Buddhisme Bilde: Buddha-hode blant røtter i Thailand.

Presentasjon om: "Buddhisme Bilde: Buddha-hode blant røtter i Thailand."— Utskrift av presentasjonen:

1 Buddhisme Bilde: Buddha-hode blant røtter i Thailand.
Foto: René Ehrhardt

2 Buddhisme Buddhismen er blant verdens største religioner.
Man regner med at det er nesten 400 millioner buddhister i verden. Religionen baserer seg på læren til den indiske kongssønnen Siddharta Gautama, også kalt Buddha. Med sine nesten 400 millioner tilhengere er buddhismen en av verdens største religioner. Buddhister følger læren til Siddhartha Gautama som levde for om lag år siden. Denne indiske kongssønnens lære brukes som rettesnor og som et middel for å forstå livet og tilværelsen på jorden. Troen kalles for dharma, på norsk oversatt til sannheten. Buddhismen er i dag utbredt over store deler av verden, men religionens kjerneområder er likevel det sørlige - og sørøstlige Asia, Himalayaregionen, Mongolia og Tibet. Det finnes flere ulike retninger innenfor buddhismen, deriblant mahāyāna, theravada og vajrayāna.

3 Buddhisme Hvor lever det flest buddhister?
Kartet viser hvor vi finner de fleste av buddhismens nesten 400 millioner tilhengere. Å gi et eksakt antall buddhister er vanskelig, siden mange mennesker praktiserer en kombinasjon av ulike religioner. Kina – 102 millioner Japan - 97 millioner (et stort antall japanere praktiserer både buddhisme og shintoisme) Thailand - 55 millioner Vietnam - 50 millioner Burma - 41 millioner Sri Lanka - 12 millioner Sør-Korea - 11 millioner Kambodsja - 9 millioner Taiwan - 9 millioner India - 7 millioner Mongolia - 2 millioner Theravada-buddhisme finner vi i Sør-Asia: Sri Lanka, Burma, Thailand og Kambodsja. Mahayana-buddhisme finner vi i nord og øst: Kina, Japan, Korea og Vietnam. Vajrayana-buddhisme finner vi i nord: Tibet, Mongolia, det nordlige Kina, Sibir, Bhutan og Nepal. Kina – 102 millioner Japan – 97 millioner Thailand – 55 millioner Vietnam – 50 millioner Burma – 41 millioner Sri Lanka – 12 millioner Sør-Korea – 11 millioner Kambodsja – 9 millioner Taiwan – 9 millioner India – 7 millioner Mongolia – 2 millioner

4 Buddhisme I følge Buddha er det viktig å leve et klokt og omsorgsfullt liv. Man blir ikke lykkelig av å strebe etter rikdom. Man skal heller ikke etterstrebe fattigdom og nød. Foto: Hartwig HKD For en buddhist vil et mål være å oppnå en tilstand av likevekt i sinnet, samt klarhet, medfølelse og glede. I følge buddhistisk lære er dette egenskaper alle er født med, men som forstyrres av ulike faktorer i verden. Mennesker kan være grådige, sinte, misunnelige og hatefulle, og dette forstyrrer den enkeltes mulighet til å oppnå ro og likevekt. I følge Buddhas lære, oppnår man ikke lykke gjennom begjæret etter luksus og goder. Ei er det heller slik at man oppnår indre ro dersom man forsaker alt materielt og kun gjennomgår harde prøvelser. I følge buddhistisk tro må man følge en midtre vei for å oppnå en oppvåkning. Livet må leves klokt og omsorgsfullt ovenfor seg selv og dem man omgir seg med. Menneskene bør gå en midtre vei for å nå sin oppvåkning.

5 Buddhisme Tre ting Buddha mente mennesket må forstå:
Ingenting varer evig 2) Ingenting har noe som er fast og uforanderlig i seg 3) Alle ting er forbundet med noe vondt Ingenting varer evig: alt er i forandring Ingenting har noe fast og uforanderlig i seg Alle ting er forbundet med noe vondt: være trist, være glad, bli født, eie mye…… Uvitenhet, grådighet og hat skaper smerten.

6 Buddhisme Buddhister tror at alle levende vesener blir gjenfødt i det uendelige. Dette kalles Samsara. Man kan bli gjenfødt som dyr eller menneske. Dersom man har levd livet godt og riktig, får man god karma. Da kan man bli gjenfødt som menneske. Buddhister tror på at alle levende vesener gjenfødes i det uendelige. Likevel er det slik at hva en blir gjenfødt som i sitt neste liv avhenger av hvordan en lever i sitt nåværende liv. Dette kaller buddhistene for karma. Et godt levd liv fører til god karma, og at man kan bli gjenfødt som for eksempel menneske i sitt neste liv. Motsatt vil et dårlig levd liv kunne føre til dårlig karma, og at man blir gjenfødt i dyreriket. Det skal påpekes at buddhismen ikke hevder at mennesket står over andre skapninger. Et menneske er ikke mer verdt enn for eksempel et dyr, men det er heller slik at alt som eksisterer er en del av den store helheten. Alt og alle er med det avhengige av hverandre. Det er likevel best å bli gjenfødt som menneske, siden man da har en større mulighet til å søke visdom. Foto: Hartwig HKD

7 Buddhisme Livets hjul viser hvordan man lever, dør og blir gjenfødt i det uendelige. Man kan bli gjenfødt som menneske, dyr, gud, halvgud, spøkelse eller demon. Livets hjul er et viktig symbol for buddhister. Selve hjulet blir holdt av dødsguden Yama, en gud som har makt over alt som lever. Hjulet er delt inn i ulike sirkler. I den ytterste sirkelen finner vi tolv ledd som symboliserer de ulike stadiene i menneskenes liv. Bildet av en blind mann skal for eksempel symbolisere uvitenhet, mens et bilde av en pottemaker symboliserer menneskenes gjerninger. Videre finnes det bilder av både fødsel, alderdom og død, samt bilder som symboliserer menneskenes sanser, følelser og lyster. Sentralt innenfor buddhismen er det at enhver selv kan velge hvilke gjerninger man skal gjøre, hvilke lyster man skal følge, eller sagt med andre ord; hvilket liv man skal leve. Det er altså slik at enhver selv har ansvar for det livet han eller hun lever. I den nest ytterste sirkelen finner vi seks ulike riker. Menneskene hører til i et rike, dyrene i et annet. Guder og halvguder hører til i hvert sitt rike, mens også demoner og spøkelser har egne riker hvor de hører til. Man kan bli gjenfødt i ulike riker, alt etter hvordan man har levd livet. Et menneske kan altså bli gjenfødt i dyreriket. I den nest innerste sirkelen ser vi at området er delt i svart og hvitt. Dette betyr at man ved å leve et godt liv kan bli gjenfødt på et høyere nivå, mens et dårlig levd liv vil føre til det motsatte, at man fødes på et lavere nivå. Den innerste sirkelen viser tre dyr, en hane, en slange og en gris. Disse dyrene symboliserer negative krefter som uvitenhet, begjær og hat. Slike egenskaper påvirker oss i livet på jorden, og disse gjør det vanskelig for oss å forstå virkeligheten på rett måte. Gjennom sin forvirring står de i veien for vår oppvåkning. Hjulet er generelt sett et viktig symbol, og det kan brukes i en rekke sammenhenger. Hjulet kan ha ulikt antall eiker innenfor ulike buddhistiske tradisjoner. Et hjul med fire eiker kan symbolisere de viktigste hendelsene i Buddhas liv, mens et hjul med åtte eiker kan stå for den åttedelte veien. Særlig store hjul kan ha så mange som tusen eiker.

8 Buddhisme For buddhister er det et mål å slippe å bli gjenfødt.
En slik tilstand kalles for nirvana. I nirvana er man frigjort fra all lidelse. For buddhister er det et mål å komme seg ut av syklusen hvor man stadig blir gjenfødt. Denne høyeste tilstanden, hvor man er frigjort fra gjenfødelsen, kalles nirvana. I følge buddhistiske tekster er nirvana et rike hvor det verken er jord eller vann, ild eller vind, sol eller måne. Nirvana er altså noe helt annet enn livet på jorden. Nirvana er videre en tilstand hvor man er uten frykt eller engstelse, og man har ingen lyster og intet begjær. I stedet er nirvana preget av fullkommen harmoni. Man er videre frigjort fra uvitenhet og lidelse. For buddhister er nirvana det endelige mål, og man kan nå dette målet gjennom en oppvåkning slik som religionens grunnlegger, Sidhartha Gautama, gjorde det for om lag år siden. Gjennom oppvåkningen blir man i stand til å forstå livet og sannheten bak alle ting, noe som medfører at livstørsten slukner. Man kvitter seg på denne måten med tildragningen til livet. Buddhister tror at alle mennesker har like muligheter med tanke på å nå nirvana. Det er altså ikke forkskjell på fattig og rik eller på mann og kvinne. Enhver har selv ansvar og mulighet til å leve sitt liv slik at han eller hun oppnår oppvåkning og med det kan innta nirvana. Bildet viser Siddharta Gautama – Buddha – som nådde det endelige nirvana da han døde. Han slapp altså ut av gjenfødelsens evige syklus. For å nå nirvana må menneskene gå gjennom en oppvåkning slik deres læremester Siddharta Gautama gjorde det for år siden.

9 Buddhisme 4. Veien ut av lidelsen kalles for Den åttedelte veien.
Buddhas lære omfatter fire sannheter: 1. Alt liv innebærer lidelse. 2. All lidelse kommer av begjær. 3. Det finnes en måte å få lidelsene til å opphøre. Foto: Sam Garza Kort oppsummert utgjør de fire sannheter den viktigste delen av Buddhas lære. 1. Alt verdslig liv innebærer lidelse. 2. Årsaken til lidelsen er begjær- Begjæret fører til innbilning og forutinntatthet, grådighet, hat, arroganse og misunnelse. Disse negative årsakene kalles for sinnsgiftene. 3. Det finnes en måte å få lidelsene til å opphøre. 4. Veien som leder ut av lidelsen kalles for Den åttedelte veien. Bilde: Buddhistmunker i Angor Wat, Kambodsja. 4. Veien ut av lidelsen kalles for Den åttedelte veien.

10 Buddhisme For å nå nirvana, må buddhister følge Den åttedelte veien.
Rett forståelse Rett konsentrasjon Rett tankemåte Rett oppmerksomhet Rett tale Den åttedelte veien: Sentralt innenfor buddhismens lære finner vi den midtre veien, også kalt den edle veien. Denne veien vises som et hjul med åtte eiker. Hver av eikene står for et stadium på veien mot sannheten. De åtte stadiene henger nøye sammen med hverandre. 1. Rett forståelse: man forstår de fire edle sannheter. 2. Riktig tankemåte: man gir avkall på fiendtlighet og tenker gode, fredlige og nyttige tanker. 3. Rett tale: snakke sant, ikke baksnakke, være høflig gjennom sin tale. 4. Rett handling: Man gjør gode ting og avstår frå skadelige handlinger. 5. Riktig arbeid: å ha et yrke som ikke skader andre. 6. Riktig anstrengelse: Å tenke seg om før man handler og å bestrebe seg på å gjøre riktige handlinger. 7. Rett oppmerksomhet: å være våken og oppmerksom. Å bedømme seg selv nøytralt. 8. Riktig konsentrasjon: å konsentrere seg om en enkelt ting over lengre tid. Ved å følge den åttedelte veien, vil man i følge buddhistisk lære kunne overvinne årsakene til lidelse, sorg, begjær og grådighet. Rett anstrengelse Rett handling Rett arbeid

11 Buddhisme For buddhister finnes det fem rettesnorer som menneskene skal forsøke å leve etter. Innenfor buddhismen finnes det fem rettesnorer som menneskene skal forsøke å leve etter. På mange måter er de fem rettesnorene løfter som man plikter å holde ovenfor seg selv. For å leve et etisk riktig liv, lover buddhister å: - avstå fra å skade levende skapninger, som for eksempel å drepe eller utøve vold. - avstå fra å ta ting som man selv ikke eier, som for eksempel å stjele. - ikke lyve, snakke stygt om andre, egge til konflikt. - kontrollere sin seksualitet. Med dette menes å ikke misbruke noen seksuelt eller å være utro. - ikke bruke rusmidler som påvirker sinnet og fører til at man blir likegyldig, eksempelvis narkotika og alkohol. Foto: Daniel Lobo Foto: Wonderlane Foto: Glenn Foto: Steve Evans Ikke skade andre Ikke stjele Ikke lyve Være tro mot ektefellen Ikke bruke rusmidler

12 Buddhisme De tre juveler er en viktig del av buddhismen.
De tre juveler består av: Sentralt innenfor buddhismen finner vi ”De tre juveler”. Dette er på mange måter buddhismens trosbekjennelse. 1. Jeg tar min tilflukt til Buddha. 2. Jeg tar min tilflukt til Dharma (læren om buddhismen). 3. Jeg tar min tilflukt til Sangha (munkesamfunnet – fellesskapet som er tilsluttet læren). Et bilde kan illustrere hvordan ”De tre juveler” virker. Man tenker seg da at tilværelsen er en form for sykdom, og man ønsker å bli helbredet. 1. Buddha er da den store legen som stiller diagnosen. Han nådde selvinnsikt og ble en opplyst. 2. Dharma er medisinen som helbreder sykdommen. 3. Sangha - munkesamfunnet - er sykepleieren som gir medisinen. Her tar man vare på buddhismens lære og underviser andre. Foto: Mike Powell Buddha Buddhas lære dharma Munkesamfunnet Sangha

13 Buddhisme Mange buddhister mediterer for å komme nærmere en oppvåkning. Man sitter gjerne når man mediterer. Man puster rolig og man er dypt konsentrert. Asket: en som mediterer mye og driver med anstrengende øvelser. Foto: Hartwig HKD Mange buddhister mediterer for å komme nærmere en tilstand av oppvåkning. Når man mediterer, sitter man gjerne på golvet. Man er rett i ryggen, har hendene i fanget og beina i kors. Meditasjonen innebærer at man puster med rolige og langsomme bevegelser, og at man tømmer hodet for uvesentlige tanker. Det er derfor viktig at den som skal meditere befinner seg på et sted hvor han eller hun ikke blir forstyrret av lyder eller andre ting. En buddhist kan meditere omkring ulike tema som for eksempel vennlighet, medfølelse og likevekt. Innenfor buddhismen er det vanlig å bruke mantraer i meditasjonen. Mantraet er en lydkombinasjon som gjentas, for man tror at ordene som sies kan forandre menneskets sinn. Man bruker ofte bønnekjeder, kalt mala, når man mediterer. Hvor ofte man mediterer kan selvsagt variere fra buddhist til buddhist. Noen mediterer både morgen og kveld, mens andre foretar øvelsen noe sjeldnere. En godt trent buddhist kan gjerne meditere sammenhengende i ti timer. Dette skyldes at meditasjonen fører til at man når en tilstand hvor tiden blir uvesentlig. Sinnet blir fullstendig absorbert i meditasjonen. Man kan meditere omkring for eksempel vennlighet og medfølelse.

14 Buddhisme Mange buddhister drar på pilegrimsreise.
Mange buddhister anser Bodh Gaya for å være verdens sentrum. Mange buddhister drar på pilegrimsreise. De viktigste pilegrimsmålene er knyttet til Buddhas liv. Å reise til Bodh Gaya er viktig. Det var her Buddha fikk sin oppvåkning. Vesak: feiring av Buddhas fødsel, oppvåkning og død Innenfor buddhismen er det ansett som viktig å dra på pilegrimsreise. De sentrale pilegrimsmålene er knyttet til Buddhas liv. Buddhas fødested er dermed sentralt, men også Bodh Gaya - stedet der Buddha fikk sin oppvåkning under et fikentre, Sarnath – stedet der han holdt sin første tale og Kushinagara – stedet der Buddha døde. Ved å reise til disse stedene tror buddhistene at de kommer nærmere Buddha. Man tror også at reisene gir god karma. Bodh Gaya regnes som verdens sentrum blant mange buddhister. Her finner vi også Mahabodhi-tempelet som ble bygd for om lag år siden. Foto: Man Bartlett

15 Buddhisme Buddhister tror ikke at det finnes en Gud som har skapt verden og som passer på den. Man tror i stedet at menneskene må sørge for å frelse seg selv. Buddha blir sett på som en stor og betydningsfull lærer. Bodhisavatta: En munk som har nådd nirvana, men som blir gjenfødt på nytt for å dele sin innsikt med andre Et spesielt trekk ved buddhismen er at man ikke tror på en allmektig Gud som har skapt verden eller som griper inn i hverdagen for å påvirke det som skjer. Ei er heller Buddha noen gud, men heller et menneske som har nådd den høyeste tilstand gjennom sin oppvåkning. Ved å følge Buddhas lære kan enhver nå sin egen oppvåkning. Da vil man kunne gå inn i den evige tilstanden nirvana, og ikke bli født på ny. Frelsen må altså menneskene stå for selv gjennom det livet de lever på jorden. Læren står således i skarp kontrast til for eksempel kristendom, jødedom og islam, hvor gudsforholdet er sentralt med tanke på menneskets frelse. En del buddhister tror at det finnes gudelignende skikkelser som har oppnådd en slik oppvåkning, men som likevel har valgt å forbli en del av verden ved å bli gjenfødt. Slike skikkelser er tilstede som hjelpere for verdens mennesker, og de kalles bodhisattvaer. Bildet viser en skulptur av en bodhisattva. Buddhister tror likevel at det finnes gudelignende skikkelser som lever på jorden som hjelpere for menneskene.

16 Buddhisme Munke og nonne samfunnet (sangha)
Studerer de hellige skriftene Mediterer Underviser Barberer av seg håret Eier lite Har ingenting med penger å gjøre Har ti leveregler

17 Buddhisme Tre hovedretninger:
Theravada i sør «de eldstes lære»: videreføre tradisjonen etter Buddha. Bare munker oppnår nirvana. Mahayana i øst «den store vogna»: Alle kan oppnå nirvana. Vajrayana i nord «diamantvogna»: Vakre sannheter og det opplyste mennesket. Dalai Lama

18 Buddhisme Har du hørt om Dalai Lama?
Noen buddhister tror han er en gud som er født i en menneskekropp. Når en Dalai Lama dør, blir guden født i en ny guttekropp. Bodhisattvaer er altså tilstede i verden for å hjelpe menneskene. En av de mest kjente bodhisattvaene er Avalokiteśvara, en gud som blir gjenfødt i guttebarn. Gutten som bodhisattvaen blir født inn i, blir den neste Dalai Lama. Denne blir leder for de tibetanske buddhistene. Dagens Dalai Lama ble født i 1935 i Tibet. Gutten ble født i en bondefamilie, og hans egentlige navn er Lhamo Thondup. Som toåring ble gutten gjenkjent som den gjenfødte bodhisattvaen Avalokiteśvara. Gutten var med det utpekt til å bli den neste Dalai Lama – som den fjortende i rekken. For å forsikre seg om at man hadde plukket ut rett guttebarn, ble den lille satt på noen prøver. Blant annet måtte han plukke ut eiendelene til den forrige Dalai Lamaen, en oppgave gutten visstnok bestod med glans. Det sies at han sa ”den er min, den er min”, mens han pekte på tingene til den avdøde Dalai Lamaen. Når en Dalai Lama dør, er det altså slik at man søker etter en gutt som Avalokiteśvaras sjel har blitt født inn i. Denne gutten blir så brakt til hovedstaden i Tibet, hvor han blir opplært og får kunnskap om sine hellige plikter. På bildet ser du den fjortende Dalai Lama. ”Min religion er veldig enkel. Min religion er vennlighet.” – Dalai Lama

19 Buddhisme Buddhister i Norge: Ca. 20 000 Buddhistforbundet
Forskjellige templer og organisasjoner De fleste har vietnamesisk bakgrunn Flere med kristen bakgrunn er blitt buddhister.

20 Buddhisme En stupa er et minnesmerke over Buddha. Finnes i/ved templer
Inneholder relikvier

21 Buddhisme Bønnehjulet inneholder nedskrevne bønner. Når Buddhistene snurrer på hjulet slippes bønnene ut i verden

22 Buddhisme Buddhas fotspor et symbol på å følge hans lære

23 Buddhisme Lotusblomsten symboliserer sinnets renhet, oppvåkningen og nirvana

24 Buddhisme Dharmahjulet symboliserer Buddhas lære

25 Buddhisme Atman: sjelen (hinduismen)
Anatman: ikke-sjel / ikke-jeg (buddhismen) Konsekvens: resultatet av en handling Sanskrit: Hinduismens hellige språk Sutra: tekst Pudsja: tilbedelse Arhat: «den verdige» I theravada en munk som har oppnådd nirvana. Disiplin: Her, følge reglene for munker og anstrenge seg for å rense sitt sinn. Relikvie: En gjenstand som er knyttet til en hellig person Eksil: leve utenfor hjemlandet sitt

26 Buddhisme Oppsummering:
Buddhismen har nesten 4oo millioner tilhengere. Buddhister tror at alle levende vesener gjenfødes til ulike tilværelser. Det er et mål å bli frigjort fra gjenfødelsen og nå nirvana. For å nå nirvana, må buddhister følge Den åttedelte veien. Buddhister forsøker å leve etter fem rettesnorer. De tre juveler er buddhismens trosbekjennelse. Mange buddhister mediterer for å komme nærmere en oppvåkning. Buddhister tror ikke at det finnes én gud som har skapt verden. Foto: Doug Knisely

27 Buddhisme Bilde: Lenke: Rettigheter: Buddha-hode
Kart Buddha Midtre vei Gjenfødelse Ikke vold Ikke stjele Ikke lyve Bodhisattva Dalai Lama Meditering Ikke rus Troskap Åttedelt vei Fire sannheter Bodh Gaya Livets hjul Dharmahjul Mandala Munker Oppsummering Nirvana