Hugh Riley, Bioforsk Øst Per-Ove Lindemark, Forsøksringen Sør-Øst

Presentasjon om: "Hugh Riley, Bioforsk Øst Per-Ove Lindemark, Forsøksringen Sør-Øst"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hugh Riley, Bioforsk Øst Per-Ove Lindemark, Forsøksringen Sør-Øst
Kostnadseffektiv høstkorndyrking: Avlinger i storskalaforsøk og langvarige jordarbeidingsforsøk Hugh Riley, Bioforsk Øst Per-Ove Lindemark, Forsøksringen Sør-Øst Se også: Artikkel av Riley, Bakkegard og Lindemark i Jord- og Plantekultur 2009, Bioforsk Fokus vol. 4 nr. 1 s

2 Hvorfor redusert jordarbeiding til høstkorn?
Økt høstkornareal på Sør-Østlandet har ført til større fokus på miljøproblemene Erosjon fra pløyde høstkornareal kan være like stor / større enn fra pløyd jord uten vekst Reduserte arbeids- og maskinkostnader er viktige pga. ustabil kornpris og økt gjødselpris Utfordringer: Halm - Ugras - Overvintring

3 Økning i høstkornarealet:
Høstkorn dyrkes på 20-25% av kornarealet på Sør-Østlandet

4 Jordarbeiding og erosjon: (eksempel fra Grønsten, Øygarden og Skjevdal 2007)
Avrenning fra et pløyd areal med høsthvete Harvet Direktesådd Pløyd

5 Drivstoff, arbeid og kostnader:
Tradisjonell høstpløying Redusert jordarbeiding Direktesåing (i stubb) Drivstofforbruk (liter/daa) 3,3 (100%) 50% 25% Arbeidsinnsats (timer/daa) 0,7 (100%) 60% 40% Maskin-/arbeids- kostnad (kr/daa) 250 (100%) 67% (eksempler fra Riley 1988 og NILFs Håndbok for Driftsplanlegging 2007)

6 Innhold i presentasjonen:
Avlingsresultater fra 41 storskalaforsøk med ulik jordarbeiding til høstkorn utført i Østfold og Akershus i perioden 2002/3 – 2005/6 Resultater fra 3 langvarige jordarbeidingsfelt på Øsaker i Østfold i perioden En økonomisk analyse av lønnsomheten ved alternative jordarbeidingssystem, basert på middeltall av alle resultatene nevnt ovenfor (56 feltår med høsthvete og 25 feltår med vårkorn)

7 Behandlinger i storskalaforsøk:
Jordarbeiding (storruter) Pløying, harving, såing Harving, såing Direktesåing Tilleggsbehandling (småruter) Kontroll uten tilleggsbehandling 20 kg/daa ekstra kalksalpeter om høsten Sprøyting mot overvintringssopp Både kalksalpeter og sprøyting

8 Resultater i storskalaforsøk:
Kornavling (kg/daa) Feltgruppering: Pløying Harving Direktesåing 29 ’vellykkete’ 727 742 651 12 ’mislykkete’ 662 478 407 Middel av alle 708 (100%) 665 (94%) 580 (82%) Ekstra kalksalpeter gav ikke utslag mens soppsprøyting gav ca. 5% avlingsøkning, uavhengig av jordarbeidingssystem Hovedårsaken til avlingssvikt ved alternativ jordarbeiding var trolig dårlig planteetablering pga. for mye halmrester

9 Plantebestand av høsthvete – høstbilde fra et storskalaforsøk
Ujevn etablering ved direktesåing i halmrester

10 Plantebestand av høsthvete – vårbilde fra et langvarig felt (Øsaker)
Venstre: Harving Midten: Direktesåing Høyre: Pløying

11 Ulik jordarbeiding til høsthvete - bilder ved aksskyting på Øsaker:
Venstre: Høstpløying Høyre: Direktesåing

12 Øsaker felt 1: Plogfri jordarbeiding til vårkorn
Uten pløying Med pløying Harving: Bare om våren Både høst og vår Ikke st.- harvet. Stubb-harvet* 485 514 511 506 399 432 487 461* (87%) (94%) 496 (100%) 479 (96%) *Vårpløyd uten stubbharving siden 2002, med 5% mindre avling enn høstpløying Redusert jordarbeiding har gitt større avlingsnedgang i siste 10-års periode enn tidligere, trolig pga. fuktigere forhold …

13 Relativ avling uten pløying plottet mot sommernedbøren (Øsaker felt 1):
Lyse punkt = Mørke punkt = Best resultat i tørre år < 200 millimeter nedbør Påfallende mange fuktige år etter 1998!

14 Øsaker felt 2: Ulik jordarbeiding til høsthvete i omløp med rybs og havre
Avlinger Direktesåing Bare harving Pløying og harving Høsthvete 450 (90%) 481 (96%) 503 (100%) Havre 432 508 (106%) Svakere resultat av redusert jordarbeiding til høstkorn enn til havre (rybstall ikke vist, ingen forskjell) Direktesåing har gitt samme avlingsnedgang hos begge vekstene, men mindre enn i storskalafeltene

15 Øsaker felt 4: Ulik jordarbeiding til høstkorn og havre i omløp
Avlinger 2002-’07 Høstpløying (til begge vekster) Pløying (til hvete) H./v.harving (til havre) Harving D.såing (til hvete) V.harving (til havre) Høst-hvete 583 (100%) 605 (104%) 522 (89%) 513 (80%) Havre 540 (105%) 524 (102%) 476 (93%) Samme trend som på felt 2: dvs. redusert jordarbeiding gir større avlingstap i høstkorn enn i vårkorn, og enda større tap hos begge vekster ved direktesåing, spesielt i høstkorn

16 Konvensjonelljordarbeiding
Kostnader ved ulike system: Tall fra Håndbok for driftsplanlegging 2007 Operasjon Konvensjonelljordarbeiding Redusert (2 harvinger) Direktesåing Sprøyting - 35 Pløying 110 Slodding 49 Harving 33 104 Såing 60 65 Sum (kr/daa) 252 169 100 Besparelser på hhv. 83 og 152 kr/daa kan oppnås ved hhv. redusert jordarbeiding og direktesåing…

17 Konvensjonell jordarbeiding
Økonomiske beregninger: basert på 25 feltår med vårkorn 56 feltår med høsthvete Konvensjonell jordarbeiding Redusert (2 harvinger) Direktesåing Vårkornverdi kr. 910 884 (-26) 809 (-101) - spart kostnad kr. 252 169 100 Nettoverdi kr. 658 715 (+57) 709 (+51) Høstkornverdi kr. 1416 1327 (-89) 1165 (-247) kr. 1164 1158 (-6) 1069 (-95) Både red. jordarbeiding og direktesåing lønner seg til vårkorn, men direktesåing gir et økonomisk tap i høstkorn

18 Konvensjonell jordarbeiding
Noen ’i verste fall’ beregninger: Alternativ 1. Uten sparte arbeidsutgifter (-33% av kostnadsbesparelsen) Alternativ 2. Ditto pluss økte tørkeutgifter (+2% vann = 10 øre/kg) Alternativ 3. Lavere andel matkorn i tillegg (50% istedenfor 80%) Alt. Nettoverdi Konvensjonell jordarbeiding Redusert (2 harvinger) Direktesåing 1. Vårkorn kr. 742 771 (+29) 742 (+/- 0) Høsthvete kr. 1248 1214 (-34) 1102 (-146) 2. 747 (+5) 720 (-22) 1183 (-65) 1075 (-173) 3. 1127 (-121) 1026 (-222) Bruker man alt. 3 tallene i et omløp med 33% høsthvete, får man nettoverdier på kr. 911/år ved pløying, kr. 874/år (-37) ved redusert jordarb. og kr. 822/år (-89) ved direktesåing

19 Sluttord: Direktesåing er mer usikkert til høstkorn enn til vårkorn, men redusert jordarbeiding går som oftest bra! Når redusert jordarbeiding til høstkorn lykkes, er det lønnsomt, spesielt hvis man reduserer maskinparken… Endra jordarbeiding gir tap når det er for mye ugras eller halmrester, dårlig grøfting, søkk i terrenget osv. Etableringen er avgjørende = Kontroll på halm og ugras. Sprøyting mot overvintringssopp anbefales, spesielt i innlandsstrøk. Ekstra høstgjødsling er unødvendig.