Obesi2011, Ellen M. I. Ersfjord

Presentasjon om: "Obesi2011, Ellen M. I. Ersfjord"— Utskrift av presentasjonen:

1 Når mat blir medisin Erfaringer fra FamilY-prosjektet - En sosialantropologisk studie av barnefedme
Obesi2011, Ellen M. I. Ersfjord Phd-student Norsk senter for barneforskning, NTNU Forskningskoordinator RSSO, St. Olavs Hospital

2 Hva er sosialantropologi?
Studerer ulike kulturer og samfunn, ofte sammenlignende studier Vidt tematisk Kulturrelativisme sentralt Tradisjon for studier av ikke-vestlige samfunn, men flere og flere antropologer studerer vestlige samfunn – og sitt eget samfunn. Metode: Langvarig deltagende observasjon

3 Hva er medisinsk antropologi?
Medisinske antropologers største interessefelt er etnomedisin, som er hvordan ulike kulturer, forstår, behandler og eventuelt forebygger sykdom Både vestlige og ikke-vestlige medisinske systemer kan omtales som medisinske trossystem Eksempler: Organ transplantasjon - Japan versus Vesten Whiplash – fibromyalgi – ME Er overvekt en sykdom eller en lidelse? Dr. Wada – første hjertetransplantasjon i Ble arrestert for mord. Med transplantasjon ble det viktig å klargjøre begrepet død i tid og rom. I Nord-Amerika en komisjon som satt hovedkriterie ved neocortical død (hjernedød) som kriterie = Personen har intakt hjernestamme, men er inne i en irreversibel prosess som vil medføre død til slutt. Spredte seg til hele vesten, ikke Japan pga Kokoro.

4 Pediatri og konstruksjon av barn og barndom innen vestlig biomedisin
Pediatri er en medisinsk gren som beskjeftiger seg med barns helse, og karakteriserer sin virksomhet som ”…en total og kontinuerlig omsorg fremfor en oppsplitting etter organer, sykdomskategorier, biologiske prosesser eller omsorgssystemer” (Den norske legeforeningen, 2009). Pediatri er en relativt ny medisinsk spesialitet (vokst frem i løpet av 19. og 20. århundret) Ved å fokusere på barns vekst og utvikling, skiller pediatriens medisinske kunnskapssystem seg noe fra den generelle biomedisinen hvor sykdom lokaliseres i individers (les: voksnes) kropper. Pediatri kan ses som kulturelt konstruert – sprer ideer/forestillinger om hva som er «et normalt barn» Pediatrics is the branch of medicine that deals with the medical care of children: Has had a peculiar role in the understandings and conseptions about childrens health today, and has also influenced and reinforced the construction of childhood as a separate social category (children versus adults) Pediatrics sees the child as something ”natural”, and children are often explained in light of metaphors of growth. Children are seen as different from adults, and instead of focusing on the sick child (which is biomedicine), instead they focus on childrens growth and development – NORMALITY rather than ABNORMALITY (disease or illness in the body). I.e. grown ups get medical help when they are sick, children are govern to see if they are ”within the normal frames of what it is to be a child”. WEIGHT, HIGHT, LANGUAGE DEVELOPMENT ETC. Children as “human becomings” rather than “human beings” Pediatrics became a medical specialty in the mid-19th century. Before that time the care and treatment of childhood diseases was included within such areas as general medicine and obstetrics (and midwifery). It became a specialized area of study in the 18th century, when the first children's hospitals were founded. Early pediatricians studied childhood diseases, but could do little to cure them. By the mid-20th century, when antibiotics and vaccines had controlled most of these diseases in the developed world and infant and child mortality had fallen, pediatrics changed its focus to normal growth and child development. Recently, behavioral and social aspects of children's health have been incorporated.

5 Vekstkurver – ISO-KMO for å måle barnefedme (det «normale» versus «det abnormale» barnet)
For measuring overweight and obesity for grown ups, one uses body mass index were 25-29,9 kg/m2 is consideres overweight and over 30 is considered as obesity. For children aged 2-18 one often uses other measurement methods that (KMI, iso-KMI) which is adjusted to childrens age and gender. But also other methods as BMI or measurements of fat folds can be used.

6 Norske forhold – barn med overvekt/fedme
I Norge har til sammen 17 prosent av guttene og 22 prosent av jentene i tredje klasse (gjennomsnitt 8,3 år) overvekt eller fedme. Under seks prosent av jenter og gutter i denne aldersgruppen har fedme, henholdsvis ca 5 prosent av guttene og 3 prosent av jentene Barnevektstudien

7 «Når mat blir medisin» Mitt prosjekt omhandler barn mellom 6-11 år med «sterk fedme» (iso-KMI >30) som deltar i rehabiliteringsprosjekter (randomiserte forskningsprosjekter) i regi av det norske helsevesen. Hensikten er: å kartlegge hvordan helsevesenet gjennomfører ulike behandlingstiltak og kunnskapen og forestillingene som ligger bak utformingen av oppleggene hvordan disse oppleves av barna i hvilken grad/hvordan de vil påvirke barn og deres rolle i familiens eventuelle livsstilsendring. Målet er å gi et teoretisk tilskudd som setter barn og deres stemmer i sentrum, og som kan føre til en bedre forståelse av den komplekse lidelsen og gi bedre behandlingsopplegg og prognoser for barn som lider av overvekt.

8 Mitt feltarbeid Jeg har sett på 2 randomiserte prosjekter, som begge er toårige og for barn mellom 7-12 år og med iso-KMI >30, uten andre bakenforliggende sykdommer: “Family”: Samarbeidsprosjekt Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge, lokalisert Evje (Sør-Norge) and Røros (Midt-Norge) “Aktivitetsskolen i Finnmark: Studie i regi av sykehuset i Hammerfest (Nord-Norge) Feltarbeid: Aktivitetsskolen i Hammerfest: 1 ukes sykehusopphold (oppstart) 4 dagers friluftsskole Akkarfjord, Sørøya 1 nettverkssamling og seminar Tre “sommerleire” Evje og Røros og 6 langhelgsamlinger for 4 ulike familiegrupper (2 samlinger + intervjuer gjenstår) Introduction: Within the biomedical knowledge system, it is not decided wether obesity is an illness or a disease… How do the Norwegian Health system face the challenge with the increasing number of children with obesity? Until now, no structured treatment for obese children, only medical examinations for underlying diseases. 2 projects, randomized studies – FamilY and The activity School – research projects to gain understanding about the phenomenon and to evaluate what role the Norwegian health system can play in their rehabilitation process – or if it has any purpose at all….

9 FamilY-prosjektet: Same, but different…
Fokuserer på familiebasert intervensjon: «PMTO (Parent management Training – Oregon) tar utgangspunkt i det en vet om fastlåste og skadelige samspillmønstre og forsøker å erstatte disse med samspillmønstre som fremmer samarbeid og positiv utvikling» Røros og Evje bruker den samme protokollen og er slik sett lik i struktur, men ikke nødvendigvis i form. Noen eksempler Teamene er noe ulikt sammensatt når det gjelder faglig bakgrunn Har ulik tilnærming til PMTO: Evje har mer fokus på undervisning, mens Røros bruker PMTO på konkrete situasjoner som oppstår der og da Ulikheter i «distribusjon av mat» og ulike holdninger til mat Barn «posisjoneres» på noe ulik måte Method: Participant observation (because they are research projects in themselves and also because of ethical considerations) PMTO: The behavior interventions used in PMTO are based on over 30 years of research on families with children and adolescents who have serious conduct problems. There are five core parenting skills identified that have the most impact on improving serious behavior problems in children. PMTO is a family intervention designed to help parents use the following five core parenting skills: Encouragement: Teaching children new behavior through the use of praise and incentives. 2) Limit Setting: Responding to problem behavior with negative, nonphysical consequences. 3) Monitoring & Supervision: Checking on children’s behavior at home and away from home. 4) Family Problem Solving: An organized method of making decisions with family input. 5) Positive Parent Involvement: Parents demonstrating interest, caring and attention. The child perspective: The nutritionist for example. The plate model – “look mommy – I am eating the plate model!”

10 Aktivitetsskolen i Hammerfest
Mer «medisinsk»: Flere medisinske tester blir foretatt under innleggelsen (Andersens løpetest, blodprøver, veiing, medisinske konsultasjoner etc) «Du er uheldig med genene dine» Lærer foreldrene å lage sunn mat Lærer barna om hva som er usunn mat og hva det gjør med kroppen Har et bevisst forhold til barns rettigheter og at barns stemmer skal høres Fokus på utendørsaktiviteter Har både gruppesamtaler voksne og barn Bruker også PMTO foreldre (i gruppesamtaler voksne), men da implisitt, som en metode for bevisstgjøring i samtalene

11 «Jan» sin ringeklokke på sykkelen
FamilY : Familiene jeg følger i 2 år «Jan» sin ringeklokke på sykkelen

12 Evjemoen, «brakka vår»

13 Metode: Deltagende observasjon:
Utviklet metoden over tid – fra observasjon til «minst mulig voksen» Forstudier på Røros, hovedstudie på Evje Bodde på samme brakke Spiste det samme Gjorde de samme aktivitetene som barna Testing av grenser: Banning Magesmerter og kramper Har du vært russ ennå? Mobber brødrene dine deg? Hang stort sett med barna «Ellen er litt barn» Gjenstår: Intervjuer av barna

14 Barnas opplevelser og livsstilsendringsprosess: «Når mat blir medisin»
Hvordan er barna «plassert» i prosjektet? Utdrag fra prosjektbeskrivelsen: «Sommerleiren er en introduksjon til en prosess som fortsetter i hjemkommunen, der de voksne dyktiggjøres til å fungere som gode rollemodeller for sine barn. Gjennom endring av foreldrenes levevaner, er det trolig at hele familien vil adoptere en fornuftig livsstil. Målgruppen i leiren er derfor primært foreldrene, men det er hensiktsmessig at også barnet deltar.» «Barnet skal ikke føle seg stigmatisert, men gjennom lek- og aktivitetsbasert kostholdsopplæring tilegne seg kunnskap som gjør det mulig å ta smarte valg, bli oppmerksom på egen sult- og metthetsregulering og kroppslige fornemmelser knyttet til dette, utforske egne tanker og følelser knyttet til mat og matens funksjon, kropp, aktivitet og helse.» «I tillegg er det en målsetning at barnet skal få positive erfaringer med fysisk aktivitet, prøve ut ulike former for fysisk aktivitet og utforske og bli trygg på kroppslige reaksjoner knytte til fysisk aktivitet (eks puls, «vondter», svette etc).»

15 Foreldrenes undervisning kost og ernæring
Bilde fra undervisningsrommet

16 Hvor lenge må du gå for å spise…
1 stor håndfull peanøtter (50 g): 58 min 1 lite pose chips (150 g): 2 t 34 min 1 is-kule (75 g): min 1 vaffelplate (m/lettmelk): min 3 søte havrekjeks (Bixit): min 50 g melkesjokolade: min 200 g melkesjokolade: 3 t 40 min 10 seigmenn: min

17 Èn enhet godteri

18 Tallerkenmodellen

19 Case: Sum Sum goes plate model!

20 Noen foreløpige funn En typisk familie: Illustrasjon: Kaja Vik Et hovedfunn er at barna tar mye ansvar for deres egen families livsstilsendring, særlig relatert til matkonsum: ”Hvorfor gjør du dette mamma? Det var ikke det vi lærte på Røros…» Mor: «Det er våre barn som tar vare på oss. De sier i fra når vi bryter reglene». «Når de (barna) ikke var hjemme, så begynte de å ringe oss for å spørre om de kunne få godteri når de ble tilbudt det». «Hun ble hysterisk når hun ikke fikk mellommåltidet på sekundet…» «Anne» som begynte å «utdanne» sine venner og deres familier om å spise sunt – ble et problem «Godtedetektiven» Barna endringsvillige, foreldrene sliter ofte… Mange barn viser tydelig endring over tid, mens noen få hadde større vansker… Eks smugspising: Spiser sukker rett fra sukkerskåla, gjemmer godteri for sine foreldre.

21 Entifisering: Tingliggjøring av lek og mat
Sosialantropologen Tord Larsen snakker om at dannelsen av nye lidelser som overvekt går igjennom det man kan kalle en entifiseringsprosess: …noe diffust og ubestemt stiger fram som en ”ting” (latin: ens), en enhet, eller en klasse som vi kan trekke grenser rundt. En entifiseringsprosess kan gripes i språket, for eksempel når sosiale aktiviteter begynner å bli klassifisert som noe annet, for eksempel omgjort “målbart språk”. Dette “nye språket” viser at det skjer en sosial endringsprosess. Eks på slik entifiseringsprosesser i barnas språk på sommerleiren: “Lek” blir “aktiviteter” (fra ordet “fysiske aktiviteter”) Å spise middag blir “å spise tallerkenmodellen” Å spise frukt/en snack blir å spise “mellommåltid/“mellommål” Telle kalorier Angi hvor mange minutter og timer man må gå for å “gå av seg maten”

22 Forts. entifisering Disse “nye målbare tingene” synes å hjelpe barna til å klassifisere og internalisere opplevelsene på sommerleiren, både når det gjelder å klassifisere seg selv, andre, kunnskap som presenteres og aktiviteter de er med på. Eks: alle former for lek som var organiserte syntes å bli omskrevet til “fysisk aktivitet”, men i pausene og på ettermiddagene “lekte” de lek ble målbar i tid og anstrengelsesnivå (lett, moderat til hard) begynte å telle hvor mange porsjoner de spiste og om de fulgte tallerkenmodellen Telle måltider, porsjoner, telle brødstykker, telle pålegg, telle kalorier “Er du her på grunn av fedme, eller er du her med familien?” Jente i dyreparken; til meg: “Dette var en utrolig fin aktivitet, jeg merker jo ikke at jeg er fysisk aktiv en gang!”

23 Forts. entifisering Denne omklassifiseringen springer blant annet ut fra teamets “språk” og bakenforliggende kunnskapssystem (biomedisinens “konstruksjon” av barn og barndom). Altså: “Tingliggjøringsprosessen” ga barna et språk og rammer for forståelse som de kunne bruke for å snakke om sin livsstilsendring (i et målbart språk). Mat blir noe “der borte”, noe man kan ta mye eller lite av – Mat blir “medisin” man kan bruke for å bli kvitt sin overvekt. Implikasjoner?

24 Hva om? Teamet på Røros rehabiliteringssenter har uttalt en magefølelse om at foreldre som deltar i FamilY har større vekttap enn ved behandling av individuelle voksne. Hvis dette er tilfellet – hvorfor? Fordi barn «lærer fortere» enn sine foreldre, altså at barn klarer å endre livsstil raskere og bedre enn voksne? Igjen – hvorfor? Og hvis dette er tilfellet, hvordan vil dette påvirke fremtidig behandling av fedme? Skal vi gi barna mer ansvar for sin familiens livsstilsendring? Implikasjoner??? ”George” – Familiens «matdetektiv»?

25 Forsvinner «pepperkake-meg»?