Hvis du skal skrive ut dette: Velg ”skriv ut” og i den utskriftsmenyen som du da får opp, velger du alternativet ”støtteark” (og ikke ”lysbilder”). Forelesninger.

Hvis du skal skrive ut dette: Velg ”skriv ut” og i den utskriftsmenyen som du da får opp, velger du alternativet ”støtteark” (og ikke ”lysbilder”). Forelesninger i familierett vårsemesteret professor Tone Sverdrup Første gangs forelesning: Fram til side 121 i læreboken, med hovedvekt på kapitlene § 6 og § 9.

Forelesninger i familierett vårsemesteret 2009 professor Tone Sverdrup
Velkommen til Forelesninger i familierett vårsemesteret professor Tone Sverdrup Familierett: 6 ganger Arverett: 4 ganger 10 ganger ( 20 timer)

Forelesninger i familierett
I dag gjennomgås: ”Familieretten”, fram til side 121 med hovedvekt på kapitlene § 6 og § 9.

Hovedlitteratur Peter Lødrup og Tone Sverdrup: FAMILIERETTEN, 6. utgave Alternativt med 5. utgave. Fra nettet: Boken dekker læringskravene. Det stoffet som er satt i petit faller i sin helhet utenfor læringskravet. På enkelte områder går boken noe lenger enn det som kreves - i praksis vil derfor følgende avsnitt dekke læringskravene: § 1 I-VI, § 2 III, § 3, § 5 I-IV og VII, § 6 I, V, VI og X, § 7 I-II, § 8 I-II, §§ 9-19, § 20 I-IV, § 21, § 22, § 23 I, § 24, §§ 27-28, § 29 I-III, §§ 31- § 32.

Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner:
Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaver. Reglene om ektefellers eierforhold − stiftelse av sameie Delingsreglene ved ekteskapets opphør, herunder skjevdeling, gjeldsavleggelse og vederlagskrav. Adgangen til å avtale alternative formuesordninger til ekteskapslovens normalordning. Avtaleinngåelse mellom ektefeller og lemping av avtaler. Oppgjørsreglene når partene har særeie Formuesforholdet mellom samboere, og det økonomiske oppgjøret ved samboerforholdets opphør. Hovedlinjene i rettsforholdet mellom barn og foreldre, særlig om foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett.

Det kreves kjennskap til følgende emner:
Reglene om ekteskapets inngåelse og oppløsning Reglene om ektefellers underholdsplikt under og etter ekteskapet Bruksrett til bolig

Familierett - lover Ekteskapsloven 4. juli 1991 nr. 47 (el.)
Skifteloven 21. februar 1930 (sl.) [Partnerskapsloven 30. april 1993 nr. 40 er opphevet] Husstandsfellesskapsloven 4. juli 1991 nr. 45 Arveloven 3. mars 1972 nr. 5 (al.) Barneloven 8. april 1981 nr. 7 (bl.) Vergemålsloven 22. april 1927 nr. 3 Adopsjonsloven 28. februar 1986 nr. 8 Sameieloven 18. juni 1965 nr. 6 (saml.) Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59 (deknl.) Forsikringsavtaleloven 16. juni 1989 nr. 69 (fal.)

Rettskildebildet ellers
Lovforarbeider Rettspraksis Litteratur Reelle hensyn

To motstridende hensyn: Selvstendighet og fellesskap

Individhensyn ivaretatt under ekteskapet:
Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: Individhensyn ivaretatt under ekteskapet: Mannens eiendom Hustruens eiendom gjeld gjeld Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: gjeld Gjeld 1/2 1/2

NORGE har fått skjevdelingsregelen
I dag: Ved ekteskapets opphør NORGE har fått skjevdelingsregelen SVERIGE, DANMARK, FINLAND (ISLAND) Ektefelle B’s felleseie (giftorätt) Ektefelle B’s felleseie Ektefelle As felleseie (giftorättsgods) Ektefelle A’s felleseie gjeld gjeld gjeld gjeld 1/2 Arv, gave, eide før Arv, gave, eide før ekteskapet 1/2 1/2 Samlet nettformue 1/2 1/2 Skapt under ekteskapet 1/2 1/2

Felles ekteskapslov for heterofile og homofile
Ekteskapsloven endret 27. juni Trådte i kraft 1. januar 2009 § 1. Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Tidligere § 1 har blitt ny § 1 a og tidligere § 1 a blir ny § 1 b. Partnerskapsloven er opphevet Ingen partnerskap kan inngås i fremtiden Bestående partnerskap fortsetter – regulert av el. § 95 Men kan - ved enighet - også omgjøres til ekteskap, el. § 95 fjerde ledd

Prøving av vilkårene - el. kap. 2
Vilkår for å inngå ekteskap - materielle vilkår: § 1a (18 år), § 3 (nær slekt), § 4 (bigami) § 5a (lovlig opphold) m.v. Merk: Ekteskapet er IKKE ugyldig selv om disse vilkårene ikke er oppfylt. Prøving av vilkårene - el. kap. 2 Vigselen – formelle vilkår §§ 11 og 12

Ugyldige ekteskap Formelt ugyldige: § 16.1
Materielt ugyldige: Tvang: § 16.3 Rettslig handleevne: § 16.5 Ugyldige ekteskap ”oppløses” ikke, for rettslig sett har de ikke eksistert og det skjer derfor ingen deling av formuen.

§ 16. Ugyldighet Ekteskap er ikke inngått dersom bestemmelsene i § 11 første ledd, jf. § 12, ikke er overholdt. Det samme gjelder dersom ekteskapet ble inngått uten at det forelå gyldig prøvingsattest i henhold til § 10. Et ekteskap er ugyldig dersom prest i Den norske kirke ikke har fulgt liturgi fastsatt av Kirkemøtet. Kongen kan likevel etter begjæring fra en av partene godkjenne ekteskapet som gyldig når særlige grunner foreligger. Slik godkjenning kan også gis når én eller begge parter er død. Hver av ektefellene kan reise søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig dersom han eller hun er blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd. Dette gjelder uavhengig av hvem som har utøvd tvangen. Adgangen til å reise søksmål bortfaller hvis sak ikke er reist innen seks måneder etter at ektefellen er blitt fri for tvangen. Søksmål kan ikke i noe tilfelle reises senere enn fem år etter ekteskapets inngåelse. Er vigsel foretatt til tross for at den ene eller begge parter var uten rettslig handleevne, kan søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig reises 5 innen seks måneder etter vigselen. § 28 første ledd, jf tredje ledd gjelder tilsvarende. En verge kan reise søksmål på vegne av en ektefelle som mangler rettslig handleevne. Det samme kan en hjelpeverge som er oppnevnt etter vergemålsloven 8 § 90 a flg, dersom det faller innenfor hjelpevergens oppdrag.

2. Oppløsning av ekteskapet
Ekteskapet kan oppløses på tre måter: dødsfall skilsmisse oppløsning etter el. § 24.1 og 2 (samme virkninger som skilsmisse)

§ 24. Oppløsning av ekteskap som er inngått i strid med § 3 eller § 4 .
Hver av ektefellene kan kreve ekteskapet oppløst dersom det er inngått i strid med § 3 eller § 4 . Reiser ingen av ektefellene sak, skal fylkesmannen reise sak for å få ekteskapet oppløst. Dersom sterke grunner taler for det, kan fylkesmannen likevel beslutte at sak ikke skal reises eller at saksanlegg skal utsettes. En ektefelle kan kreve skilsmisse når den andre ektefellen har inngått nytt ekteskap i strid med § 4 . Nytt ekteskap i strid med § 4 kan ikke kreves oppløst etter første eller andre ledd dersom det tidligere ekteskapet er blitt oppløst.

2.1 Skilsmisse Fire veier til skilsmisse, jfr. § 19: etter forutgående separasjon (ett år) jfr. § 21 etter samlivsbrudd (to år) § 22 direkte etter § 23 (overgrep, tvangsekteskap) direkte etter § 24 tredje ledd

Virkningene av skilsmisse
Ekteskapet opphører - kan gifte seg på nytt Hvis ikke forutgående separasjon: de samme rettsvirkninger som nevnt under separasjon.

2. 2 Separasjon - § 20 også kalt legal separasjon må kreves (av den ene eller begge) ekteskapet består, men de fleste virkningene av ekteskapet opphører Bortfall av separasjon: § ”uten rettsvirkning” hvis de fortsetter eller gjenopptar samlivet. Kortvarige forsøk

§20. Separasjon. En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon. En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen. §21. Skilsmisse etter separasjon. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.

Sentrale virkninger av separasjon
Gir adgang til senere skilsmisse, jfr. § 21. Kan kreve at felleseiet deles, jfr. § bokstav a. Legalarveretten og rett til uskifte faller bort, al. § 8, jfr. § 66 nr. 3. Det samme gjelder rett til forsikringssum etter fal. § ledd. Rådighetsinnskrenkningene i §§ 32 og 33 faller bort m.h.t særeie, § 34.2 Representasjonsretten bortfaller, jfr. § 41 "under samlivet". Underholdsplikten etter § 38 opphører, jfr. 79 første ledd. (Skjer ved samlivsbruddet, dersom det inntreffer først, jfr. 2. pkt.) Men bidragsplikt etter § 79 annet og tredje ledd. Barnas stilling må avklares, jf. bl. §§ 34, 36 og 56.

Mer enn bare fraflytting
§22. Skilsmisse etter samlivsbrudd. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år. Mer enn bare fraflytting

Sentrale virkninger av samlivsbrudd
Gir rett til skilsmisse etter to år, § 22 Formue og gjeld etter samlivsbrudd tas ikke med i delingsgrunnlaget, § 60.1 Representasjonsrett bortfaller, jfr. § 41 "under samlivet" Underholdsplikt etter § 38 bortfaller, jfr. § 79, men bidrag kan pålegges etter § 79 annet og tredje ledd. Barnas stilling må avklares, jf. bl. §§ 34, 36 og 56.

Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: Individhensyn ivaretatt under ekteskapet: Peders felleseie Martes felleseie gjeld gjeld Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: gjeld Gjeld 1/2 1/2

I dag: Skjevdelingsregelen gjør at mindre deles likt
I dag: Indirekte bidrag kan gi grunn for eiendomsrett Under ekteskapet – mer fellesskap Peders felleseie Martes felleseie Husmordommen Ved opphør – mindre fellesskap I dag: Skjevdelingsregelen gjør at mindre deles likt ½ ½

I dag: Ved ekteskapets opphør Skjevdelingsregelen
Peders eiendom som er felleseie Martes eiendom som felleseie gjeld gjeld gjeld gjeld Arv, gave, eide før ekteskap Arv, gave, mv 1/2 Bare det som er skapt under ekteskapet deles likt 1/2 1/2 1/2

BEGREPER Felleseie Særeie Sameie Eneeie Formuesordning
Rådighetsdel (brutto og netto) Boslodd

Familierett og formuerett
To regelsett styrer i familieretten – ekteskapsloven og formuerettslige regler formuerettsreglene er videreutviklet av Høyesterett og delvis lovfestet i ekteskapsloven § 31 tredje ledd. bl. a Hva eier hver av ektefellene? Hvor mye får hver ved delingen ? Brutto rådighetsdeler = utgangspunktet for delingen

Netto + Netto: 2 = Halvpart hver, § 58.1
Karis felleseie Martes felleseie Brutto rådighetsdel Skjevdeling Brutto rådighetsdel Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeld Gjeld § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel Netto + Netto: 2 = Halvpart hver, § 58.1

EKTEPAKT Alt vi to eier og senere erverver skal være særeie, bortsett fra hytta på Geilo, som skal være felleseie.

- Vet vi nå hvem som eier hytta på Geilo?

Det finnes to formuesordninger: ”felleseie” og ”særeie”
Lovens normalordning: Felleseie, §58.1, jfr. § 56 Særeie må avtales (§ 42) eller bestemmes av giver/arvelater (§ 48)

Felleseie Nettoformuen skal i utgangpunktet likedeles
viktige verdier deles normalt ikke – blant annet skjevdelingspostene arv og gave – de er likevel ”felleseie”

Hva er særeie?

Særeie: Formuen deles ikke likt ved opphør, § 42.1
dvs. hver beholder sine eiendeler og sin gjeld dvs. et oppgjør etter eiendomsgrensene

Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie
Bare i ekteskap Alm. formuerett Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie ”EIERFORHOLDET” - om tingen eies av begge, eller den ene ”FORMUESORDNINGEN” - om verdiene kan deles likt ved opphør, eller ikke

Alle fire kombinasjoner av eierforhold og formuesordning er mulige:
Særeie Felleseie Sameie X Eneeie

Ektepakt Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie FORMUESORDNING

Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie EIERFORHOLD
FORMUESORDNING

Eierforhold og formuesordning
Eierforhold: Hvem eier hva? Eneeie: Eiendelen (tingen) eies av den ene Sameie: Eies av begge med en ideell eierandel hver Formuesordning: Skal formuen deles eller ikke ved opphør? Felleseie: Nettoformuen deles i utgangspunktet, § 58.1 Særeie: Formuen deles ikke, § 42.1, hver beholder sine eiendeler og sin gjeld (oppgjør etter eiendomsgrensene)

Definisjonen på særeie i el. § 42 første ledd:
“Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie)”. Spørsmål: Betyr det at verdien av en eiendel som er særeie alltid må gå til den ene av ektefellene?

Særeiebolig i sameie verdt 1.8 mill kr.
Ektemannen eier 1/3 Hustruen eier 2/3 Særeie innebærer oppgjør etter eiendomsgrensene (hver beholder sitt): Hustruen beholder 2/3 av boligen = 1.2 mill Ektemann beholder 1/3 av boligen = 0.6 mill

Peders felleseie Martes felleseie Brutto rådighetsdel Skjevdeling Brutto rådighetsdel Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeld Gjeld § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel Netto + Netto: 2 = Halvpart hver, § 58.1

Flere begreper Brutto rådighetsdel: All formue som en ektefelle eier som er felleseie Netto rådighetsdel: En ektefelles felleseieformue etter at forloddskrav, skjevdelingskrav og gjeld er trukket fra Boslodd: Det beløpet som ektefellen får på skiftet. (To betydninger: enten totalbeløpet på skiftet, eller halvparten av netto rådighetsdel) Bosloddskrav: Kravet på halvparten av den andres nettoformue ved likedelingen

Underholdsplikt under ekteskapet § 38
Inntekt og hjemmearbeid er likeverdige former for forsørgelse Yter etter evne Bare under samlivet, jf. § 79

Underholdsbidrag etter samlivet § 79 flg.
Behovet må normalt skyldes ekteskapet, § 79 Utmåles etter evne og behov, § 80 Normalt tidsbegrenset til 3 år, § 81

Neste gang tar vi for oss:
Takk for i dag ! Neste gang tar vi for oss: Rådighet Gjeldsansvar Eierforhold Familierettsboken §§ 10, 11 og 12

I dag tar vi for oss Rådighet Gjeldsansvar Eierforhold
Familierettsboken §§ 10, 11 og 12

Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie
Bare i ekteskap Alm. formuerett Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie ”EIERFORHOLDET” - om tingen eies av begge, eller den ene ”FORMUESORDNINGEN” - om verdiene kan deles likt ved opphør, eller ikke

Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: Individhensyn ivaretatt under ekteskapet: Ektefelle B’s felleseie Ektefelle A’s felleseie gjeld gjeld Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: gjeld Gjeld 1/2 1/2

I dag: Indirekte bidrag kan gi grunn for eiendomsrett Under ekteskapet – mer fellesskap Ektefelle B’s felleseie Ektefelle A’s felleseie gjeld gjeld Husmordommen Ved opphør – mindre fellesskap I dag: Skjevdelingsregelen gjør at mindre deles likt gjeld Gjeld 1/2 ½ ½ 1/2

Under ekteskapet – mer fellesskap
I dag: Indirekte bidrag kan gi grunn for eiendomsrett Under ekteskapet – mer fellesskap Ektefelle A’s felleseie Ektefelle A’s felleseie gjeld gjeld Husmordommen gjeld Gjeld 1/2 ½ ½ 1/2

Ektefellers råderett over eiendeler
Hovedregel: Råder fritt, dvs. som før, § 31.1 Unntak: Krav om samtykke, §§ 32 og 33

Gjelder disse reglene bare for felleseie, eller også for særeie?

§31 Hovedregelen om ektefellers råderett.
Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Jf. § 32 og 33.

§32 Råderetten over felles bolig
En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen: a. Overdra, pantsette, forpakte bort, eller inngå eller si opp en leie- eller framleieavtale for en eiendom som brukes som felles bolig. b. Overdra, pantsette en andel, aksje eller obligasjon som leieretten til felles bolig er knyttet til. Dersom samtykke blir nektet eller ikke kan skaffes innen rimelig tid, kan ektefellen eller den andre parten i avtalen kreve at tingretten avgjør spørsmålet om disposisjonen skal tillates. Tillatelse skal gis hvis retten finner at det ikke foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen til å nekte samtykke. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Bestemmelsene i skifteloven fjerde kapittel får tilsvarende anvendelse.

§ 33. Råderetten over vanlig innbo m v.
En ektefelle kan ikke uten samtykke fra den andre ektefellen overdra, leie bort eller pantsette vanlig innbo i det felles hjemmet eller gjenstander som er bestemt til bruk for barna. Bestemmelsen i § 32 andre ledd gjelder tilsvarende.

Uttrykk som trenger tolkning
”råde” = disponere faktisk og rettslig ”felles bolig” = ekteparets faste tilholdssted ”eiendom” som brukes = hele gårdsbruket omfattes ”vanlig” innbo = både et objektivt og subjektiv element

§ 35. Omstøtelse av ulovlige disposisjoner.
Har en ektefelle handlet i strid med § 32 eller § 33, kan den andre ektefellen kreve avtalen omstøtt ved dom. En avtale som omfattes av § 33, kan likevel ikke omstøtes dersom den andre parten ved overleveringen hadde rimelig grunn til å tro at ektefellen hadde rett til å inngå avtalen. Søksmål må reises innen seks måneder etter at ektefellen fikk kunnskap om avtalen, og senest innen ett år etter tinglysingen dersom avtalen gjelder fast eiendom, eller etter overleveringen dersom den gjelder andre eiendeler.

Merk Samtykkereglene begrenser en ektefelles råderett over egen eiendom, men gir aldri rett til å råde over den andres eiendom. Derfor: Fristene for omstøtelse i § 35 gjelder ikke når en ektefelle disponerer urettmessig over den andres eiendom.

Ansvar for gjeld – to former
Ansvar utad, dvs. overfor kreditor: el. § 40 og § 41 Ansvar innad – dvs. ansvarsforholdet internt mellom ektefellene. (Avgjør hvem av dem som i siste instans skal bære gjelden)

Gjeldsansvaret utad Hovedregel: En ektefelle kan ikke forplikte den andre, § 40 Suppleres av dekningslovens 2-2: Kreditor kan bare ta beslag i det som tilhører debitor. Unntak: Representasjonsregelen i § 41 Skattebetalingsloven § 37

§ 40. Hovedregelen om ektefellenes ansvar for gjeld.
En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det. Jf. § 41 og skattebet.l § 37.

Dekningsloven § 2-2 Hovedregel om beslagsretten:
”Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger”. Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59

§ 41. Rett til i visse tilfeller å inngå avtaler på begge ektefellenes ansvar.
En ektefelle kan under samlivet med ansvar for begge ektefellene inngå vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna og vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov. Dette gjelder også leie av felles bolig. Slike avtaler anses å være inngått med ansvar for begge ektefellene hvis ikke noe annet går fram av forholdene. Hvis den andre parten forsto eller burde ha forstått at avtalen gikk ut over det ektefellen hadde rett til etter første ledd, blir bare denne ektefellen forpliktet. Overfor kreditor

§ 41 - ”representasjonsregelen”
Felles ansvar (solidaransvar) overfor kreditor hvis den ene stifter gjeld ved kjøp og andre avtaler til familiens underhold eller eget behov Eks: Kredittkjøp, håndverkertjenester, husleie.. Husk § 41 gjelder bare ansvaret utad gjelder bare direkte kredittgivning (ikke banklån mv.) ikke kredittkort rett og legitimasjon, jfr. annet ledd

Gjeldsansvaret innad Hvem av ektefellene skal i siste instans betale (dekke) gjelden?

Gjeldsansvar innad krever et særskilt rettsgrunnlag
Lov Avtale Saml. § 9 (El. § 38) Forbrukslån: Rt s. 1226 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt s. 1666 Avtalekonstruksjonen forlatt?

Rt s (dissens 3-2) Mannen hadde tatt opp lån og alene undertegnet gjeldsbrevet. Lånene var benyttet til hans lastebilforretning og felles hushold. Kona hadde undertegnet i rubrikken for ”skyldner” på pantobligasjonen, men retten fant at det berodde på tilfeldigheter i hvilken rubrikk hun hadde satt navnet sitt. Hvem var ansvarlig innad for lånet?

Flertallet fant at begge var ansvarlig innad.
Ektefellene hadde hatt en felles økonomi, ”dradd lasset sammen”. Lånet hadde også vært benyttet til ”å betale ektefellenes løpende felles utgifter ”. Ved låneopptakene ”må de ha ment i sitt innbyrdes forhold å forplikte seg i fellesskap”. Mindretallet mente at mannen hadde hatt hånd om økonomien i ekteskapet, lite av felles drøftelser, hustruen skrevet under på det han ba henne om. Derfor kunne man ikke si ”at ektefellene har vært sammen om låneopptak, og at forutsetningen mellom dem har vært at begge ektefeller skulle hefte personlig for gjelden eller del av denne.”

Rt s Faktum: Mannen hadde opptatt lån for å avslutte oppussingen av det felles hjem. HR kom enstemmig til at hustruen innad heftet for halvparten. Hun hadde samtykket i pantsettelsen av boligen for sin eierandel, og hun var kjent med at ytterligere lån var nødvendig for at oppussingen kunne bli ferdig. Hun var medeier for en halvpart, og ville fått glede av en verdistigning.

Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått?
Momenter Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? Er lånet benyttet til felles beste? Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad? Hvorvidt tilbakebetalingen er basert på begges innsats Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt? osv..

Under ekteskapet – mer fellesskap
I dag: Indirekte bidrag kan gi grunn for eiendomsrett Under ekteskapet – mer fellesskap Ektefelle B’s felleseie Ektefelle A’s felleseie gjeld gjeld Husmordommen gjeld Gjeld 1/2 ½ ½ 1/2

Eierforhold Hvordan bestemmer man hvem som eier hva i ekteskapet?
Trenger vi egentlig å vite hvem av ektefellene som eier de enkelte eiendelene?

Eierforholdet bestemmer råderetten under ekteskapet
Eierforholdet danner utgangspunktet for delingen ved opphør (felleseie), dvs. bestemmer størrelsen på ”brutto rådighetsdel” (BR) Men har størrelsen på BR i praksis så stor betydning? Felleseiet skal jo deles likt uansett?

Netto + Netto : 2 = Halvpart hver, § 58.1
Peders felleseie Martes felleseie Brutto rådighetsdel Skjevdeling Brutto rådighetsdel Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeld Gjeld § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel Netto + Netto : 2 = Halvpart hver, § 58.1

Eierforhold har størst betydning:
Ved kreditorbeslag, jfr. deknl. § 2-2 Ved særeie I samboerforhold

Eierforholdet har også betydning for
Rådigheten under ekteskapet, § 31.1 Naturalutleggsretten el. § 66 Boslodden, hvis underskudd i rådighetsdelen Skjevdelingen, § 59.1, ”hadde da ekteskapet ble inngått” Verdsettingstidspunkt § 69.2 Brøken i § 58.3 c – ”forholdsmessig del”

Fastlegging av eierforholdet
De reelle eierforhold er avgjørende Avtalefrihet om eierforholdet

HVIS IKKE UTRYKKELIG AVTALE:
Eiendeler ervervet ved arv eller gave: Tolkning av gaveløftet eller testamentet Eiendeler ervervet ved kjøp og annet avtaleerverv: Utgangspunkt: Avtaleparten er eier Ved kjøp av eiendeler til felles personlig bruk: Dersom begge bidrar direkte, vil eiendelen ofte bli i sameie: Presumsjon for (stilltiende) avtale om sameie. Selv om bare den ene har bidratt direkte, kan den andre bli medeier ved å yte indirekte bidrag til ervervet.

Vi får dermed tre sentrale stiftelsesgrunnlag for sameie:
Bestemmelse fra tredjemann Avtale mellom partene Partenes bidrag til ervervet Deklaratorisk stiftelsesgrunnlag som er særegent for ekteskap og samboerforhold.

Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

Stiftelsesvurderingen
To vilkår: 1. Begge må ha ytet bidrag 2. Ervervet må være et felles prosjekt for partene. direkte Hjemmearbeid §31.3 indirekte Forbruksutgifter Hvorvidt sameie er stiftet beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering

Andre karakteristiske trekk
Stiftelsesgrunnlaget er deklaratorisk Samme vurdering ved felleseie, særeie og ugift samliv Samme vurdering ved kreditorbeslag som ved samlivets opphør Det skal ”atskillig til” for å stifte sameie med grunnlag i partenes bidrag i eiendeler som uomtvistelig har vært i eneeie, Rt s. 177. Det går en nedre grense for hvor lite bidrag som kan stifte sameie

Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

Indirekte bidrag - grunntanken
Bidratt (medvirket) ved å frigjøre tid eller kapital ved å ta mer enn sin del av konsumoppgavene, og den muliggjorte innsatsen må ha kommet anskaffelsen til gode

El. § 31. 3 lovfester Rt. 1975 s. 220 ”Husmordommen”
Faktum: Mannen hadde bygget boligen – dels som selvbygger og nedbetalt boliglån. Kona var hjemme med små barn. Problemet: ”Avgjørelsen vil avhenge av om og i hvilken utstrekning hustruens arbeid i hjemmet skal tillegges betydning…”. Enighet om byggingen – familiens bolig. Flertallet fant at hennes arbeid i hjemmet hadde gjort det mulig for ham å legge så mye arbeid i byggingen. (s ).

Rt s. 553. Faktum: Hus bygget på tomt ektemannen hadde fått av foreldrene som gave. Hun hadde hatt heldagsstilling hele tiden, og tatt det vesentlige av arbeidet i hjemmet. Han var den formelle eier, og betjent lånene. Resultat: Boligen var eid av begge ektefellene Begrunnelse: ”Jeg er enig med lagmannsretten når den etter en konkret vurdering er kommet til at fru A har ytet medvirkning til anskaffelse av fellesbolig. I dette tilfellet har hustruen foruten en omfattende virksomhet i hjemmet…. hele tiden stått i inntektsgivende heldagsarbeid. Hennes lønnsinntekter har gått til familiens fellesutgifter. Hun har hele tiden samlivet varte, administrert familiens økonomi, og i byggeperioden førte hun byggeregnskap. Det er videre godtgjort at hun har utført en viss medvirkning i forbindelse med byggearbeidet.” (s. 556)

heldagsarbeid. Hennes lønnsinntekter har gått til familiens fellesutgifter. Hun har hele tiden samlivet varte, administrert familiens økonomi, og i byggeperioden førte hun byggeregnskap. Det er videre godtgjort at hun har utført en viss medvirkning i forbindelse med byggearbeidet.”

Stiftelsesvurderingen i praksis
Først klarlegge hvem som har ytet alle direkte bidrag Dernest spørre om den andre har muliggjort noen av de direkte bidragene: ved å ta mer enn sin del av hjemmearbeid og/eller forbruksutgifter Husk: En skjønnsmessig - og ikke en regnskapsmessig – vurdering

Boligen er fullt ut lånefinansiert:
Første steg: Hvem har bidratt direkte ? Mannen betaler boliglån, mens kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannens nedbetaling av lånet Mannen har bidratt 100 % direkte

Kvinnen har medvirket til nedbetalingen
Andre steg: Har kvinnen medvirket indirekte ? Mannen betaler boliglån, mens kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannens nedbetaling av lån Kvinnen har medvirket til nedbetalingen Mannen har reelt bidratt med 50% Kvinnen har reelt bidratt med 50%

Eks. II Boligen er finansiert ved arveinnskudd og lån:
Mannen skyter inn 20% arv Mannen betaler boliglånet, mens Kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannen: 40 % Mannen:20 % arv Kvinnen: 40 % Mannen har reelt bidratt med 60% Kvinnen har reelt bidratt med 40%

Rt s. 833 En ektepakt bestemte at boligen skulle være mannens særeie. Hvis hun ville vært medeier uten avtalen, ville lemping etter el. § 46.2 være nærliggende. Mannen skjøt inn ca. 10 prosent av boligens verdi, tok opp lånene og nedbetalte mesteparten. Fikk tomt billig av kommunen Ekteskapets varighet var 17 år pluss 5 år som samboere. Ett barn. Kona arbeidet halv dag, og utførte det vesentlige av hus- og omsorgsarbeidet. Hennes inntekt gikk til familiens forbruk HRs flertall kom til at boligen ville ha vært i sameie mellom dem hvis ikke det var bestemt i ektepakt at den skulle være mannens. Avtalen ble derfor lempet – hun fikk kr. Mindretallet uttalte at hennes arbeidsinnsats i hjemmet har ikke hatt et slikt omfang at hun kan anses for medeier.

Kvinnen: 50 % arveinnskudd
Eks. III Boligen er finansiert med arveinnskudd fra kvinnen, samt boliglån: Mannen tar opp lån og nedbetaler boliglånet Kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder egenkapital lån Mannen: 25 % Kvinnen: 50 % arveinnskudd Kvinnen: 25 % MEN: Kan egenkapitalinnskuddet og lånet tas som uttrykk for en avtale om 50/50 eierandel? Mannen har reelt bidratt med 25% Kvinnen har reelt bidratt med 75%

var deres egenkapitalinnskudd basert på nøyaktig tilmålte beløp, eller tilgjengelig kapital?
hvem sto ansvarlig for lånet og hvorfor? grunnbokshjemmel - den ene eller begge? Dess større forskjell det er mellom det eierforholdet som ville følge av partenes bidrag til ervervet, og det som ville følge av den påståtte avtalen, dess større krav må stilles til bevisene for at en slik avtale er inngått, se bl.a Rt s. 666.

Neste gang gjennomgår vi:
Takk for i dag ! Neste gang gjennomgår vi: ”Familieretten” §§ 13, 14, 15 og 24.

Velkommen! I dag tar vi for oss kap. § 13, 14, 15 og 24.

Hva er forskjellen på felleseie og særeie?
Felleseie: verdiene deles ved opphør Særeie: eierne tar sitt ved opphør Under ekteskapet: Ingen forskjell (bortsett fra § 34 og § 37)

Ektepakt Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie FORMUESORDNING

FORMUESORDNING

Lånefinansierte eiendeler
Hvis lånet er nedbetalt Hvem bidro – direkte eller indirekte til nedbetalingen?

Lånefinansierte eiendeler
Hvis hele eller deler av lånet står ubetalt : Den som i siste instans skal bære lånet må normalt få en eierandel som motsvarer dette interne låneansvaret. M.a.o – det er gjeldsansvaret innad som utgjør det reelle bidrag Men gjeldsansvaret innad vil bestemmes av ansvaret utad, med mindre det foreligger et særskilt rettsgrunnlag.

Lov Avtale Saml. § 9 (El. § 38) Forbrukslån: Rt s. 1226 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt s. 1666 Avtalekonstruksjonen forlatt?

Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått?
Momenter: Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? Er lånet benyttet til felles beste? Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad? Hvorvidt tilbakebetalingen er basert på begges innsats Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt? osv..

Eierandelens størrelse
Når partenes bidrag stifter sameie: Andelens størrelse settes i forhold til størrelsen på partenes reelle ervervsbidrag Dersom det ikke er "grunnlag for anna", skal samlivspartene anses for å eie en halvpart hver, jf. sameielovens § 2. Eksempler: arv eller gave beskjedent hjemmearbeid spesielt høy inntekt

Økonomiske avtaler Formuerettslige avtaler Familierettslige avtaler
Eks: kjøpsavtaler, gaver , leie.. Familierettslige avtaler Avtaler om formuesordningen (kap. 9) Avtaler om skifteoppgjøret (§65) Avtaler om underholdsbidrag …

2. Familierettslige avtaler
2.1 Avtaler om skifteoppgjøret, el. §65: (Frihet mht. form og innhold) 2.2. Avtaler om formuesordningen (særeie, mv.) , el. kap. 9: (Bundet i form og innhold) Spørsmål: Begge avtaletyper angår delingen av formue ved ekteskapets opphør. Hva er forskjellen på de to avtaletypene?

2.2 Avtaler om formuesordningen (dvs. avtaler om særeie mv.)
Husk: Lovens normalordning: Felleseie, dvs. i likedeling av nettoformuen skapt under ekteskapet. Formuesordningen har bare betydning ved økonomiske oppgjøret etter endt ekteskap Særeie (hver beholder sitt) må avtales av ektefellene (§§ 42 og 43) eller bestemmes av giver/arvelater (§ 48)

Bør ektefeller kunne avtale alternativer til lovens normalordning?
Forskjellige delingsregler ved skilsmisse og død? Argumenter for og imot en omfattende avtalefrihet Gjeldende rett – grunnsynspunkter

El. kapittel 9: Avtaler om formuesordning er bundet i form og innhold.
forhåndsavtaler om delingsoppgjøret ved hypotetisk brudd/opphør Loven angir uttømmende de alternative formuesordninger som kan avtales, og avtalene må ha ektepakts form.

Ekteskapslovens alternativer
§ 42 Særeie og skilsmissesæreie § 43 Uskifte med særeie jfr. al. § 26 § 44 Unntak fra skjevdelingsreglene i § 59 første og tredje ledd § 45 Avtale deling under ekteskapet (lite praktisk) § 46.1 Oppheving og endring av ektepakt

§ 42. Avtale om unntak fra deling (særeie).
Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.

§ 42 1. ledd Hovedregelen om særeie – helt (fullstendig) særeie
Delvis særeie: (Enkelte eiendeler, eiendeler bestemt etter art, brøkdelssæreie, beløpssæreie….) Tidsbegrenset særeie Betinget av ingen livsarvinger 3. ledd Særeie i live, felleseie ved død: ”skilsmissesæreie”

Vurder om særeie nødvendig:
Dersom det bare er ”inngangsformuen” og senere arv/ gave, som man ikke vil dele likt, holder det kanskje med felleseie, jf. skjevdelingsregelen i el. § 59 første ledd. Dog noen forskjeller mellom særeie og skjevdeling, bla.: Ved skjevdeling får man ikke alltid hele verdistigningen, jf Rt s. 1596 Hvis den ene forøker den andres formue, er man sikret disse verdiene ved skjevdeling Unntakene i § og 3. ledd gjelder bare ved skjevdeling Rett til uskifte med skjevdelingsmidler, og midlene deles likt ved skifte av uskifteboet, el, § 77

Hvorfor avtale særeie? Er særeie nødvendig for å unngå kreditorbeslag?
Eks. Fullstendig særeie: Hvis man har særkullsbarn, og ønsker at egen formue skal gå til egne barn Eks. Særeie kombinert med gave: Pliktdelsreglene hindrer kona i å arve boligen eller sitte i uskifte med mannens særkullsbarn. Derfor gir han boligen til kona og gjør den til særeie Er særeie nødvendig for å unngå kreditorbeslag? NEI (særeie angår delingen ved opphør, ikke eierforholdet)

Hvem passer særeie best for?
Ektepar med særkullsbarn – fordi man ønsker at egen formue – ev. til slutt – skal gå til egne barn. Ektefelle med bedrift/store inntekter - fordi man ikke ønsker å dele likt det som er skapt under ekteskapet.

Avtaler om særeie får følger både ved skilsmisse og død.
Problem: Man ønsker ulike regler for de to alternativene. Det er mulig ved reglene om skilsmissesæreie.

§ 42. Avtale om unntak fra deling (særeie).
Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.

§ 42 tredje ledd - ”skilsmissesæreie”
Særeie i live, felleseie ved død Bare for den enes formue Bare hvis en bestemt dør først Bare for deler av formuen Tidsbegrenset/betinget av ingen livsarvinger Valgfrihet for lengstlevende iflg. siste pkt.

Kan man sitte i uskifte med særeie?
I utgangspunktet NEI, iflg. arveloven § 9

Oversikt - en ektefelles formue
Hovedregel: Fri rådighet over alt el. § 31.1 Kreditorene kan ta beslag i alt, deknl. § 2-2, jfr. el. § 41 Felleseie Særeie Forlodds §61 Skjevdelt §59 Gjeld §58 Likedeles Deles ikke Rett til uskifte etter loven, al. § 9 Ikke uskifte, se dog el. § 43.

§ 43. Rett til uskifte med formue som er særeie.
Ektefeller kan ved ektepakt avtale at den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, eller med deler av særeie, jf § 42. Bruker den lengstlevende ektefellen retten til uskifte etter denne paragrafen, går også hans eller hennes egen formue som er særeie, inn i uskifteboet dersom ikke annet er avtalt ved ektepakt. Ved opphør av uskiftet skal delingen skje etter reglene i arveloven § 26 andre ledd dersom det ikke i ektepakten er bestemt en mer lik fordeling av formuen. Avtaler etter første til tredje ledd kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først.

Arvelovens § 26 Første ledd: Uskifteboet deles likt mellom arvingene til førstavdøde og arvingene til lengstlevende. Annet ledd: Uskifte med særeie – delingen skal skje på grunnlag av verdiforholdene ”av særeigemidlane til ektemakane på den tid uskiftet tok til”. Eks. Ms særeie 1 mill, Ks særeie 5 mill. Ms arvinger får 1/6 av boet, Ks 5/6.

Et ønske om mer likedeling: § 44
Prinsippet Kan avtale at de tre skjevdelingspostene skal likedeles – helt eller delvis Merk: Avtaler etter § 44 kan bare gi mer likedeling enn normalordningen, aldri mindre.

§44. Avtale om unntak fra § 59 om skjevdeling.
Ektefeller kan ved ektepakt avtale at reglene om skjevdeling i § 59 første og/eller tredje ledd ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres betinget av at skifte skjer etter et bestemt tidspunkt eller av at ektefellene får felles livsarvinger. Avtalen kan også begrenses til å gjelde ved oppgjør etter en av ektefellenes eller en bestemt av ektefellenes død.

Skal den deles likt ved opphøret ?
Ektepakt Alt vi begge eier og senere erverver skal være den enkeltes særeie, bortsett fra boligen i Brobekkveien 7 som skal være felleseie Peder Ås Lars Kirkerud Boligen i Brobekkveien er verdt 7 mill kroner, og ble i sin tid arvet av Peder. Skal den deles likt ved opphøret ?

Rt s. 769 (avsnitt 50)”En fortolkning som ikke kan leses direkte ut av ektepakten, vil regelmessig måtte bygge på partenes forutsetninger. Hvilke forutsetninger partene har hatt, vil ofte bero på vanskelige bevisvurderinger, noe som igjen lett kan gi grunnlag for konflikt.” …. (avsnitt 51) ”I Familieretten på side 178 stiller Lødrup/ Sverdrup seg åpne for at selv om unntaket fra skjevdeling ikke følger direkte av ektepakten, må dette kunne følge av en tolking av den. Som eksempel nevnes det tilfellet at det foreligger dokumentasjon på at når en ektefelle ikke gikk med på et fullstendig særeie, men at enkelte eiendeler skulle være felleseie, var det nettopp på grunn av den fordel en likedeling av felleseiet ville gi. Jeg er enig med Lødrup/ Sverdrup i at et unntak fra skjevdelingsretten også kan anses å følge av en tolking av ektepakten, men det må i så fall foreligge klare holdepunkter for en slik løsning.

Eksempler på ordninger som ikke kan avtales:
Ikke brøk av ektefellenes samlede formue som særeie (for da vet man ikke hvem dette særeiet tilhører) Det motsatte av § 42.3 – felleseie i live/ særeie ved død (fordi det ikke er ett av alternativene i kap. 9) Tidsbegrenset felleseie (ikke angitt som alternativ i kap. 9) Andre vilkår. Tilbakekjøpsrett av bolig, se Rt s. 168. og mange flere… Kanskje tillatt: Gradvis nedtrapping av særeie, dvs. flere tidsgrenser. (ordlyden i § 42.2 er uklar)

Rt s. 168. Faktum noe komplisert, men poenget var at mannen ved ektepakt hadde fått rett til å kjøpe tilbake konas eierandel i særeieboligen til en lav pris ved ekteskapets opphør. HR kom til at en slik tilbakekjøpsrett ikke var hjemlet i el. kap. 9: Den faller ikke ”inn under noen av de alternative formuesordninger ekteskapsloven kapittel 9 oppstiller”. Kap. 9 hjemler ikke rett til å fordele eiendelene ved forhåndsavtale, og her var det dessuten snakk om å få en bolig til pris langt under markedsverdi

”skilsmisse-særeie”, § 42 .3
Skreddersy ektepakt Marte og Peder er enige om at hver av dem skal beholde det de eier ved skilsmisse, men at Marte skal ha mest mulig hvis ekteskapet varer til den ene dør, og det er Peder som dør først. Peder har særkullsbarn. Hvordan bør ektepakten se ut? Ektepakt Særeie for Martes formue Peders formue skal være særeie, men felleseie ved død dersom Peder dør først ”skilsmisse-særeie”, § 42 .3

Skreddersy ektepakt Kan det gjøres noe mer for å sikre Marte ved Peders død? Ektepakt Martes formue skal være særeie Peders formue skal være særeie, men felleseie ved død dersom Peder dør først, Testament Marte skal arve alt jeg råder fritt over ved testament. og i så fall skal Peders skjevdelingsmidler også deles likt. § 44

Lemping av avtaler Avtaler om formuesordningen: el. § 46.2
Skifteavtaler: el. § 65 Formuerettslige avtaler (inkl. gaver): avtalel. § 36 Merk Avtalelovens alminnelige ugyldighetsregler i kap. III (tvang, svik osv.) gjelder også for avtaler om formuesordningen og skifteavtaler

§ 46. Omgjøring og lemping av avtaler.
Avtaler mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan oppheves eller endres ved ny ektepakt. En avtale mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Dersom begge ektefellene har fullstendig særeie, må krav om lemping settes fram innen tre år etter at ektefellene ble skilt. Dersom en eller begge ektefeller har eiendeler som også er felleseie, må krav settes fram før delingen er avsluttet.

§ 46.2 ”virke urimelig” Samme vurderingstema som etter avtalel. § 36
dvs. terskelen for lemping ligger høyt Lojalitetsplikten er sterkere mellom ektefeller, Rt s. 718 En ektepakt som bare gjør rådighetsdelene til hver av ektefellenes særeie skal det ”helt spesielle forhold til” for å sette til side, Rt s. 718 og Rt s. 833 Mao: målestokken er normalt partenes rådighetsdeler/innsats, og ikke lovens delingsregler.

Rt s. 718 Faktum Rettens vurdering Resultat

Rt s. 833 Kona krevde at ektepakt hvor boligen var gjort til mannens særeie, ble satt til side etter § 46 annet ledd. HR dissens 3-2 Flertallet: K skal ha Sentralt for flertallet at boligen ville vært i sameie dersom avtalen ikke var inngått. Mindretallet uenig i det.

Skifteavtaler, § 65 – ”virke urimelig”
Samme vurderingstema som etter avtalel. § 36 dvs. terskelen for lemping ligger høyt Målestokk: Se hen til hva de ville ha fått etter lovens likedelingsregel, og hva de har tilført av verdier (rådighetsdelene), Rt s. 716. Bristende forutsetninger for skifteavtalen, Rt s (fått boligen 30 % under takst)

Disposisjoner som krever ektepakt
Avtaler om formuesordningen m.v. §§ 42 – 46.1 Gaver, § 50 Skjerpet særeie, § 37 Hvis ombytning og avkastning av særeie skal være felleseie, § 49

§ 54. Formene for ektepakt. Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en umyndig ektefelle samtykke av vergen, eller for en myndig ektefelle samtykke av hjelpeverge, må dette samtykket gis på samme måte. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling. En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.

§ 55. Tinglysing. For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund. En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.

Tinglysning - rettsvern
Tinglysningens funksjon er todelt: Rettsvern overfor tredjemann – overdragerens rettsetterfølgere. Rettsvern overfor overdragerens kreditorer

Når kreves tinglysning av ektepakt?
Tinglysning av ektepakt er ikke nødvendig for at ektepakten skal være gyldig mellom ektefellene og i forhold til arvinger, jf. § 54.3. Tinglysning er nødvendig overfor kreditor, men bare dersom avtalen også innebærer en overdragelse av eiendomsrett, jf. § 55. Hvorfor? Ektepaktskjemaet (se bakerst i Familieretten) må brukes ved tinglysning.

Gaver mellom ektefeller
Formkrav i el. § 50.1 Hovedregel: Krav om ektepakt Unntak: Vanlige gaver, underhold mv. Materiell skranke el. § 50.2 Gi bort fremtidig erverv Hva er en gave ? Vederlagsfri formuesoverføring i den hensikt å berike mottakeren.

Gaver – hva kan kreditor gjøre?
Rettsvernsreglene i el. § 55 – krav om tinglysning Tilbakesøking av det overførte: el. § 51 og § 52 Omstøtelse: - særlig deknl. § 5-2

§ 51. Eldre kreditorers krav mot gavemottaker i visse tilfeller.
Har en ektefelle gitt den andre en gave, kan den som da hadde fordring på giveren, og som ikke kan få full dekning hos ham eller henne for sin fordring, holde seg til den andre ektefellen for verdien av det som er overført. Dette gjelder likevel ikke hvis det bevises at giveren fortsatt var utvilsomt solvent. Hvis det er ytet vederlag, skal det trekkes fra ved beregningen av verdien av det som er overført. Kreditorens krav mot en godtroende gavemottaker er begrenset til den berikelsen som mottakeren har oppnådd ved gaven. Utbytte som gavemottakeren har vunnet i god tro før kravet ble gjort gjeldende ved søksmål, kan ikke kreves tilbakeført. Reglene om lempning av ansvaret i lov om fordringshavernes dekningsrett § 5-12 andre ledd gjelder tilsvarende.

Konkursloven § 61. Insolvens. Skyldneren er insolvent når denne ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, medmindre betalingsudyktigheten må antas å være forbigående. Insolvens foreligger likevel ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter tilsammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene.

Dekningsloven (59/1984) § 5-2 Gaver Gave som skyldneren har fullbyrdet senere enn ett år før fristdagen, kan omstøtes. Gave til skyldnerens nærstående kan omstøtes også når den er fullbyrdet tidligere, men senere enn to år før fristdagen, hvis det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gaven ble fullbyrdet. Gave til skyldnerens ektefelle, ugifte samboende eller forlovede kan omstøtes når den er fullbyrdet senere enn to år før fristdagen. Dersom verdien av gaver til ektefelle, ugift samboende eller forlovede samlet overstiger ti ganger folketrygdens grunnbeløp, kan den overskytende del av verdien omstøtes for så vidt gavene ble fullbyrdet senere enn fem år før fristdagen, dersom det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gavene ble fullbyrdet. …. ……….

Takk for i dag Neste gang gjennomgår vi
”Familieretten” §§ 17, 18 og 19.

Velkommen I dag gjennomgår vi ”Familieretten” §§ 17, 18 og 19.

Grunntanken bak de nordiske ekteskapslover: Individhensyn ivaretatt under ekteskapet: Ektefelle B’s felleseie Ektefelle A’s felleseie gjeld gjeld Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: gjeld Gjeld 1/2 1/2

I dag: Indirekte bidrag kan gi grunnlag for eiendomsrett Under ekteskapet – mer fellesskap Ektefelle B’s felleseie Ektefelle A’s felleseie gjeld gjeld el. § 31 tredje ledd Ved opphør – mindre fellesskap I dag: Skjevdelingsregelen gjør at mindre deles likt gjeld Gjeld 1/2 ½ ½ 1/2

(Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver
Peders felleseie Martes felleseie Skjevdeling Skjevdeling § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeld § 58 Netto rådighetsdel Netto rådighetsdel (Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver

I. Det verdimessige oppgjøret
Marte Kari (§ 60, § 69) Skjevdeling Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeld Gjeld § 58 Netto Netto rådighetsdel Netto + Netto : 2 = Halvpart hver, § 58.1 ev. justere for vederlagskrav

Skifteoppgjørets to deler
1. Hvor store verdier? (§ 60, § 69) §61, §59, § 58, § 63 2. Hvilke eiendeler? § 61, § 66, § 67, § 71 + - Avregning § 70.1

Finne størrelsen på brutto rådighetsdel
Skjæringstidspunkt: Tidspunktet for hvilke eiendeler og gjeld som skal med § 60 Verdsettelsesprinsipp: § 69 første ledd Verdsettelsestidspunkt: § 69 annet ledd

Det som skal deles, er den formuen hver ektefelle hadde
§ 60. Skjæringstidspunktet for erverv, avkastning og gjeld som omfattes av oppgjøret. Det som skal deles, er den formuen hver ektefelle hadde a. da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen eller stevning med krav om separasjon eller skilsmisse kom inn til retten, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først, b. da ektefellene avtalte deling etter § 57 bokstav b, c. da krav om deling etter § 57 bokstav c kom inn til retten, eller d. da stevning med krav som nevnt i § 57 første ledd bokstav d eller e kom inn til retten. Avkastning av midler som en ektefelle helt eller delvis var eier av, og som blir opptjent etter de tidspunktene som er nevnt i bokstavene a til d, skal ikke deles. En ektefelle kan ikke kreve fradrag for gjeld ektefellen har pådratt seg etter de tidspunktene som er nevnt i første ledd bokstavene a til d.

§ 69. Verdsettelsen. Blir ikke ektefellene enige om verdien av eiendeler som den enkelte skal beholde etter § 66 eller overta etter § 67, fastsettes verdien ved skiftetakst. Taksten skal svare til eiendelenes omsetningsverdi når ikke annet er særskilt bestemt. Når en ektefelle beholder eiendeler som han eller hun eier fullt ut, skal verdsettelsen knyttes til verdien på det tidspunktet som er nevnt i § 60. I andre tilfeller skal verdsettelsen ved offentlig skifte knyttes til verdien på utlodningstidspunktet, og ved privat skifte til verdien da det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen. Rt s. 627: bindende avtale, men hva skal til? Rt s. 360: den formelle utlodning Rt s. 360: omfatter også avtaletilfellene

Rt s. 360 gjaldt verdsettingstidspunkt ved offentlig skifte. Her fant Høyesterett at: § 69 annet ledd også omfatter avtaletilfellene uttrykket ”utlodningstidspunktet” betyr den formelle utlodning/delutlodning Rt s. 627 Her uttaler Høyesterett (om avtaletilfellene) at: utrykket ”bestemt” er når ”avgjørelsen om hvem som skal overta eiendelen, er bindende mellom partene i den forstand at den ikke ensidig kan omgjøres”. Uklart hvor mye som skal til i praksis

§61. Særskilte unntak fra delingen.
Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: a. Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt. b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. c. Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

§61 Særskilte unntak fra delingen.
Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt. b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. c. Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. d. … e…..

d. Den beholdne verdien av erstatning, trygd, eller forsikring som dekker tap i fremtidig erverv og utgifter som en personskade antas å påføre skadelidte i fremtiden, samt den beholdne verdien av menerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning. Utbetaling fra arbeidsgiveren i forbindelse med oppsigelse eller førtidspensjonering kan holdes utenfor på samme vilkår. Skyldes det den andre ektefellens innsats at ytelsene ikke er forbrukt, skal det beløpet som kan holdes utenfor delingen, settes ned i den utstrekning det er rimelig på grunn av verdien av den andre ektefellens innsats. e. Eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna. Slike eiendeler kan kreves uttatt av den ektefellen som får omsorgen for barna.

(§ 60, § 69) Skjevdeling Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeld Gjeld § 58 Netto Netto rådighetsdel Netto + Netto : 2 = Halvpart hver, § 58.1 ev. justere for vederlagskrav

Skjevdeling Hva er det? Hvorfor har vi det?

§59. Skjevdeling. Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd. Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

SKJEVDELING - § 59 FØRSTE LEDD
TO HOVEDVILKÅR: 1. Ektefellen må ha hatt midler - da ekteskapet ble inngått - senere ervervet ved arv - eller ved gave fra andre enn ektefellen 2. Det må finnes verdier på skiftetidspunktet som klart kan føres tilbake til disse midlene.

Anvendelsesområde: Både ved skilsmisse/separasjon og ved død
Anvendelsesområde: Både ved skilsmisse/separasjon og ved død. Men ikke ved skifte av et uskiftebo, jfr. el. § 77 første ledd. Verdiregel – det er et pengebeløp som unntas fra deling etter § 59 - ikke eiendeler. Må utøves i egen rådighetsdel, jfr. Rt s. 1434 Nettovurdering  opprinnelig gjeld trekkes fra. Skjevdeling må kreves.

Eksempel 1 på nettovurdering
Kona arver et hus til 1 mill. kr, mot å overta pantegjelden på kr Skjevdelingsmidler: Likedelingsmidler: skjevdelings-midler er derfor likedelingsmidler

Eks. 2 på nettovurdering Ektemannen hadde ved ekteskapsinngåelsen: Leilighet (nedbetalt) verdt kr En studiegjeld på kr Skjevdelingsposten blir da kr

Eksempel 3 på nettovurdering
Ektemannen hadde ved ekteskapsinngåelsen: Leilighet (nedbetalt) verdt kr En studiegjeld på kr Skjevdelingskravet blir da på 0 Men hvis leiligheten senere stiger i verdi til mer enn kr , vil det overskytende antakelig kunne skjevdeles.

Kriteriet ”kan føres tilbake til”
gir uttrykk for et ombytningsprinsipp (og ikke noen differansevurdering)

TYPETILFELLER a. De opprinnelige verdiene er i behold.
Det foreligger rett til skjevdeling. (Men kravets størrelse kan by på problemer dersom eiendelen har sunket/steget i verdi) b. De opprinnelige verdiene er ombyttet Ombytning gir også rett til skjevdeling. (Men ved mange ombyttinger kan det lettere oppstå tvil om faktum - det er noe annet) c. Skjevdelingsmidlene er forbrukt Her er skjevdelingsretten tapt, Rt s. 1434

d. Skjevdelingsmidlene benyttes til nedbetaling av gjeld
To situasjoner: (1) Lånebeløpet har finansiert eiendeler som er i behold hos ektefellen. Skjevdelingsretten er i behold (2) Lånebeløpet er forbrukt Normalt bør skjevdelingsretten være tapt. e. Avkastning av skjevdelingsmidler Avkastning, for eksempel renter på en arvet bankkonto, utbytte på aksjer, skal antakelig skjevdeles.

Bevisbyrden - ”klart” Den som krever skjevdeling har bevisbyrden for at verdier som er i boet i dag, faktisk stammer fra arv, gave m.v. Det kreves mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt Hvilke krav skal stilles til den konkrete identifikasjonen av verdier? Den konkete pengestrømmen må ikke alltid følges. Lønn og arv inn på samme konto, hvilke kroner ligger igjen?

Bevisvurderingen Sitat NOU s. 83-83, gjengitt i Rt. 2001 s. 1434:
”Hvor det hersker uklarhet omkring de faktiske forhold, eller hvor en rekonstruksjon av eiendelenes skjebne ikke lar seg gjennomføre, må man falle tilbake på likedelingsregelen eller en skjønnsmessig skjevdeling.” (uthevet her).

KAN VERDISTIGNING SKJEVDELES?

I Verdiøkningen skyldes innsats under ekteskapet
f.eks. påkostninger og restaureringer Kan slik verdiøkning ”føres tilbake til” arv, gave? Nei – derfor ingen skjevdeling (bortsett fra hvis verdiøkningen er finansiert ved skjevdelingsmidler)

II Verdiøkningen skyldes markedet
a. Hele eiendelen er finansiert med skjevdelingsmidler Hele verdistigningen kan klart føres tilbake til arv, gave m.v. og kan derfor skjevdeles. b. Både arvemidler og lønn brukes til anskaffelsen Forholdsmessig del av eiendelens verdi skjevdeles c. Eiendel bringes inn eller arves med påhefte av gjeld En forholdsmessig del av eiendelens verdi skal skjevdeles iflg. Rt s

Rt s. 1596 Tvisten gjaldt om denne delen av verdistigningen skulle skjevdeles Resultat: Likedeles Verdi- stigning Skjevdeles Egenkapital ved ekteskapsinng. Lånefinansiert ved ekteskapsinngåelsen 48,3 % 51,7 % Ved ekteskapsinngåelsen var 48,3 % av konas hus nedbetalt.

Spørsmål 1: Hvor stort er hennes skjevdelingskrav?
Oppgave Kona eide hus verdt 1 mill kroner ved ekteskapsinngåelsen Gjelden var den gang på kr Huset har nå steget til 1.6 mill kr. Spørsmål 1: Hvor stort er hennes skjevdelingskrav?

Huset har nå steget til 1.6 mill kr, hvor mye kan hun skjevdele?
(Likedeles, jf Rt s. 1596) Verdistigning: Skjevdeles Likedeles Opprinnelig verdi: 1 mill 2/10 av nåverdi= kr , kan skjevdeles 8/10 av nåverdi= kr

Spørsmål 2 Samme faktum, men kona hadde også et studielån på kr , da hun giftet seg – hvor stort blir skjevdelingskravet da? (Trenger du å vite om studielånet er nedbetalt under ekteskapet eller ikke, for å besvare spørsmålet?)

Skjevdelingskravet Boligen 2/10 av 1.6 mill kr. 320 000
- Studielånet kr Skjevdelingskrav § kr Studielånet går IKKE inn i denne brøken.

d. Skjevdelingsmidler brukt til nedbetaling av gjeld som i sin tid finansierte en eiendom
Eksempel: gammelt boliglån nedbetales med arvemidler. Kan senere verdistigning på eiendelen skjevdeles? Rt s. 769 Nei. Men arvebeløpet som ble brukt til nedbetaling kan inflasjonsjusteres.

Verdifall Bare nåverdien av eiendelen finnes igjen på ektefellens rådighetsdel, jfr. § 69.1 Hvis eiendelen er delvis finansiert med arv: Verdifallet fordeles forholdsmessig, sml. Rt s

Unntakene i § 59 annet og tredje ledd

Innskrenket skjevdelingsrett etter § 59 annet ledd
"åpenbart urimelig" I Rt s. 177 uttaler HR at det følger av ordlyd og forarbeider at bestemmelsen ”er ment som en ”snever unntaksregel”. Gjentatt i Rt s

Det økonomiske resultatet sett i relasjon til:
ekteskapets varighet Nevnt i loven. Rt s. 177 uttaler retten at ekteskapets varighet på 10 år ikke kan ha betydning i noen retning. innsats Nevnt i loven behov Ektefellenes behov for midler - deres økonomiske fremtidsutsikter Arvingene må tåle unntak i større grad enn gjenlevende ektefelle, jfr Ot.prp. nr. 28 s. 69 Arv og gave kort tid før ekteskapets oppløsing taler mot å gjøre unntak.

Noen "urimeligheter" er mer permanent innbygget i første ledd:
Den ene får holde utenfor delingen verdier som stammer fra den andres innsats i samboerperioden. Ingen formuesoppbygging under ekteskapet, fordi den ene brakte med seg nedbetalt bolig, hytte, bil inn i ekteskapet. Ingen foranledning til å spare/investere under ekteskapet. Dermed risikerer den ene å gå tomhendt ut av langvarige ekteskap Tilfeldig om arven forbrukes eller investeres Eks: Arv benyttes til nedbetaling av studielån og ikke boliglån, fordi studielånet har høyest rente

Utvidet rett til skjevdeling i § 59 tredje ledd
hvis "sterke grunner" foreligger. Det skal mer til enn etter annet ledd Rt s. 1596 Noen typetilfeller: Den enes midler deles, den andres ikke (særeie). Ektefellen kan vanskelig forsørge seg og den andre holder pensjonsrettigheter utenfor delingen. Den ene får trekke fra stor studiegjeld fra før ekteskapet Kapitalen er bundet i næringsvirksomhet, og likedeling vil føre til økonomiske problemer, se NOU s

Takk for i dag! Neste gang gjennomgår vi ”Familieretten” §§ 20, 21 og 22.

I dag gjennomgår vi ”Familieretten” §§ 20, 21 og 22.

Martin Peder (§ 60, § 69) Skjevdeling Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeld Gjeld § 58 Netto Netto Netto + Netto: 2 = Halvpart hver, § 58.1

§ Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

GJELDSAVLEGGELSE - § 58 Gjeldsfradrag (gjeldsavleggelse) etter el. § 58 innebærer at hver av ektefellene får holde tilbake felleseiemidler som ellers ville gått til likedeling til dekning av gjelden. Det gjelder både forfalt og uforfalt gjeld. Merk skjæringstidspunktet for gjeld som skal med, el. § 60 tredje ledd El. § 58 er “heldekkende” – all gjeld omfattes

utad solidarisk ansvarlige
§ 58 første ledd ”Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.” utad solidarisk ansvarlige ansvaret innad Merk: § ledd siste punktum gir ingen selvstendig hjemmel for gjeldsfradrag, men utdyper bare fradrag som foretas med hjemmel i 2. og 3. ledd.

To hovedprinsipper ligger til grunn for reglene om gjeldsfradrag i § 58:
Dekningsprinsippet: Ikke en krone går til likedeling fra en ektefelle før all gjeld er dekket opp. (Unntaksfritt prinsipp) Kanaliseringsprinsippet: Gjelden føres til fradrag i – kanaliseres (tilordnes) – den hovedtypen av midler som den er benyttet til å finansiere. (Flere unntak)

Det første veiskillet i § 58:
En ektefelle faller enten inn under 2. ledd eller 3. ledd

§ 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. enten eller

Ektefellen har kun felleseiemidler som ikke skjevdeles
§ 58 annet ledd Fullt fradrag for all gjeld, uansett type gjeld

Hva hvis lånet er brukt til å kjøpe en pensjonsforsikring som holdes utenfor delingen?
Skal lånet likevel kunne trekkes fra i likedelingsmidlene etter § 58 annet ledd?

For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.
§ Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen , kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. etter § 59

Merk at pensjonsrettigheter mv
Merk at pensjonsrettigheter mv. (§ 61 b og c) ikke skal benyttes til gjeldsavleggelse Men vederlagskrav etter § 63 da kan være aktuelt

§ 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. enten eller

Kanaliseringsprinsippet i tredje ledd
Er gjelden benyttet til erverv eller påkostning av verdier som likedeles? bokstav a: ikke deles? bokstav b: Trekkes fra på skiftet Ikke med på skiftet Eller er det ”annen gjeld” bokstav c Så sant særeie/ skjevdelingsmidlene strekker til

Ektefellen har særeie og/eller felleseiemidler som kreves skjevdelt:
§ 58 tredje ledd § 58 tredje ledd bokstav a: Fullt fradrag for lån benyttet til erverv eller påkostninger av eiendeler som skal likedeles § 58 tredje ledd bokstav b: Gjeld som er pådratt ved erverv eller påkostning av særeiemidler og/eller felleseiemidler som kreves skjevdelt, kan det bare gjøres fradrag for dersom særeie/skjevdelingsmidlene ikke dekker gjelden. Merk: Det skal heller ikke gjøres fradrag i selve pensjonsrettighetene etter tredje ledd - ”tilsvarende” viser til særeie/skjevdelingsmidlene

Merk Fordi skjevdelingskravet er et nettokrav vil det sjelden forekomme gjeld som er ”pådratt ved erverv eller påkostning” av skjevdelingsmidler: Gjelden er jo allerede trukket fra før skjevdelingskravet beregnes Derfor: gjeld på arvet hytte trekkes normalt fra etter § bokstav a, for denne delen av hytta er likedelingsmidler.

Eksempel på gjeldsavleggelse v/ skjevdeling
Arver et hus til 1 mill. kr, mot å overta pantegjelden på kr Skjevdelingskravet er da på kr (opprinnelig gjeld trekkes fra) i skjevdelingsmidler kr er da likedelingsmidler Ev. restgjeld trekkes fra etter § a

Gjeldsavleggelse kr. 350 000 § 58. 3. a
Brutto rådighetsdel (arvet hus) 1 mill Opprinnelig gjeld på huset nedbetalt restgjeld på skiftet 1/5 4/5 Gjeldsavleggelse kr § a skjevdeles Likedelingsmidler: - Gjeld § a = Netto rådighetsdel:

Vi ser av eksempelet at gjelden har relevans på to helt forskjellige måter:
1. Opprinnelig gjeld må bringes på det rene for å finne ut størrelsen på skjevdelingskravet etter § 59 – det er jo et nettokrav 2. Restgjelden på skiftetidspunktet og spørsmålet om hvor mye som skal trekkes fra etter § 58.

Oppsett skifteregnskap
Marte Brutto rådighetsdel - Skjevdelingskrav § - Gjeldsavleggelse § 58 3.a = Netto rådighetsdel Peder Brutto rådighetsdel …………… - Skjevdelingskrav § 59 ………… - Gjeldsavleggelse § 58 …………. ……….. = Netto rådighetsdel ………….

For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.
§ Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

§ 58 tredje ledd bokstav c:
”Annen gjeld” eks.: studiegjeld som går til forbruk, bidragsgjeld til barn, kausjonsforpliktelser osv. ”forholdsmessig del” dvs. bare en bestemt brøkdel av gjelden skal trekkes fra på skiftet. netto likedelingsmidler netto likedelingsmidler + netto særeie+ skjevdelingsmidler

Poenget med brøken Forbruksgjelden skal belastes rettferdig mellom midler som likedeles og midler som holdes utenfor delingen Da må vi vite hvor stor brøk likedelingsmidlene utgjør av alt ektefellen eier Det er bare denne brøkdelen av forbruksgjelden som trekkes fra i likedelingsmidlene på skiftet

Regneeksempel - § 58 tredje ledd bokstav c
Mannen har Bolig som er felleseie: kr Hytte som er særeie: kr Studielån kr = = kr av studielånet kan trekkes fra på skiftet Kr x

Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61
I. Det verdimessige oppgjøret Marte Peder Skjevdeling Skjevdeling § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeld § 58 Netto Netto (Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61

Eksempel skifteregnskap ark 1
Marte Brutto rådighetsdel - Forloddskrav § - Skjevdelingskrav § - Gjeldsavleggelse § 58.3a = Netto rådighetsdel = : 2 = til hver Peder Brutto rådighetsdel - Forloddskrav § - Gjeldsavleggelse § = Netto rådighetsdel

Eksempel på skifteregnskap – ark 2
Hvor mye får Marte totalt på skifte? Forlodds Skjevdeling Gjeldsavleggelse Ved likedelingen Sum

VEDERLAGSKRAV 1. Vederlag fordi ektefellen har redusert sitt felleseie, § 63 Brukt til forøkelse av eget særeie mv. § Ubetinget rett Brukt til kjøp av pensjonsforsikringer mv. § : Skjønn (Rt s. 988) Utilbørlig reduksjon av delingsgrunnlaget § 63.2 : Skjønn Rt s. 648 2. Kompensasjon for uttak av pensjonsrettigheter ol. § 61 b, c Kriteriet ”urimelig dårlig stilt”, dvs. skjønn. 3. Medvirket til forøkelse av den andres særeie - § 73 Utrykket ”kan tilkjennes”, dvs. skjønn. Rt s. 1127

§63. Andre særlige avvik fra likedelingsregelen - vederlagskrav.
Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig. Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget. Krav etter første og andre ledd kan bare gjøres gjeldende i den utstrekning ektefellens midler ikke trengs til dekning av gjeld. Et vederlagskrav som det ikke er dekning for ved oppgjøret, kan ikke gjøres gjeldende senere. Når et beløp blir tilkjent etter denne paragrafen, kan det bestemmes at det skal betales i avdrag.

§61 Særskilte unntak fra delingen.
Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt. b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. c. Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. d. … e…..

§ 73 Vederlag til en ektefelle som har medvirket til å øke den andre ektefellens midler som er særeie Har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen.

Spørsmål 1 Både regelen i § og § 73 gjelder tilfeller hvor ektefellen øker særeiet – hva er forskjellen på de to reglene?

Spørsmål 2 Finnes det noen grunn til at ektefellen har ubetinget rett til vederlag etter § , men ikke etter § 73?

§63. Andre særlige avvik fra likedelingsregelen - vederlagskrav.
Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig. Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget. Krav etter første og andre ledd kan bare gjøres gjeldende i den utstrekning ektefellens midler ikke trengs til dekning av gjeld. Et vederlagskrav som det ikke er dekning for ved oppgjøret, kan ikke gjøres gjeldende senere. Når et beløp blir tilkjent etter denne paragrafen, kan det bestemmes at det skal betales i avdrag.

Forøkelse av eget særeie
Typetilfeller: Nedbetale gjeld eller bygge på sin særeie-eiendom med felleseiemidler Bakgrunn for vederlagsregelen: Særeie krever ektepakt. Samtidig fri rådighet over midlene. Vederlag sikrer reell likedeling. Merk Hvor særeie er bestemt av giver eller arvelater etter § 48, kan det hende at bare gavedelen av gjenstanden er særeie, Rt s. 164.

”brukt felleseiemidler” i § 63.1
Omfatter ikke felleseiemidler som ville blitt holdt utenfor delingen etter el. § 59 Omfatter også gjeldsavleggelse på skifte (aktuelt der særeie/skjevdelingsmidlene ikke strekker til) Omfatter også bruk av løpende inntekt Omfatter ikke arbeidsinnsats Nedre grense for bruken: vesentlig bruk

Ubetinget rett til vederlag hvis lovens vilkår er oppfylt etter § 63.1.1
Men skjønnsmessige elementer i flere vilkår: Vesentlighetskrav Ektepakten må tolkes Indeksregulering? Justering i tråd med § 59 annet og tredje ledd.

El. § 63 annet ledd: ”Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget.” utilbørlig: ”sterkt kritikkverdig adferd”, Rt s. 648. utviklingen går i liberal retning – det skal stadig mer til for at noe er utilbørlilg

”utilbørlig – typetilfelle”
Gaver, Rt s. 856, RG 1973 s RG 1982 s. 987 Betydelig personlig forbruk, Rt s. 193 (ikke tilkjent vederlag). Tilkjent i RG 1986 s. 680. Erstatningsansvar overfor tredjemann RG 1986 s. 782 (Kragerø) Vanskjøtsel av økonomien, Rt s. 648 – ikke tilkjent vederlag

Utmåling av vederlaget etter § 63:
Maksimalt det beløpet som netto rådighetsdel er redusert med som følge av ektefellens disposisjon. Hvis vederlaget trekkes fra etter likedelingen: en halvering av beløpet

(§ 60, § 69) Skjevdeling Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeld Gjeld Netto § 58 Netto rådighetsdel Netto + Netto : 2 = Halvpart hver, § 58.1 ev. justere for vederlagskrav

Kompensasjon etter § 61 b Kriteriet ”urimelig dårlig stilt”
Hvor mye har de å leve av i alderdommen? Langvarig ekteskap? Har innsats for barn og hjem forhindret opptjening av egen pensjon?

§ 73 Vederlag til en ektefelle som har medvirket til å øke den andre ektefellens midler som er særeie Har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen.

Rt s. 1127: Ektemannen fikk vederlag på kr for påkostninger/nedbetaling av gjeld på konas bolig som var særeie.

Skjønnsmessig vurdering ”kan… tilkjennes”
§ 73 Skjønnsmessig vurdering ”kan… tilkjennes” Nedre grense: ”i vesentlig grad” medvirket Ytre ramme: samlet verdiøkning, Rt s.1127

”medvirket til å øke” Direkte bidrag: Betale utbedring og nedbetale lån på den andres særeie-eiendom, Rt s. 1147 Indirekte bidrag: Arbeid i hjemmet og betaling av forbruksutgifter. Omfatter antakelig også stell og pleie som ikke øker formuen

Momenter i vurderingen - § 73
Medvirkningens art og omfang Rt s. 1127: de verdiene i boligen som kunne tilbakeføres til mannens enkelte bidrag. Verdijustert Partenes behov, jfr. Rt s (Rt s. 1226) Årsaken til at særeie ble opprettet (Rt s. 1226) Partenes forhold for øvrig, deres forutsetninger, ekteskapets varighet mv. Er det benyttet felleseiemidler, må vederlagskravet normalt halveres. Hvorfor?

Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61
I. Det verdimessige oppgjøret Marte Peder 1 mill. kr. Skjevdeling Skjevdeling § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeld § 58 Netto Netto Marte får totalt: = (Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver : Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61

II. Fordeling av eiendeler
§ 66 Rett til å få beholde egne eiendeler. Når ektefellene skal dele formuen etter kapittel 12, har hver av dem rett til å beholde eiendeler eller rettigheter som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige eier, dersom det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholdene. En ektefelle kan alltid kreve å overta eiendom som han eller hun vil kunne løse på odel.

§ 67 Særregler om felles bolig og innbo.
Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta: fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til, leiekontrakt om retten til den felles bolig, eller vanlig innbo i det felles hjemmet. Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov.

II. Fordeling av eiendeler
§ 71- salg Naturalutlegg hovedregel § 66 Forlodds § 61 Naturalutlegg bolig/innbo § 67

Avregning § 70. Eiendelenes verdi overstiger den lodd en ektefelle har krav på. Overstiger verdien av de eiendeler en ektefelle overtar, den lodd denne ektefellen har krav på, skal han eller hun betale den andre ektefellen det overskytende. …..

Takk for i dag Neste gang gjennomgås: Særeie (§ 16)
Samboerforhold (§ 27 og 28) Barn og foreldre (§ 29 I-III, §§ 31- § 32)

I dag gjennomgår vi Særeie (§ 16) Samboerforhold (§ 27 og 28)
Barn og foreldre (§ 29 I-III, §§ 31- § 32)

GRUNNLAGET FOR SÆREIE Avtalt særeie – ekteskapsloven § 42.
Bestemmelse av giver eller arvelater, ekteskapsloven § 48, jf. arveloven § 31. Avkastning og surrogater (ombytning), ekteskapsloven § 49.

§ 48. Bestemmelse av giver eller arvelater.
En giver eller arvelater kan bestemme en ordning som nevnt i §§ 42 til 44 som vilkår for arven eller gaven. For arv må dette bestemmes ved testament. Mottakeren kan ikke endre slike bestemmelser hvis det ikke er særskilt hjemlet eller klart forutsatt av giveren eller arvelateren.

SÆREIE – UNDER EKTESKAPET
Er det noen forskjeller fra om ektefellene hadde felleseie?

OPPGJØRET ved SÆREIE Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld, jfr. § 42. To modifikasjoner Vederlagskrav ved medvirkning til forøkelse den andres særeie, § 73 Naturalutleggsrett til bolig og innbo, hvis sterke grunner, § 74.1 Eierforholdet avgjør hvor mye hver får!

Ektepakt Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie
Vi vet ikke ut fra denne avtalen hvem som er eier av boligen: Den kan godt være i sameie! Begge har f. eks. bidratt – også indirekte! FORMUESORDNING

FORMUESORDNING

§ 74. Rett til bolig og innbo.
Når sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å løse ut bolig og innbo som nevnt i § 67 når de er den andres særeie. Bestemmelsene i § 69 første og andre ledd andre punktum og § 70 andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som er den andres særeie. Bestemmelsene i § 68 første ledd andre til fjerde punktum og andre ledd gjelder tilsvarende.

SAMBOERFORHOLD Ingen legaldefinisjon
Forhold mellom to personer som lever i ekteskapslignende forhold, dvs. de utgjør et par hvor siktemålet er samliv av lengre varighet. Også av samme kjønn? I familieretten – ja. MERK: Ekteskapsloven kan ikke brukes analogisk på samboerforhold

Vedtatt en begrenset arverett samt uskifterett for samboere med barn
Nytt kapittel III A: Rett til arv og uskifte på grunnlag av sambuarskap med § 28 a til § 28 g (ikke trådt i kraft ennå) Minstearv (4 G) Rett til å sitte i uskifte med felles bolig med innbo, samt bil og fritidseiendom med innbo som tjente til felles bruk

Samboerforhold – under samlivet
En samboer råder fritt over det vedkommende eier En samboer kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre Gjeldsansvar innad: Hvilke krav stilles til avtaleinngåelsen? Stilltiende og forutsetningsvise avaler godtas

Hvordan fastlegges eierforholdene?
I hovedsak de samme reglene for stiftelse av sameie som mellom ektefeller: Rt s. 1352, Rt s. 497, Rt s. 1102 Indirekte bidrag vurdert i alle sakene Sitat Rt s. 497: Grunnlaget for sameie kan være ”at enkelte eiendeler er innbrakt på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i fellesskap”. To hovedkriterier ble lagt til grunn i saken: Kvinnens bidrag til anskaffelsen og fellesskapet rundt ervervet

Lov Avtale Saml. § 9 (El. § 38) Forbrukslån: Rt s (ekteskap) Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt s. 1666 (ekteskap)

Oppgjøret ved samboerforholdets opphør
Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld Modifikasjoner: Vederlagskrav med grunnlag i berikelsesprinsipper, Rt s. 497 og Rt s. 1089 Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 45)

Vederlagskrav i samboerforhold
Bakgrunn: Betydelige verdier kan skifte hånd, uten at partene har tenkt på konsekvensene etter samlivets opphør Ikke alltid så naturlig for samboere å inngå avtale Men: Fordi indirekte bidrag stifter medeiendomsrett er det ofte ikke behov for vederlagskrav

Ikke alltid mulig å oppnå medeiendomsrett for den som har bidratt
Eksempler: Bidraget er for lite til å stifte medeiendomsrett Sameie er utelukket fordi eiendelen ikke er til felles personlig bruk Sameie er normalt utelukket hvis partene har avtalt et bestemt eierforhold Sameie er selvsagt uaktuelt der innsatsen ikke har resultert i investeringer, som i Rt s. 1089

Det alminnelige utgangspunkt bør likevel være at verdioverføringer i samboerforhold ikke skal kompenseres Over 30 saker tilgjengelige i Lovdata: Vederlag ble tilkjent i rundt halvparten av sakene Tre høyesterettsdommer: Ikke tilkjent i Rt s. 497 og Rt s. 539 Tilkjent vederlag i Rt s. 1089

Vederlag etter ulovfestede berikelsesprinsipper -. Rt. 1984 s
Vederlag etter ulovfestede berikelsesprinsipper - . Rt s. 405 og Rt s. 1089 ”Jeg har kommet til at alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper må kunne gi grunnlag for en samboers krav på vederlag for stell og pleie av bofellen ved samlivsbrudd eller ved død.” (Rt s. 1089)

Hovedtrekk i vurderingen
TO VILKÅR: 1. Samboeren må ha tilført den annen en økonomisk fordel som ikke er uvesentlig. ”Fordelen vil være bestemmende for det maksimale omfang av vederlagskravet” Rt s 2. Det må være rimelig med vederlag. Om, og i hvilken grad, vederlag tilkjennes, beror på en skjønnsmessig rimelighetsvurdering.

Momenter i vurderingen:
Samboernes innsats: Hvor stor er innsatsen, og den økonomisk fordelen? Er innsatsen ytet i egen interesse? Hvor nødvendig var innsatsen? Samboernes behov for midler Forholdets varighet Innsatsen har medført inntektstap Partenes forutsetninger m.m….

Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven
Forholdet opphører ved død: husfskl. § 2 ”særlige grunner” Ved samlivsbrudd: husfskl. § 3 – ”sterke grunner” Merk Omsetningsverdi må betales, husfskl. §§ 2.2 og 3.4

Lemping av samboeravtaler
Avtaleloven § 36: En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner. Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.

Anvendelsesområde Samboeravtaler (økonomiske) under samlivet
Oppgjørsavtaler i forbindelse med samlivsbrudd Rundt 20 saker på Lovdata (lagm./tingsrett) – lemping i ca. 1/3

Momenter i helhetsvurderingen
Momenter som nevnes i § 36.2: avtalens innhold, partenes stilling forholdene ved avtaleinngåelsen, senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig. Samboernes innsats under samlivet behovet for midler lojalitet, press nedbrutthet mv.

Typetilfelle hvor lemping er særlig nærliggende: Avtalen innebærer en ensidig formuesforskyving som savner begrunnelse, og hvor giver er sterkt nedbrutt og/eller utsatt for utilbørlig press (Agder), (Eidsivating), (Eidsivating), (Frostating).

Hvem barnet skal bo hos etter brudd
BARN OG FORELDRE Foreldreansvaret Hvem barnet skal bo hos etter brudd Samværsrett Barneloven: lov 8. april 1981 nr. 7

HVORDAN MAN BLIR FAR, MOR eller MEDMOR
Som mor til barnet skal reknast den kvinne som har fødd barnet, bl. § 2. Som far til barnet skal reknast den mann som mora er gift med ved fødselen, bl. § 3 Som medmor barnet skal reknast den kvinna som mora var gift med ved fødselen når barnet er avla ved assistert befruktning innafor godkjent helsestell og med kvinna sitt samtykke til befruktninga, bl. § 3 Hvis mor er ugift: Farskap eller medmorskap ved erkjennelse eller dom (§ 4, § 5).

NY § 4 a bestemmer blant annet at:
”Eit barn kan ikkje ha både ein far og ein medmor” ”Regler i lov eller forskrift som gjelder om eller for ein far, gjeld på same vis om eller for ei medmor.”

Endring av et etablert farskap
Barneloven § 6: ”Barnet, kvar av foreldra og tredjemann som meiner han er far til eit barn som allerede har ein far, kan alltid reise sak ved domstolane om farskap etter ekteskap eller vedgåing.” Hvis farskapet i sin tid var fastsatt ved dom, se barnelovens § 28a.

Hvem har foreldreansvaret?
Hva er foreldreansvar? Hvem har foreldreansvaret?

§ 30 Innhaldet i foreldreansvaret.
Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov. Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad. Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr. 3.

Foreldreansvarets innhold, bl. § 30
Omsorgsplikt i personlige forhold . (Økonomiske forpliktelser faller utenfor, de innehas av foreldrene, se bl. § 66). Bestemmelsesrett og plikt i personlige forhold (Økonomisk bestemmelsesrett innehas av vergen, som normalt er den som har foreldreansvaret, vgml. §3.)

§66. Foreldra sin skyldnad til å fostre barnet.
Foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne. Reglane om fostringsplikt for foreldra etter dette kapitlet gjeld tilsvarande for andre som har fått foreldreansvaret etter at begge foreldra er døde.

§31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd
Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere. Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Barnets rett til medbestemmelse, bl. § 31
Første ledd: Rett til bli hørt og meningen skal tillegges vekt alt etter alder og modenhet Annet ledd: 7 år : rett til å bli hørt 12 år: legge ”stor vekt” på barnets mening

Barnets rett til selvbestemmelse, bl. § 33, jfr. § 32
§ 33. Barnet sin sjølvråderett. Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det er myndig. § 32. Utdanning, medlemskap i foreiningar. Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

A. Hvem har foreldreansvaret?
Når foreldrene er gift: bl. § 34.1 (begge) Når foreldrene ikke er gift og heller ikke bor sammen: bl. § 35.1 (moren), men § 35.3 (avtale) eller § 56 (reise sak). Ugifte foreldre som bor sammen har felles foreldreansvar, bl. § 35.2

B. Hvem har foreldreansvaret etter et brudd?
Hvis gift, bl. § 34.2 (felles ansvar inntil annen avtale) og § 56 (reise sak) Hvis ikke gift: som ovenfor (A) C. Foreldreansvar ved død: § 38 og § 63

§34 Foreldreansvaret når foreldra er eller har vore gifte
Foreldre som er gifte, har foreldreansvaret saman for sams barn. Foreldre som separerer eller skil seg, kan avtale at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at ein av dei skal ha det aleine. Inntil avtale eller avgjerd om foreldreansvaret ligg føre, har dei ansvaret saman.

§ 35 Foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifte.
Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine. Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn. Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregistermyndigheita om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine. Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.

§ 39 Registrering av foreldreansvaret
Avtale eller avgjerd om foreldreansvaret skal meldast til folkeregistermyndigheita. Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til folkeregistermyndigheita er ikkje gyldig. Dersom farskap er fastsett og foreldra er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer i melding til folkeregistermyndigheita at dei bur saman, skal folkeregistermyndigheita registrera at foreldra har foreldreansvaret saman.

Tre spørsmål ved brudd, § 56
Hvem skal foreldreansvaret Hvem skal barnet bo fast hos Hvordan blir samværsretten ”barnets beste” § 48 Husk - for alle tre spørsmål: Avtalefrihet, og ingen offentlig kontroll med avtalen

§48. Det beste for barnet Avgjerder om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu fast og om samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Ved avgjerda skal det takast omsyn til at barnet ikkje må bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa vert utsett for skade eller fare.

Nærmere om foreldreansvar etter brudd
Avtalefrihet, § 34.2 og § 35.3 Barnets beste avgjør hvis det blir sak, § 48, jfr. § 56 Rt s. 35: Fortsatt felles foreldreansvar, med mindre ”særlige grunner” foreligger Selv om bare den ene (unntaksvis) hadde ansvar før bruddet: Barnets beste tilsier ofte felles foreldreansvar etter. Innholdet i foreldreansvaret etter brudd: § 37, § 40 og § 41

§36. Kvar barnet skal bu fast
Foreldra kan gjere avtale om kven av dei barnet skal bu hos fast. Dersom dei er samde om det, kan dei avtale at barnet skal bu fast hos begge. Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei.

Hvem barnet skal bo fast hos
Avtalefrihet, § 36.1 Retten kan ikke bestemme delt bosted mot den enes vilje, § 36.2 Barnets beste, § 48 avgjør hvis sak, jfr. § 56 Momenter: Personlige egenskaper hos foreldre og barn Barnets tilknytning til foreldrene Risikoen ved miljøskifte Hensynet til størst mulig samlet foreldrekontakt Hvem kan gi det mest stabile hjem? Barnets mening, jfr. bl. § 31 m.m…

Samværsrett Barnets rett til samvær, § 42
Foreldrenes samværsrett, § 43 Avtalefrihet, § 43.1 og 2. ”barnets beste” avgjør hvis sak, § 48 og § 43.1 og § 43.3 ”vanlig samvær” iflg. § 43 er ikke bindende som norm ved denne avgjørelsen Høy terskel for nektelse av samvær Tvangsmulkt § 65.2 Utgifter ved samvær (særlig reiseutgifter) § 44

Hvis du skal skrive ut dette: Velg ”skriv ut” og i den utskriftsmenyen som du da får opp, velger du alternativet ”støtteark” (og ikke ”lysbilder”). Forelesninger.

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Hvis du skal skrive ut dette: Velg ”skriv ut” og i den utskriftsmenyen som du da får opp, velger du alternativet ”støtteark” (og ikke ”lysbilder”). Forelesninger."— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Hvis du skal skrive ut dette: Velg ”skriv ut” og i den utskriftsmenyen som du da får opp, velger du alternativet ”støtteark” (og ikke ”lysbilder”). Forelesninger.

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Hvis du skal skrive ut dette: Velg ”skriv ut” og i den utskriftsmenyen som du da får opp, velger du alternativet ”støtteark” (og ikke ”lysbilder”). Forelesninger."— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding