Landbruket – fremdeles en del av løsningen?

Presentasjon om: "Landbruket – fremdeles en del av løsningen?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Landbruket – fremdeles en del av løsningen?
Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Landbruks- og matdepartementet

2 CO2 N2O CH4

3 Basert på SFT sin tiltaksanalyse fra 2007
Norske klimamål Norge skal være en pådriver i arbeidet for en ny og mer ambisiøs internasjonal klimaavtale – den globale temperaturøkningen skal ikke overstige 2 C sammenlignet med førindustrielt nivå. Klimaforliket innebærer at Norge skal være karbonnøytralt senest i 2030 Vi skal overoppfylle vår utslippsforpliktelse i Kyoto- forpliktelsen med 10 prosentpoeng Utslippsreduksjoner millioner tonn CO2 ekv. i To tredjedeler av Norges totale utslippsreduksjoner tas nasjonalt 1,0-1,5 millioner tonn CO2 ekv. i primærnæring og avfallssektor innen 2020 Basert på SFT sin tiltaksanalyse fra 2007

4 SFT sin tiltaksanalyse fra 2007
Utslipps- reduksjon Senking av nitrogeninnholdet i fôr 0,089 Redusert N-gjødsling 0,167 Biogass, inkl. avfall 0,360 Oppsamling av metangass fra husdyrrom 0,390 Alternativ behandling av vekstrester 0,137 Redusert dyrking av myr 0,068

5 Potensial for utslippskutt i jordbruket
Område mill. t CO2-ekv Metan Biogass - bruk av husdyrgjødsel og matavfall 0,50 Økt effektivitet i produksjon av melk og storfekjøtt 0,25 Økt effektivitet i saueholdet 0,04 Redusert reintall 0,01 Lystgass 10 prosent reduksjon av N-gjødsling i korn 0,03 10 prosent reduksjon av N-gjødsling i gras og beiter 0,14 CO2/Lystgass Energi/redusert lystgass fra vekstrester Sum landbruk 1,11

6 Biogass har størst potensial
(fra st.meld. Nr.39) Dobbel klimaeffekt: redusere utslipp av metan og lystgass fra lagring av husdyrgjødsel, samt samkjøring med tonn matavfall tonn CO2-ekv produsere klimanøytral energi Vi må sørge for samarbeid mellom aktørene – jordbruk og kommunal sektor. Vi må fjerne barrierene som i dag hindrer full realisering av biogasstiltak Vi må få til en samlet virkemiddelpakke

7 Klimakur 2020– sektorrapport jordbruk
Utredet ulike alternativer for biogass Opp til 60 % av husdyrgjødsel – tonn matavfall Samfunnsøkonomisk kostnad: – 3100 kroner pr tonn CO2 Litt annen beregningsmåte enn analysen fra 2007, men tiltaket er langt dyrere enn tidligere antatt

8 Stor usikkerhet om klimapolitikk, teknologi og kostnader ved tiltak
Norsk kostnadskurve 2005 Norsk kostnadskurve 2010: Klimakur Finnes det noe nyere???? Søk info om estimated abatement costs per co2 eq Kutter 30 prosent av norsk netto utslipp innenfor en marginal kostnad på ca kr 200 pr tonn. Kutter 30 prosent av norsk netto utslipp innenfor en marginal kostnad på ca kr 1200 pr tonn.

9 Hva gjør vi? Forskning: CENBIO
Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) Biologimiljøene og teknologimiljøene sammen om et senter. Forskningsprogrammene Natur og Næring og RENERGI Flere prosjekter: Optimalisering og økt gassutbytte Utnyttelse av råtneresten MÅL: Økt lønnsomhet

10 Virkemidler for biogass
Har: Investeringsstøtte (Enova (store) IN (gårdsanlegg) Dette er ikke nok for å utløse mange nye anlegg basert på husdyrgjødsel. Forslag i Klimakur: Avgifter på konkurrerende energikilder, og alternativer til biorest (kunstgjødselavgift, avgift husdyrgjødsel?) Feed-in tariff for biogass Juridiske krav relatert til håndtering av husdyrgjødsel

11 Planer for endringer i virkemiddelbruk - biogass?
Melding til Stortinget om Landbrukspolitikken våren 2011. Ny Melding til Stortinget om klimapolitikken høsten 2011. Alle klimatiltak og aktuelle virkemidler i alle sektorer vil bli gjennomgått klimameldingen.

12 Sentrale politiske signaler for biogass i jordbruket
Vi må få ned kostnadene for å gjøre biogass lønnsomt. Behov for endringer i rammebetingelser er til vurdering (meldinger). Norsk landbruk er basert på spredt produksjon Det gir en kretsløpsbasert produksjon der husdyrgjødsla brukes på den enkelte gård. Biogassatsing skal ikke virke sentraliserende på norsk jordbruk Biogass er en del av løsningen for jordbruket! …men er krevende

13 Takk for oppmerksomheten!