Helsereformen Diagnose – hvem har rett?

Presentasjon om: "Helsereformen Diagnose – hvem har rett?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Helsereformen Diagnose – hvem har rett?
Landskonferanse, Sørmarka, torsdag 11. september 2008 Lise Christoffersen, Stortingsrepresentant (Ap) 1

2 Presentert på Sykehuset Buskerud 1. desember 2000
Timeplan Januar 2001: Tønne legger frem et lovforslag som sendes på høring. Før påske 2001: Lovforslaget legges frem for Stortinget. Før sommeren 2001: Stortinget behandler forslaget. 1. januar 2002: Alle sykehus er eid av staten og organisert som foretak.

3 Forskrevet behandling
Diagnosen da Lite effektivt helsevesen Manglende økonomisk kontroll og derved dårlig styring av tjenesteproduksjonen Forskrevet behandling Staten overtar spesialisthelsetjenesten, både de somatiske og de psykiatriske sykehusene. Ett sykehusforetak i hver region. Organiseres som foretak i en konsernmodell Fra kontantprinsipp til regnskapsprinsipp Fra forvaltning til tjenesteproduksjon

4 Høybråtens diagnose ett år etter
Ventetid og ventelister redusert Overbelegg og korridorpasienter redusert Brukermedvirkning og rettigheter mer i fokus Funksjonsfordeling og omstilling i gang Effektivisering og bedre kostnadskontroll

5 …diagnose 6-7 år etter Sterkere aktivitetsutvikling
24,5 % flere sykehusopphold Kapasitetsproblemene fra 90-tallet snudd Bedre tilgjengelighet til somatiske tjenester 3-4 % produktivitetsutvikling Redusert ventetid fra 87 til 69 dager Uendret oppgavefordeling Rus og psykiatri prioritert høyere Brukermedvirkning bedret, men varierer Høy jobbtrivsel, men stress i omstillingsprosesser

6 Sylvia Brustads diagnose
Desidert største utfordringer: Sentralisering og desentralisering Alvorlige, livstruende sykdommer Kroniske, ikke livstruende Samhandling og samforstand Uverdige situasjoner skyldes manglende samhandling Demografi, teknologi, livsstil, forventninger Overkapasitet i hovedstadsområdet

7 Sykehuset etterlyser pasienter Har lært effektivitet av industrien
Kommandosentral post 4, medisinsk avdeling Fra tre mnd. til tre dager Utredningsprotokoll Forhåndsbestiller Pasientkoordinatorer Erfarne sykepleiere Kom til oss, oppfordrer (fra v.): Seksjonsoverlege Kristian Selvig, overlege Morten Reier Nilsen, avdelingssykepleier Irene Johansen, sykepleier Inger Andersson og sykepleier Berit Gjeraker Bråthen. DT (Foto: Reidar Halden)

8 ”Føler seg som en pakke”
”Jeg føler jeg ikke blir tatt på alvor, men behandles som en pakke og presset inn i en passiv livsstil.” ”Jeg ønsker å leve et normalt liv. Det har jeg rett til.” ”Jeg er ikke syk, men har en skade. Det er ikke noe galt med hodet mitt.” Et levende mirakel. Personer med samme type skade, overlever sjelden. ”Egentlig skulle jeg levd resten av livet i respirator, uten taleevne. Heldigvis gikk det ikke slik. Jeg sitter nok på lånt tid, men den tiden skal jeg bruke godt.” Kilde: DT 29. oktober 2005

9 Tilbake på heste- ryggen: Mirakel- jenta Kristin Karlberg
Drammens Tidende 20. oktober 2007

10 Diagnose nå? Helsevesenet er nesten dømt til kollaps – forebygging og samhandling Helsevesenet er ute av kontroll – fjern de regionale helseforetakene Frp det samme KrF kritiserer Sp og SV ønsker omkamp Fagbevegelsen?

11 …men slik! Ikke slik..

12 Bygger bro mellom reformene
Kommunehelsereformen 1984 HVPU-reformen 1991 Sykehjemsreformen 1998 Sykehusreformen 2002 Samhandlingsreformen 2009 Kommunehelsereformen: Lov om helsetjenesten i kommunene Kommunene fikk samlet ansvar for primærhelsetjenestene og ble samordnet med sosialtjenester Reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming (HVPU reformen) 1991: Institusjonene for psykisk utv.hemmede ble lagt ned og ansvaret for psykisk utviklingshemmede overført til kommunene. Sykehjemsreformen 1998: Hill-Martha Solberg. Overførte ansvar for sykehjemmene fra fylkeskommunalt til kommunalt nivå. I alt sykehjemsplasser og årsverk ble overført til kommunene og samordnet med hjemmetjenesten. Sykehusreformen 2002: Tore Tønne : Staten ble sykehuseier for å hindre spill om helsekronene og for å sikre pasientene et likeverdig sykehustilbud. 12

13 Vi bruker mest – men er ikke best
195 milliarder kroner i 2008 60 milliarder mer siden 2002 90 mrd til sykehus 85 mrd til kommunene 20 mrd folketrygden VI BRUKER MEST - MEN ER IKKE BEST PÅ HELSE Vi bruker mest penger i verden på helse, men vi har ikke verdens beste helsevesen. Vi får ikke mest mulig helse igjen for hver krone vi sprøyter inn. Hver fjerde krone (25 prosent ) av statsbudsjettet går til helse- og sosialtjenester : Det vil si 195 milliarder kroner i 2008: 85 mrd til kommuner 90 mrd til sykehus 20 mrd over folketrygden til refusjon for fastlege, avtalespesialister, legemidler, psykolog, fysioterapeuter 60 mrd vekst fra 2002 til 2008: Mye av økningen skyldes økte priser og flere oppgaver lagt til sykehusene. PROBLEMET blir ikke borte med enda mer penger og enda flere ansatte Analysen er enkel: Mest mulig penger – NEI Mest mulig helse – JA Vi må se hvordan vi bruker den store, samlede pengesekken mest mulig fornuftig, slik at alle som trenger det, får den hjelpen de skal ha. (Overgang til neste bilde): Men folk i Norge har heller ikke best helse … 135 mrd 195 mrd 2002 2008 13

14 Mange pasienter blir tapere
De får ikke tjenestene de trenger Ansvaret er oppstykket Rammer særlig: syke eldre kronisk syke barn og unge psykisk syke rusmiddelavhengige pasienter som trenger lindrende behandling MANGE PASIENTER BLIR TAPERE I DAGENS SYSTEM De får ikke hjelpen de trenger og har krav på. Ansvaret er oppstykket, og ofte er det ingen oppfølging i kommunen etter sykehusopphold. Pasienten/pårørende må selv finne fram i systemet. Særlig utsatte pasientgrupper: Pasienter med sammensatt behov for hjelp Syke eldre med flere diagnoser (i snitt har de 6-7 diagnoser) Kronisk syke (diabetes, KOLS, allergi, slag, demens, kreft Psykisk syke Rusmiddelavhengige Pasienter som trenger lindrende behandling 14

15 Vi blir eldre og eldre Antall eldre 2000–2050. Kilde: SSB
ELDREBØLGEN – DEN STØRSTE UTFORDRINGEN Det er flott at vi blir gamle. Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og har behov for helsetjenester I 2040 vil det bli være dobbelt så mange personer over 80 år - som det er i dag: i år 2000 i 2030 i 2050 Men det vil ikke være like sterk vekst i aldersgruppen som kan ta seg av alle de gamle. Vi har tida på oss fram til 2020, før økningen i antall gamle tar av for alvor. Men det er store forskjeller mellom kommunene. Noen har stor økning i antall eldre allerede i dag. Det betyr at kommunene har ulike utfordringer. Mennesker med demens: Antallet vil fordobles fra 2006 til 2040 2008: 2040: 15

16 Sykdomsbildet endrer seg
Infeksjons- sykdommer Hjerteinfarkt 1900 1950 2000 2050 Psykiske lidelser, rus, kreft, diabetes, fedme, KOLS, demens SYKDOMSBILDET ENDRER SEG (NB: Bildet viser tendenser – ikke tall og nøyaktige størrelser) Sykdommer som vi tidligere døde av, er blitt sykdommer som vi må leve med i dag. Flere lever lenger og bedre med sin sykdom (Antall eldre over 80 år vil dobles innen 2050). Antall kronikere øker sterkt: Flere har psykiske problemer av ulik art nye kreftpasienter hvert år. Flere overlever med tidlig diagnose og god behandling. har diabetes – et økende helseproblem. Like mange har diabetes uten å vite om det. Flere trenger dialyse: Totalt behandlinger i 2007 fordelt på 1000 pasienter som fikk dialyse 2-3 ganger i uka, 52 uker i året flere behandlinger i 2007 enn i 2006 (7% økning). Sykelig overvekt øker. Ca 1500 pasienter ble behandlet i spesialisthelsetjenesten i 2007 (endring av livsstil kombinert med operasjon) Mer enn har KOLS. 35 % økning på 15 år. KOLS-pasienter er ut og inn av sykehus – trenger behandling og rehabilitering og endring av levevaner dør av KOLS hvert år. Dobling av demens i 2040: 2008: 2040: 16

17 God helse – men store forskjeller
Helse er ulikt fordelt blant folk i Norge Sosiale helseforskjeller øker Kroniske lidelser er mest utbredt i grupper med: kort utdanning lav inntekt blant eldre mennesker GOD HELSE I BEFOLKNINGEN MEN DET ER STORE FORSKJELLER Spedbarndødeligheten går ned og forventet levealder går opp. Levealder øker med 0,2 år hvert år, altså drøye 2 måneder i året. Opp til 12 års forskjell i levealder for menn mellom bydeler i Oslo. Levealder øker mest blant de med høy inntekt og utdanning og minst blant de med lav utdanning og lav inntekt. Det store flertallet har det bra i Norge i dag, iallfall materielt sett. Men fortsatt er god helse urettferdig fordelt, og det er klar sammenheng mellom sosiale forskjeller og folks helseproblemer. Mens noen går gjennom livet med et minimum av plager, så rammes enkelte svært hardt. Sosiale helseforskjeller øker - særlig i grupper med: Kort utdanning Lav inntekt Blant eldre Vi må se sosiale helseforskjeller og utvikling i folkehelse i sammenheng og øke innsatsen innen forebygging. Helsetjenesten bidra i stor grad til bedre helse og til å utjevne sosiale helseforskjeller. Men det er forhold utenfor helsetjenesten som har mest å si for helsa: Godt miljø = god helse. Hvis en kommune velger å satse på forebygging og gode løsninger slik at folk blir mindre syke, så er det en ren utgift for kommunen. Hvis kommunen gir blaffen i kloke løsninger, så sparer de penger Staten tar regningen når folk blir lagt inn på sykehus. 17

18 Norge rundt på 10 dager … ….. for å se og høre hva folk mener
Foto UUS I JULI REISTE JEG NORGE RUNDT PÅ TI DAGER – for å se og høre hva folk mener Besøkte: Alle helseregioner Mange kommuner Både sykehus og sykehjem, rusinstitusjoner, psykisk helsevern, frivillige Snakket og lyttet til pasienter, fagfolk, ledere, frivillige Jeg ville se med egne øyne hvordan helse-Norge ser ut Jeg ville treffe de som har skoa på og vet hvor det trykker Og jeg ville lytte til hva fagfolk og pasienter har å si om norsk helsetjeneste. Viktig: Jeg har sett mange gode eksempler på god samhandling og at det fungerer PÅ TROSS AV systemet Foto JE Sundøy, Stjørdalens Blad ….. for å se og høre hva folk mener Foto JE Sundøy, Stjørdalens Blad 18

19 Stjørdal klarer det på tross av …
Raskt ut av sykehus Målrettet rehabilitering Trenger mindre hjelp hjemme Spesialister drar til sykehjemmet Spleiselag – halve prisen ILDSJELER KLARER DET PÅ TROSS AV SYSTEMET Ildsjeler på Stjørdal DMS får det til: Pasienter kommer rett til DMS fra Levanger sykehus Må stå opp om morran og smøre maten sjøl Målrettet trening/rehabilitering så de kan klare seg hjemme De trenger mindre hjelp når de kommer hjem Døgnprisen er halvparten av hva en sykehusseng koster Spesialister kommer til sykehjemmet og pasienter får hjelp der de er. Sykehjemmet blir faglig møteplass for helsepersonell i kommune- og spesialisthelsetjeneste (positiv bieffekt). Dette er et spleiselag mellom RHF, sykehus, kommune. Alle betaler en tredel hver. Andre eksempler: Sykestua Alta helsesenter: 13 plasser (9 for medisinsk hjelp og 4 for korttidsopphold). Antall liggedøgn på sykehus er gått ned, fordi pasientene får et faglig trygt tilbud på sykestua. Helsepark i sykehuset i Mo i Rana : Kommunen skal etablere et tilbud i 5. etasje i sykehuset til rehabilitering, opptrening og lindrende behandling. Utskrivningsklare pasienter skal komme raskere ut av sykehus og få riktig behandling på riktig nivå. Vi skal spare senger og penger. Foto JE Sundøy, Stjørdalens Blad 19

20 Søbstad helsehus – bindeledd
Forløp Raskt ut fra sykehus Legehjelp, opptrening og kartlegging 18 dager på Søbstad i snitt Resultat Færre reinnleggelser Færre på sykehjem Mindre hjelp hjemme Lavere dødelighet Sparte penger og senger SØBSTAD HELSEHUS (besøkte Søbstad ) Et viktig ledd i samhandlingskjeden: Etterbehandlingsavdeling (intermediær) for utskrivingsklare pasienter fra St.Olav. Kriterier: Ferdig utredet, høyst sannsynlig at pasienten skal hjem, ikke demens. (81 prosent er kvinner). Spleiselag: Sykehuset betaler tilleggskostnadene Pasientene kommer direkte fra St.Olav - ferdig utredet og utskrivingsklare. Det betyr ikke at de er ferdig behandlet medisinsk. De trenger fortsatt legehjelp for å bli ferdig behandlet, - ikke bare god pleie og omsorg. Liggetid Søbstad: 18 dager i gjennomsnitt – deretter hjem (Bare 4 % til sykehjem) Får medisinsk oppfølging og rehabilitering slik at de kan klare seg hjemme. Helge Garåsen (doktorgrad) Sammenliknet bruk av helse- og omsorgstjenester, kostnader og død ved å følge opp 142 pasienter over 60 år som var akutt innlagt ved St. Olav. Pasientene ble fordelt a) Søbstad og b) tradisjonell sykehusbehandling. Konklusjon: Søbstad-pasientene hadde færre reinnleggelser, flere klarte seg hjemme uten omsorgstjenester, lavere dødelighet etter 6 og 12 måneder oppfølging. Behandlingstilbudet var kostnadseffektivt.    Hvordan etablere ”Søbstad” andre steder? Minst innbyggere er nødvendig for å bygge et slikt faglig tilbud og få god kompetanse innen: a) utskrivingsklare pasienter, b) observasjon c) terminal behandling og pleie. Foto: CE Eriksson 20

21 Skien tok skjeen i egen hånd
430 helsearbeidere ved sykehjem i Skien har lært intravenøs behandling Mange pasienter slipper sykehus Sykepleier er ildsjel og lærer kr fra RHF Vinn-vinn Bedre for pasienten Artigere jobb Penger spart Senger spart LOKALE HELSEARBEIDERE FIKK OPPLÆRING I SKIEN 430 helsearbeidere ved alle sykehjem i Skien lærte hvordan de skulle sette opp intravenøs behandling, de lærte hva de skulle gjøre når beboerne fikk urinveisinfeksjon og lungebetennelse. Har spart mer enn 55 innleggelser som kan føres direkte tilbake til prosjektet. Og flere blir det. Det var en sykepleier som hadde ideen til dette og som satte i gang. Hun fikk kroner fra RHF til prosjektet NRK Østafjells, 21

22 Dialyse til distriktene
Sykehus og kommune ble ikke enige om økonomi: 2 pasienter pendlet 44 mil tre ganger i uka 2 mill kr i drosje hvert år Presseoppslag førte fram til dialyseenhet i kommunen Opprettet dialyseenhet i kommunen for to pasienter SPESIALISTHELSETJENESTER der folk bor (takster for desentralisering av spesialisthelsetjenester) Eksempel: Stadig flere har behov for dialyse på grunn av nyresvikt Tordis Andreassen (Hamarøy) stod fram i Dagbladet nylig: Måtte pendle 44 mil x 3 hver uke for å få dialyse, fordi sykehus og kommune ikke ble enige. Kostet 2 millioner i drosje hvert år for to pasienter. Etter presseoppslaget ble det opprettet dialysestasjon i Hamarøy for to pasienter. Kloke løsninger er mulig når viljen er til stede Bedre livskvalitet for pasienten og lønnsomt for RHF, HF og kommune Dagbladet

23 Mye samhandling skjer i dag på tross av systemet
MANGE GODE EKSEMPLER PÅ AT SAMHANDILNG SKJER PÅ TROSS AV SYSTEMET 23

24 Klokt og smart er vinn-vinn for
Pasienten Helsepersonell Kommunen Helseregionen (RHF) Sykehuset (HF) KLOKE OG SMARTE LØSNINGER HAR BARE SEIERHERRER Alle har noe å vinne Vi skal ha vinn-vinn over hele landet! PASIENTEN FÅR DET HAN TRENGER VI SPARER SENGER OG PENGER 24

25 100-150 000 ekstra liggedøgn + + + +
Liggedøgn utskrivingsklare pasienter: St. Olavs hospital Oslo-sykehusene øvrige sykehus ? ekstra liggedøgn koster samfunnet ca 800 millioner kroner Ca ekstra liggedøgn for hele landet Viktig flaskehals: UTALLIGE LIGGEDØGN FOR UTSKRIVINGSKLARE PASIENTER Til tross for Søbstad, Stjørdal, Mo i Rana, Alta og alle andre gode suksesshistorier, så ligger det fortsatt mange utskrivingsklare pasienter og tar opp senger i sykehus. Det er ingen fordel - verken for pasienten, sykehuset eller for samfunnsøkonomien. Tvert imot! Noen sykehus har tall for hvor mange liggedøgn som utgjøres av utskrivingsklare pasienter (ingen rapporteringsplikt om dette). Basert på kjente tall, kan vi beregne et ca-antall for hele landet. Det vil si: Tallet er et sted mellom og liggedøgn med pasienter som er ferdig behandlet på sykehuset. Hvis vi regner med at et liggedøgn for disse pasientene koster kroner (Regnes ut med 64 % av kostnaden for en pasient som får full behandling), så koster disse sengene et sted mellom 500 og 800 millioner kroner i året. 800 millioner kroner er nesten like mye som det koster å drive Ringerike sykehus Mitt poeng med dette regnestykket er: Uansett hvilke tall vi bruker - så illustrerer det at det koster en formue å ha utskrivingsklare pasienter liggende på sykehus når de er ferdig behandlet der. ( døgn koster 530 millioner, døgn koster 795 millioner) Utskrivingsklare pasienter har ikke noe på sykehus å gjøre. De må få riktig hjelp på riktig nivå – legehjelp og rehabilitering. Det er best for alle parter – ikke minst for pasienten. + + + + 25

26 Så hva er problemet? Bjarne Håkon Hanssen til Dagbladet 26.6.08
Nøkkelen er ikke nødvendigvis enda mer penger – en samhandlingsmilliard løser ingenting. Det er ingen krise i helse-Norge: ”I den grad vi har en krise, ligger den i at vi har for dårlig samhandling mellom stat og kommune”. (sa BHH til pressen allerede etter to dager som minister). Rundturen i Norge bekreftet det jeg trodde: Det er et tomrom i grenseflaten mellom sykehus og kommunehelsetjeneste. Fagfolk, ledere, pasienter og pårørende ved sykehus, sykehjem, rusinstitusjoner, i psykisk helsevern fortalte akkurat den samme historien. MIN PÅSTAND: Manglende samhandling er det største hinderet for å gjøre helsetjenesten bedre. Her er det behov for en SAMHANDLINGSREFORM. Det har jeg tatt tak i og det skal vi få til! 26

27 Pasienten får svi når det svikter
Venter lenge Står i kø Mange ligger i korridoren Følges ikke opp Kastes rundt i systemet Får ikke rehabilitering Faller ut av arbeidslivet Blir sykere Trenger enda mer hjelp PASIENTENE FÅR SVI NÅR DET SVIKTER Individnivå: Pasientene rammes og det er ille nok. Systemnivå: For mye penger brukes feil Det sløses med midler – i det store sluket Kvaliteten på tilbudet blir dårligere Arbeidsmiljøet svekkes – folk blir utbrent Mål: rett behand 27

28 Det er for dårlig kontakt
Mellom kommuner og sykehus Mellom faggrupper Mellom etatene Mellom kommunene Innen sykehuset Innen kommunen Mellom folk DET ER FOR DÅRLIG KONTAKT Mellom kommuner og sykehus Mellom faggrupper Mellom etatene Mellom kommunene Innen sykehuset Innen kommunen Mellom folk Dette har jeg tatt tak i. Dårlig samhandling hindrer at folk får de helsetjenestene de fortjener og har krav på. Samhandlingen svikter i alle deler av helsetjenesten. Mellom nivåene og mellom fagfolkene, innen kommunen og innen sykehus – og mellom folk. 28

29 Samhandlingsreformen
Hvilke økonomiske og juridiske systemer trengs for at rett samhandling skal skje på grunn av systemet? SAMHANDLINGSREFORMEN Det store 195 milliarders spørsmålet er: Hvilke økonomiske og juridiske systemer trengs for at rett samhandling skal skje på grunn av systemet. Ikke til tross for – slik det som regel er i dag? 29

30 Organisering av prosjektet
Prosjektgruppe i HOD Dialog Ekspertgruppe SAMHANDLINGSREFORMEN – ORGANISERING AV PROSJEKTET Prosjektgruppa HOD: Folk fra departementet og dyktige fagfolk utenfra. Dialogprosjekt: Brukerorganisasjoner, fagforeninger, frivillige organisasjoner og andre aktører inviteres til å komme med innspill til hvordan vi skal få til bedre samhandling i helse- og omsorgstjenesten. Ekspertgruppa skal gi meg råd underveis i arbeidet. Jeg skal selv lede arbeidet. Gruppen består av 14 mennesker som ut fra personlige erfaringer og faglig ståsted vil ha verdifulle innspill til statsråden. 30

31 Helse-Hanssens ekspertgruppe
Anne Kari Lande Hasle Bjørn Inge Larsen Kolbjørn Almlid Nadia Ansar Marit Botnen Dagfinn Enerly Anette Fosse Stein Kaasa Marit Myklebust Victor Norman Karin Søraunet Unn Teslo Nils Fredrik Wisløff …. og statsråden EKSPERTUTAVALGET 7 kvinner og 7 menn – med personlige erfaringer, klokskap og kunnskap. Sammen skal vi løse en stor og innvikla FLOKE 31

32 FLOKE som vi skal løse sammen
Det handler om Finansiering Lovverket Organisering Kommunikasjon, kultur Elektronisk samhandling FLOKE I SAMHANDLINGEN Floken skal løses - Dette vil jeg se nærmere på: Finansieringssystemer for ulike deler av helsetjenesten – dagens økonomiske drivere bidrar ikke til samhandling Lovverk – juss skal ikke hindre godt samarbeid Organisering - kloke løsninger Kommunikasjon – holdninger, etikk, det er lov å snakke sammen Elektronisk samhandling - Den elektroniske motorveien skal på plass 32

33 Altså: Hvordan skal samhandling skje på grunn av systemet?
Det er det store ”195 milliarder kroner-spørsmålet” som vi skal svare på. I april 2009 skal vi ha klart et forslag til svar. Mange av problemene i helsetjenesten forsvinner når vi lykkes med god samhandling Det skal lønne seg å velge kloke og smarte løsninger April 2009 33