MEDISIN TIL SJØS Akutte livstruende tilstander i luftveiene

Presentasjon om: "MEDISIN TIL SJØS Akutte livstruende tilstander i luftveiene"— Utskrift av presentasjonen:

1 MEDISIN TIL SJØS Akutte livstruende tilstander i luftveiene
v/ Torgeir Storaas

2 Til eftertanke Lægebog for Sømænd, 1869
Der utfordres flere Aars Studium, lang praktisk øvelse og mange forberedende Kundskaber i naturvidenskaberne for rett at kjende og behandle alle de forskjellige Sygdomme. Det er derfor umuligt ved en nogenlunde kortfattet skriftlig Vejledning at bibringe Sømanden fuldstændig Kundskab i at helberede sig selv og andre. J Skjeldrup Lægebog for Sømænd, 1869

3 Akutte livstruende tilstander i luftveiene
Astma Anafylaksi Livstruende skader på luftveiene

4 Moderne astmabehandling
Ove Fondenes Lungeavdelingen Haukeland Sykehus

5

6

7

8 ASTMA Astma er en kronisk sykdom i luftveiene som fører til anfall med tung pust med piping og/eller hoste Alle kan få astma. Astma kan være arvelig og forekommer ofte sammen med eksem og allergi Ikke-arvelig astma kan utløses av ulike miljøfaktorer som tobakksrøyk, luftforurensing og fuktskader i boligen

9 Omkring ett av ti barn og en av tjue voksne er rammet av astma og tallet er stigende.
Sykdommen skyldes en kronisk betennelsestilstand i luftrørene. Slimhinnen på innsiden av bronkiene hovner opp og blir dekket av sekret. I tillegg trekker musklene omkring luftrøret seg sammen. Pipelyder, hoste og tung pust er typiske symptomer

10 Astma - definisjon Kronisk irritasjon/ betennelse i luftveiene
Forsnevring i luftveiene oppheves av seg selv eller ved behandling

11 Tverrsnitt av bronkiene

12 Bronkus hos astmapasient
Muskel Sammentrekking Slim, Puss Betennelse

13 Astmasymptomer Tung pust med piping Hoste Mest på utpust
Oppvåkninger om natten?

14 Akutt astmaanfall Utløsende faktorer: Forkjølelse Kulde Anstrengelse
Røyk Kjemikalier Allergener – katt, …

15 Terskel / overfølsomhet
Pollen Røyk Støv Bronkieslimhinnen

16 Terskel / overfølsomhet

17 Terskel / overfølsomhet

18 Terskel / overfølsomhet effekt av steroider

19 Behandling - medikamenter
Forebyggende Anfallsmedisiner

20 Anfallsmedisiner  - 2 agonister:
(f.eks. Ventolin, Bricanyl , Berotec ) Antikolinergika (Atrovent )

21 Kortison/ inhalasjonssteroider
Betennelsesdempende Effektiv hos ~ alle asthma pasienter Reduserer overfølsomhet i luftveiene reduserer asthma symptomer forebygger anfall bedrer lungefunksjon hindrer irreversibel skade av luftveiene ? BASIS MEDIKAMENT I ALL VEDLIKEHOLDSBEHANDLINGEN UNNTATT LETTESTE GRAD

22 ANAFYLAKSI Torgeir Storaas
ØNH og Seksjon for klinisk spesialallergologi, YMA Haukeland Universitetssykehus

23 The Kiss of Death: A Severe Allergic
MAYO CLIN PROC. 2003;78: © 2003 MAYO FOUNDATION FOR MEDICAL EDUCATION AND RESEARCH Case Report The Kiss of Death: A Severe Allergic Reaction to a Shellfish Induced by a Good-Night Kiss DAVID P. STEENSMA, MD From the Division of Hematology and Internal Medicine, Mayo Clinic, Rochester, Minn.

24 Årsaker Medikamenter Mat Insekt Allergivaksinasjon

25 Legemidler og lignende
Antibiotika Penicilliner viktigst Røntgenkontrastmidler i.v. Anestesimidler narkose lokalanestesi ASA/NSAIDs Latex

26 Matvarer Peanøtter Trenøtter Fisk Skalldyr Melk Egg Frø Frukt (kiwi)

27 Insektstikk Veps Bie Mest aggressiv Størst mengde gift
Brodden sitter i Humlegift ligner litt

28 Anafylaksisymptomer Respiratorisk: Kardivaskulært Kutant
Kløe i halsen TØRRHOSTE Nysing Rhinitt/konjunktivitt Astma Stridor, larynxødem Kardivaskulært Sjokk TAKYKARDI Kaldsvette, blek Hypotensjon Arytmier Kutant KLØE Utslett FLUSHING/RØDME Urticaria Gastrointestinalt Kvalme, brekninger Diare Magesmerter Sentralnervøst Uro, angst Bevissthetsreduksjon Kramper

29 Hva kommer først? Kløe Utslett Tørrhoste Hals Hud Erythem/Flushing
Urticaria Tørrhoste

30 Anafylaksi behandling
”Skyt først, spør siden !” Adrenalin, adrenalin, adrenalin… Intramuskulært !!! OBS: vasovagal reaksjon som D.D. (lav puls)

31

32 Anafylaksi behandling
Legg pasienten ned. Injiser straks Adrenalin 0,1 % (1 mg/ml) intramuskulært 0,5 – 1,0 ml. Barn: 0,1 ml/10 kg. Ved tung pust: gi Ventolin på spacer. Sørg for frie luftveier. Gi oksygen ved sjokk eller anoksi. Evt intubasjon. Ved dyspne gi teofyllamin (aminofyllin) langsomt intravenøst. Dose: Voksne 300 mg. Barn: 5 mg/kg.

33 forts. Anafylaksi behandling
Kortikosteroider bør gis snarest mulig. Hydrokortison 250 mg i.v./i.m. Antihistamin deksklorfeniramin 5 mg (barn 1-5 mg) i.m. Ved alvorlig sirkulasjonssvikt kan i nødsfall inntil 10 ml katastrofeadrenalin (0.01 % = 0,1mg/ml) gis langsomt i.v. Ved kramper som ikke opphører når sirkulasjonssvikt og hypoksi er behandlet, gis diazepam langsomt i.v. Dose: Voksne mg. Barn: 5-15 mg.

34 Kjell Brøndbo ØNH Rikshospitalet Nettundervisning 24.1.2007
Strupeskader Kjell Brøndbo ØNH Rikshospitalet Nettundervisning 34

35 Årsaker Trafikkulykker (larynx mot ratt)
Idrettsskader (ishockey, karate) Vold (strupetak, knivstikk) Suicidalforsøk (hengning, overskjæring) Fallulykker

36 Inndeling Skadetype: Stump Penetrerende (Etseskade) (Brannskade)

37 Symptomer Symtomløshet i tidlig stadium
Tung pust/stridor- indikerer alvorlig skade Dysfoni/Heshet - skade av skjoldbrusk og stemmebånd Subkutant emfysem- ved slimhinnelesjon og fistel til halsfasciene Smerter ved svelging, hoste og hodedreining - brudd av tungeben

38 Brudd i tungeben Brudd i skjoldbrusken Brudd i ringbrusken

39 Bløtdelsskader med hematomdannelse
Avrivning av stemmebånd Dislokasjon av aryebrusk

40 Cricotracheal separasjon- total luftveisobstruksjon
Recurrensparalyse

41 Kliniske funn Sparsomme i tidlig fase
Avflatning av halsen ved brudd av tungeben / skjoldbrusk Subkutant emfysem

42 Oppfølging / behandling Hovedpunkter
Noen må opereres akutt pga truende ufri luftvei De fleste må observeres !

43 Frie luftveier Bevisstløs med ufrie luftveier:
Løft kjeven fremover og bøy hodet forsiktig bakover Lytt om pasienten puster. Se på brystkassen om den hever seg. Bruk 5-10 sek på dette Er du usikker på om pasienten puster, legg et brilleglass e.l. foran munn/nese og se etter dugg

44 Fremmedlegeme i luftveiene
Dersom personen hoster/snakker/puster, IKKE slå personen i ryggen. Dette kan gjøre vondt verre. Klarer ikke personen å puste, og blir blå e.l.: Heimlich manøver: Press inn under ribbeina (i mellomgulvet). Gi personen 1-4 kraftige trykk. Manøveren kan også utføres når pasienten ligger på rygg.

45 Fremmedlegeme barn < 1 år
På babyer legg som på bildet, gi 1-4 bestemte (men ikke for kraftige) slag mot skulderbladene. Hjelper ikke dette, prøv brystkompresjoner. Hjelper ikke dette heller, blir det hjerte-lunge-redning.

46 Mange av tekstene er hentet fra:
DoCumentum Navale Som er: Bulletin for Norsk Forening for Sjøfartsmedisin

47 TAKK FOR MEG!

48 Anatomi Ben i ytre nesen Tilsammen utgjør disse nesepyramiden
1. Os nasale 2 rektangulære benplater Tykkest oppe mot os frontale 2. Os maxillare (processus frontalis) Tilsammen utgjør disse nesepyramiden Tenkte jeg skulle ta en kort repetisjon av relevant anatomi i forhold til nesebrudd. Først os nasale – de to rektangulære nesebena som er festet til processus frontalis på os maxillare lateralt og os frontale superiort. Medialt er de festet til hverandre og inferiort ligger den øvre lateralbrusken. Videre kan nevnes som dere alle kjenner til at den bakre del av neseskilleveggen består av to benete strukturer, nemlig lamina perpendicularis superiort og vomer inferiort.

49 Anatomi Brusk i ytre nesen
1. Øvre lateralbrusk (cartilago nasi lateralis) Viktig for nesens størrelse, form, posisjon og symmetri 2. Alarbruskene (cartilago alaris major) Gir nesetippstøtte, definerer formen på nesetippen samt størrelsen og formen på neseborene. Brusken i den ytre nesen definerer nesens utseende og er viktig (kanskje viktigere enn de benete strukturer) når det gjelder skade og utseende/ funksjon.