDARBEIDERSAMTALER) STERKERE FORVENTINGER OM POLITISKE RÅD: HVILKE SAKER ER DET ”NØDVENDIG” Å FREMME HVORDAN LEGGE FRAM EN SAK HVORDAN FÅ SAKEN GJENNOM FORVENTES AT RÅDMANNEN ”HJELPER” ORDFØRER VIS-A-VIS POLITISKE ORGANER

27 LOJALITET – NØYTRALITET - UAVHENGIGHET
ØKT FORVENTING OM POLITISK LOJALITET (NORMATIVT) SVEKKET AUTONOMI (ÅREMÅL) POLITISK PROFESJONALISERING – MINDRE POLITISK UAVHENGIGHET (?)

28 ENDRING I PRODUKSJON

29 STYRKING AV RÅDMANNSROLLEN
INTERNT I EGEN ADMINISTRASJON KOMMUNELOVEN – ”HIERARKISERING” SAMLET ANSVAR HOS RÅDMANNEN ØKT KAPASITET OG KOMPETANSE I RÅDMANNENS STAB (ØKONOMI OG JUSS) KLARERE LEDERROLLE

30 ENDRING I RELASJONER RÅDMANN - PRODUKSJON
ØKT FRISTILLING OG DELEGASJON (RESULTATENHETER, SELSKAPER, FORETAK, M.M.) KONTRAKTSSTYRING RESULTAT- OG REGNSKAPSKONTROLL MINDRE ”HANDS-ON” STYRING – LENGER AVSTAND ”KONSERNDIREKTØR”

31 MER ”UREGJERLIG” PRODUKSJONSKJERNE
STYRKING AV UAVHENGIGHETSKULTUR PÅ TJENESTEYTENDE NIVÅ FRISTILLING OG DELEGERING SKAPER OGSÅ HOLDNINGER ”IKKE-INNBLANDING” SOM PRODUKSJONSKULTUR (HERRE I EGET HUS) STYRKET YTRINGSFRIHET – OGSÅ TIL Å KRITISERE VEDTAK ETTER AT DE ER FATTET

32 FORARBEID § 100 ”den ansatte omfattes av det samme ytringsfrihetsvernet som enhver annen borger” (St. meld. 26 ( ) s. 103) BARE YTRINGER SOM PÅVISELIG HAR MEDFØRT SKADE FOR VIRKSOMHET SOM KAN VURDERES SOM ILLOJALE ARBEIDSGIVER PÅLEGGES BEVISBYRDEN FOR AT YTRINGEN FAKTISK HAR VÆRT SKADELIG LOJALITETEN TIL SAMFUNNET OG DEN ÅPNE DEBATT VEIER TYNGRE ENN LOJALITETSPLIKTEN TIL ARBEIDSGIVER OG POLITISK LEDELSE

33 RÅDMANNSROLLEN I FORHOLD PRODUKSJON
TRADISJONELL STYRING (ORDRE) MINDRE ANVENDBAR ”STERKERE”, MEN MER ”ENSOM” – I STØRRE GRAD LØSREVET FRA PRODUKSJON KLARERE LEDERROLLE – SAMMEN MED ORDFØRER

34 NY ORGANISASJONSFORM – NYE LEDERUTFORDRINGER
”KONSERNIFISERING” NY ORGANISASJONSFORM – NYE LEDERUTFORDRINGER

35 ”KONSERNIFISERING” KOMMUNENE LIGNER STADIG MER PÅ STORE, PRIVATE KONSERN STERK KONSERNLEDELSE (RÅDMANN) OG STERKT STYRE (ORDFØRER/FORMANNSKAP) STADIG MER FRISTILTE TJENESTEYTENDE, ENHETER KLARERE SKILLE POLITISK ELITE (STYRE) OG ”POLITISKE BACKBENCHERE” (GENERALFORSAMLING)

36 ”TIMEGLASSET” POLITIKK ORDFØRER RÅDMANN PRODUKSJON

37 SKILLE LEDELSE-PRODUKSJON
POLITIKK ORDFØRER RÅDMANN PRODUKSJON

38 SKILLE POLITISK LEDELSE-PERIFERI
POLITIKK ORDFØRER RÅDMANN PRODUKSJON

39 SAMMENSMELTING - KONSERNLEDELSE
POLITIKK ORDFØRER RÅDMANN PRODUKSJON

40 NYE LEDERUTFORDRINGER
NYE MÅTER Å STYRE PRODUKSJON PÅ FRA HIERARKI TIL KONTRAKT FRA ORDRE TIL ”POST-HOC”-KONTROLL TETTERE KOBLING TIL POLITIKK POLITISKE SKIFTER (REGIMEENDRINGER) FÅR STØRRE BETYDNING PERSONLIG KJEMI RÅDMANN-ORDFØRER BLIR VIKTIGERE MOT ET MER ”AMERIKANISERT” SYSTEM?