Lærer og rådgiver i møte med elever som trenger hjelp

Presentasjon om: "Lærer og rådgiver i møte med elever som trenger hjelp"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lærer og rådgiver i møte med elever som trenger hjelp
De roper så lavt Lærer og rådgiver i møte med elever som trenger hjelp

2 Plan for work shop 1. presentere 3 faser jeg opplever at eleven er gjennom. Hva er skolens oppgave. Case fra Afghanistan over 18 år Case fra Pakistan under 18 år Case fra Tyrkia akutt situasjon Case fra Tyrkia Vi tar spørsmål og diskusjon mellom vær case

3 Fase 1. Er en vanskelig og ensomfase.
Gryende mistanke Frykt Skuffelse over å bli sveket av nær familie. Tar kontakt med lærer eller rådgiver. Samtale for å kartlegge situasjonen. Informere eleven om hva og hvordan vi kan hjelpe. Avtale ny tid for samtale

4 Fase 2. En aktivfase med mange hjelpere
Eleven avgjør hva hun /han vil. Viktig å ikke legge press på eleven. Eleven trenger ofte flere runder med samtale Eleven foretar det endelige valget. Lettelse etter valget er tatt. Overflytting Intens akuttperiode. Mye oppmerksomhet. Mange hjelpere.

5 Fase 3. Tilbake til hverdagen, ensomhet, savn.
Skole: hvis eleven kan fortsette på samme skole. Jobb: annet sted i samme kjede som eleven har hatt jobb i før. Alene et helt nytt sted i landet, ny skole og uten familie og venner. Må starte å bygge opp nytt nettverk. Utsetting for press fra familie. eks, sms Frykt for framtiden alene. Mange elever flytter tilbake fordi de ikke orker ensomheten og savnet. De som ikke kan flytte tilbake sliter ofte med ensomhet og sorg.

6 Hva er skolens rolle Etablere eksternt/ internt hjelpeapparat
Rådgiver koordinerer arbeidet Fokus på utdanning og skole Legge til rette for å fortsette med på skolen. Kontaktlærer koordinerer dette arbeidet. Hvis eleven flytter til annet fylke ta kontakt med skole i dette fylke for samarbeide. Husk taushetsplikt. Familie kan ringe skolen for å få opplysninger om eleven. Søsken kan brukes som ”spioner” for familien.

7 Case 1. Afghanistan. Tvangsgifte
I slutten av oktober kommer 1ste melding fra kontaktlærer om bekymring for en elev. Samtale med eleven umiddelbart. Kartlegging av situasjonen. (tankekart) Finne veien videre sammen med eleven. Det er viktig at eleven føler hun har kontroll og vet at vi ikke gjør noe uten hennes vilje.

8 Kartlegging Skulle til Afghanistan i høstferien, hun nektet og slapp.
Nytt krav i juleferien, mistanke om forlovelse/ekteskap De vil at hun skal søke ekstra permisjon i forbindelse med juleferien. Obs Obs. Hun fikk ikke permisjon. Avtaler samtale med UDI kriseteam (IMDI i dag) mandagen 4 dager senere

9 Kriseteamet Valg hun må ta stilling til:
Gifte seg å gjøre som foreldrene ønsker. Etter gifte kan ektemannen stoppes ved grensa. Viktig at hun kommer tilbake til Norge. Få hjelp til å flytte for seg selv. UDI vil ta kontakt med familien. Avtalte nytt møte ca 1 uke etter. Eleven kom ikke hun er syk.

10 Hun ønsker ikke å tro at det er sant det hun frykter.
2 dager etter kommer hun til samtale. Hun er sliten. Hun spiser ikke, har ringer under øynene og er kjempe tynn. Hun sier hun vil reise for å glede mor. I midten av november kommer melding fra kontaktlærer som er bekymret for eleven. Han skriver at ”eleven ser helt kjørt ut, det er forferdelig å se henne.”

11 Nytt møte med UDI. Hun får instruksjon om hva hun må passe på.
Hun skriver under på en bekreftelse om, hvis hun ikke har meldt seg på mitt kontor innen 4 januar skal jeg melde fra til UDI.

12 Hun kommer tilbake som frue
4 januar kommer mitt kontor, som gift. Hun besøker et aktuelt krisesenter utenfor kommunen. Gunnar følger henne. Det vurderes også et i Oslo. (bokollektivet for jenter som er tvangsgiftet) Så lenge ikke mannen er i Norge ønsker hun å bo hjemme. Hun vil avvente situasjonen. Rett før påske flytter hun til krisesenteret utenfor Oslo.

13 Hvordan la vi tilrette for eleven i denne tiden.
Kontaktlærer sørger for at hun kunne jobbe med skolearbeid fra krisesenteret. Målet var å gjennomføre skolen. Skolen var den arenaen hvor hun hadde etablert vennskap. Eleven kom tilbake til skolen og oppnådde gode resultater på tross av det hun hadde vært igjennom. Vi søkte vg2 i nytt fylke i tillegg til Oslo

14 Hva skjedde videre? Etter eleven hadde sluttet skolen fikk jeg vite at valgte hun å flytte tilbake til familien. Jeg har ikke snakket med henne og vet ikke hvordan det går. Som hjelper er det er viktig å tre tilbake og respektere de valg de gjør.

15 Case 2. Pakistan Sterk kontroll og undertrykking
Rett før eleven i forrige case hadde møte med UDI kom denne eleven. Vi hadde møte med UDi samme dag. Hun kom til meg pga en bekymringsmelding til Avdelingsleder fra kontaktlærer. Jeg fikk bekymringen fra avdelingsleder.

16 Hun er under 18 år. Hun blir slått, truet. Far er syk og bruker sykdommen mot jenta, det er hennes skyld og han blir verre når han ønsker kontroll. Venninnen blir truet av søster som har et tett nettverk på Sogn. Familien vet alt som skjer. Beredskapsplan blir avtalt med eleven. Hun har vært under barnevern før. Elevens hjemmesituasjon går i bølger.

17 Barnevern I underkant av 1 mnd kontaktes barnevernet, møte sammen med UDI. Hun ble flyttet ut fra hjemmet. 7 dager senere er hun tilbake til familien. Årsak: hun ringer far på farsdagen, de vil at hun skal komme hjem til sin egen fødselsdag for å feire den hjemme. hun ville og hun ville ikke. Barnevernet skulle følge familien i 3 mnd. Dagen etter ringer de å spør hvordan det går. Etterpå hører hun ingenting. Det går bra, men hun frykter hva som skjer etter de 3 mnd.

18 VG2 Hun består VG1 og går videre på VG2 hos oss.
Eleven har etablert et vennskap som ikke er heldig. Vi blir enige om at hun bytter klasse for å få litt avstand. Dette året går stort sett greit. Det har roet seg hjemme. Hun jobber på bensinstasjon noen kvelder. Vi har jevnlig samtaler, Kontrollen er der hjemme ennå, men hun er målrettet å vet det er viktig med utdanning.

19 VG3 Hun innkalles til samtale rett etter høstferien pga stort fravær.
Hun er i ferd med å skeie ut. Hun fester en del og drikker seg full. Vi setter opp en plan for hvordan hun skal klare å gjennomføre skolen. Med mål og hva som skal til for å nå dem.

20 Skolesituasjon Stort fravær er et klart tegn på at noe er galt.
Konflikten øker og eleven er i ferd med å miste taket. Vi snakket om hennes forhold til far og fars sykdom. Hun vet han har diabetes, astma og noe med hjerte, men ikke hvor alvorlig det er. Vi snakket også om skyldfølelse dersom han dør. Det var viktig at hun tenkte gjennom dette og at hun kunne klare å se at sykdommen hadde andre årsaker enn henne.

21 Hun klarer ikke å gjennomføre VG3
I januar har hun store problemer. Hun har mørke ringer under øynene og er sliten. Vi lager en tilretteleggings plan og hun søker delkurs. Hun skal ta noen fag dette året, resten neste skoleår. Vi sender henvisning til PPT for å få utvidet rett og frist + at vi søker skoleplass neste skoleår på samme programfag. Hun har redusert festingen og alkohol inntaket. Hun er ukonsentrert og består ikke VG3 i noen fag.

22 En ny sjanse Hun starter på VG3 på nytt
Bortsett fra en del samtaler gjennom året, går dette skoleåret greit. Etter eksamen kommer hun ned til meg og forteller stolt at hun fikk karakteren 6 Hun har fått jobb. Yippiiii

23 Akutt situasjon Eleven sender flere sms om hjelp til kontaktlærer fra kl 2 om natten og jevnlig utover frem til morgenen. Kontaktlærer oppdager meldingene på morgenen og tar kontakt med rådgiver for å vite hva hun skal gjøre. Jeg tar kontakt med politi i UDI og vi blir enige om at han snakker direkte med kontaktlæreren som kjenner eleven og som mottar meldingene.

24 Saken utvikler seg fort
Jeg gir beskjed til kontaktlærer som ringer oppgitt tlf nr til politi. Politi vurderer situasjonen. Eleven skriver ”du må gjøre noe nå” Kontaktlærer ringer politi å gir beskjed. Da er politipatrulje på vei for å hente jenta ut av hjemmet. Hun overføres til krisesenter.

25 Etter akutsituasjonen
Hun bor på krisesenteret en stund, for senere å få hjelp til et sted å bo. Hun bor i dag alene med voldsalarm. Hun går på skolen å er i ferd med å få seg en utdanning. Skolen vil være et sted hvor hun vet hun kan få hjelp hvor hun føler seg trygg. Jenta er en stille og rolig jente som man kanskje aldri ville tenkt seg hadde problemer som dette. Det er derfor viktig at skolen etablerer et godt og trygt miljø slik at elevene tørr ta kontakt når de trenger hjelp!

26 Elev som har trengt hjelp, men har valgt at ingen skal inn.
Eleven har hatt kontakt med rådgiver flere ganger. Hun var kontrollert av bror som overtok fars- rollen etter at far flyttet tilbake til hjemland etter skilsmisse fra mor. Det var mye bråk og krangel hjemme i tillegg til slag og vold. Sterk kontroll. Etter mange samtaler, valgte eleven å ikke anmelde forholdet eller at imdi-rådgiver skulle gå inn å snakke med familien.

27 Hva gjør man da? Rådgiver og eleven hadde flere samtaler om elevens hjemmeforhold. Hva som gjorde at kranglingene utviklet seg til vold. Hvilken hjelp eleven kunne få. Vi brukte lang tid på at eleven ikke skulle ha skyldfølelse for at situasjonen var slik.

28 Hva har skjedd? Jeg snakket med eleven i går, hun sa det gikk mye bedre nå. Hun hadde lært en måte å kontrollere situasjonen på når mor ble urolig og begynte å ”stresse”. Hun svarte rolig også gikk hun vekk fra situasjonen. Hun følte seg tryggere, fordi hun vet hun kan få hjelp dersom situasjonen utvikler seg negativt igjen. Hun vet også hvor hun kan få hjelp. Hun føler ikke lenger at det er hennes skyld at broren prøver å kontrollere henne. Hun går på skolen å er i ferd med å ta sin utdanning.

29 Er alt arbeide for gjeves?
Nei! Uansett hva eleven velger vil de vite at de kan få hjelp når de trenger det. Hvis de velger å flytte tilbake, vil en demokratisk tankegang være sådd, noe som kan komme neste generasjon til gode. De er mer reflektert og vil sette grensene for hva de vil tolerere. Mer enn de ville gjort før de var gjennom denne prosessen. Vi hjelper elevene frem til en utdanning som er viktig for å kunne ta frie valg i fremtiden.

30 Hva er viktig Utdanning er frihet. Elev
Hvis alle setter eleven i fokus å gjør sitt beste, vil det være lettere for eleven å gjennomføre utdanningen sin. Det trengs bedre koordinering mellom etater: utdanning, nav og offentlige registre.