Befolkningsutvikling

Presentasjon om: "Befolkningsutvikling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Befolkningsutvikling
av André Jonassen

2 Innledning 7 milliarder år siden Jordbruksrevolusjonen Siste 200 år Doblet Vi er nå omtrent 7 milliarder på jorda, men det har alltid vært sånn. Hvis vi går tilbake bare år så var vi bare 5 millioner på jorden. Befolkningsøkningen har ikke vært gradvis, ikke i det hele tatt. Det er i de siste 200 årene den største økningen har skjedd, noe du kan se på grafen. Befolkningen har også doblet bare siden 60 tallet. Hva er årsakene til økt befolkningsvekst i verden og hva er konsekvensene av økt befolkningsvekst?

3 Hvorfor øker befolkningen?
Verdensbefolkningen vokser først og fremst gjennom naturlig vekst. Dette er altså differansen mellom fødte og døde. Det finnes en annen måte for befolkningsøkning som er gjennom inn- og utvandring, men dette er ikke så relevant etter som det ikke er mange som flytter fra og til jorda. For at befolkningen skal øke naturlig så spiller fruktbarhetstallet en viktig rolle. Fruktbarhetstall er hvor mange barn en kvinne gjennomsnittlig får. For at det skal øke og ikke minske må det være på over 2,1. Dette er vel og bra, men man kan jo tenke seg at mennesker har formert seg i millioner av år. Hva har endret seg for å skape en slik befolkningsøkning? Ved den tidligere landbruksrevolusjonen fikk folk flest i seg mer mat og næring enn noen gang før. Dette førte til at folk fikk bedre levestandard og helse. Opp igjennom tidene har hygienen blitt bedre som motvirket den tidligere raske spredningen av sykdom, og medisiner kom også og reddet liv. Spedbarnsdødeligheten sank på grunn av den bedrende levestandarden, men folk fortsatte å få like mange barn. Det er det som skjedde i hovedsaklig Europa på 1700 tallet, som førte til en rask økning i befolkning. Man kan se mange likheter mellom Europa på den tiden og sentral-Afrika og deler av Asia nå, og det er trolig grunnen til økningen.

4 Grunnlag for et samfunns eksistens
Definisjon Geografiske forhold Naturressurser Velferd Infrastruktur Bærekraftig utvikling Når det gjelder befolkning så spiller samfunn en ganske viktig rolle. De fleste av oss lever i et samfunn, men hva er egentlig et samfunn og hva trengs for at det skal klare seg? Per definisjon så er et samfunn en gruppe individer som lever sammen og ofte deler kultur, tradisjoner og interesser. Da gjenstår bare spørsmålet om hvordan det skal klare seg. Jeg mener det er noen få grunnleggende behov Først og fremst er geografiske forhold viktig. Det er dette forholdet som er den selvsagte grunnen til hvorfor folk ikke bor midt i Sahara eller på toppen av Nordpolen. For at et samfunn skal eksistere trengs det brukbare geografiske forhold til å leve i og dyrke mat. Man kan jo selvfølgelig spør oss om dette er like viktig nå som før når vi likevel importerer mesteparten av maten vår, men det er ikke veldig relevant til oppgaven. Vi trenger også naturressurser, altså det i naturen vi kan gjøre oss nytte av. For at et samfunn skal kunne etablere seg og overleve over tid, har det vist seg at tilgang til naturressurser har vært svært viktig. Et samfunn som hindrer menneskers grunnleggende behov for trivsel, vil ofte oppleve sosial uro, politisk opprør og på sikt økonomisk nedgang. I dag ser vi dette i samfunn med mye politisk korrupsjon, maktovergrep, arbeidsløshet og kriminalitet. En velferdsstat er en god stat! God infrastruktur er en forutsetning for et velfungerende samfunn. Dagens velferdsstater er svært avhengig av effektive kommunikasjonsløsninger for å fungere. Uten gode transportruter ville fort et land som Norge få alvorlige økonomiske og sosiale problemer. Vi trenger også bærekraftig utvikling, som er en utvikling som gir bedre livsvilkår for menneskene uten å ødelegge naturressursene og miljøet.

5 Urbanisering Forflytting av mennesker til byområder Flertallet bor i byer Skjedd via industrialisering Arbeidsplasser Enklere transport En viktig prosess i befolkningsutviklingen er urbanisering. Urbanisering betyr enkelt og greit forflytting av mennesker til byområder. I 2007 passerte antall mennesker som bor i byer de som bor på landet. Det begynte hovedsakelig ved den industrielle revolusjon når mennesker flyttet til byene for å få arbeid i fabrikker og innenfor industri. Det er mange fordeler med urbanisering, blant annet flere arbeidsplasser, videre arbeidsdeling og enklere transport. En bivirkning av urbaniseringen er minsking innenfor landbruk og fiskeri.

6 Befolkningsstruktur Jeg skal ta utgangspunkt i strukturen til Norge og Nigeria. Som dere kan se så har Norge en mer eller mindre jevn befolkningsspreding, men mesteparten er middelaldrende og de fleste av de jobber og betaler skatt. Vi har mindre unge enn middelaldrende siden de middelaldrende ble født i overgangsfasen mellom når Norge var et utviklingsland til det ble et industriland. Vi har for øyeblikket en eldrebølge, altså en bølge av mange pensjonister forsaket av den voksende levealderen samt høye fødselstall etter 2. verdenskrig. Dette gjør at staten bruker mye penger på pensjoner og helsetjenester for de gamle. At vi kan tilby dette er et tegn på at Norge er en velferdsstat. Som du kan ser på Nigeria sin pyramide så ser den nok så annerledes ut. Det er flest unge, og det blir mindre og mindre jo eldre de blir. Dette er grunnet en lav levealder og høy spedbarndødelighet forsaket av fattigdom og dårlig helse,

7 Malthus og Marx Umulig med ubegrenset befolkningsvekst Eksistensminimum Krig, hungersnød og epidemier Produkt av kapitalisme Den britiske presten og samfunnsforskeren Thomas Malthus hadde en kjent teori når det kom til befolkningsutvikling. At enhver populasjon som vokser med uforanderlig vekstrate, øker eksponentielt, er en veletablert demografisk kjensgjerning. Han hevdet at matvareforsyningen på sikt ikke kan holde tritt med en ubegrenset befolkningsvekst. Befolkningen ville måtte alltid leve på et eksistensminimum. Han hevdet også at naturens måte å begrense befolkningsveksten er gjennom epidemier, hungersnød og krig. Dette blir da en evig syklus etter som befolkningen vil igjen vil vokse. Vi merket dette etter blant annet andre verdenskrig når det var en babyboom. Karl Marx, mest kjent for å skrive det kommunistiske manifest sammen med Friedrich Engels, var uenig med Malthus sin teori. Han mente at dette bare var et produkt av kapitalismen, og at man ikke ville oppleve det gjennom et sosialistisk samfunn.

8 Blir vi for mange? Med en fort voksende befolkning og begrenset med ressurser er det absolutt et spørsmål verdt å stille; blir vi for mange? I følge FN så vil befolkningen stabilisere seg når vi når rundt 10 milliarder innbyggere, noe som er et godt tegn. Dette er grunnet at flere land får bedre tilgang til medisin og utdanning, og får en bedret levestandard. Etter en stund fører det til at de trolig følger i fotsporene til i-land som Norge og reduserer antall barn hver kvinne får. Et annet spørsmål man kan stille er om en befolkning på over 7 milliarder er bærekraftig når over en milliard lever i ekstrem fattigdom.

9 Miljø og ressurser Preger miljøet Tømmer ressursene Industri Overbefolkning Forbruk Tiltak Med så mange folk på jordkloden vår så preger det selvsagt miljøet. I industrilandene lever de fleste på en måte som svekker naturens overlevelsesevne, for eksempel så er fiskeressursene allerede overutnyttet, det er vannmangel flere steder, erosjon og forurensing av havområder. Det samme gjelder ikke-fornybare energikilder som olje og gass, som kommer til å gå tom innen vår livstid hvis vi fortsetter som nå. Det er, som Malthus forutså, misforhold mellom naturressursene og befolkningsstørrelsen som har ført til fattigdom og hungersnød. Med økt befolkningsstørrelse kommer økt forbruk, noe som tærer på de andre naturressursene. Det er flere tiltak vi kan ta fatt i for å endre dette til en bærekraftig utvikling, som å bevare jordbruksjord, utnytte fiskeressursene optimalt, hindre forurensing, utnytte kunnskaper og teknologi og redusere kjøttforbruket.

10 Sammenligning Norge og Nigeria
innbyggere BNP per innbygger – $ Fruktbarhetstall – 1,9 Levealder – 81 Spedbarnsdødelighet – 3,5 Ekstrem fattigdom – 0% innbyggere BNP per innbygger – $1 123 Fruktbarhetstall – 5,4 Levealder – 53 Spedbarnsdødelighet - 88 Ekstrem fattigdom – 64,4%

11 Kilder Matriks 10: Geografi http://www.daria.no/skole/?tekst=13705