Hovedplan vei og trafikk

Presentasjon om: "Hovedplan vei og trafikk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hovedplan vei og trafikk 2013-2017
Orientering til bystyrekomiteen 5. februar 2013 Formål Innhold Behandling og oppføling

2 Hovedplan vei og trafikksikkerhet 2007
Behandlet i Bystyret 2007 Referanse for vei- og trafikk i etterfølgende år, fulgt opp gjennom årsmeldinger og annen rapportering samt i rullerende økonomiplaner Tilhørende drifts- og vedlikeholdsstandard lagt til grunn for kontraktene.

3 Hovedplan vei og trafikk 2013 - 2017
Rullering av 2007-planen Skal være basis for framtidig forvaltning av byens vei- og trafikkarealer, sentrum, torg og plasser osv. Omfatter veiansvaret innenfor virksomhet VNI Tilpasses nye mål (MRS) og rammebetingelser

4 Forslag til hovedinnhold i plandokumentet
Resultatvurdering av tiltak foreslått i forrige plan Veikapital og etterslep Bystrategi 2036 og utfordringer for vei- og trafikk Nye mål og rammebetingelser (styringssystem) Standard for drift og vedlikehold Forholdet til andre planer – samordningsbehov og spesielle problemstillinger

5 Rullering Hovedplan 2007 innebærer
Ser først litt tilbake Hvilke mål ble satt? Hva er oppnådd i perioden? Hvorfor gikk det ”galt” eller Hvorfor gikk det bra Behov for endring av kurs i forhold til nye mål? Nye rammebetingelser og nye utfordringer?

6 Resultatvurdering 2007 - 2012 Mål for 2007-2012 Resultat
Bevare/styrke infrastrukturkapital – ta igjen etterslep i løpet av år Etterslep har økt i perioden Nytt graveregime for å redusere forfallsutvikling grunnet graving i vei Kontroll og ny Graveinstruks er gjennomført og fungerer ihht mål Høy standard i sentrum Oppnådd men prioritert på bekostning av andre oppgaver Bedre framkommelighet myke trafikanter i sentrumsområdene Kommunal overtagelse av fortau avvist Ny politivedtekt med kommunal myndighet vedtatt (2011/2012) Trygge skoleveier Endrede driftsrutiner om vinteren har gitt forbedringer

7 Veikapital og etterslep 2013-2017
Oppfølging av 2007-planen Ajourføring av tidligere beregninger Komplettering og nye beregninger Drøfter mulige strategier Bystyrets vedtak om framlegging av etterslepsstrategi baseres på Hovedplanens dokumentasjon

8 Veikapital og etterslep
En strategi som skiller mellom gang/sykkelveier, boligveier og sentrumsgater?

9 Etterslep og veikapital – negativ utvikling
Postene Beregnet 2006 mill kr. Beregnet 2012 Merknad Veidekker 56,5 55 RoSy våren 2012. Forsterkning/masse-utskifting 40,1 44 Oppjustert beregning fra 2006. Rehabilitering av fortau 67,3 25 Gang- og sykkelveier 65 Registrering 2011, justert april 2012. Bruer (eks.bybrua) 28,3 15,4 Beregning fra Cabrim og justert vurdering 2012. Murer 9,1 8 Oppjustert beregning fra 2006 redusert for utført. Drenering mv. 12 Annet veiutstyr 3 Vurdert anslag våren 2012. Sum etterslep for veier og gater 210,4 227,4

10 Etterslep og veikapital – mulig prioritering
Eksempel på to vedlikeholdstiltak som gir vesentlig effekt: Høy standard på dekkene holder veidekket tett og hindrer vann i veikonstruksjonen Fungerende drenering med sluk og grøfter holder veikonstruksjonen stabil

11 Status Byutvikling og nye sentrumsområder er bygget med høy standard
Tilført mange nye anlegg med til dels komplisert drift

12 Liv i byen – et godt sted å være
Forutsetter tilgjengelighet og høyt servicenivå – den grå infrastrukturen må fungere…..

13 Drøfting i forhold til hovedplanens strategi
Byrommene (sentrum) må framstå med høy kvalitet også i fremtiden? Høyt driftsnivå på for eksempel renhold, gatevarme, snørydding med mer? Også nye anlegg med høy kvalitet har begrenset levetid 0-toleranse for etterslep vil kreve rask utbedring av feil for å forhindre utvikling av forfall

14 Betydelig økning av arealer med gatevarme…..

15 Bildetittel Vestibulum ante ipsum primis

16

17 Sammenheng drift, vedlikehold, rehabilitering
Grå infrastruktur Vei- og gatenett, torg og plasser Forvaltning Administrasjon, styring og overvåking. Typiske eksempler er strategisk planlegging, håndheving av graveinstruksen, overvåking av luftkvalitet, utleie av torgareal, samspill med veinettets naboer og trafikanter. Drift Alle typer tiltak og arbeidsrutiner som er nødvendige for at en vei eller et veielement skal fungere som planlagt. Eksempel på oppgaver er brøyting, feiing, kantslått og sluktømming. Vedlikehold Alle typer tiltak som er nødvendige for å opprettholde veiens fysiske og tekniske egenskaper på et fastsatt kvalitetsnivå slik at man opprettholder infrastrukturkapital. Vedlikehold påvirker levetid. Eksempel på oppgaver er asfaltering, reparasjon av veiutstyr og rehabilitering av fortau. Nye tiltak Omfatter både fornyelse eller oppgradering av eksisterende infrastruktur og nyanlegg.

18 Drøfting av standard for drift og vedlikehold
Levert standard til brukere i dag Høy driftsstandard i forhold til andre kommuner Sikret gjennom kontrakt, kontroll bekrefter høyt nivå i forhold til kravene Kontraktene sikrer høy driftsstandard men når denne er betalt er det lite til vedlikehold innenfor dagens rammer Må dagens standard endres? Reduksjon av standard men for hvilke grupper? Større forskjell bydel – sentrum Vedlikehold på bekostning av drift

19 Sammenlikning av standard for brøyting/strøing/salting av veger mellom utvalgte kommuner
Trondheim Oslo Bærum Drammen VBT Brøyting: Hovedveger 8 cm/ 7 timer 5 cm/5 timer 3 cm/6 timer Start 4/4 cm Innen 8/6 cm (tørr/våt snø) Start 4/2 cm Innen 10/7 cm Boligveger 8 cm/15 timer 5 cm/9 timer 7/4 cm (tørr/våt snø) 6 timer Start 6/4 cm Innen 15/12 cm GS-veger, fortau 8 cm/7 timer (blir endret) 3 cm i sentrum 4 cm Som tilstøtende veg Strøing: 2 timer 1 time 5 timer 12 timer 4 timer Salting:

20 Hva skal framtidig standard være?
Det vil bli lagt fram egen sak for bystyret om fremtidig standard

21 Mål og resultatkrav til VNI – Vei (økonomiplan)
Vedtatte strategier i kommuneplanen Mål i økonomiplan Måle- indikator Måle- metode Måle- frekvens Resultat Ønsket resultat Laveste akseptable resultat Ikke godkjent resultat Et bymiljø og en infrastruktur som er tilrettelagt for effektiv bruk og som etterspørres av befolkningen Tilrettelegge for et bærekraftig transportmønster for å redusere utslippene av klimagass. Bruk av sykkel Automatisk telling Årlig 5 % økning i 2012 Lik Nedgang Redusert bilbruk Automatisk telling Over 1 % reduksjon +1 til – 1% endring Over 1 % økning Kollektivbruk Automatisk telling fra operatører 4 % 3 % 2 % Sentrumsområder skal være attraktive for bruk og aktivitet. Sentrumsområder: Utleiegrad av offentlig grunn Parkeringsstatistikk Utleieavtaler Statistikk fra Drammen Parkering 5 % økning Idrettsanlegg, grøntområder og byens mark innbyr til økt bruk. Idrettsanslegg: Utleie av idrettsanlegg Prosentvis utleie, system etablert i 2012 Økning Byens mark Trafikktall på utfartssteder Etablert i 2012 Byens trafikkarealer skal ha god sikkerhet og framkommelighet i henhold til vedtatt standard. Avvik fra standard Trafikkulykke-statistikk Avviks-meldinger Rapporter fra politi, forsikrings-selskaper og helseforetak Utarbeide system for stikkprøve- kontroll Ikke større avvik enn 20 % i forhold til definert standard

22 Utfordringer framover
På den ene siden: Høye mål og store forventninger. Økt mengde infrastruktur. Byrom med krevende installasjoner. Må avveies mot Stramme økonomiske rammer Større forskjeller i standard? Etterslep også i byrommene?

23 Andre utfordringer Strategi for overvannshåndtering i Drammen
Spiraltunnelen Belysningsanlegg – over til lavenergi Samordning av ulike tiltak i veinettet innenfor Byutviklingsområdet – miljøvennlig transport Nye driftskontrakter fra 2014 – standard og form Videre ”opprydding” i veinett

24 Framdrift behandling og oppfølging
Hovedplan legges fram til behandling våren 2013 Delutredninger for behandling før sommeren: Strategi for etterslep (fra Bystyrets budsjettvedtak) Tilpasning av drifts- og vedlikeholdsstandard til økonomiske rammer Strategier for nye kontrakter