I folkets tjeneste: Hvordan står det egentlig til i skjæringspunktet

Presentasjon om: "I folkets tjeneste: Hvordan står det egentlig til i skjæringspunktet"— Utskrift av presentasjonen:

1 I folkets tjeneste: Hvordan står det egentlig til i skjæringspunktet
I folkets tjeneste: Hvordan står det egentlig til i skjæringspunktet?  Ved Katrine Moseid Kronen  Finn Christian Brevig

2 BAKGRUNN Katrine Moseid Kronen Finn Christian Brevig
Statsviter Mastergradsoppgaven på rådmennenes turn over Finn Christian Brevig Rådmann og advokat med forsvarsbakgrunn Samtalepartner for ca 450 rådmenn gjennom 13 år Forskning og studier rundt rådmannnsstillingen Spiser kommunene rådmenn? (Kronen, 2011) Hvorfor slutter rådmenn (Erik Magnussen, 2013) Styrket toppledelse i kommunene (KS / Agenda-rapporten, 2010) Kind og Schaugv (Lotsberg 2005)

3 Spiser kommunene rådmenn
Spiser kommunene rådmenn? Statsviter Katrine Moseid Kronen Veileder professor Dag Ingvar Jacobsen, UIA Jeg har gjennomført en stor studie på rådmenn og turnover som jeg har valgt å kalle ”Spiser kommunene rådmenn”? Jeg har blitt veiledet av professor Dag Ingvar Jacobsen ved Universitetet i Agder, som er en av landets fremste kommuneforskere.

4 Bakgrunn for studien Medias framstilling av rådmannsrollen
Gir inntrykk av høyere turnover nå enn tidligere. Professor Jacobsen ønsket å få gjort en grundig kartlegging av dette over en lengre tidsperiode. Artikkelen ”Kommunene spiser rådmenn” fra KLP magasinet ga derfor grunnlag for studiens tittel. Siste punkt – ønsket å finne ut om dette var en riktig påstand.

5 Problemstilling: 1) Hvor ofte skifter rådmannen stilling i norske kommuner? Ser man på dette tilbake i tid fra 1991 og frem til 2010, har hyppigheten på jobbskifter endret seg eller holdt seg stabil? 2) Kan strukturelle trekk ved organisasjonen (norske kommuner) være med å forklare variasjonen i turnover blant rådmenn? Studien min er todelt. Den første delen er en ren deskriptiv kartlegging hvor jeg ønsker å finne ut av ...les nr.1 Den andre delen er en forklaringsdel hvor jeg ønsker å finne ut av om...Les nr.2

6 Metode og kartlegging Kvantitativ metode
Datainnsamling – hentet fra Kommunenøkkelen og Statistisk Sentralbyrå Total N = 417 kommuner Første undersøkelsen som er gjort på rådmenn hvor man har med nesten hele populasjonen. (landets kommuner) Grunnet store mengder med data, var det eneste fornuftige i denne type studie en kvantitativ tilnærming. Datainnsamlingen ble hentet fra Kommunenøkkelen og SSB. Kommunenøkkelen har vært utgitt som en årlig oppslagsbok i et samarbeid mellom Kommuneforlaget og KS helt tilbake til Her får man et enkelt overblikk over etater, budsjett og regnskapstall, politisk sammensetning i kommunestyret og ellers informasjon om den kommunale administrasjonen. Kommunenøkkelen er oppdatert og kvalitetssikret av kommunene selv. Total N på kommuner totalt. Oslo og Bergen er tatt ut grunnet parlamentarisk styringsform. Videre er 12 kommuner tatt bort fra datamateriale grunnet sammenslåing av kommuner i perioden som studeres.

7 Kartlegging av turnover:
Slik ser funnene ut for den første delen av studien. Disse søylene viser andel av kommuner med skift for hvert enkelt år. Med tanke på medias framstilling hadde vi forventet å finne en kurve som gikk gradvis oppover jo lengre man kom ut på 2000-tallet. (Vis på skjermen) Søylene viste til vår overraskelse forbausende stabilitet i andel kommuner med skift. De to siste årene viser noe høyere andel skift, det vil derfor være interessant videre om noen fortsetter denne kartleggingen for å se om den stabiliserer seg på et høyere nivå eller om den faller ned igjen.

8 Bølgetendenser ved kommunevalg
Gjennomsnittlig antall rådmannsskift Valgår 0,70 1 år etter valg 0,84 2 år etter valg 0,75 3 år etter valg 0,48 Den deskriptive kartleggingen gjør også at vi kan se noen interessante ”bølgetendenser” i forbindelse med kommunevalg. Tabellen viser gjennomsnittlig antall rådmannsskift per kommune i valgåret, 1 år etter valg, 2 år etter valg og 3 år etter valg. ( Jeg har bare summert opp antall skift i de ulike tidsperiodene etter valg og så har jeg delt på antall kommuner totalt ) Tabellen viser her at rådmenn flytter oftere på seg i året etter et valg hvor det kanskje har skjedd et politisk maktskifte. Dette er svært interessant å se. Vi kan med sikkerhet si at endring/eller ikke endring i kommunestyret har en effekt ved at rådmannen skifter jobb.

9 Kommune Antall skift Folldal 7 Ål Lund Roan Oppdal Gildeskål Mosvik
Fosnes Bjarkøy Nordkapp Steinkjær 8 Moskenes Verøy 9 Tysfjord Oversikt over kommuner med flest skift i perioden som studeres. Bildet som er skapt i media har nok vært flinke til å fokusere på de få kommunene som sliter veldig med å holde på rådmennene sine og som også gjerne har hatt kontroversielle avganger.

10 Forklaringsdelen av studien
Det er kommunene (og ikke rådmenn) som er enhetene i denne studien. Det var derfor viktig å holde variabler knyttet til rådmannen borte fra studien og kun holde fokus på kommunene. På bakgrunn av dette ble det valgt ut variabler som man teoretisk og hypotetisk sett kunne anta at hadde en effekt på om rådmannen skifter jobb eller ikke. Variablene ble delt opp i tre ulike kategorier

11 Kommune- størrelse Frie inntekter Vekst pos/neg turnover
Sentralitet Frie inntekter Vekst pos/neg Rådmannens turnover Kausalmodell: Studien tar for seg geografiske (2 øverste variabler), økonomiske (3 midterste variabler) og politiske (3 nederste variabler) trekk ved kommunene, og disse er valgt ut ut fra hypoteser og antagelser om at de ”kan” ha en effekt på rådmannsskift. Netto driftsresultat Politisk konsentrasjon Andel Frp Antall partier

12 Kommune- størrelse Frie inntekter Vekst pos/neg Rådmannens turnover
Sentralitet Frie inntekter Vekst pos/neg Rådmannens turnover Kausalmodellen viser hvilke variabler som hadde en signifikant effekt på rådmannsskift. Det mest interessante funnet her er politisk konsentrasjon som hadde en positiv korrelasjon med turnover. Dette kan indikere at rådmannen føler seg noe maktstyrt jo større det største partiet er i kommunestyret. Antall partier Politisk konsentrasjon Andel Frp i kommunestyret Netto driftsresultat

13 Viktigste suksesskriterier for at rådmann skal lykkes i arbeidet/rollen når hver respondent kan velge fem forhold. Ser at det viktigste kriterie er samarbeid med ordfører. Største partiet sitter oftest med ordfører, funnene mine kan indikere at jo mer makt ordføreren har i form har størrelse på partiet, desto større sannsynlighet at rådmannen vil skifte jobb.

14 Kommuner med 0-1 skift. Fordelt etter størrelse og sentralitet
Størrelse gjennomsnitt 1990/2010 Total 0-2999 25000+ Sentralitetskode 2008 Minst sentrale kommuner 13 17 2 32 Mindre sentrale kommuner 8 4 3 15 Noe sentrale kommuner 5 28 Sentrale kommuner) 12 16 11 41 38 54 19 116 Større og sentrale kommuner virker ikke har spesielt høy stabilitet. Det er relativt få av disse blant dem med 0-1 skift.

15 Kommuner med 7-9 skift. Fordeling etter størrelse og sentralitet
Størrelse gjennomsnitt 1990/2010 Total 0-2999 Sentralitetskode 2008 Minst sentrale kommuner 6 3 9 Mindre sentrale kommuner 2 1 4 Noe sentrale kommuner 14

16 Oppsummering av funn Overraskende stabil turnover blant rådmenn
Bølgetendenser ved valg Politisk konsentrasjon, frie inntekter og sentralitet er de eneste av de strukturelle trekkene ved kommunene som har en effekt på rådmannsskift Likevel forklarer de svært lite (kun 3,6% av variasjonen) den resterende forklarte variansen forklares av variabler utenfor denne studien som vi ikke vet hva er.

17 TURNOVER Watson og Harrets 2005 Det finnes tre typer rådmenn:
Long servers Sitter lenge, gjerne i små kommuner Ladder climbers Begynner i små kommuner og fortsetter til større kommuner Single City Careerists Oftest i store kommuner. Har gått gradene. Klare, interne karriereveier Eller også kommer fra departement, fylkesmannnen, fylkeskommunen osv

18 TURNOVER Hva vet vi ellers om årsakene til at rådmannen forlater stillingen? Undersøkelser viser at Begrunnelsen for å slutte som rådmann er indviduell De fleste av rådmennene oppgir et antall årsaker til at de sluttet Rådmenn er attraktive ledere, spesielt i offentlig sektor De hyppigst forekommende årsakene er: Flytte nærmere familie, flytte hjem (Privat) Prøve noe nytt, større kommune, annen bransje (Pull) Slitasaje og samarbeidsproblemer med ny ordfører (Push)

19 TURNOVER Hva er egentlig problemet rundt rådmennenes turnover?
For mange slutter etter konflikt, eller oppgir at samarbeidsproblemer er en viktig årsak til at de slutter KS Agenda rapporten (2010) Ca 30 % oppgir samarbeidsproblemer med ordfører Ca 20 % oppgir samarbeidsproblemer med øvrige politikere Kind og Schaug (Lotsberg 2005): 44 % Norsk Rådmannsforum: mellom % klare konflikter siste 15 år (gitt Kronens rådmannsskift per år)

20 RÅDMANNENS SUKSESS Resultatet fra KS-underrsøkelsen