Frokostseminar 19. oktober 2012 Siri Hustad

Presentasjon om: "Frokostseminar 19. oktober 2012 Siri Hustad"— Utskrift av presentasjonen:

1 Frokostseminar 19. oktober 2012 Siri Hustad
Virkemidler for FOU prosjekter; støtte og avlastning av risiko Aktuelle programmer for Bygg- og anlegg

2 Innhold: Eksempler og tall Aktuelle støtteordninger for bygg og anleggsnæringen Hva skal til for å få til gode FoU- prosjekter?

3 Eksempler og tall

4 Eksempel på avsluttet prosjekt
Aftenpostens Boligdel lørdag : Kebony - Treverk som skal tåle mer BIA-prosjekt: Nye bio-baserte polymere for kompositter av tre og naturlige fibere, Kebony AS , bev: 4,5 mill. kr Anvendelser: Terrassebord, panel til hus, baderoms-innredning, brygge, gangveier, bestikk (Skaugum) Koster mer i innkjøp – men er vedlikeholdsfritt!

5 Bærekraftig avløpsrensing med finsilteknologi i kombinasjon med biologi
Prosjektet skal utvikle en teknologi for kontrollert partikkelseparasjon både før og etter biologitrinnet i biologiske renseanlegg. Ved å redusere mengde partikler og organisk materiale optimalt før biologien, vil en kunne øke kapasiteten og samtidig redusere energibehovet i biologitrinnet. Partikler som fjernes fra avløpsvannet etter de biologiske prosessene skal både optimalisere effekten i biologidelen, og føres tilbake i prosessen for å øke gjenvinningen av energiressursene i renseanlegget. Prosjektansvarlig: Salsnes Filter AS, Namsos Samarbeidspartnere: Aquateam AS, Universitetet i Stavanger, Nordre Follo renseanlegg, Sefar AG, University of Idaho, Blue Water Technologies, Salsnes North America.

6 Kunnskapsbehandling i bygningsbransjen
Hovedmålsettingen er å forklare hvorfor eksisterende relevant kunnskap ikke blir brukt i byggeprosjekter, selv i situasjoner hvor alle involverte parter ville ha tjent på at denne kunnskapen ble brukt Prosjektet vil bidra til bygningsbransjens forsøk på å redusere antall feil som blir gjort, øke effektiviteten og lønnsomheten. Det vil også peke på systemiske lock-in situasjoner hvor aktører velger oppførelser som er best for dem selv, men sub-optimal i en bredere sammenheng. Prosjektansvarlig: NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Samarbeidspartnere: Veidekke Entreprenør AS, Byggenæringens Landsforening BNL, Handelshøyskolen BI

7 Bindemidler og metoder for stabilisering av forurensede masser
Prosjektet vil utvikle teknologi som bidrar til at forurensede sedimenter kan nyttiggjøres som en ressurs, ved at massenes fysiske og kjemiske egenskaper forbedres slik at de forurensede og bløte massene kan benyttes til etablering av nytt verdifullt havne-/ utbyggingsareal. Målet er å stabilisere/solidifisere forurensede bunnsedimenter til ny byggegrunn uten lekkasjer. Prosjektet skal lede til at massestabilisering av forurensede sedimenter blir en anerkjent og lønnsom metode for opprydding av forurensede sedimenter. Prosjektansvarlig: Norcem A.S, Oslo Samarbeidspartnere: Skanska Norge AS, Noah Holding AS, Norges Geotekniske Institutt, DNV Consulting Norge, Rambøll, Skanska, Rambøll Norge AS, Bellona Miljøstiftelsen, Statens forurensningstilsyn Oslo, Bærum kommune

8 Selvkomprimerende og miljøvennlig betong
Prosjektets hovedmål er å utvikle en miljøvennlig sementtype med egenskaper som bidrar til at det er mulig å produsere SKBB med tilfredsstillende stabilitet og robusthet, slik at markedsandelen til selvkomprimerende betong økes fra dagens ca. 1% til 20% (av totalvolumet ferdigbetong) i løpet av første året etter prosjektets ferdigstillelse. Prosjekansvarlig: Norcem A.S – Brevik Samarbeidspartnere: Rescon Mapei AS, Betong Øst, BST Construction Chemicals Norway, Elkem AS Av Elkem Materials, Norbetng AS, Sika Norge AS, Unicon AS, Skanska Norge AS, Veidekke ASA Realfagbygget ved NTNU er bygd med SKB

9 Forskningsrådet og BAE næringen per 12.10.2012
Bevilgende program 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Brukerstyrt innovasjonsarena BIA 31 33 32 24 21 22 BIONÆR (verdikjede tre) 9 15 16 18 12 RENERGI (energieffektivisering i BA) 11 13 17 VERDIKT, NORKLIMA, diverse 5 10 8 7 Nærings PhD 3 SFI – COIN, SINTEF Byggforsk SFI – SAMCoT, NTNU SFI – SIMLab, NTNU (andel ca 50%) FME – ZEB, NTNU Sum tilskudd 66 81 104 98 92 108 Skattefradrag , BAE - prosjekter i Skattefunn 88 97 70 76 79 85 SUM totalt 154 178 174 171 193

10 Forskningsrådet og BAE næringen (per 12.10.2011)
Bevilgende program 2011 2012 Brukerstyrt innovasjonsarena BIA 21 22 BIONÆR (verdikjede tre) 12 16 RENERGI (energieffektivisering i BA) 13 17 VERDIKT, NORKLIMA 8 7 Nærings PhD 3 SFI – COIN, SINTEF Byggforsk SFI – SAMCoT, NTNU SFI – SIMLab, NTNU (andel ca 50%) 10 5 FME – ZEB, NTNU 15 Skattefradrag BAE - prosjekter i Skattefunn 79 ~85 SUM 171 193 Det er muligens greit å forenkle denne til f.eks bare de siste to år??

11 Hvilke type prosjekter støtter Forskningsrådet?
Grunnforskning Industriell forskning Eksperimentell utvikling «Forskerprosjekt» «Kompetanseprosjekt for næringslivet» «Innovasjonsprosjekt i næringslivet» «Skattefunn» Næringslivet som søker. Prosjektsamarbeid med forskningsinstitusjoner og andre bedrifter Kun for forskningsinstitusjoner, universiteter og høyskoler Forskningsinstitusjon som søker, men må ha med næringslivspartner RENERGI, NORKLIMA, BIONÆR RENERGI, BIA, BIONÆR RENERGI, BIA, BIONÆR

12 Aktuelle ordninger for bygg og anlegg i Forskningsrådet

13 Aktuelle program/ordninger for bygg og anlegg i Forskningsrådet
Brukerstyrt innovasjonsarena Skattefunn Smartrans Energix Nærings ph.d

14 Ulike ordninger Brukerstyrt innovasjonsarena – BIA
Åpen konkurransearena - uavhengig av tema og bransje Komplementær til tematiske programmer Bedriftenes egne strategier i fokus Kun de beste prosjektene gis støtte - kombinasjon av: Et betydelig potensial for verdiskaping i Norge Innovasjon med tydelig kommersielt fokus Forskning på høyt vitenskapelig/teknologisk nivå Gode samarbeidskonsortier gir gode resultater Krevende samarbeid De ambisiøse bedriftene og de gode forskerne BIA - Et kvalitetsstempel BIA er en åpen konkurransearena. Kun de aller beste prosjektene gis støtte – de som er blant de beste i Norge og verden. Å delta i et BIA-prosjekt er et kvalitetsstempel og en garanti for at prosjektet innholder parametrer som tilser at det har stor verdiskapingspotesial. BIA arbeider før økt verdiskaping gjennom å fremme norsk næringslivs evne, vilje og motivasjon til forskningsbasert innovasjon i verdensklasse. Dette gjør vi gjennom stimulere og initiere til høyere ambisjonsnivå i bedriftenes FoU-virksomhet, å dermed utløse omfattende nye FoU-satsinger i norsk næringsliv. Satsinger som skal ge Norge et næringsliv som kan møte morgendagens konkurranse og utfordringer. BIA er et av norsk næringslivs viktigste samarbeidspartner. Over halvparten av norsk næringsliv har BIA som sin eneste kilde til finansiering av forskningsbasert innovasjon. BIA delfinansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier og utfordringer uavhengig av bransjer og faglige tema.

15 Utlysning våren 2012 i BIA 12 søknader fra Bygg, anlegg og eiendom (BAE) 8 søknader fikk støtte (over 50 bedrifter er engasjert i disse prosjektene) Typiske BIA- prosjekt (Innovasjonsprosjekt) Varighet over 3-4 år De involverer samarbeidspartnere på bedriftssiden og FoU-partnere Støttegrad på 35 % fra BIA (kan søke om Skattefunn i tillegg slik at søtten kommer opp i 50%). BIA støtte i kr varierer mellom 1 og 10 mill.

16 Små og store bedrifter inngår i forskningsprosjekter i BIA
Eksempel prosjektet: Begrensning av skader som følge av fundamenteringsarbeider Søker: Norconsult Samarbeidspartnere: 21 Dette er store og små bedrifter, bruker- og forskningspartnere.

17 Eksempelet fortsetter:
Begrensning av skader som følge av fundamenteringsarbeider Prosjektet har som mål å utvikle nye utførelsesmetoder og forbedre samhandlingsprosesser for å begrense skader som følge av grunnarbeider. Det ligger betydelige besparelser i å utvikle nye metoder og prosedyrer for å begrense skader innenfor bygg, anlegg og eiendomsbransjen. Prosjektet arbeider med å: . etablere årsaker til skader som følge av grunnarbeider eller grunnforhold; . utvikle nye metoder og tiltak for å begrense skader; . utarbeide prosedyrer for setting av stag, stålkjernepeler og borede stålrørspeler; . dokumentere at de nye metoder reduserer skader uten negative effekter; . utvikle risikobasert(e) metode(r) og utarbeide veiledning; . utvikle nye kommunikasjons-/formidlingsmåter i bransjen; . lage veiledere for utførelse i praksis.

18 BAE-prosjekter med vedtak BIA våren 2012
Adaptive (on-demand) Radon Mitigation System CORENTIUM AS Pen-Rock Down The Hole Hammer, Optimization of the Pen-Rock percussion Hammer Pen-Rock AS Begrensning av skader som følge av fundamenteringsarbeider Norconsult AS Kunstig sjøbunn for lange flytebroer REINERTSEN AS Metodikk og systemer for overvåking av miljøbelastning fra veitrafikk Acoustic One AS DIVA - Digital VA-forvaltning NORCONSULT AS Samhandling i byggeprosesser, med BIM som katalysator SKANSKA NORGE AS Kontor Mellomrom Arkitekturpsykologi AS

19 BIAs portefølje i 2011: 287 MNOK 124 innovasjonsprosjekter, 36 kompetanseprosjekter

20 Søkt BIA totalt 2012 – fordelt på BIA-sektorer

21 2012 - fordeling av innstilt til bevilgning på ulike områder

22 BIA 2012: Søkt/innstilt fordelt på områder

23 Hvordan vurderes søknadene?
Hva er et godt FoU- prosjekt?

24 Innovasjonsprosjekt i næringslivet
Innovasjon = verdiskapende fornyelse Innovasjonen FoU-prosjektet Innovasjonsprosjekt i næringslivet skal utløse FoU-aktivitet i næringslivet som spesielt bidrar til innovasjon og bærekraftig verdiskaping. Et innovasjonsprosjekt: - muligheter for verdiskapende fornyelse hos bedriftene - normalt - varighet på tre til fire år - må inneholde forskning

25 Vurdering: 7 Hovedkriterier
Skisse Tilbakemelding fra Forskningsrådet Søknader Forvurdering Vurderingsprosess for innovasjonsprosjekter Avviste søknader Vurdering: Formell krav Fase 1 Ekspertvurdering Vurdering: 7 Hovedkriterier «Panelets samlede vurdering» HOVEDVURDERING Fase 2 Administrativ vurdering Vurdering: 3 Hovedkriterier + HOVEDKARAKTER Innstilling til avslag Fase 3 Vurdering av tilleggskriterier SLUTTVURDERING Innstilling til avslag Rangering og innstilling Innstilling til bevilgning.

26 Panelvurdering av innovasjonsprosjekter i næringslivet
Paneldeltakerne skal undertegne sakskyndighetserklæring (taushet, konfidensialitet, habilitet) Søknadene skal vurderes på «face value»«face value» Innhenting av tilleggsopplysninger via PC/smartphone er ikke tillatt Navn på samlet på Forskningsrådets nettsted etter endt søknadsbehandling Navn på paneldeltagere for enkeltsøknader gis på forespørsel

27 Hvem vurderer hvilke hovedkriterier?

28 Innovasjonsgraden Med innovasjon forstås verdiskapende fornyelse/nyskaping. Det vurderes: hvor betydelig er innovasjonen i forhold til “state of the art” på et område. bare for partnerne eller også i nasjonal og/eller internasjonal sammenheng. Innovasjonsområder: Nye eller endrede produkter/tjenester Nye eller endrede metoder for produksjon/leveranse/distribusjon Nye eller endrede former for ledelse/organisering/arbeidsforhold/kompetanse Nye eller endrede forretningsmodeller

29 Verdiskapingspotensial for bedriftspartnerne
forventede økonomiske gevinstene etter gjennomført industrialisering og kommersialisering Potensialet skal vurderes opp mot de samlede kostnadene for hele denne perioden (dvs. også utover FoU-prosjektets varighet og kostnader). Det skal forutsettes at realiseringen blir vellykket. Verdiskapingspotensialet kan fremkomme som: Ny omsetning Reduserte kostnader Opprettholdelse av konkurranseevne Forventede økonomiske gevinstene for bedriftspartnerne skal være tallfestet og relatert til bransjen.

30 Eksempel på skala som har vært brukt
Hjelpeskjema - verdiskapingspotensial Hvor stort verdiskapingspotensial har prosjektet for de deltagende bedriftene? 7 Fremragende Prosjektet har et ekstraordinært stort verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, langt over det som er normale forventninger til avkastning i bransjen. 6 Svært godt Prosjektet har et meget stort verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, godt over det som er normale forventninger til avkastning i bransjen. 5 Meget godt Prosjektet har et verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, over det som er normale forventninger til avkastning i bransjen. 4 Godt Prosjektet har et verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, på høyde med det som er normale forventninger til avkastning i bransjen, og som sikrer opprettholdelse av konkurranseevnen. 3 Mindre godt Prosjektet har et verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, noe i underkant av normale forventninger til avkastning i bransjen, men bidrar til opprettholdelse av konkurranseevnen. 2 Svakt Prosjektet har lite verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene. 1 Dårlig Det er ikke godtgjort at prosjektet har noe verdiskapingspotensial av betydning.

31 Dialog ønsker kontakt med søkere
Prosjektskisser i forkant av hver søknadsrunde Idegenerering og mobilisering, se: bia/Nyheter/Prosjektutvikling_og_mobiliseri ng/ ; Nettverk innenfor BIAs tema mellom bedrifter og forskningsmiljøer for å stimulere til: Prosjektgenerering (også mot internasjonale programmer) Resultatspredning og –formidling Utlysning kommer Studentarbeid i bedriftene (rekruttering) Adm arbeider i aktiv dialog med søker som et ledd i å få frem de beste prosjektene og at kundene skal oppleve at det å komme til BIA gir en tilleggsverdi utover å motta penger 31

32 SkatteFUNN Rettighetsbasert støtteordning
Norske bedrifter som har Forskning og Utviklings (FoU-) prosjekt, eller som planlegger å starte slike, kan søke. SkatteFUNN er for alle næringer. Bedriften velger tema for prosjektet. NB! Uavhengig av om foretaket er i skatteposisjon eller ikke. Støtten utbetales i slike tilfeller gjennom ligningsoppgjøret. FoU-prosjekter godkjennes (evt avslås) av Norges Forskningsråd etter søknad fra skatteyter Virksomhet med godkjent prosjekt kan få reduksjon av skatt på inntil 20% av totale prosjektkostnader SMB: fradrag i skatt tilsvarende 20% av prosjektkostnader Store bedrifter: fradrag i skatt tilsvarende 18% av prosjektkostnader

33 Hva er Skatte FUNN? Eksempler:
Maksimal kostnadsramme som kan gi skattefradrag 5,5 mill kr per bedrift per år for egenutført FoU 11 mill kr per bedrift per år for innkjøpt FoU (fra FoU-institusjon godkjent av Norges Forskningsråd) Samlet fradragsgrunnlag kan ikke overstige 11 mill kr Eksempler: Egenutført FoU til verdi 7 mill kr – kun 5,5 mill kr gir rett til 18/20% skattefradrag Innkjøpt FoU til verdi 11 mill kr – hele kostnaden gir rett til skattefradrag Egenutført FoU til 4 mill kr, innkjøpt FoU til 3 mill kr – hele kostnaden gir rett til skattefradrag

34 SkatteFUNN - Norges største satsing på FoU i næringslivet (lansert 2002)
Ordningen eies av Næring- og handelsdepartementet (adm. kostnader) Finansdepartementet (regelverk, skatteloven § 16-40) Ordningen administreres av Forskningsrådet, i samarbeid med Innovasjon Norge og Skatteetaten Gjør det enklere å komme i gang med FoU – og rimeligere å fullføre, men skal også Motivere til økt satsning på, og endret holdning til FoU Øke bevisstheten om FoU som strategisk virkemiddel Gi kommersielle resultater og avkastning!

35 Hva står det egentlig om FoU i forskriften?
Utviklingsprosjekter kan også godkjennes! «Tilegnelse, kombinasjon og bruk av eksisterende kunnskap og ferdigheter» Prøveproduksjon kan godkjennes Prøveproduksjon må ikke ha kommersiell verdi. Merkostnader ved samtidig produksjon og FoU kan godkjennes Nødvendige prototype kan godkjennes Fradrag ved salg av prototype (§ , annet ledd)

36 SkatteFUNN har løpende søknadsfrist, og ”garantifrist” 1.september
Søknader mottatt innen 1.september i søknadsåret skal ferdigbehandles innen i søknadsåret Prosjekt kan starte i søknadsåret Dette innebærer ”etterskuddsvis” godkjenning av mange prosjekter Søknader mottatt etter 1.september i søknadsåret er ikke garantert godkjenning/avslag i søknadsåret, og risikerer å ikke motta skattefradrag for søknadsåret.

37

38 SkatteFUNN er en rettighet bedriftene går glipp av dersom de ikke gjør krav på den
SkatteFUNN er en enkel og forutsigbar støtteordning SkatteFUNN-støtte kan samfinansiere med andre tilskuddsordninger (men total støtte må være innenfor statsstøtteregelverket)

39 Smartrans Smartrans er et forskningsprogram som skal gi næringslivet og myndighetene kunnskap om reduksjon av avstandskostnader, overføring av godstransport fra veg til sjø og bane samt smartere, sikrere og mer miljøvennlig og effektiv transport Adm arbeider i aktiv dialog med søker som et ledd i å få frem de beste prosjektene og at kundene skal oppleve at det å komme til BIA gir en tilleggsverdi utover å motta penger 39

40 EnergiX ENERGIX er det foreløpige navnet på RENERGI-programmets oppfølger. Programmet støtter forskning på fornybar energi, effektiv energibruk, energisystem og energipolitikk. Det er et virkemiddel i implementeringen av FoU-strategien Energi21 og andre energipolitiske mål. Adm arbeider i aktiv dialog med søker som et ledd i å få frem de beste prosjektene og at kundene skal oppleve at det å komme til BIA gir en tilleggsverdi utover å motta penger 40

41 Takk for meg! Siri Hustad, Forskningsrådet