Mattefobi? Dag Einar Sommervoll.

Presentasjon om: "Mattefobi? Dag Einar Sommervoll."— Utskrift av presentasjonen:

1 Mattefobi? Dag Einar Sommervoll

2 Split Brain Vi må forstå hvordan vi virker. Hvordan hjernen virker. Det nytter ikke at jeg står her som en sprelle mann. Slik som Knut Jørgen Rud? Ødegård, og hopper opp og ned og snakker om matematikk, slik han snakker om stjerner og meteorer. Hvordan har vi funnet ut mye om hvordan hjernen fungerer? Først og fremst gjennom kliniske tilfeller hvor den ikke fungerer. La oss starte friskt ut. Split brain. Det betyr at av en eller annen grunn kan ikke høyre og venstre hjernhalvdel snakke med hverandre. Det er et problem. Enkelte av dere kjenner kanskje til filmklassikeren Dr. Strangelove. Det er en svart komedie om verdensundergang, hvor Peter Sellers spiller rollen som den gale tyske legen Dr. Strangelove… Han har det slik at tidvis angriper den en hånden hans ham selv mens den andre prøver å forsvare ham.

3 Når jeg så filmen for første gang trodde jeg dette var noe tøys som manusforfatterne hadde funnet på. Det er det ikke, det skjer tidsvis når en har split brain. For oss her er det andre mindre tragikomiske effekter av split brain vi skal interessere oss for.

4 Et artig eksperiment

5 Eksperiment II:

6 Hører sammen med?

7 Et artig eksperiment II
Gazzaningas første eksperiment: Viser en bildet av en hatt til venstre halvdel av hver retina. I praksis viste han bildet i et glimt, så fort at forsøksobjektet ikke kunne flytte blikket. Deretter spurte han: Hva så du? Og fikk svaret en hat. Så viste han samme bilde høyrehalvdel av retinaen, og spurte igjen. Denne gangen fikk han svaret: Jeg så ingenting. Bad han i stedet personen peke på hva han så, pekte Jimmi på en hat. Hva skjer? Språksenteret er i venstre hjernehalvdel og derfor kunne Jimmi med største enkelhet svare en hatt. Når kunnskapen om hatten befant seg i høyre hjernehalvdel, var den fanget. Han hadde ikke språk til å uttrykke det. Men hvorfor sa han at han så ingenting? Han så jo noe, gjorde han ikke. Et eksperiment til

8 Hva har dette med matematikk og mattefobi å gjøre?
Vi har alltid gode grunner for det vi gjør og ikke gjør. Disse grunnene trenger imidlertid ikke ha noe å gjøre de faktiske årsakene til våre handlinger. Hva har dette med matematikk og mattefobi å gjøre?

9

10 Viktig kunnskap om hjernen
Vi, slik vi oppfatter oss, kommandosentralen, er elefantgutten. Ofte må vi bare finne på gode historier som passer med det vi gjør. Kamp mot matteulyst = jobbing med elefanten.

11 Viktig elefantkunnskap:
To hovedmodus: Like eller ikke like Eller ute i jungelen: Nærme meg Eller stikke Den ene siden: Nysgjerrighet, interesse.. En andre: Frykt, mistenksomhet…

12 Kunsten er å få elefanten i riktig modus
Hva eksperimenter forteller oss: Det tar tid å skifte modus. Eksempel å se på bilder… Raskest å skifte til negativt modus. (Fint å unngå å bli spist)

13 Over til matematikk, og mattespett..
Matematikk, å beherske matematikk, handler mye om å få elefanten med på laget. Første stopp…

14

15 Humor en vei til godlynne
Matematikk er et spill, første regel er å ikke ta oss selv for høytidelig. Skal matematikk bli som en lek, må vi leke. Dette er litt høyt svevende, og det vi tenker, lettere sagt enn gjort. Kanskje vi får litt den følelsen nå en ser Knut Jørgen xxx Ødegard. Han bobler over av entusiasme over noen stjerneskudd, men vi klarer ikke helt å la oss rive med. Og jeg vil si godt poeng. Det er ikke sikkert at det ligger i alles natur å småhumre for seg selv av stjerneskudd og matematiske formler. Som mattespettbok forfatter, har jeg imidlertid søkt å blande inn litt humor, for som i Archofobia, kan ikke hjernen være i positivt og negativt modus på en gang. La oss se på noen eksempler

16 Om hvorfor rette linjer er spesielt viktige…

17

18 To minuser møtes i det ytre rom

19 Matematikk som en lek= Mestringsglede
Flow… Selvtillitt… Lett nok å si, den dårlige selvtilliten kommer av at jeg ikke får til oppgavene…

20 Begynn enkelt, ikke K2…

21 Men

22 En kan nesten ikke begynne for enkelt…
Selv leser jeg bøker som ”Introduction to Mathematics”. Matematikk minner mest om kroppsøving. Det handler om å trene og å flytte grenser. Matematikk handler stort sett om noen få enkle steg, vårt problem er å finne disse stegene. Eksempel: Meg selv og sjakk. Jeg skjønner logikken, men er en elendig sjakkspiller. Jeg mangler trening. Kan sammenliknes med en teoretisk fotballsparker. Forstår at jeg skal løpe og sparke ballen. Så fort jeg er ute på banen, begynner beina å stokke seg.

23 Mens vi er inne på klatring
Det er vanskelig for oss å være på grensen av det vi kan klare langs flere dimensjoner på en gang. Det er mer en vanskelig. Det er umulig. Du må å kontroll på noe. Det er litt som skigåing. Hvis du skal tenke på hvordan du bruker armene, må beina gå av seg selv.

24 Visualisering Hvis vi kan se ting for oss…

25 Hvor mange desimaler av pi husker vi?

26 Vet vi hvor vi skal, er alt lettere… Tenk på altfor detaljert veibeskrivelse, ofte er retningen nok. Eller at det ligger ved siden av brygga eller …

27 Ok, så vet vi hvor vi skal, men hvordan gjør vi det…
Tenk praktisk, matematikk er et språk. Det er essensen, ofte kan det være lurt å tenke på det som er bak symbolene

28 Et sidesprang: Hvor lærer vi i det hele tatt matematikk?
x+3=5. Ja vel, men er det noen som er interessert i hva x er? Nei, selvfølgelig ikke. Matematikk er viktig først og fremst for å lære å tenke. I tillegg kan vi få bruk for litt regning når vi holder på med selvangivelsen, eller skal på ferietur til Thailand. Inn med historien fra pinnekjøttlaget. Matematikk en ideell liten lekegrind, ellers er det altfor mye annet som kommer inn. Hva er størst et hus eller et tre? Politikkdiskusjoner for mange momenter, det betyr ikke at vi kan høre opplagt tøv, men det være vanskelig å bevise. Det er for vagt. Matematikk er klart. X=2, lev med det.

29 Likheter = vannrette dumphusker Ulikheter=skjeve dumphusker
Legg merke til at dette ble nesten litt vanskelig å skrive. Figuren er meget grei.

30

31 Ok, så vet vi hvor vi skal, vi tenker konkret, men…

32 Regning handler om å rydde
Rydde er ikke veldig gøy. Skal vi gjøre det til litt gøy, er det på et annet nivå. At det blir fint. Hvis vi vasker opp kan vi glede oss over at vi har tatt alle glassene. Svakt punkt for meg selv dette. Hvis regningene ser mest ut som en krattskog, er sjansene små for at vi regner riktig. Dette kan gi ekstra problemer, av regneteknisk art.

33 Lærerrollen i dette Selvfølgelig vanskelig å motivere elever som har gjort seg opp en mening om matte. Det finnes noen ”selling points”: Matte er større enn livet Matte er hardt, som i tøft. Smiskfritt! Matte er som kroppsøving: Det dreier seg om å forstå og gjøre. Puggfritt!

34 Kort oppsummert (Vær positiv…)
Start enkelt (kan du det fra før, kommer du raskt videre) Se ting for deg. Hva er det snakk om? Tenk konkret, og Regn ”abstrakt” Ta gjerne en sjanse, litt drømmeregning, men stopp rett etter og spør på utenlandsk: Does this make sense? Regning er mye rydding, tren på å rydde… Husk at det er umulig å presse grenser i mange retninger på en gang.

35 Tilbake til psykologi Livshistorier:
Vi lager, bearbeider hele tiden våre livshistorier i kommandosentralen. Vi er opptatt av å få ting til å passe. Jeg hater matte og jeg er dårlig i matte, passer fint i en livshistorie. Livshistorier er ikke skrevet i stein, det er fullt mulig å lage nye som også passer fint inn Eksempel karakterer og matematikk. En interessant effekt, en del som liker matematikk, men oppdager at de ikke er spesielt gode, slutter å like matematikk på ungdomsskolen. Tilfeldig? Nei, dette handler om life stories. Det handler om å få ting til å passe. Oppsiden til dette er at historiene skriver vi på hele tiden, så selv om vi ikke blir verdens beste matematikere kan vi endre holdning over tid. Og kanskje si i at matematikk ble først gøy når… For andre kan å få et mer nøytralt forhold til matematikk, og forbedret mestring være suksess nok. Matematikk er som xxx, det gjennomsyrer livene våre, som en allstednærværende svigermor, eller elskerinne, i begge tilfeller er det en fordel å kunne oppgås… skrus inn.

36