Berit Karseth Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo

Presentasjon om: "Berit Karseth Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo"— Utskrift av presentasjonen:

1 Berit Karseth Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo
Et nasjonalt kvalifikasjons-rammeverk for høyere utdanning: Mellom globale trender og faglige tradisjoner Berit Karseth Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

2 Ministermøtet i Bergen 2005
We commit ourselves to elaborating national frameworks for qualifications compatible with the overarching framework for qualifications in the EHEA by 2010, and to having started work on this by 2007. Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

3 Kommunikeet fra ministermøtet i Leuven 28.-29.april 2009
The development of national qualifications frameworks is an important step towards the implementation of lifelong learning. We aim at having them implemented and prepared for self-certification against the overarching Qualifications Framework or the European Higher Education Area by This will require continued coordination at the level of the EHEA and with the European Qualifications Framework for Lifelong Learning. Within national contexts, intermediate qualifications within the first cycle can be a means of widening access to higher education (min understreking) Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

4 Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen
Statsråd Tora Aasland ”Der Norge ikke får full uttelling er områder som henger sammen med utviklingen av kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning og bruken av læringsutbytte når man beskriver studieprogrammene ved norske institusjoner. Her har Norge i likhet med de fleste andre land i Bologna-området ikke kommet fullt så langt som en hadde tenkt seg”. Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

5 Ny ”arkitektur” for høyere utdanning i Europa
Tre sykluser (samt mulighet for å innlemme kortere utdanninger innenfor første syklus) Læringsutbytte Kvalitetssikring Europeisk system for akkumulasjon og overføring av studiepoeng (ECTS) Vitnemålstillegg (Diploma supplement) Kvalifikasjonsrammeverk ses på som et viktig instrument for å knytte disse elementene sammen –byggverkets bærebjelke? Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

6 Kvalifikasjonsrammeverk: Et instrumentalistisk grep
Læreplanspørsmål i høyere utdanning er satt på en nasjonal og internasjonal dagsorden – nye aktører og nye arenaer for læreplanbeslutninger Sterk vektlegging på læringsutbytte ønske om forutsigbarhet, gjennomsiktighet og målbarhet Kritikk av en innholdsbasert læreplantilnærming Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

7 Clifford Adelman (2008) ”The Bologna Club”
The development of national qualifications framework will provide students with clear indications of what their paths through higher education look like, what levels of knowledge and skills will qualify them for degree awards, and what their degrees mean Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

8 Kvalifikasjonsrammeverk representerer en bevegelse fra..
En disiplin- eller innholdsorientering til en orientering mot læringsutbytte En kunnskapsintern legitimering til en kunnskapsekstern og kunnskapsøkonomisk legitimering Fagbundne og institusjonsbundne beskrivelser til standardbeskrivelser Fra profesjonsbaserte beslutninger til teknokratibaserte beslutninger Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

9 …eller ”stor ståhei for ingenting”?
Vanskelig å konkretisere Bologna-dokumentene er på et abstrakt nivå Fare for trivialisering Symbolverdi mer enn reelle endringer Tvetydige sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelser, progresjon og faglig innhold To forskjellige europeiske rammeverk Nasjonale forskjeller Svakt nasjonalt engasjement? Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

10 Uttalelse fra høgskolen i Oslo, høringsrunden 2007
Kvalifikasjonskravene på hvert av de tre nivåene skal gjelde for alle bachelor-, master- og doktorgradsstudier på respektive nivå, og de må nødvendigvis bli generelle. Spørsmålet er om de blir så generelle at intensjonen, nemlig å gjøre de ferdige kandidatenes kvalifikasjoner mer forståelige for bl.a. yrkeslivet og samfunnet ellers, ikke blir oppfylt. På den annen side må vi unngå at kvalifikasjonskravene slik de framkommer i deskriptorene for de tre nivåene, legger begrensninger på institusjonenes faglige autonomi i forhold til utforming av egne studier. I rapporten omtales kvalifikasjonsrammeverk i hovedsak som et nøytralt informasjonsverktøy. Men samtidig blir det pekt på at beskrivelsene i forslaget til nasjonalt rammeverk er utformet på måter som "vil legge føringer for de høyere utdanningsinstitusjonenes beskrivelser av læringsutbytte på studieprogramsnivå

11 Generell kompetanse (utdrag)
Bachelor (1.syklus) Master (2. syklus) Ph.D. (3. syklus) Kandidaten.. Kandidaten… - har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger - kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger - kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet - kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser - kan bidra til nytenkning og i innovasjons-prosesser - kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

12 Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen
Læringsutbytte … is a written statement of what the successful student/learner is expected to be able to do at the end of the module/course unit, or qualification. Den virkelig utfordrende oppgaven er å lage ”vurderingssituasjoner” som viser om kandidaten har kunnskapene, forståelsen og evnen til å anvende, analysere, syntetisere og evaluere disse i ulike sammenhenger (jf. for eksempel Blooms taksonomi). Fagpersonale som skal lage gode og relevante vurderingssituasjoner som skal dekke alle disse nivåene, må derfor selv ha et høyt kunnskapsnivå, en grunnleggende forståelse og gode evner til å anvende, analysere, syntetisere og evaluere. (Forslag til nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning april 2007) Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

13 Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen
Studentene skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å (eksempler fra rammeplanen for sykepleierutdanning): Pleie, omsorg og behandling møte den enkelte pasient og pårørende med varhet, innlevelse og moralsk ansvarlighet ivareta pasientens grunnleggende behov observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere pleie og omsorg til pasienter og pårørende iverksette og følge opp forordnet behandling og undersøkelser forhindre at komplikasjoner og tilleggslidelser oppstår håndtere legemidler forsvarlig Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

14 Sosiologi (master-2 år, UiO) : Hva lærer du?
Kunnskapsmål Teoretiske perspektiver, metodekunnskap og empirisk kunnskap som du har tilegnet deg på bachelorprogrammet i sosiologi utdypes på masternivå. Masterprogrammet bygger på at sosiologi som faglig disiplin søker en helhetlig forståelse av ulike samfunnsfenomener. Dette betyr at du skal lære hvordan ett og samme samfunnsfenomen kan beskrives og tolkes på ulike måter, avhengig av teoretiske og metodiske forutsetninger. Det legges også vekt på å lære hvordan avgrensede sosiale fenomener må kontekstualiseres når de beskrives og fortolkes. Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

15 NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen
Ferdighetsmål Masterprogrammet tar sikte på å gi deg analytisk kompetanse, metodekompetanse, formidlingskompetanse og arbeidskompetanse på et høyt nivå … Den analytiske kompetansen innebærer evne til å beskrive og fortolke sosiale prosesser og sosial handling. I arbeidet med masteroppgaven betyr det at du skal lære å formulere problemstillinger presist, og analysere innsamlet empiri på en måte som er hensiktsmessig. Metodekompetansen omfatter ferdigheter i både kvalitativ og kvantitativ metode. Du skal kunne lage forskningsopplegg, begrunne metodevalgene og velge data. Videre skal du kunne prinsippene for variabelorienterte analyser og case-orienterte analyser, og også gå i dybden med hensyn til de teknikker som finnes for å gjøre slike analyser. Du skal lære å bruke egnet teori og anvende de relevante metodene i masteroppgaven Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

16 NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen
Holdningsmål Gjennom arbeidet med masteroppgaven vil du få mulighet til å se i praksis hvordan vitenskaplige verdier skal fungere, og hvordan de ofte settes på prøve. Disse verdiene omfatter blant annet: åpenhet, upartiskhet, presisjon, konsistens, etterrettelighet og betydningen av å skille mellom dokumenterbar kunnskap og meningsytringer. Du skal utvikle den etiske bevisstheten om problemer som kan oppstå i forskning ved formuleringen av problemstillinger og også ved bruk av forskningsresultater. Endelig skal du tilegne deg grunnregler for redelighet i forskning og faglige fremstillinger. Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

17 Student-centred learning and the teaching mission of higher education
We reassert the importance of the teaching mission of higher education institutions and the necessity for ongoing curricular reform geared toward the development of learning outcomes. Student-centred learning requires empowering individual learners, new approaches to teaching and learning, effective support and guidance structures and a curriculum focused more clearly on the learner in all three cycles. Curricular reform will thus be an ongoing process leading to high quality, flexible and more individually tailored education paths. Academics, in close cooperation with student and employer representatives, will continue to develop learning outcomes and international reference points for a growing number of subject areas (Leuven Communiqué 2009) . Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen

18 Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen
Referanser Adelman, C. (2008 a): The Bologna Club: What U.S. Higher Education Can Learn from a Decade of European Reconstruction. Institute for Higher Education Policy, May 2008, Washington. Adelman, C. (2008 b): Learning Accountability from Bologna: A Higher Education Policy Primer. Issue Brief. Institute for Higher Education Policy, July 2008, Washington. Coordination Group for Qualifications Framework (2009): Report on Qualifications Frameworks. Submitted to Bologna Follow-up Group, Strasbourg. Høringsuttalelser til nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner Kunnskapsdepartementet Karseth, Berit (2008): Qualifications frameworks for the European Higher Education Aera: an new instrumentalism or 'Much Ado about Nothing'? Learning and Teaching; Vol. 1.(2) s Leuven/Louvain-la-Neuve Communiqué (2009): The Bologna Process 2020 – The European Higher Education Area in the new decade. Leuven. Rapport fra en arbeidsgruppe 2007 Forslag til Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning. Kunnskapsdepartmentet. Berit Karseth NOKUT-konferansen 5-6.mai 2009, Bergen