Likeverdig samhandling og spesialisthelsetjenestens rolle i å realisere reformen. Norsk Helse- og velferdsforum i Buskerud 7. april 2011 Samhandlingssjef.

Presentasjon om: "Likeverdig samhandling og spesialisthelsetjenestens rolle i å realisere reformen. Norsk Helse- og velferdsforum i Buskerud 7. april 2011 Samhandlingssjef."— Utskrift av presentasjonen:

1 Likeverdig samhandling og spesialisthelsetjenestens rolle i å realisere reformen. Norsk Helse- og velferdsforum i Buskerud 7. april Samhandlingssjef Christine Furuholmen Vestre Viken HF Ikke løse tanker. Mer fakta. Jeg har tanker også- jobbet med samhandling i mange år HOD Hdir, Wisløf utvalget og siden 2004 i SAB. Siden etablering av VV har jeg jobbet med å formalisere avtaler og struketurer i kommunehelsesamarbeidet, i tillegg til min jobb som samhandlingssjef. Har både tanker om samhandlingsreformen og samhandling i kommunehelsesamarbeidet.

2 Hvem er vi? Litt om Vestre Viken helseområde
Hva innebærer samhandlingsreformen for oss Hvordan samhandler Vestre Viken med kommunene for å realisere reformen Ny struktur for samarbeidsutvalg og samarbeidsavtaler Utvikling av lokalmedisinske tjenester Tydeliggjøre spesialisthelsetjenestens rolle innen forebygging Styrke samhandling som arbeidsmåte og virkemiddel

3 Vestre Viken HF består av
Fire somatiske sykehus: Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike Sykehusavdelinger innen psykisk helse på Blakstad i Asker og i Lier Distriktspsykiatriske sentre i Asker, Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike (mange mindre enheter) Hallingdal sjukestugu

4 Vestre Viken HF 26 kommuner 445 000 innbyggere 9400 ansatte
6600 årsverk Om 15 år er vi innbyggere. Vi er Norges nest største sykehus. Vi skal være selvforsynte med 80 – 90 prosent av spesialistbehandling. Resten skal til oslo US Denne figuren viser sykehus, eller behandlingssted, med fortetting i de folkerike områdene E18. Mye viktigere er neste lysark som viser den samlede beredskapen

5 Viken helseforetak leverer sykehus- og spesialisthelsetjenester til 444 500 mennesker i 26 kommuner
Kommentarer Leveransen av et sammensatt tjenestetilbud skjer i tett samarbeid med primærhelse-tjenesten i kommunene Deldøgnsambulanse Heldøgnsambulanse Vinterambulanse Luftambulanse Legevakt Sykehus Helseekspress Her har vi tatt med prehospitale tjenester med ambulanser og kommunal legevakt. I tillegg ser vi Helseekspressen som er en integrert del av prehospitale tjenester. Landets første. Når jeg passerer RH om morgenen på vei til jobb møter jeg eklspressene fra hele sør og østlandet i rundkjøringen. Teknologien som er tilgjengelig i ambulansen og kompetansen til dem som bemanner den er en del av den diagnostiske beredskapen. Etter hvert håper jeg at vi kan tegne inn biler med ambulant disagnostikk i såkalte røntgenbiler etter vmodell fra OUS og sykehjem i Oslo. Frakte spesialist i stedet for pasient. Kilder: Vestre Viken HF

6 Økning i antall eldre over 60 år frem mot 2025
Antall eldre over 60 år vil øke med 35 % på landsbasis, kartet viser veksten per kommune i Vestre Viken sammenliknet med landsgjennomsnittet Økning i antall eldre over 60 år frem mot 2025 Kommentarer I henhold til SSB sine beregninger vil antall eldre over 60 år i Norge øke fra i 2010 til i 2025 En økning på 34.5% Kartet sammenlikner den prosentvise veksten per kommune med landsgjennomsnittet (34.5%) for gruppen over 60 år < 29 % vekst 29-39 % vekst > 39 % vekst Alle kommunene, utenom Nore og Ulvdal, Nes, Flå og Rollag, har en vesentlig sterkere vekst enn landsgjennomsnittet Som følge av den høye veksten i gruppen over 60 i de fleste kommuner, vil gruppens andel av den totale befolkningen i Vestre Viken øke Andelen over 60 vil øke fra 21 % til 25 % Hemsedal Ål Gol Hol Nes Flå Nore og Uvdal Ringerike Jevnaker Krødsherad Sigdal Rollag Hole Modum Bærum Flesberg Lier Asker Nedre Eiker Øvre Eiker Drammen Røyken Sande Svelvik Kongsberg Hurum Note: Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel. Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Kilde: Statistisk Sentralbyrå

7 Reisetid Drammen sykehus
Innen 20 min: ca personer, 30% av VV Innen 40 min: ca personer, 74,8% av VV Innen 60 min: ca personer, 85,7% av VV Innen 120 min: ca personer, 95,7% av VV Nedre Eiker Hol Ål Hemsedal Gol Nes Flå Ringerike Jevnaker Hole Bærum Asker Svelvik Sande Lier Modum Krødsherad Sigdal Kongsberg Flesberg Øvre Rollag Nore og Uvdal Hurum Røyken Hvis vi tar samme sirkel rundt Bærum sykehus vil en enda større andel nå sitt lokalsykehus på 20 min. (men nå er vi i Buskerud). En times reiseavstand, over 85 prosent av befolkningen. Utfordringen er sikre likeverdige tjenester når det haster til resten av befolkningen og ikke minst ta ansvar for at alle føler trygghet vfor at de får hjelp når det haster. Da er vi avhengig av hele kjeden, det kommunale tilbudet (inkludert fastlegene), legevakt syketransport og spesailambulanseambulanse. Note: Antall innbyggere i VV er Opptaksområdet til Drammen sykehus er definert som Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande, Svelvik og Nedre Eiker Kilde: Deloitte analyse, SSB, Statens kartverk og Google kart

8 Kjøretider mellom sykehus
Sykehusene Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike ligger relativt tett i kjøreavstand Kjøretider mellom sykehus Kommentarer 29 min Drammen sykehus Bærum sykehus Kongsberg sykehus Ringerike sykehus Hallingdal sjukestugu 36 min 58 min 55 min 38 min 73 min 179 min 148 min 145 min 177 min Den lengste reiseveien mellom de fire store sykehusene er fra Kongsberg til Ringerike Ellers ligger Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike under én time fra hverandre Vi ser også at reiseveien mellom sykehusene er overkommelig, noe som muliggjør samarbeid og oppgavedeling. Ikke minst der det har vært sårbarhet på grunn av rekrutteringsproblematikk og få spesialister kan vi nå støtte hverandre. Vi hadde nettopp en situasjon hvor avdelingssjefen på kir avd tok en vakt på Kongsberg selv ved sykedom. Kilder: Google kart, veibeskrivelse

9 Hva innebærer samhandlingsreformen for oss?

10 Samhandling er utrykk for helse- og sosialtjenestens evne til oppgavefordeling for å nå et felles, omforent mål, og evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. Stortingsmelding 47, Samhandlingsreformen

11 Samhandlingsreformens hovedmål
Satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid En større del av helse- og omsorgstjenestene skal ytes av kommunene Mer helhetlige og koordinerte tjenester Å sikre en bærekraftig utvikling av helsesektoren Jeg synes dette er en veldig god analyse, og møter få motforstillinger mot vden. Bekymringen retter seg mot virkemiddelbruk og gjennomføringsevne, men viu ønsker reformen velkommen. – Men utfordringene blir størst for kommunene, det er et stort løft for dem. Vi må ta utfordringene på alvor, hva er vår forebyggende rolle, vår rolle er per definisjon kurativ. Vi må venne os til å tenke hva trenger kommunen av oss. Hva trenger kommunene for ta flere oppgaver, og hvordan skal vi bidra til å sikre gode forløp. Pasienten er midlertidig utlånt til spesialisthelsetjesten. Fremtidens helsetjeneste

12 Forhold mellom tjenester på ulike nivå
Spesialist- helsetjenester Kommunale helse- og omsorgstjenester Venstre boks vårt oppdrag. Desentralisering betyr også UT av sykehuset, til desentralisert poliklinikk, ambulante team, til kommunal institusjon eller til pasientens hjem. Høyre boks før- ostedet for og etter. Krever kompetanse og ressurser for å yte bedre og nye tjenester. Vi snakker nye tjenester og nye måter å jobbe på. Ikke bare forebyggende for å hindre eller bremse sykdom, men tilbud vi ikke har hatt før fordi pasientene rett og slett ikke var der, eller de fikk ikke stort. Det er ikke slik at en masse pasienter som tidligere lå på sykehus og fikk utmerket pleie nå er lempet over på kommunene. Gjennomsnittlig levealder var 70 år og folk døde av sykdommer vi nå lever med. Dette er nye pasienter. I tillegg var det så som så med både lindrende behandling og rehabilitering, her er det nye oppgaver for både sykehus og kommunene. Desentralisere der det er klokt Sentralisere der man må Balanse mellom faglig kvalitet og kostnadseffektivitet Styrking av eksisterende tjenester Utvikling av nye tjenester Overtagelse av oppgaver fra spesialist

13 Vårt felles utgangspunkt – en unik mulighet til å realisere reformen
Kommunene og spesialisthelsetjenesten skal sammen sørge for at innbyggerne får gode og likeverdigehelsetjenester. Kommunene og Vestre Viken HF har sammen en unik mulighet til å skape dette fordi; sammen disponerer (nesten) vi alle de totale midlene som brukes til befolkningens helsetjenester sammen disponer (nesten) vi alt helsepersonell Les teksten og pust

14 Organisatorisk tilpasning:
Samhandlingsdirektør i administrerende direktørs ledergruppe En samhandlingssjef ved hvert sykehus Lærings- og mestringssenter Praksiskoordinator med ansvar for konsulentene ved alle sykehus SAB hadde dete tidligere (fra 2006), nå allmengjort. Ansvar for å legge til rette og vedlike formelle møteplasser, kontaktperson inn., pådriverrolle i forhold til tiltak og hvis det oppstår problemer knyttet til samhandling rundt enkeltpasienter. Ett lms reduserer sårbarhet, spesieltv med tanke på Kongsberg og RS. Vi er stlot av vår PKO ordning. Ved SAB 8 i 20n prosent stilling. Vi tar mål av oss om å bygge ordningen ut. Harfått økning selv i dette kriseåret. Vertsklap for dn nasjonale PKO konferansen i 2011, Drammen 1. sept

15 Hvordan samhandler Vestre Viken med kommunene for å realisere reformen
Hvordan samhandler Vestre Viken med kommunene for å realisere reformen. Struktur for samarbeidsutvalg og samarbeidsavtaler

16 Samarbeidsavtale mellom kommunene og Vestre Viken HF
26 kommuner, avtale inngått oktober etter en interimsperiode Bygger på tidligere inngåtte avtaler Kommer i forkant av lovbestemte avtaler Bygger på gjensidighet og likeverdighet Vi er så heldige at de 26 kommunenetidlig så nytten av å samarbeide og etablerte et eget sekretariat. Dette møter både kommunenes utfordringer ved etableringen av VV, men også en unik måte til å møte reformen. For VV som har ansvaret for likeverdige helsetjenester til alle innbyggere, er dette en stor fordel, i tillegg til at det er en fordel å ha en strek samarbeidspart. Vi kan ikke diktere, eller ta rollen som storesøster når vi møter kommunen som en. Det er ikke vi som bestemmer hva som skal stå i avtalene, eller hva vi skal samarbeide om.

17 Samarbeidsavtalens formål
Sikre systematisk samarbeid Helhetlige helsetjenester av høy kvalitet som setter pasienten i sentrum Ivareta samfunnets ressurser på en god måte

18 Sammensetning og møtestruktur
6 rådmenn, en fra hver delregion, valgt av regionsrådet (rådmannsgruppen knytter til seg en medisinsk faglig rådgivingsgruppe). Adm. dir og 5 direktører fra Vestre Viken HF 2 Brukerrepresentanter Pasient og brukerombud - tale og møterett Møtestruktur Møter 2 –4 årlig Felles sekretariat Årlig dialogkonferanse med ordførere

19 Oppbygging av samarbeidet
Overordnet samarbeidsutvalg og –avtale Lokale samarbeidsutvalg og -avtale Gjennomgående avtaler på viktige områder Utskriving av pasienter Rekruttering og kompetanseheving Evt andre planer som besluttes av overordnet samarbeidsutvalg Felles relevant planverk Felles utviklings- og utredningsarbeid Faggrupper, kliniske rådgivingsgrupper, referansegrupper ved behov Ikke alle kommunen hadde møteplasser med ledelsen ved sitt sykehus. Det er nå blitt en rettighet og en plikt. Ellers les opp

20 Lokale samarbeidsutvalg:
Knyttet til de fem lokalsykehusene og omegnskommunene HSS Drammen Kongsberg Asker og Bærum Ringerike Videreføre gode lokale erfaringer Stedlig ledere fra sykehus (minimum psykisk helse og medisin), kommunalsjefer, kommuneoverleger, prakiskonsulenter, fastleger og brukere I løpet av våren skal det nå være operative lokale samarbeidsutvalg rundt alle sykehus. For noen oppleves 2010 som litt limbo, hvem skal sitte, tidligere direktører er borte, hva kan avgjøres lokalt, men nå har vi blitt enige om en struktur som sikrer utvalg/møteplasser rundt alle de fem. Vi har også forpliktet oss til å møte med besllutningsdyktige ledere og at både allmenleger, prakisiskonsulenetr og brukere er med.

21 Utvikling av lokalmedisinske tjenester
Hvordan samhandler Vestre Viken med kommunene for å realisere reformen. Utvikling av lokalmedisinske tjenester

22 Lokalmedisinske tjenester
Skal fylle funksjoner før, istedefor og etter sykehusopphold Skal bidra til samhandling på forebygging, behandling, observasjon, etterbehandling og rehabilitering Skal stimulere til utvikling av tilbud som gir bedre pasientforløp og bedre utnytting av ressursene Felles betegnelse på et vell av tjenester som må tilpasses lokale forhold.Her får kommunene et stort ansvar. Noe av dette eraktivitet som i dag ligger på sykehuset.

23 Økt kommunalt ansvar; ny arbeidsdeling
Spesialisthelsetjeneste Overta 10% av dagens døgntilbud på sykehus? Overta 10% av polikliniske kontroller på sykehus? Kommunehelsetjeneste Når jeg viser dette til ledere i klinikken og spør om dette er realistisk og klokt, nikker de gjenkjennende. Om 10 prosent av kontrollene og PKO, mye arbeid i gang allerede Når det gjelder døgnbehandling, mer krevende, ikke bare ”få ut utskrivningsklare pasienter”. Her må vi inn ifaglige gode diskusjoner om hva som er bra for pasientene, og hva sykehusets rolle er for at kommunene kan gi disse pasientene et bedre tilbud

24 Lokalmedisinske sentra – arena for framtidens kommunehelsetjeneste

25 Utvikling av lokalmedisinske sentra gjennom kommunehelsesamarbeidet.
Hallingdal lokalmedisinske senter Henie Onstad ressurssenter, modell i Bærum kommune Utvikling og etablering av lokalmedisinsk senter ved Bråset, modell Asker, Røyken og Hurum kommune Modell i Midt-Buskerud og Ringeriksregionen: ”Vi samler trådene” Samhandlingsreformen, Drammensregionen 2012 Helseløft i Kongsbergområdet Vi har laget en gruppe innenfor kommunehelsesamarbeidet med de 6 prosjektlederne, lederen for kommunenes sekretariat og samhandlingsdirektøren som møtes jevnlig for å sikre læring og erfaringsutveksling og at vi går i ønsket retning. Noe må være likt, og vi kan ikke jobbe hver for oss med for eksempel IKT –løsninger og problemstillinger knyttet til lovverket. Dette må koordineres og løftes opp i kommunehelsesamarbeidet. Vi har søkt om tilskudd til å arrangere dialogkonferanse til høsten om både lokalmedisinske tjenester og strategi for ikt og elektronisk meldingsutveksling i VV helseområde. Jeg skal gå kort og overordnet i gjennom de seks pilotprosjektene. De fleste er i kartleggings og oppstartsfase. Lenst i planlegging og konkretisering er HSS, for oss et flaggskip både i forhold til desentral speisalisthelsetjeneste, interkommunalt samarbeid og samarbeid mellom sykehus og kommune. De er verdt å skryte av, men de har holdt på lenge, og dette tar tid selv om vi nå får drahjelp fra samhandlingsreformen

26 Opplæring pas. og pårørende - Opplæring ansatte
Delprosjekt rganisering - Videreutvikling / avtaleverk - Koordineringsenhet - Felles systemarbeid - Strategisk plan Helse/omsorg Delprosjekt IKT og Telemedisin IKT Telemedisin Avansert med.utstyr Delprosjekt 3 Kompetanse + LMS Opplæring pas. og pårørende - Opplæring ansatte Felles kurs og opplæringstiltak mellom HF og kommunen Interkommunal plan for rekruttering og kompetanse Delprosjekt 5 Medisinskfaglig samarbeid Pasientforløp Ambulante tjenester Legesamarb/Legevakt Jordmorteneste Nettverksgrupper Delprosjekt Forebyggende tiltak - Folkehelseplan /base - Felles kom.overlege - Felles frisklivsordning - Miljøretta helsevern Delprosjekt 6 Døgn og dagbehandling- somatikk Døgnpl. Spes.helset Døgnpl. Interkomm Korttidspl / bufferpl Rehab/Habilitering Dagbehandling Delprosjekt 7 Døgn og dagbehandling Rus/Psykisk helse - Døgnplasser i DPS Døgnplasser interkommunalt Ø-hjelp - Samarb. tjeneste kveld, natt, helg - Ambulante team innen psyk, rus, barn/ungdom Jeg skal ikke gå i detaljer her, men hovedprosjektet er altså delt i 7 delprosjekt: Administrasjon og organisering IKT og telemedisin Kompetanse og Lærings- og mestringssenter Forebyggende tiltak Medisinskfaglig samarbeid Døgn og dagbehandling innen somatikk Psykiatri og rus. Med andre ord: Heile bredda av det som er beskrive av oppgaver innen lokalmedisinske senter og heile bredda av tjenester der kommunene ser at de har noe å vinne på et nærere interkommunalt samarbeid. Innen delprosjekta skal nye arbeidsgrupper sammensettes på tvers av kommuner og helseforetak og arbeide med sine spesifikke fagområde. 26

27 Bærum kommune Det skal etableres to ressurssenter Henie Onstad og på Dønski. Fase 1 Arbeidsgrupper (utredes tom mars 2012) Utskrivningsklare pasienter (til riktig kommunalt tjenestenivå). Det gode pasientforløp (forsterket hjemmetilbud og ambulerende ressursteam). Velferdsteknologi (trygghetspakker) Fase 2 – fra april 2012 implementering

28 Asker kommune – utvikling av lokal - medisinsk senter på Bråset
Samhandlende kommuner: Asker, Røyken og Hurum. Arbeidsgrupper FOU enhet LMS Utredning, behandling og rehabilitering Lærings- og mestringssenter (seniorsenter) Fremdriftsplan Kartlegging og analysefase/arbeidsfase – 2010/2011. Lokalmedisinsk senter etablert tidligst høsten 2012.

29 Midt-Buskerud og Ringeriksregionen: ”Vi samler trådene”
Samhandlende kommuner Sigdal, Modum, Krødsherad, Ringerike, Jevnaker og Hole. Fase 1 Kartlegging – gjennomført/avsluttet februar 2011 Fase 2 Fastsette hvilke tjenester det skal samhandles om, og rammene for dette (mars 2011) Fase 3 Igangsetting av piloter (mars/april 2011 – august 2013) Fase 4 Evaluering (sluttrapport november 2013)

30 Drammensregionen Arbeidsgrupper Forskning og utvikling
Lokalmedisinske tjenester – Lier, Røyken, Hurum Lokalmedisinske tjenester – N. Eiker, Ø. Eiker Lokalmedisinske tjenester – Sande, Svelvik, Drammen Fremdriftsplan Hovedprosjekt – utredningsfase 2011 Hovedprosjekt – gjennomføringsfase fra 2012 – 2014 ”Vi skynder oss langsomt og bruker tid på utredning i 2011 og en gradvis implementering fra 2012”.

31 Helseløft i Kongsbergområdet
Samhandlende kommuner er Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker og Kongsberg. Arbeidsgrupper Lokalmedisinsk senter Forebyggende tjenester Kurative tjenester Legetjenester Fremdriftplan 3-årig, tidsrammen –

32 Hva betyr dette for oss? Hvilke oppgaver kan kommunehelsetjenesten overta? - og hva må helseforetaket gjøre? Hvilke pasienter kan få behandling før, i stedet for og etter? Hvordan følger vi opp de ulike prosjektene lokalmedisinsk senter innenfor Vestre Viken? Hva må være likt, hva kan utvikles lokalt? Vi har veiledningsplikt, og vi må utvide kompetansesamarbeidet. Vi må gjøre det mulig å løse oppgavene. Vi må være tilgjengelige, vi må komme ut, vi må levere riktig informasjon på riktig tid. Det er stor variasjon hva kommunene gjør i dag. Hvis vi ser på eldrebefolkningen er det ikke alltid de store bykommunene som har er i front. Vi vet at pasienter legges inn på Bærum sykehu fordi sykehjemmet ikke håndterer iv behandling, det vil si væsketilførsel. Dette vet vi at de håndterer i kommuner med større reiseavstand, man kan rett og slett ikke utsette pasienten for reise for en slik indikasjon. Her må vi nok også se på legetjenesten tiol de eldre.samridig er det slik at de store kommunene har en helt annen mulighet til å rekrutere og selv utdanne spesialsykepleiere i onkologi, geriatri, psykiatri mv. Her må vi være med kommunene å finne løsninger.

33 Tydeliggjøre spesialisthelsetjenestens rolle innen forebygging
Hvordan samhandler Vestre Viken med kommunene for å realisere reformen. Tydeliggjøre spesialisthelsetjenestens rolle innen forebygging

34 Samhandling – forebyggende helsearbeid
Samarbeidsavtale med Buskerud fylkeskommune –om folkehelsesamarbeid. Eksempler på samarbeidsområder: - forskning og kompetanse på helsefremmende og forebyggende arbeid - helseovervåkning, kartlegging av forekomst - ungdom og psykisk helse (skoleprogrammet VIP) - barn bog ungdom og overvekt - rusforebygging - likeverdige helsetjenester til innvandrere Foretaket representert i Folkehelserådet som fylkeskommune etablerte i april 2010. Her har vi en vei å gå. Helse sør østs strategi sier at spesialisthelsetjenestens rolle må bli tydeligere, ikke alltid det. Vi har ingen startegi for helsefremmende eller forebyggende arbeid i VV

35 Styrke samhandling som arbeidsmåte og virkemiddel
Hvordan samhandler Vestre Viken med kommunene for å realisere reformen. Styrke samhandling som arbeidsmåte og virkemiddel Avslutningsvis, jeg har ambisjoner om at samhandling både skal være en arbeidsform og et virkemiddel.Jeg har snakket om samhandling på systemnivå og tjenestenivå, men veldig mye handler om relasjonsbygging mellom alle de som har ansvaret for pasienten. Strukturene hjelper oss, men veldig mye handler om å bygge tillitt over tid. Fjerne hindrene for at vi er på samme lag.

36 Samhandling et virkemiddel: eksempel involvering i planverk
Felles planer (områdeplan for , fødsels- og barsels omsorgen Strategi 2025 4 delprosjekt/arbeidsgrupper Lokalbaserte tjenester og samhandling Akuttfunksjoner og prehospitale tjenester Områdefunsjoner Bygg og eiendom (2019 og 2025) Kommunene representert i alle arbeidsgrupper, observatør i styringsgruppen Enkelt sakt, alene rår vi ikke over virkemidler som gir gode helsetjenester. Vi må planlegge sammen, eller involvere hverandre Vi har allerede en områdeplan for svangerskapsomsorgen, vi kan forevnete oss krav om å ha felles planverk for rehabilitering, rusomsorgen. I VV har vi nå en stor planprosess hvor vi har lagt vekt på formell representasjon fra kommunen. mv. Bred involvering frem til oktober link på internettside. Ikke tema i dag, budskapet at vi ikke kan planlegge alene

37 Samhandling er også en arbeidsform:
Pasienten kommer et sted i fra og skal et sted…. Vi har et ansvar for at ”de andre” som møter pasienten også blir gode og gjør sin del av jobben Pasienten blir trygg når det er tydelig at vi spiller på samme lag Vi må kjenne og respektere hverandres rammebetingelser Vi må bygge relasjoner og være trygge på hverandre På sykehuset må vi slutte å beklage oss over at pasientene ligger nærmest i køysenger neste, mens kommunen har en politisk beslutning om enerom. Det kan ikke tildelingskontoret eller sykepleierne på sykehjemmet gjøre noe med

38 Vestre Viken – samhandlingsrike