HABILITERING FOR LIVET

Presentasjon om: "HABILITERING FOR LIVET"— Utskrift av presentasjonen:

1 HABILITERING FOR LIVET
En overordnet tjenestemodell Habiliteringstjenesten i Østfold Seksjon barnehabilitering mai 2004 WSBjorbækmo, HABU

2 PLAN Litt om prosjektets bakgrunn og veivalg Formål og problemstilling
Sentrale begrep som utfordringer i prosjektet Hva vi har gjort og hvordan Resultatene – Presentasjon av de to modellene som HFL bygger på Avslutning – spørsmål og diskusjon WSBjorbækmo, HABU

3 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
Hvordan imøtekomme helsepolitiske føringer, brukernes behov og ny viten? Behov for å systematisere de tilbudene vi hadde Behov for å videreutvikle gruppetilbudene vi hadde Intensiv trening, intensiv habilitering, hvordan gjøre hva? 3 I politiske, ideologiske, faglige sammenhenger og samfunnet ellers Hva sår vi for, hva bygger vi våre standpunkter og om og i vår praksis på. Hva kan være felles for vårt flerfaglige miljø – helsefag (herunder medisin), samfunnsfag og (humaniora) – ulike fagkulturer, ulike vitenskapssyn I tillegg alle individuelle forskjeller Behovet for å evaluere og å systematisere ulike tilbud som finnes Videreutvikle gruppetilbudene Oppdrag fra seksjonsleder våren 2003 Prosjektlederkurs vår 2003 Utvidelse av prosjektgruppa sommer/ august 2003 WSBjorbækmo, HABU

4 BAKGRUNNEN HANDLET BLANT ANNET OM:
Behov for kvalitetssikring av tilbudene Spørsmål om hvilke grunnlagsideologi Habiliteringstjenesten i Østfold skulle arbeide etter? Behov for en felles faglig plattform? OPPDRAG FRA SEKSJONSLEDER VÅREN 2003 WSBjorbækmo, HABU

5 Intensiv trening, intensiv habilitering Brukermedvirkning
Livsløpsperspektiv Forutsigbarhet Samarbeid/ samordning Forskningsbasert kunnskap inger anne- karin Prosjektlederkurs Faseinndele prosjekt Første utkast prosjektbeskrivelse Utvidelse av prosjektgruppa 5 Alle ordene og begrepene – bakgrunnsteppet, fundamentet som i første omgang ble gitt med den hensikt å se hvordan alle disse begrepene kunne vektlegges og være førende inn i et prosjekt der tanken var å utvikle tilbud om intensiv trening, intensiv habilitering INB og WEB på kurs – anbefalt faseinndeling av oppdraget Utvidelse med ANH og GEL Referansegruppe internt – slik at medlemmene i prosjektgruppa og medlemmene i referansegruppa til sammen representerte samtlige fagområder i tjenesten. Styringsgruppe; Marit Flåskjær divisjonsdirektøren, Leif Hugo Stubbrud (fagutvikler, voksenhab), Trond Johansen avdelingsleder, Magnar Mathisen selsjonsleder (leder styringsgr) og Wenche B. prosjektleder (sekretær styringsgr). wenche geir WSBjorbækmo, HABU

6 BAKGRUNN FOR FASEINNDELING
Hva handler INTENSIV TRENING/INTENSIV HABILITERING om? Hva innebærer intensiv trening/intensiv habilitering? Faller dette begrepet inn sammen med de andre begrepene, i tilfelle hvordan? WSBjorbækmo, HABU

7 INTENSIV TRENING/INTENSIV HABILITERING
sørge for intensiv trening som inngår i individuelle habiliterings-/ rehabiliteringsplan, eller som et nødvendig, spesialisert tilbud etter behandling (Forskrift om habilitering og rehabilitering, 2001) Diagnose/utredning, helsefaglig oppfølging &behandling, ambulant oppfølging av lokale habiliteringstiltak i samarbeid med lokale tjenester, bidra til utvikling av fagkompetanse lokalt, bidra i arbeid m/ individuell plan, gi tilbud om aktivitet, stimulering og intensiv habilitering, tekniske hjelpemidler, tilrettelagt opplæring (Strategiplan 2004) OPPGAVER SOM KREVER SPESIALISERT TILRETTELEGGING MED VIDERE: sørge for trening og oppøving av funksjon og ulike individuelle ferdigheter som krever spesialisert tilrettelegging og veiledning sørge for intensiv trening som inngår i individuelle habiliterings-/ rehabiliteringsplan, eller som et nødvendig, spesialisert tilbud etter behandling 3 sørge for tilrettelagt opplæring for brukere som trenger det, og tilrettelegge rammebetingelser som kan bidra til økt mestring (I Forskrift om habilitering og rehabilitering, Sosial og helsedepartementet 2001, 3 Habilitering i spesialisthelsetjenesten § 15) TILBUD INNEN SPESIALISTHELSETJENESTEN HANDLER OM: (Strategiplan; Habilitering av barn, Helsedepartementet 2004 Del 3; Status for tilbudet innen habilitering av barn, punkt 3.2; Tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten) VI LA DETTE PÅ IS OG SA BEGREPET OG VIRKSOMHETEN MÅTTE KOMME SOM EN NATRULIG DEL AV ET HELHETLIG TILBUD BASERT PÅ EN KLAR OG ÅPNE IDEOLOGI!! WSBjorbækmo, HABU

8 INTENSIV TRENING/INTENSIV HABILITERING
tilbud om daglig trenings- eller aktivitetstilbud med intensitet og omfang tilpasset barnets alder og funksjonsnivå. Intensiv trening skal være fokusert og bidra til utvikling av barnet, både motoriske, sosialt og mentalt. intensiv trenings- og aktivitetstilbud innenfor barnehabiliteringstjenesten forutsettes gitt i tidsavgrensede perioder (Strategiplan; Habilitering av barn, 2004) MED INTENSIV TRENING/HABILITERING MENER HELSEDEPARTEMENTET : tilbud om daglig trenings- eller aktivitetstilbud med intensitet og omfang tilpasset barnets alder og funksjonsnivå. Intensiv trening skal være fokusert og bidra til utvikling av barnet, både motoriske, sosialt og mentalt. intensiv trenings- og aktivitetstilbud innenfor barnehabiliteringstjenesten forutsettes gitt i tidsavgrensede perioder. (Strategiplan; Habilitering av barn, Helsedepartementet 2004 Del 3, punkt 3.3; Intensiv trening/ intensiv habilitering) EN BAKGRUNN FOR INTENSIV TRENING: Økt kunnskap om hjernens plastisitet er noe av bakgrunn for den stigende interesse for utviklingen av ny metodikk som tar sikte på å intensivere treningsopplegget hos barn med funksjonshemninger. (Habilitering av barn. En faglig vurdering og tilråding, Arbeidsgruppe for Sosial og helsedirektoratet (Skjeldal m.fl 2004). I del 3, Tjenestetilbudet og punkt 3.3: Intensiv trening/habilitering) INTENSIV TRENING/HABILITERING – ET INNARBEIDET BEGREP Intensiv habilitering kan forstås ”som gjentatt målrettet aktivitet over en tidsavgrenset periode innenfor utvalgte funksjonsområder”(Skjeldal m. fl 2004) WSBjorbækmo, HABU

9 AVGRENSINGING AV UTFORDRINGEN
brukermedvirkning livsløpsperspektiv forutsigbarhet samarbeid/ samordning vitenskapsbasert kunnskap Et eller annet sted mellom ellipsene og habiliteringslinjen mente vi at en tjenestemodell skulle måtte befinne seg / ta form og plass. Mye diskusjoner om hvor nært de overordnede begrepene i ellipsene eller hvor nært praksislinjen en tjenestemodell burde befinne seg for å kunne gi klare retningslinjer for praksis – være operasjonell Hvordan få retning og styring på ”garnnøstet” Flere teoretiske forståelser og modeller ble sett på, diskutert – hva kunne disse bidra med i det arbeidet vi skulle gjøre? ICF som begrepsmodell Bronfenbrenners økologiske utviklingsteori Transaksjonsmodell Litteratursøk Besøk på habiliteringen i Uppsala Organisasjonsteori – Magnus Larsson Kurs og samtaledag med M. Larsson oppsummering etter utredning henvisning inntak utredning oppfølging WSBjorbækmo, HABU

10 FORMÅLET FOR FASE 1 Utarbeide en overordnet modell for praksis basert på grunnleggende prinsipper som; brukermedvirkning, livsløpsperspektiv, samarbeid og samordning mellom tjenestelinjene og som faglig, blant annet, bygger på forskningsbasert kunnskap WSBjorbækmo, HABU

11 PROBLEMSTILLINGENE Hvilke beskrivelser eller definisjoner av de overordnede begrepene kan reflektere samtlige faggruppers forståelse? Hvordan utforme en tjenestemodell som gjør det mulig å omsette begrepene/ prinsippene til realiteter i klinisk praksis? WSBjorbækmo, HABU

12 HVA VI GJORDE Litteraturstudier Møte med brukerorganisasjonene
Møte med brukere (ungdommer) av tjenesten Interne diskusjoner (fagmøter, en fagdag, interne referansegruppen, styringsgruppen, prosjektgruppen) Studiebesøk Intern kursdag, fagmøter med inviterte forelesere WSBjorbækmo, HABU

13 OPPGAVE 1– BELYSE FØRSTE DEL AV PROBLEMSTILLINGEN
Hvilke beskrivelser og evt definisjoner finner vi vedrørende de sentrale begrepene? Hvordan forstår vi disse begrepene – hvilken mening gir de oss? WSBjorbækmo, HABU

14 DEFINISJON AV HABILITERING OG REHABILITERING:
Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet (I Forskrift om habilitering og rehabilitering, Sosial og helsedepartementet 2001, 1 Formål, definisjon og virkeområde § 2) WSBjorbækmo, HABU

15 BRUKERMEDVIRKNING Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at den enkelte bruker kan medvirke ved gjennomføring av eget habiliterings- og rehabiliteringstilbud jf. Pasientrettighetsloven §§1-3b og 3-1. Med gjennomføring menes planlegging, utforming, utøving og evaluering (Forskrift om habilitering og rehabilitering, 2001) Funksjonshemmede og deres familier bør få delta i utformingen og organiseringen av rehabiliteringstilbud som angår dem selv (Standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming, 1995) Som rettighet beskrives brukermedvirkning blant annet i Forskrift om habilitering og rehabilitering der det i hoveddel 1 og § 5 står at: (FNs Standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming, Statens råd for funksjonshemmede 1995) Retten til medvirkning kommer også tydelig fram i FNs Standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming der det i regel 3 om rehabilitering står at: Medvirkning, medbestemmelse og selvbestemmelse er sentrale dimensjoner i begrepet brukermedvirkning. Det er viktig å skille mellom selvbestemmelse og medbestemmelse, skriver Tranøy , og trekker fram begrepene autonomi og informert samtykke som vesentlige og sentrale aspekter ved brukermedvirkning. Han framholder at autonomi ikke kan bety annet enn medbestemmelse for pasienter, og at pasienten ikke kan kommandere legen til å gjøre ting som legen finner faglig eller etisk uforsvarlig (ibid). Slik vi forstår dette innebærer det å praktisere brukermedvirkning at en må legge til rette for medbestemmelse gjennom å sørge for god og forståelig informasjon som grunnlag for medvirkning og medbestemmelse. Som nødvendighet beskrives brukermedvirkning blant andre av Gjengedal . Hun skriver at for virkelig å kunne hjelpe må en se nødvendigheten av, og legge tilrette for, at både brukerens og fagpersonens perspektiv får komme fram. Møtet mellom bruker og fagperson beskriver hun som et "perspektivmøte". I møtet mellom bruker og fagpersoner er det nødvendig at både "brukerens stemme" og "fagpersonens stemme" kommer til orde og blir hørt dersom en skal kunne finne fram til hvilke tilbud eller tjenester som vil være til nytte for den det gjelder. WSBjorbækmo, HABU

16 MER OM BRUKERMEDVIRKNING
Brukermedvirkning er et ideologisk begrunnet krav nært knyttet til grunnleggende verdier som demokratisk rett til medbestemmelse og innflytelse over de tilbudene som gis mennesker med funksjonsvansker og kronisk sykdom (Wigaard, 2003) Om fagpersoner skal kunne tilby tjenester som er sensitive for brukernes eller pasientens behov kan ikke tilbudene utformes uten at synspunktene til den eller de gruppene tilbudene skal utvikles og utformes for har kommet fram (Sartain et al., 2000) Brukermedvirkning er også et ideologisk begrunnet krav som er nært knyttet til grunnleggende verdier som demokratisk rett til medbestemmelse og innflytelse over de tilbudene som tilbys mennesker med funksjonsvansker og kronisk sykdom (Wigaard, 2003). Det er derfor viktig at fagpersoner i helsetjenesten og forskere innen helseforskning erkjenner betydningen av å få fram brukernes perspektiv. Om fagpersoner skal kunne tilby tjenester som er sensitive for brukernes eller pasientens behov kan ikke tilbudene utformes uten at synspunktene til den eller de gruppene tilbudene skal utvikles og utformes for har kommet fram (Sartain et al., 2000). WSBjorbækmo, HABU

17 LIVSLØPSPERSPEKTIV Kan en planlegge hele livet?
Rom for spontanitet og individualitet? Sosiale og kulturelle rammer i et samfunn – samfunnsperspektivet - kollektive perspektivet Individets og familiens personlige og individuelle perspektiv - subjektperspektivet En utfordring å gi rom for flere perspektiver i habilitering! WSBjorbækmo, HABU

18 FORUTSIGBARHET Hvordan kan spesialisthelsetjenesten sikre brukerene forutsigbarhet i tilbudene og skal vi det? Balansegangen mellom samkjøring og overkjøring mellom tjenestenivåene Balansegangen mellom samkjøring og overkjøring mellom brukere og fagpersoner på ulike nivå og fra ulike etater WSBjorbækmo, HABU

19 SAMORDNING AV TJENESTER PÅ KRYSS OG TVERS AV NIVÅER OG ETATER
Å planlegge og systematisk involvere flere tjenestenivå i utredning, oppfølging ved Hab.tjenesten? Hvordan bygge på det andre har gjort, gjør? Hvordan supplere og utfylle tilbudene barn og familie får i kommunen? Kan IP være et hjelpemiddel? WSBjorbækmo, HABU

20 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
Kunnskapsbasert praksis er mer enn forskningsbasert praksis (Jamtvedt m.fl 2000, vol 1) Kunnskapsbasert praksis innebærer bruk av kunnskap fra: forskning, fra brukers erfaringer og profesjonelles praktiske erfaringskunnskaper Ha bevissthet om at det finnes ulike forskningstradisjoner WSBjorbækmo, HABU

21 OPPGAVE 2 – ”JAKTEN PÅ” EN OVERORDNEDT TJENESTEMODELL
Enda mer litteratur Enda flere diskusjoner og spørsmål Studiebesøk Vesentlig spørsmål var hvordan fundamentet for evt modeller overensstemmer med vår forståelse, våre beskrivelser av de sentrale begrepene WSBjorbækmo, HABU

22 NYTT SENTRALT SPØRSMÅL:
Hvordan forstår vi kronisk sykdom og funksjonshemming? Forstår vi det likt, forstår vi det samme? WSBjorbækmo, HABU

23 ULIKE FORSTÅELSER, MODELLER
Transaksjonsmodell Økologiske utviklingsmodell (Bronfenbrenner 1975) Bio-psyko-sosiale modell (ICF 2001) ”Meningsmodell” (Svenaeus F, 2003) En biologisk-fysiologiske dimensjon En opplevelses eller fenomenologisk dimensjon En språklig-kulturell dimensjon ”Sjukdomens mening” tenker vi også kan snakke om funksjonshemningens mening Det syke eller funksjonshemmede mennesket lever i et samfunn og en kultur som preger hennes og hans opplevelser. Kropp, tanke og følelser er sammenvevde i livet med sykdommen, funksjonshemningen. Sykdommer og funksjonshemning er fortellinger samtidig som de er fysiologiske tilstander. I tider av tiltagende biologosering er det viktig å peke på hvordan sykdom og funksjonshemning rommer ulike dimensjoner. WSBjorbækmo, HABU

24 ”FUNKSJONSHEMMING HAR MINDRE MED KROPP ENN MED SAMFUNN Å GJØRE”
Funksjonshemming er lik biologi ganger kultur ganger politikk opphøyet i andre potens f=bkp (Fugelli P, Respekt , s10) 2 WSBjorbækmo, HABU

25 HVA VI LÆRTE Finnes svært lite forskning om hva som former tilbudene innen habilitering Organisasjonsmodeller er utviklet med tanke på andre typer virksomhet Lite oppmerksomhet på møtepunktene der tilbudene tar konkret form – leveransepunktet (King,G, 2002, 2004; Larsson M, 2001) Organisering av ulike virksomheter - litteraturen om dette er i hovedsak opptatt av to forhold: 1 intra-organisjonelle strukturer, for eksempel organisering av team og arb i team 2 koordinering av ulike tilbud - fagpersoner fra ulike virksomheter og med ulik fagbakgrunn arbeider og handler ofte side om side med begrenset kommunikasjon seg i mellom. Disse modellen handler delvis om koordinering av arbeidet mellom ulike involverte formelle virksomheter og delvis om selve utformingen og koordineringen av arbeidet i de aktuelle møtepunktene der barnet og familien møter hjelpeapparatet. MØTENE!! Dette kjenner vi igjen - fragmenterte tilbud - ofte familien som har ansvaret for å koordinere ulike tilbud. WSBjorbækmo, HABU

26 Family Centered Services (FCS)
TO MODELLER Family Centered Services (FCS) Law (1998) Family-Centered Assessment and Intervention in Pediatric Rehabilitation, Phy & Occ Therpy in Ped , Vol 18, s 1-102 Life Needs Model (LNM) King et al (2002) A Life Needs Model of Pediatric Service Delivery: Services to Support Community Participation and Quality of Life for Children and Youth with Disability, Phy & Occ Therpy in Ped, 22, s FCS Utviklet ved CanChild, McMaster univ, Ontario, Canada for bruk i habilitering. Peter Rosenbaum forskningsleder ved CanChild. FCS bygger bl. a. på erfaringer fra tidligintervensjonsprogrammer fra USA FCS Har vært utprøvd og evaluert i flere studier og resultatene publisert i internasjonale fagtidsskrifter Handler om familierettet habilitering el brukermedvirkning og er i tråd med norske forskrifter og lovverk FCS gir retningslinjer og føringer for habiliteringspraksis ved å rette fokus mot leveransepunktet – møte mellom barn, familien og fagpersoner. WSBjorbækmo, HABU

27 FCS en holdningsmodell som bygger på likeverd og respekt som ideologi
gir retningslinjer for fagpersoners måte å opptre på i habiliteringsarbeidet bygger på prinsipp om samarbeid mellom familien og fagpersoner er en modell for praktisering av brukermedvirkning i habilitering Hele kapittel 4 under omgivelseskomponenten i ICF handler om holdninger. WSBjorbækmo, HABU

28 HFL del 1 Grunnleggende holdninger - Vi tror at:
Foreldre kjenner barna sine best og vil barnas beste Barn fungere og utvikler seg best når de lever i en familie og i et nærmiljø som er støttende Familier er forskjellige og unike Om vi tror på dette - da må: foreldrene selv bestemme i hvilken grad de ønsker å delta i beslutninger som vedrører barnet foreldrene ha den endelige omsorgen og ansvaret for barnet sitt alle familiemedlemmers behov tas hensyn til hele familien oppmuntres til å delta i habiliteringsprosessen alle familier og familiemedlemmer bli behandlet med respekt Om det er slik- da skal fagpersoner: oppmuntre foreldre til å bestemme hjelpe til med å identifisere sterke sider gi informasjon hjelpe til med å avdekke behov samarbeide med foreldrene orientere om tilgjengelige tjenester dele informasjon om barnet respektere familien støtte familien lytte til familien tilby individualiserte tjenester akseptere forskjeller og annerledeshet ha tro på og stole på foreldrene kommunisere forståelig ta hensyn til hele familiens psykososiale behov oppmuntre til deltakelse fra alle familiemedlemmene respektere den enkeltes mestringsstrategier oppmuntre til å benytte ulike støtteordninger hjelpe til å bygge opp styrke FCS har tre grunnleggende antagelser: Foreldre kjenner barna sin best og vil barnas beste Familier er forskjellige og unike Barn fungerer og utvikler seg best når de lever i en familie og i et nærmiljø som er støttende WSBjorbækmo, HABU

29 FCS - INNEBÆRER: Å rette habiliteringsarbeidet mot barnet, foreldrene som unike personer Å vektlegge omgivelsenes (familie, nærmiljø, fagpersoner) betydning for barns funksjon og helse Å vektlegge den betydningen holdninger og atferd hos fagpersoner har for barns funksjon og helse Fredrik Svenaeus – Sjukdomens mening Fagpersoner innen helse står i møtet med pasienten overfor den vanskelige oppgaven å forsøke å hjelpe mennesker som lider på en eller annen måte og av ulike årsaker. Det er et tolkningsarbeide som krever stor kunnskap og erfaring i lyttekunst!! Biologi og levd liv (livsverden) Kropp, tanke og følelser er sammenvevd i livet med sykdommen, funksjonsvanskene Sykdom og funksjonshemming rommer mange ulike dimensjoner WSBjorbækmo, HABU

30 FCS, MYTER OG MOTSTAND FCS - ”kongens nye klær”?
Dette praktiserer vi allerede! Skal foreldrene alltid få det de forlanger? Er det meningen at fagpersoner skal handle på tvers av sine kunnskaper og overbevisning? Brukermedvirkning som flerdimensjonalt begrep fra brukerstyring til retten til å bli informert….. WSBjorbækmo, HABU

31 Det enkle og selvfølgelige kan være vanskelig
MER MYTER – MOTSTAND… Er det riktig at foreldre alltid skal ta ansvaret for beslutninger de helst ser at fagpersoner tar? Å arbeide etter FCS prinsipper tar for mye tid! Hva med barnet – handler det bare om familien? Men, dette er jo bare alminnelig høflighet Det enkle og selvfølgelige kan være vanskelig WSBjorbækmo, HABU

32 KJENNETEGN, NØKKELELEMENTER PÅ KVALITET I HABILITERING
Brukernes tilfredshet med tilbudene At tilbudene bidrar til å reduserer stress og bekymring for familien At det tilbys systematisk oppfølging av barnet og familien WSBjorbækmo, HABU

33 HVA VI VET OM FCS OG ”VIRKNINGENE” FOR BARNET
Bedre psykososial utvikling Bedre selvbilde Vektlegger individuelle mål (basert på personens egne behov og ønsker). Noen studier har vist at dette leder til økt funksjon, økte ferdigheter Mest og best dokumentasjon om foreldreeffekt WSBjorbækmo, HABU

34 HVA VI VET OM FCS OG ”VIRKNINGENE” FOR FORELDRE OG FAMILIEN
Økt kunnskap om barnets utvikling og funksjonshemming Bedre psykososiale funksjon, bedre helse og livskvalitet Føler seg mer kompetente som foreldre Økt følelse av kontroll og mestring WSBjorbækmo, HABU

35 EVALUERING AV FCS I HABILITERING
The Measure of Processes of Care –MPOC (King S & al 1995) MPOC er oversatt til svensk av Magnus Larsson og også av Tina Granat Kortversjonen oversatt til norsk i 2004 av W.B. Fullversjonen fra 1995, 56 spørsmål. Rosenbaum anbefaler kortversjonen – gjort korrelasjonsstudier av kort og lang versjonen som viser at 20 spørsmål bør benyttes ikke minst av hensyn til de som skal besvare spørreskjemaet. WSBjorbækmo, HABU

36 WSBjorbækmo, HABU 17.02.05 I LØPET AV DET SISTE ÅRET
I HVOR STOR GRAD HAR FOLK SOM ARBEIDER MED BARNET DITT…. Angi i hvor stor grad du opplever at denne hendelsen eller situasjonene forekommer I meget stor grad I stor grad I ganske stor grad I noen grad I liten grad I veldig liten grad Ikke i det hele tatt Gjelder ikke 1... bidratt til at du føler deg kompetent som forelder? 7 6 5 4 3 2 1 2… gitt deg skriftlig informasjon om hva barnet ditt gjør i terapi, trening? 3…bidratt til en omsorgsfull atmosfære, ikke kun gitt informasjon? 4…latt deg velge tidspunkt for når, og hvilken type informasjon du får? 5…sett på hvilke helhetlige behov barnet ditt har (for eksempel psykisk, følelsesmessig og sosialt) og ikke kun de fysiske behovene? 6...sørget for at minst en av fagpersonene i teamet arbeider med deg og familien over lengre tid? WSBjorbækmo, HABU

37 MPOC - FEM MÅLESKALAER Understøtter mestring og samarbeid (Enabling & Partnership) Tilbyr generell informasjon (Providing General Information) Tilbyr spesifikk informasjon om barnet (Providing Specific Information about the Child) Koordinerte og omfattende tilbud (Coordinated & Comprehensive Care) Respektfulle og støttende tilbud (Respectful & Supportive Care) Ikke mulig å regne ut totalskår Mulig å sammenligne resultater mellom de ulike skalaene – hva er vi best på, hva må vi absolutt forbedre oss på osv. FCS sier hvordan fagpersoner skal opptre. FCS sier at informasjon er viktig FCS sier at respekt og støtte er viktig FCS sier at samarbeid og samkjøring av tjenester er viktig FCS sier at samarbeid og sette andre i stand til/ bemyndinge/ mestringsarbeid er viktig WSBjorbækmo, HABU

38 LIFE NEEDS MODEL, LNM: En fagovergripende og erfaringsbasert modell
Legitimerer behov som sentralt ved utvelgelse og utforming av tilbud og tjenester Anerkjenner verdisynet i FCS Bygger på erkjennelsen av at barn og foreldre har sterke sider og kapasitet som de vil og kan bruke LNM baserer seg på forskning om behov hos barn med funksjonshemming, foreldrene og kommunen/ nærmiljøets behov Erkjennelsen av at alle barn og deres foreldre og øvrig familie har sterke sider innebærer at LNM som modell skal egne seg for at barn og foreldre får ta sine sterke sider i bruk og utvikle dem!! WSBjorbækmo, HABU

39 LNM – TEORETISKE PERSPEKTIV
Sosioøkologisk utviklingsteori – synliggjør behov for tilbud innen flere områder Holistisk forståelse av funksjon, funksjonsvansker (i alle fall en bio-psyko-sosial forståelse) Begge viser til at funksjon, utvikling og læring utfolder seg som ”effekt” av gjensidig samhandling mellom barnet og omgivelsene (natur og kultur) WSBjorbækmo, HABU

40 Avgrensede og faseinndelte
HFL-DEL 2 Avgrensede og faseinndelte mål for tjenester Overordnede og langsiktige mål for tjenester Tjenester og tilbud Livsområder førskole alder skolealder Ten/ ungdomsalder Fremme positive holdninger Redusere hindringer i omgivelsene Støtte styrking av kommunale tilbud Fremme holdninger og rettigheter til støtte for mennesker med funksjonshemming Styrke relasjoner og omgivelser som er til støtte for barn, foreldre og øvrig familie Fremme og styrke familienes kompetanse Fremme barnets/ den unges funksjon og kompetanse i vanlige situasjoner i dagliglivet (hjemme, barnehage, skole, nærmiljø og fritid) Fremme fysiske, psykiske, sosiale, emosjonelle, kommunikative og adferds ferdigheter Tilbud tilpasset kommunens behov for informasjon og opplæring Ytre Sosial deltakelse Tilbud rettet mot foreldrenes og familiens behov for støtte, informasjon og opplæring Mellom- menneskelige Tilbud rettet mot barn og unges behov for støtte og informasjon Livskvalitet Behov og mål Langsiktige mål: deltagelse i dagliglivet og samfunnet + god livskvalitet Tidsavgrensede mål rettet mot; ferdigheter, opplæring, psykososiale forhold Foranderlige og sammenflettede behov Behov for tjenester innen tre livsområder personlige området , mellommenneskelige området ,ytre området Innenfor disse tre livsområdene rettes hovedfokus mot ulike aktører og ulike behov og viser hva tilbudene må utvikles for å imøtekomme!! Identifisert 5 kjernebehov Barn og unge har behov for:grunnleggende ferdigheter, anvendbare ferdigheter og behov for støtte og informasjon Foreldrene og familien har behov for støtte, informasjon og opplæring ”Kommunen” har behov for informasjon og opplæring Personlige området - fokus på barnet - barnets grunnleggende ferdigheter innen ulike funksjons og utviklingsområder Mellommenneskelige området (nærmiljøet)- barnets behov for funksjonelle ferdigheter for å fungere best mulig sammen med de andre. Barnets behov for informasjon, opplæring og støtte knyttet til sine funksjonsvansker, sin funksjonshemming, sykdom, helse… Også fokus på foreldre og familiens behov for informasjon, opplæring og støtte Ytre område - fagpersoner og evt. andre i kommunens behov for informasjon og opplæring Tilbud med fokus på å anvende ferdigheter Tilbud rettet mot barn og unges behov for grunnleggende ferdigheter Personlige fødsel barnehage barneskole ungdomsskole videregående voksenlivet WSBjorbækmo, HABU Livsfaser og overganger

41 NYTTEN AV LNM Bidrar til å bygge bro over ”tomrommet” mellom førende prinsipper, begrep, overordnet ideologi og praksis Kan benyttes til å evaluere eksisterende tjenester og, eller som referanseramme ved utforming av nye tilbud WSBjorbækmo, HABU

42 Å KOMBINERE FCS OG LNM I EN TJENESTEMODELL = HFL
FCS retningslinjer for hvordan vi yter tjenester og tilbud; hvilke holdninger og hvilken adferd fagpersoner skal tilstrebe og vektlegge hos seg selv LNM retningslinjer for hvilke type tjenester og tilbud som bør tilbys hvem og når (livsløpsperspektiv) WSBjorbækmo, HABU

43 HABILITERINGSLINJEN Søknad Inntak Avslutte Utredning Oppfølging
Avslag Søknad Inntak Avslutte Utredning Oppfølging Målsettings- arbeid veiledning kurs trening Faseinndelt oppfølgingsprosess Avslutte Videreføre Utvidet utredning evaluering WSBjorbækmo, HABU

44 HVOR ER VI NÅ? Å prøve tjenestemodellen i praksis
I FASE 2 OG FORMÅLET ER: Å prøve tjenestemodellen i praksis Videreutvikle og tilpasse allerede etablerte individuelle- og gruppetilbud i henhold tjenestemodellen. Igangsette ulike delprosjekter, der vi utvikler og prøver ut ulike tiltaksmodeller integrert i et helhetlig tjenestetilbud Planleggingsarbeidet er godt i gang I følge planen starter Habiliteringstjenesten i Østfold å praktisere i tråd med HFL medio høsten 2005 WSBjorbækmo, HABU

45 Til ettertanke…… WSBjorbækmo, HABU