Prøveforelesning for dr.polit-graden

Presentasjon om: "Prøveforelesning for dr.polit-graden"— Utskrift av presentasjonen:

1 Prøveforelesning for dr.polit-graden
Den sosiologiske interessen i og den praktisk-politiske betydningen av forskningen om matvaner i befolkningen Prøveforelesning for dr.polit-graden Av Annechen Bahr Bugge NTNU, den 20. mai 2005

2 Hva skal jeg snakke om? Den matsosiologiske forskningsinteresse
Problemområder Tilnærmingsmåter Eksempel: Mat og kroppsvekt Den matsosiologiske forskningens praktisk-politiske betydning Deltaker/tilskuer-problematikken Eksempel: Samfunnsvitenskapelige forskeres deltakelse i den offentlige debatt Det matsosiologiske bidrag Hva, hvem, hvordan Og hvorfor

3 nutrition. The social appetite Germov and Williams eds. (1999)
Hva er matsosiologi? Matsosiologi Undersøke og forklare de sosiale mønstre som ligger under våre matvalg Den matsosiologisk analyse Historisk: Tradisjoner Kulturell: Verdier og normer Strukturell: Regulering og organisering Kritisk: Sosial mobilisering De matsosiologiske tilnærminger Struktur/aktør-debatten A sociology of food and nutrition. The social appetite Germov and Williams eds. (1999)

4 Den sosiale appetitten
Det durkheimske perspektiv Matvaner er et objektiv faktum (struktur) Det weberske perspektiv Matvaner er en subjektiv vev av mening og betydninger (aktør) En dobbel hermeneutikk Matvaner er både strukturert av samfunnet og aktivt formet av handlingene til den enkelte

5 Livssjanser og livsvalg
Internaliseringsmekanismer Innlæring og sosialisering. Hvordan blir normer, verdier, kunnskaper, vurderinger, persepsjonsmønstre og ytre strukturer gjort til en del av ”jeget”? Eksternaliseringsmekanismer Et fenomenologisk inspirert begrep. Hvordan etablerer, opprettholder og endrer aktører meningsbærende strukturer og symboler ved å projisere egne tolkninger av omverdenen?

6 Internaliseringsmekanismer
Standardisering McDonaldisering (Ritzer 1993, 1996) Romlig og tidsmessig kolonisering av pseudo-mat (Winson 2004) Sosial kontroll De uskrevne matreglene; ”das Man” (Murcott 1982, 1983, Charles og Kerr 1988) Diskursformasjoner som forsøker å mestre og regulere den menneskelige kropp (Foucault 1976) The McDonaldization thesis Ritzer (1993, 1996)

7 Eksternaliseringsmekanismer
Sosial mobilitet Aktiv bruk av matkulturelle symboler for å signalisere klassetilhørighet (Bourdieu 1984, McCracken 1988, Tomlinson og Warde 1993, Crotty 1999) Geografisk mobilitet Etniske entreprenører som butikkeiere og restauranteieres påvirkning på den hegemoniske matkulturen (Harbottle 1997) Sosial mobilisering Forbrukerbevegelser/-boikotter: ”Slow food” eller ”Nei til Tine melk” (Lang 2001)

8 Matsosiologens forskningsinteresser
Det avslørende Undersøke selvfølgelig-utsagn, tatt for gittheter, ok-verden Det urespektable Undersøke andre virkeligheter enn den hegemoniske Det relativiserende Undersøke konkurrerende tolkningssystemer Vegetarianisme - et eksempel på en ”urespektabel” praksis

9 Mat og kroppsvekt - det ernæringsvitenskapelige problem
Forstå hvordan man kan forebygge og behandle over-vekt og fedme Nasjonalt folkehelseinstitutt (2002) ”Helseprofil for Oslo”

10 Mat og kroppsvekt - det sosiologiske problem
Forstå hvordan hele det sosiale systemet omkring mat og kropp virker Mat, kroppen og selvet Food, the body and the self Lupton (1996)

11 Sosiologiske tilnærminger til mat og kropp
Sosiologisk diskursanalyse Inspirert av Foucaults analyser av diskursformasjoner (Foucault 1976) Symbolsk interaksjonisme Inspirert av Goffmas analyser av interaksjonsorden (Goffman 1959)

12 Overvekt- og fedmediskursen
Ramme Overvekt- og fedmeepidemien i den norske befolkning Opinionsdannere Medisinske eksperter, helse-byråkrater, SEF, slanke-, skjønnhets- og moteindustrien Målgruppe: Barn, unge kvinner, middelaldrende menn Slankesjefene

13 Fedonfenomenet De hellig kuers slakter
Kritiserer sentrale ingredienser i den norske matidentiteten: Brød, poteter og brunost En maktperson og opinionsformer Omsatt bøker for 50 millioner kroner Stadig flere matprodukter i hans navn Faste spalter i mange blader og ekspert i NRK1s helseprogram En karismatisk autoritet Webers teori om nådegaver (gr. karisma) Karisma = En voldsom, lidenskapelig utfordring til de fastsatte definisjoners herredømme Karbokameratene (Rolf Groven 2004)

14 Fortolkning av ”fatness” og ”thiness”
Interaksjonistisk tilnærming Hvordan forhandler folk om en vektidentitet? Hvordan tilpasser og mestrer folk identitet som betydelig overvektig? Hvordan tilpasser og mestrer folk identitet som slank? Interpreting weight. The social management of fatness and thiness Sobal og Maurer eds. (1999)

15 Kroppsvekt – en sosial konstruksjon
Det feminine tynne ideal Et vestlig ideal de siste 40 årene (Williams and Germov 1999) Strengere rammer for kvinnelige kropper og utseende enn for menn ”Dieting” er blitt et vestlig kvinnelig spisemønster Opptattheten av kroppsvekt er mer motivert at utseende enn helse (Holm 2003) Hvordan skal man forstå begrepet kroppsvekt? Flere sosiologer betegner kroppsvekt som en sosial konstruksjon. Dette må selvfølgelig sees i sammenheng med at kroppsidealer har variert gjennom historien – og at idealene varierer i ulike kulturer. Den tynne kvinnekroppen – gjerne omtalt som det feminine tynne ideal har vært Vestens ideal de siste 40 årene. Noen betegner den engelske fotomodellen Twiggys entre på den sosiale scene som et startpunkt for dette idealet. Dette idealet har en kjønnet natur. Det er langt strengere rammer og grenser for kvinnelige kropper og utseende enn for menn. At det å være slank er viktig for hvordan kvinner vurderes kommer frem på flere måter. Et eksempel på dette er Bokmålsordbokas definisjon av ordet slank – dette blir eksemplifisert med uttrykket ”en smal, smekker og smidig kvinne” – slankhet er altså viktig for kvinners attraktivitet og verdi på kjønnsmarkedet. Undersøkelser av kvinners spisemønster viser på flere måter at ”slanking” eller ”dieting” nærmest er blitt et veslig kvinnelig spisemønster. Et eksempel på dette er at svært mange normalvektige kvinner – det vil si kvinner som befinner seg innenfor BMI-målets normalområde – driver med slanking – det er altså ingen medisinske grunner til at de skulle ”drive med slanking”. Det er altså ikke uten grunn at slanking har blitt et svært lukrativt forretningsområde – det gjelder alt fra bøker, kurs og slankematprodukter. I denne sammenheng bør det også sies at Williams og Germov 1999) definerer slanking som en bevisst manipulasjon med matvarevalg og spisemønstre for å miste eller opprettholde en bestemt vekt. Flere studier viser også at den kvinnelige opptattheten av kroppsvekt er mer motivert av utseende enn helse. Dette kommer blant annet frem i Lotte Holms analyse av mat og sunnhet fra 2003. The thin ideal: women, food and dieting (Williams and Germov 1999)

16 Høy kroppsvekt - et stigma
En diskrediterende egenskap som diskvalifiserer personer fra full sosial aksept (Goffman 1963) Definisjon av overvekt og fedme En tilstand av høyt nivå av lagret kroppsfett Kvantitative definisjoner, f.eks BMI Relative definisjoner som åpner for variasjon (kvinner/menn, ballett-danser/ bygningsarbeider Stigma. Notes on the management of spoiled identity Goffman (1963)

17 Hvordan forklares fedme?
Stigmatiserende forklaringer Individuelle: Mangel på selvkontroll og vilje i form av fråtsing, overspising og ”sofa-sliting” Destigmatiserende forklaringer Strukturelle: McDonaldisering og kolonisering av pseudo-mat Medisinske: Genetikk og metabolisme Den dominerende forklaringen Den enkelte ansvarlig for sin kroppsvekt. Personlig svakhet

18 Tilpasning og mestring av betydelig overvekt
Internalisering Hvordan stigmatiseres den overvektige? På hvilke sosiale felter er det overvektige stigmatiseres? Eksternalisering Hvordan etablerer og endrer individet en overvektig identitet? Hvordan mestrer den overvektige interaksjon med andre? A sociological analysis of the stigmatisation of obesity Sobal (1999)

19 Fysisk kapital – innsnevrer og muliggjør
Det romantiske ideal Mann og kvinne blir par fordi de er forelsket Dette er en uimotståelig følelse som slår ned tilfeldig Det sosiologiske faktum Amors piler blir styrt i helt bestemte retninger Parforholdet er en innviklet vev av økonomisk, kulturell, sosial og fysisk kapital Kjærlighetens mirakel blir således noe kunstig Love is free .. Free is love (John Lennon 1970)

20 Hvordan vinne og opprettholde sosial aksept?
Problematiske handlinger og situasjoner Spise Vise kropp (Sobal og Maurer 1995) Sosial anerkjennelsesstrategier Omdefinere, fornekte, unnskylde og rettferdiggjøre Spise i skjul Unngå bestemte situasjoner og steder Kamuflere kroppen (eks. T-shirt) (Finkelstein 1991, Entwistle 2000, Tseëlon 2001) Søke gruppetilhørighet Klær både liberaliserer og kontrollerer kroppen The Clothed body (Calefato 2004)

21 Overvektige stigmatiseres – Og så da?
Forskningsmål Avsløre, utfordre og relativisere matens betydninger Forskningsinteresse Hovedsakelig av teoretisk art Forskerens dilemmaer Tilskuer eller deltaker? Hvordan skal man i så fall delta?

22 ……, sier matsosiologen. Veksten i antall avisartikler med forskere oppdelt etter vitenskapelig hovedområde (Albæk 2002)

23 Det matsosiologiske bidrag
Hva Kunnskapsproduksjon og -formidling som til syvende og sist kan gi den enkelte større selvforståelse (bevisstgjøring, refleksivisering) Hvem Alle dem som måtte ønske å ta i mot slik kunnskap – for eksempel andre forskere, offentlige myndigheter, private aktører, ”vanlig folk” Hvordan Artikler, bøker, rapporter, undervisning, forelesninger, foredrag, opptredener, massemedier, råd, utvalg, konsulentoppdrag

24 Konklusjon - Og hvorfor?
Legge sentrale brikker i det store matpuslespillet!