Besøk fra Kommunalkomiteen

Presentasjon om: "Besøk fra Kommunalkomiteen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Besøk fra Kommunalkomiteen
Onsdag 5. Mai 2004

2 Organisering Hovedstyret Hovedkontoret Stab Dir I.V.Zappfe
Adm dir Geir Barvik Stab Dir I.V.Zappfe Kontrollstab Dir M. Hyrve Revisjon Region styret Region styret Region styret Region styret Region styret Region styret Hammerfest Regiondir. S. Sundquist 22 Bodø Regiondir. A. Nordahl 27 Trondheim Regiondir. B. T. Welde 37 Bergen Regiondir. M. Johansen 55 Arendal Regiondir. F. Jynge 14 Oslo Regiondir. B. Øistensen 68 Forvaltn. ktr Dir. R. Robertsen 73 Strategi ktr Dir. A. Sørland 26 Kultur og adm Dir. O. B. Edner 23

3 Regionalisert husbank
Nye regionkontor i 2003: Arendal - betjener fylkene Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Oslo - omfatter tidligere regionkontor Øst og Sør, med unntak av fylkene som inngår i Arendal Regionkontorene har i 2003 fått ansvar for flere nasjonale oppgaver.

4 Antall ansatte og kvinneandel

5 Styremedlemmer Hovedstyret Monica Mæland, leder (H)
Barbro Lill Hætta Jacobsen (Ap) Rolf Myhre (Krf) Øystein Gottfred Sjøtveit (Frp) Heming Olaussen (Sv)

6 Boligpolitiske hovedmål: Alle skal kunne bo i en god bolig i et godt bomiljø
God boligdekning og et godt fungerende bolig- og byggemarked God boligfordeling og botrygghet Gode boliger, god byggkvalitet og godt bomiljø Effektiv forvaltning og kompetansesenter for boligpolitikk

7 Strategi Økonomiske virkemidler - lån og tilskudd
Kunnskaps- og kompetansesenter innen boligpolitikken Informasjon og kommunikasjon (FOU) Arbeid gjennom kommunene for vanskeligstilte

8 Mål- og virkemiddelmatrise for Husbankens virksomhet

9 Husbanken 2003 - i kortformat
Startlån til ca husstander - over 60 prosent av husstandene var enslige eller enslige forsørgere. Boligtilskudd til boliger (+15 prosent ) 1 100 utleieboliger - mest til bostedsløse og flyktninger 1 741 boliger til enkeltpersoner via kommunen - mest til vanskeligstilte Bostøtte: husholdninger mottok vel 2 mrd kroner. ”Eldreplanen” avsluttet i I alt ble det godkjent sykehjemsplasser og omsorgsboliger - måltallet var Utviklingstilskuddet (Post 78): Prioriterte områder i 2003 var: Bostedsløseprosjektet Boligsosiale handlingsplaner Bokart

10 Husbanken i forts. Barnehager: Lån til over barnehageplasser - det høyeste på 10 år. Radontilskuddet ble tredoblet i forhold til Nødvendig med tilleggsbevilgning mot slutten av året. Tap: Kun 0,02 prosent av utlånsmassen, men tapene er økende. Universell utforming: Konferansen "Bygg for alle " med over 200 deltakerne. I samarbeid med Statens bygningstekniske etat (BE). Byggeskikkprisen for 2003: Møllebyen i Moss vant prisen for arbeidet med å revitalisere og fornye den historiske bydelen. Samarbeidsavtale med Byggforsk og NOVA (jf FOU-strategien)

11 Husbanken - hovedtall 2003

12

13 www.husbanken.no Statistikk: Byggebransjen: Kommune: Privat: Nyheter:
* Rapporter * Årsstatistikk Byggebransjen: * Miljø, tilgjengelighet * Regelverk Kommune: * Startlån * Bostøtte * Råd og veiledning Privat: * Låneordninger * Bostøtte Nyheter: * Privat * Kommune Regelverk: * Lån- og tilskuddsordninger * Bostøtte

14 BOSTØTTE

15 Bostøtte i de nordiske land

16 Bostøtte i de nordiske land (forts)

17 Bostøtte i de nordiske land (forts)

18 Hvem er støtteberettiget?
Målsetting Bustønaden skal medverke til at alders-, uføre- og etterlatnepensjonistar, barnefamiliar og andre husstandar med svak økonomi skal kunne skaffe seg eit høveleg og nøkternt eigar- eller leigehusvære og ha høve til å bli buande der. Vidare skal bustønaden jamne ut skilnader i levekår mellom ulike pensjonistgrupper som følgje av ulike buutgifter. Hvem er støtteberettiget? husholdninger med barn under 18 år eller person over 65 år person med pensjon eller visse typer trygder/stønader fra det offentlige person som har sosial stønad som eneste inntekt, med en varighet på minst ett år

19 Krav til boligen: Størrelse og utforming av boligen:
helårsbolig og ha kjøkken, bad, oppholdsrom, soverom og egen inngang, samt være over 40 kvm utenom fellesareal. finansiering av boligen: oppføringslån eller utbedringslån fra Husbanken kjøpslån eller etableringslån fra Husbanken etableringstilskudd fra Husbanken gitt før 1. januar 1996 utbedringslån, etableringslån eller startlån fra kommunen av midler lånt i Husbanken oppstartingstilskudd fra Husbanken

20 Unntak: Unntak fra de to boligkravene Unntak fra 40 kvm kravet
for alders-, uføre- og etterlattepensjonister med inntekt under minstepensjon tillagt 30 prosent. Unntak fra 40 kvm kravet For barnefamilier/enslige forsørgere i kommunale leieboliger stilles det ikke krav til at boligen skal være minst 40 kvm (men fortsatt oppfylle utformingskravet). Unntaket fra finansieringskravet: For barnefamilier m.fl. i eid bolig For boliger i borettslag. Det stilles ingen finansieringskrav til leid bolig dersom: det er barn under 18 år i husstanden det er en kommunal leiebolig det er en leid bolig i borettslag Andre leide boliger må ha påhvilende finansiering

21 Godkjente boutgifter - Rimelig boutgift = Sum
Beregning av bostøtte Godkjente boutgifter - Rimelig boutgift = Sum Sum x 70 % = Bostøtte Godkjente boutgifter: De boutgiftene som blir lagt til grunn i beregningen av bostøtte. Departementet har fastsatt en øvre grense for hvor høye boutgifter som kan legges til grunn for boutgiftstaket Rimelig boutgift: Den delen av boutgiftene husholdningen selv må dekke («egenandel») innen bostøtten beregnes. Rimelig boutgift beregnes etter husstandens samlede inntekt og antall husstandsmedlemmer Jo høyere husstandens inntekt er, jo høyere blir den rimelige boutgiften

22 Et eksempel: Bostøtte for en minstepensjonist i storby (ikke Oslo)
70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 k r o n e

23 Nytt for 2004 Fjerning av arealkravet på 40 kvm for barnefamilier/enslige forsørgere i kommunale leieboliger Månedlige utbetalinger av bostøtte Meldeplikt ved store inntektsøkninger Kommunalt formidlet utleieboliger blir berettiget til bostøtte for gruppen barnefamilier m.fl. Introduksjonsstønad gir rett til bostøtte

24 Videreutvikling av bostøtten
Forenkle regelverket Utvide gruppen for ordningen Ta bort finansieringskrav Nyere inntektsdata Senke marginaleffekter Forholdet bostøtte – sosialhjelp. Koordinering? Koordinering av statlig og kommunal bostøtte

25 Kommunal bostøtte, tall fra 2001
24 kommuner med egen kommunal bostøtteordning Totalt ble det utbetalt 241 mill. kr i kommunal bostøtte til husstander De kommunale bostøttordningene gir i hovedsak støtte til pensjonister i kommunale utleieboliger Regelverket til de kommunale bostøtteordningene går i liten grad utover den statlige bostøtte mht bolig- og husstandskrav. Det betyr at de som er berettiget kommunal bostøtte i stor grad også er berettiget statlig bostøtte. Bergen kommune tar ved utmålingen av bostøtte hensyn til at husstanden minimum skal sitte igjen med minstesats til livsopphold iht. veiledende normer for sosialhjelp

26 Mulig effekt av boligtilskuddet på netto boutgift - Case I:
Enslig forsørger med inntekt 90 000 kroner per år, bosatt i kommunal utleiebolig i Oslo Bolig til 1 mill kr; HB-lån: 700 000 kr. Boligtilskudd: 300 000 kr. Husleie:1 500 kr. Boutgift = kapitalkostnad + husleie.

27 Mulig effekt av boligtilskuddet på netto boutgift - Case II:
Uføretrygdet med inntekt 140 000 kroner per år, bosatt i kommunal utleiebolig i Oslo, 2 voksne og et barn. Bolig til 1 mill kr; HB-lån: 700 000 kr. Boligtilskudd: 300 000 kr. Husleie:1 500 kr. Boutgift = kapitalkostnad + husleie.

28 Mulig effekt av oppstartings- og kompensasjonstilskuddet på netto boutgift - Case I
Alderspensjonist med inntekt 90 000 kroner per år, bosatt i omsorgsbolig i Oslo Bolig til 1,4 mill kroner, HB-lån: 655 000 kroner. Oppstartingstilskudd: 180 000 kroner. Kompensasjonstilskudd: 565 000 kroner. Husleie: 1 500 kroner. Boutgift = kapitalkostnad + husleie.

29 Mulig effekt av oppstartings- og kompensasjonstilskuddet på netto boutgift - Case II
Uføretrygdet med inntekt 140 000 kroner per år, bosatt i kommunal omsorgsbolig i Oslo. Bolig til 1,4 mill kroner, HB-lån: 655 000 kroner. Oppstartingstilskudd: 180 000 kroner. Kompensasjonstilskudd: 565 000 kroner. Husleie: 1 500 kroner.

30 Antall bostøttemottakere i 2003 pr 1 000 innbyggere

31 Tildelt i bostøtte i 2003

32

33

34

35

36 Gjennomsnittlig husleie for beboere i kommunale utleieboliger 3
Gjennomsnittlig husleie for beboere i kommunale utleieboliger 3.termin 2003 Blant bostøttemottakerne er det flest alderspensjonister og uføre uten barn som bor i kommunal utleieboliger. Det er også disse to gruppene som i gjennomsnitt har størst differanse mellom husleie og øvre tak for godkjente boutgifter i bostøttesystemet Barnefamilier er den gruppen som i gjennomsnitt har minst differanse mellom kommunal husleie og øvre grense for godkjente boutgifter.

37 Andel av alle husholdninger som mottar bostøtte i ulike inntektsdesiler (for landet som helhet)
Bostøtten er konsentrert om de to laveste inntektsdesilene. Sammenliknes de to radene i tabellen, ser en at bostøtten i noen grad flytter mottakerne fra laveste til nest laveste desil

38 Husholdningene som mottar bostøtte fordelt på ulike inntektsdesiler (for landet som helhet)
to av tre bostøttemottakere er å finne i inntektsfordelingens to nederste desiler, og mer enn 90 prosent befinner seg under medianinntekten

39

40 Antall som falt ut av ordningen mellom 3. termin 2002 og 1
Antall som falt ut av ordningen mellom 3.termin 2002 og 1.termin 2003 som følge av ulike inntektsøkninger

41 Antall med dagens inntekt lagt til grunn ved hovedkjøring 3
Antall med dagens inntekt lagt til grunn ved hovedkjøring 3.termin 2003* 1,5 prosent av alle bostøttemottakere fikk lagt periodens inntekt til grunn ved hovedkjøring 3.termin 2003 * Inkluderer ikke mottakere som får lagt periodens inntekt til grunn ved klagebehandling

42

43 Gjennomsnittlig bostøtte per måned etter inntektsgruppe og type husstand. 3. termin 2003

44

45

46

47 Andel med boutgifter over boutgiftstaket fordelt på husstandsgrupper 3
Andel med boutgifter over boutgiftstaket fordelt på husstandsgrupper 3.termin 2003

48 Antall og andel med boutgifter over boutgiftstaket geografisk 3
Antall og andel med boutgifter over boutgiftstaket geografisk 3.termin 2003

49 Det nye grunnlånet

50 Et nytt grunnlån fra Husbanken:
Forslag i St. meld. nr 23; Dagens oppførings- og utbedringslån samles i ett, nytt grunnlån målrettet: en bred gruppe boligetablerende som ikke får - eller får for dyre- lån mot ordinære boliger der det tas hensyn til miljø og tilgjengelighet områder der det er vanskelig å få lån til bolig Kan brukes til: - finansiering av nye boliger - utbedring av boliger - ombygging av bygninger til boliger (nytt) - kjøp av brukte utleieboliger ( nytt: fra startlån)

51 Øvrige føringer : Forenkling av regelverket:
Minstestandard og dagens lånetillegg avvikles Låntaker skal selv velge låneutmåling, f.eks 80 pst av boligens verdi Lånet skal avgrenses mot dyre prosjekter Differensieres etter distrikt og følger regionale forskjeller i tomte- og byggekostnader. Andre kostnadskrav avvikles Den sterke distriktspolitiske rollen skal videreføres Utvises godt skjønn ved finansiering i fraflyttingsområder ikke utkonkurrere lokalbankene

52 Om vårt eget arbeid med lånet
hovedfokus på universell utforming, tilgjengelighet og redusert energibruk nye samarbeidsformer, for eksempel intensjonsavtaler med utbyggere for å kunne påvirke tidlig i prosessen forenklet regelverk kundefokusert; skal kunne håndtere sin kontakt utelukkende web-basert vi ønsker å markedsføre det som et kvalitetslån lånet skal være operativ fra nytt elektronisk sakssystem/web

53 Prosjekt bostedsløse

54 Visjon: Alle skal bo! Hovedmål: Du skal ha tilbud om bolig
selv om du har dårlig økonomi selv om du ikke er behandlingsmotivert selv om du ikke er symptomfri selv om du ikke er rusfri Bolig skal ikke være en belønning Bolig er en menneskerett Hovedmål: Utvikle metoder og modeller for å motvirke og forebygge bostedsløshet Utviklingsprosjektet vil i prosjektperioden ha initiert ca 500 boenheter for bostedsløse i prosjektkommunene

55 Tiltak i prosjektet per mai 04
30 botiltak med til sammen 310 beboere Ordinære leiligheter - samlokaliserte - bokollektiver Sykehjemsavdeling med 4 beboere Bo-team gir oppfølging Boligkjede i bydel i Oslo Helhetlige planer mot bostedsløshet i alle kommunene Arbeid med husleiekontrakter som gir botrygghet Arbeid med naboforhold (kommunesamling i juni)

56 Prosjektets målgruppe:
Målgruppen for boligtiltakene i prosjektet er bostedsløse med behov for bistand Tiltakene i prosjektet har beboere som har vesentlige vanskeligheter ut over bostedsløshet, - og ”de har ikke bodd” på svært lenge. Dersom alle tildelinger av bolig og alle tiltak skulle være uproblematisk, måtte vi ha en annen målgruppe

57 Vi kan oppsummere med at...
Tildeling av bolig med systematisk oppfølging har positiv effekt på tidligere bostedsløses livskvalitet. ”det går bedre enn en skulle tro” De fleste blir boende Lite naboklager etter innflytting Boligtiltak for bostedsløse har høyeste prioritert Bostøtte målrettes mot de vanskeligst stilte Husbankens regionkontorer boligsosiale ressurssentre regionalisering:styrking av prosjektet

58 Boligsosiale handlingsplaner: Bakgrunn og formål
St. meld. nr. 49 ( ) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte Et middel for å oppnå bedre boligsosialt arbeid Kommunenes planarbeid er frivillig. Bidra til økt fokus på boligpolitisk arbeid både administrativt, politisk og blant samarbeidsparter.

59 Antall kommuner med boligsosiale handlingsplaner (Status pr. 31. 03
I alt – 2003 pr Kommuner med tilskudd fra HB Ferdige planer

60 Planene har bidratt til at kommunene har fått økt fokus på
1. De økonomiske virkemidlene og sammenhengen mellom disse Startlån/boligtilskudd: bidra til at ungdom i etableringsfasen og andre grupper med svak økonomi skal kunne kjøpe egen bolig Bostøtte: bidra til at flere skal kunne betjene boutgiftene uten andre kommunale støtteordninger (sosialhjelp)

61 Planene har bidratt til at kommunene har fått økt fokus på (forts):
2. Organisering av kommunens boligoppgaver Økt samarbeid mellom ulike sektorer, men også interkommunalt samarbeid økt kompetanse og effektivitet 3. Oppfølging i bolig bedre informasjon om bl.a. virkemidlene både internt og i forhold til målgruppene gode innflyttingsrutiner booppfølging og bruk av oppfølgingsavtaler styrke gjeldsrådgivningstjenesten styrke miljøarbeidertjenesten

62 Planene har bidratt til at kommunene har fått økt fokus på (forts):
4. (Kritisk) vurdering av den kommunale boligmassen målgruppe, forvaltning, vedlikehold, kontraktsinngåelse mest mulig optimal bruk av boligene og den enkeltes boligkarriere 5. Fremskaffelse av utleieboliger tenker kommunene for tradisjonelt? Dvs ikke bare kommunalt eide boliger, men større fokus på den enkeltes boligkarriere

63 Bokart Bokart er et elektronisk system for kontinuerlig kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet og gjennomførte tiltak for disse. Bidrar til: Økt kunnskap på tvers av tjenestestedene. Enklere rapportering til KOSTRA. Bedre grunnlag for kommunal planlegging. Husbanken gir tilskudd til kjøp av systemet

64 Startlån 2003 Lån til 6 462 husstander En nedgang på 3 400 saker
Nedgangen kan skyldes endring i rapporteringstidspunkt (før forhåndstilsagn - nå utbetaling) fallende rentenivå gir etterslep og ”høy” Husbank-rente høyere avslagsprosent Sosial profil: lavere gjennomsnittlig inntekt går fra leie til eie enslige med og uten barn kjøp av brukt bolig under 35 år

65 Startlån 2003 (forts) Husstander med særlig vanskelig økonomi har fått fullfinansiert boligetablering med startlån Andre har fått startlån som topplån Avslag i vel saker Manglende betjeningsevne vanligste avslagsgrunn I alt er det gitt ca 2,5 mrd kroner i startlån

66 Innsatsområder for å øke andelen tilgjengelige boliger

67 Innsatsområder for å øke andelen tilgjengelige boliger
Heis i lavhus og i eksisterende blokk/bybebyggelse 1. Etasje - tilgjengelig adkomst og utbedring til ”livsløpsstandard” i leilighetene Tilgjengelighet i og til boligens uteområder Universell utforming av nye boligprosjekter - flere livsløpsboliger

68 Husbankens ståsted Markedet foreløpig ikke modent for kun privatfinansiering (lån) til installasjon av heis i eksisterende bebyggelse Det arbeides for å oppnå ”Hamareffekten”, men tilskuddsrammen er for liten til å oppnå tallmessig effekt Husbanken gjentar innspill til statsbudsjettet Husbanken påvirker og veileder bransje og kommune

69 Heis: lån og tilskudd - 2003 Nye boliger Eksisterende boliger
lånetillegg til installasjon av heis i lavhus 2002: 1395 boliger gitt oppføringslån 2003: 1272 boliger gitt oppføringslån Eksisterende boliger utbedringslån områdetilskudd, bl.a til installasjon av heis i 3 boligprosjekter