Samarbeid mellom helsetjenester og helsenivå

Presentasjon om: "Samarbeid mellom helsetjenester og helsenivå"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samarbeid mellom helsetjenester og helsenivå
Felles omsorg Anders Grimsmo, Samarbeid mellom helsetjenester og helsenivå Noen refleksjoner Effektive samarbeidsmetoder mellom sykehus og primærhelsetjeneste Anbefalinger Gjennomføring i praksis Anders Grimsmo

2 Samhandling i helsetjenesten
Anders Grimsmo Elektronisk pasientjournal Samhandling i helsetjenesten SSB, NPR, div. sentrale registre SHD, Helsetilsynet RTV Sentralt Psykiatri Pasienten i sentrum Helseforetak Sykehus Praktiserende spesialister Internett Lokalt Sykehjem, Fysioterapeuter, Pleie- og omsorgstjenesten Legesenter Apotek

3 Allmennlegens samarbeidspartnere
Anders Grimsmo Allmennpraksis Allmennlegens samarbeidspartnere FOREBYGGENDE TJENESTER Helsestasjon/skolehelsetjeneste Miljørettet helsevern Skole/Barnehage/PP-tjeneste Bedriftshelsetjeneste SOSIALTJENESTER Bolig Barnevern REHABILITERING Fysioterapi Ergoterapi Vernepleie PLEIE/OMSORG Hjemmesykepleie Syke- og aldershjem Psykiatri Kommunale instanser ADMINISTRASJON Helsesjef Helse- og sosialstyre BEREDSKAP Legevakt, AMK, ambulanse FRIVILLIGE ORGANISASJONER APOTEK Allmennlegen ALKOHOLISTOMSORG Spesialist-helsetjenesten 2. LINJETJENESTEN Poliklinikker, sykehus Privatpraktiserende spesialister LABORATORIER Klinisk-kjemiske Patologiske TRYGDEKONTOR POLITI HELSETILSYNET Fylkeslege ANDRE STATLIGE INSTITUSJONER OG REGISTRE Folkehelsa Statens helseundersøkelser Fødselsregistre Statistisk sentralbyrå Kreftregistre med mer. Statlige instanser

4 Informasjonsutveksling i allmennpraksis
Anders Grimsmo Allmennpraksis Informasjonsutveksling i allmennpraksis Det skrives og sendes: 20 millioner enkeltregninger trygden (regning for kontakter). 1,9 millioner henvisninger til sykehus eller spesialist 3,8 millioner epikriser fra sykehus og poliklinikker 1,0 millioner fysioterapirekvisisjoner 1,3 millioner bilderekvisisjoner 3,5 millioner sykmeldinger og sykepengeattester legeerklæringer ved arbeidsuførhet 7 millioner prøverekvisisjoner til laboratoriene med hver 6-7 analyser 17 millioner resepter per år

5 Pasientfordeling på omsorgsnivå
Anders Grimsmo Allmennpraksis Personer per måned Omsorgsnivå Regionsykehus Lokalsykehus Allmennpraksis Egenomsorg Symptomer, ingen behandling Ingen symptomer Risikobefolkning Pasientfordeling på omsorgsnivå

6 Omsorgsepisode (”Episode of Care”)
Felles omsorg Anders Grimsmo, Omsorgsepisode (”Episode of Care”) fra første kontakt, evt første kontakt etter et tilbakefall, til siste kontakt med helsetjenesten for et helseproblem

7 Sykehistorie (omsorgsepisoder)
Felles omsorg Anders Grimsmo, Sykehistorie (omsorgsepisoder) Sukkersyke Leggsår Depresjon Senebetennelse Blindtarm Lungebetennelse T Fastlegen Heimesjukepleien Psykiatrisk poliklinikk Sjukehuset

8 Ulikheter mellom allmennlege- og spesialisthelsetjenesten
Felles omsorg Anders Grimsmo Ulikheter mellom allmennlege- og spesialisthelsetjenesten Allmennlegetjenesten Spesialisthelsetjenesten Organisasjon Desentralisert, autonom Styrt, hierarkisk Økonomi Stykkpris og egenandeler Rammer og stykkpris Lave kostnader Høye kostnader Tjenester Stort volum, bredspektret, Segregert og spesialisert kortvarige kontakter Pasient-lege forhold Kontinuerlig, personlig Kortvarig, avgrenset og omfattende

9 Kjennetegn ved arbeidsteknikker
Felles omsorg Anders Grimsmo Kjennetegn ved arbeidsteknikker Allmennlegetjenesten Spesialisthelsetjenesten Antall helseproblemer Som regel flere Som regel ett Naturlig sykdomsforløp Tidlig i forløpet eller Fullt utviklet når ”alt er prøvd” Prevalens av sykdom Lav og uselektert Høy og selektert Diagnostisk metode Reduksjonistisk Systematisk og fullstendig Hypotetisk deduktiv Mønstergjenkjenning modellering og sann- synlighetsvurdering Tester og prosedyrer Få og enkle Mange og avanserte Behandling Pasientorientert Organ- og sykdomssentrert Enkel, prøvende Mer avansert, basert på sikker diagnose

10 Hva er målsettingen med bedring av samarbeidet?
Felles omsorg Anders Grimsmo, Hva er målsettingen med bedring av samarbeidet? Bedre kvalitet på tjenestene Mer effektiv utnyttelse av ressursene Arbeide mer sammen Tydeligere oppgave- og arbeidsfordeling

11 Samarbeid – Hva mener man egentlig?
Felles omsorg Anders Grimsmo, Samarbeid – Hva mener man egentlig? Informasjonsutveksling? Arbeidsdeling? Kommunikasjon? Deling av informasjon? Informasjonsutveksling

12 Hvordan måle og dokumentere at samarbeidet blir bedre?
Felles omsorg Anders Grimsmo, Hvordan måle og dokumentere at samarbeidet blir bedre? Omfanget av samarbeid Pasienttilfredshet Resultater og kvalitet på behandlingen Endret effektivitet

13 Samarbeid er et middel - ikke et mål Felles omsorg
Anders Grimsmo, Samarbeid er et middel - ikke et mål

14 Generelle samarbeidsutviklingsprosjekter
Felles omsorg Anders Grimsmo, Generelle samarbeidsutviklingsprosjekter Eksempler: Nye Narvik Sykehus Orbit (Orkdal sykehus) Gla i Glomda (Kongsvinger sykehus) Samarbeid om folkehelse og helsetenester i Nordfjord Samarbeid mellom legar (Stord sjukehus) Helhetlig helsetjeneste (Sør-Trøndelag) ….. og mange flere

15 Samarbeid med og rundt Orkdal Sanitetsforenings Sykehus
OrBIT Anders Grimsmo, Samarbeid med og rundt Orkdal Sanitetsforenings Sykehus Strukturer OrBIT Praksiskonsulentordning Møteserier Hospitering OrBIT-nytt Prosjekter Det gode pasientforløp Felles omsorg for diabetikere Elektronisk henvisning og epikrise Meldal prosjektet Rehabilitering over nettet Interkommunal legevaktsordning Legevaktsepikrise Felles akuttmottak

16 Felles omsorg Anders Grimsmo, Metoder som er forsøkt for å bedre samarbeidet mellom sykehus og primærhelsetjenesten Samarbeidsutvalg/råd Samarbeidskoordinator Møteplasser/-serier Informasjonstjenester Praksiskonsulenter Hospitering Kompetanseutvikling Utvikling av prosedyrer Avviksbehandling Utrykkende/ambulerende team Felles akuttmottak/-poliklinikk Elektronisk kommunikasjon

17 Fagspesifikke samarbeidsprosjekter
Felles omsorg Anders Grimsmo, Fagspesifikke samarbeidsprosjekter Hypertonigruppa i Trondheim Gastrogruppa Trondheim Palliativ kreftomsorg og død i hjemmet Sykehjemssenger til palliativ kreftomsorg Ressursmodellen – R4 Barn og ungdom med kreft og deres familier Barn og ungdom som pårørende Slagenhet med utvidet ansvar Hjemmebasert rehabilitering av slagpasienter (Ullevål) Geriatrisk seksjon Geriatrisk team Midtre Gauldal Geriatrisk team Nord-Trøndelag Helhetlig psykiatriplanlegging Sykepleiebasert hjertesviktpoliklinikk

18 Samarbeidsformer - anbefalinger
Felles omsorg Anders Grimsmo, Samarbeidsformer - anbefalinger Prioritet I: Utnytte ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi Prioritet II: Innføre praksiskonsulentordning Prioritet III: Samarbeidsråd/utvalg Møteplasser/-serier Hospitering Samordnet ø.hj. tjeneste Bedret (akutt)poliklinisk tilbud Prioritet IV: Samarbeidskoordinator Informasjonstjenester Bedret telefontilgjengelighet Spesial-/kontaktsykepleiere Faglige nettverk Ambulerende team

19 Praksiskonsulentordning
Felles omsorg Anders Grimsmo, Praksiskonsulentordning Opprinnelig fra Danmark Små stillinger på sykehusavdelingene Kontaktlege/bindeledd mellom primærhelsetjenesten og sykehus Direkte linje til avdelingsoverlegen Praksiskonsulent og praksiskoordinator

20 Praksiskonsulentens oppgaver
Felles omsorg Anders Grimsmo, Praksiskonsulentens oppgaver Pådriver for kvalitetssikring i alle ledd i behandlingskjeden Prosedyrer ved inn- og utskriving av pasienter (henvisninger og epikriser) Det gode pasientforløp Felles omsorg (Shared Care) og ansvarsfordeling Informasjon mellom første- og andrelinjetjenesten Fremme gjensidig respekt mellom faggrupper og nivåer

21 Målsetting for praksiskonsulentene ved OSS
Felles omsorg Anders Grimsmo, Målsetting for praksiskonsulentene ved OSS Innføring av epikrisemal Presentasjon av forskjellige tilbud på OSS Kriterier for direktehenvisning til dagkirurgi Planlegge felles omsorg for diabetespasienter Legge til rette for hospitering på poliklinikkene Lage struktur for sykepleierstillingen

22 Epikrisen Krever mye ressurser økonomisk og personellmessig.
OrBIT Anders Grimsmo, Epikrisen Krever mye ressurser økonomisk og personellmessig. Mye tid går med til å skrive de inn. Mye tid går med til å oppspore epikriser. Manglende epikriser er en trussel i behandlingskjeden. Mulighet for feilmedisinering Unødige lab.prøver Unødige re-innleggelser.

23 Antall henvisninger og epikriser
OrBIT Anders Grimsmo, Antall henvisninger og epikriser Om lag hver 10. pasient blir henvist blir henvist fra allmennlegen 1,8 millioner henvisninger primærhelsetjenesten hvert år. 150 årsverk i allmennlegetjenesten går med til skriving av henvisninger årlig. Tilsvarende blir det laget om lag 3,7 millioner epikriser hvert år

24 Nasjonalt helsenett ”Si @!”
Anders Grimsmo Elektronisk pasientjournal Nasjonalt helsenett ”Helsepersonell i hele Norge skal i fremtiden kunne samhandle elektronisk etter behov” over et internettbasert helsenett

25 Midt-Norsk helsenett

26 Fritt sykehusvalg

27 Sosial og helseporten

28 Ila legesenter

29 Hovedgrunner til at innføring av informasjonssystemer mislykkes
Henvisning/epikrise Anders Grimsmo, Hovedgrunner til at innføring av informasjonssystemer mislykkes Det er et gap mellom teori og praksis Manglende overførbarhet fra en kontekst til en annen Teknologiske endringer har alltid en sosial og organisasjonsmessig side Gapet mellom teori og praksis: Godt dokumentert og effektiv virksomhet blir ikke tatt i bruk Stor forskjell på det helsepersonell sier at de gjør og det de virkelig praktiserer Verken informasjonsteknologi eller medisin er fri for innebygde verdisystemer Manglende overførbarhet: Mellom en teknologisk eller administrativ til en medisinsk kontekst Mellom privat og offentlig sektor Mellom kulturer – land, yrkesgrupper etc. En sosial og organisasjonsmessig side: Og ikke bare objektive arbeidsprosesser og organisasjonsstrukturer, men også et betydelig innslag av subjektiv persepsjon om realitetene Jo større endring, jo større sjanse er der for å mislykkes – det er et skjæringspunkt mellom forandringens størrelse og gevinsten man vil høste

30 Tiltak for å lykkes med innføring av ny informasjonsteknologi
Henvisning/epikrise Anders Grimsmo, Tiltak for å lykkes med innføring av ny informasjonsteknologi Sosialt og organisasjonsmessig Man få kjenne/finne ”nøkkelen(e) inn i organisasjonen Alle som involveres må se tydelig sin gevinst Deltagelse i utviklingen av sluttbruker Heller løsninger i pakt med eksisterende praksis enn forsøk på innføre ”slik bør det bli” Teknologisk Små krav til opparbeidelse av nye ferdigheter og kunnskaper Fleksibilitet/kongruens med eksisterende strukturer og kommunikasjonssystemer Inngangsbilletten må være lav (tilpasset) - økonomisk og utstyrsmessig

31 OrBIT Anders Grimsmo, Organisering av prosessen rundt innføringen av elektronisk epikrise ved OSS Oppretting av en prosjektgruppe ledet av en lokal allmennlege Møteserie og arbeidsgrupper for å skape engasjement og eierforhold felles forståelse av epikrisens funksjon og innhold teknikk og fag ”hand i hand” Praksiskonsulentordning Informasjonsblad

32 Barrierene ved implementering
Henvisning/epikrise Anders Grimsmo, Barrierene ved implementering Manglende IKT løsninger og organisasjon Liten interesse blant legene på sykehuset Manglende tilpasning av økonomiske forordninger og incentiver Kravet om sikkerhet (konfidensialitet) Manglende standardisering

33 Gevinster med elektronisk henvisning og epikrise
OrBIT Anders Grimsmo, Gevinster med elektronisk henvisning og epikrise Rask og sikker informasjonsoverføringen Kvalitativt bedre og mer standardiserte henvisninger og epikriser Redusert dobbeltarbeid Reduserte direkte kostnader – (30–40 millioner per år) og behov for personell Bruken av et felles helsenett vil ”eksplodere”

34 OrBIT Anders Grimsmo, Andre effekter av innføring av et elektronisk henvisning/epikrise system Økt uformelle konsultasjoner (”Curbside Consultations”)? Felles og/eller åpne ventelister? Pasienten vil oppleve en mer helhetlig behandlingskjede? Informasjon til selvevaluering og planlegging? Felles elektronisk journalsystem?

35 Sammenligning av 20 allmennleger
Henvisningsstatistikk Anders Grimsmo, Sammenligning av 20 allmennleger Henvisninger per 100 konsultasjoner Allmennlege

36 Fire innsatsområder i Statlig tiltaksplan 2001-2003
Anders Grimsmo, Fire innsatsområder i Statlig tiltaksplan Nasjonalt helsenett Infrastruktur og organisasjon Felles innholdstjenester Elektronisk samhandling Henvisning/epikrise Standardisering, incentiver Utprøving av løsninger for PLO Telemedisin Bredbåndstjenester Oppgavefordeling mellom 1. og 2. linjetjenesten Publikumstjenester Pasientportaler og veivisere Elektroniske tjenester for funksjonshemmede