Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling

Presentasjon om: "Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling
Innherredsmodellen trinn 1 Arne Okkenhaug og Dina von Heimburg, Røstad,

2 Klar tale – lokalt og nasjonalt!
Dagens situasjon, med stort trykk på behandling av sykdom og senkomplikasjoner, er ikke bærekraftig for framtiden. Nye tilnærminger er nødvendig for å løse morgendagens utfordringer. Vi må forebygge mer for å reparere mindre Samhandlingsreformen ( ) løfter fram ulike former for frisklivstilbud som ett av flere hovedelementer i satsningen. Verdens helseorganisasjon anslår at 80% av den samlede sykdomsbyrden i vår vestlige del av verden skyldes kroniske, ikke-smittsomme sykdommer som i stor grad kan knyttes til levevaner. Det er anslått at om lag 50% av sykdomsbyrden potensielt kan forebygges, men i dag gjør vi langt fra nok for å utnytte dette potensialet. Videre er det store utfordringer knyttet til sosial ulikhet i helse. De som tjener dårligst og har lavest utdanning, er fremdeles dem som har dårligst helse og lever kortest av oss. Helseutfordringene har endret seg, og helsetjenester og det totale folkehelsearbeidet må tilpasse seg for å svare på det nye utfordringsbildet som, sli utviklingen har vært til nå, vil kinne true samfunnets økonomiske bæreevne. Derfor er det også lagt fram forslag til nytt lovverk – ny helse og omsorgslov og ny folkehelselov, som skal støtte oppunder den massive reorienteringa av en ”reparasjons-tenkning” som vi står midt oppi nå. Frisklivssentraler skal være et tilbud som bidrar til å svare på disse helseutfordringene: Frisklivssentraler vil kunne gi bedre helse, funksjon og livskvalitet til deltakere. Ved å bidra til å redusere senere behov for helsetjenester, vil frisklivssentralen kunne sørge for en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst. Blant punktene i det nye lovverket er større krav til kommunenes ansvar for å drive forebyggende og helsefremmende arbeid. Frisklivssentralene glir rett inn under dette. Kommuneplanens samfunnsdel – Folkehelse strategisk satsningsområde i kommunen. Overordna målsetning: En aktiv befolkning med god helse. Og blant veivalgene som skisseres står det at vi skal: - Samhandle tverrsektorielt ved planlegging og gjennomføring av folkehelsearbeidet - Styrke opplysning om aktivitet, kosthold, rus og muligheten til å påvirke egen helse - Bruke universell utforming ved utvikling av nye og eksisterende arenaer og aktiviteter - Legge til rette for økt aktivitet og trivsel - Legge til rette for forskning og bruk av forskningsresultater - Drive forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende kultur- og helsesamarbeid. Verdal kommune Levanger kommune

3 Målet er et frisklivstilbud i alle kommuner!
– Med den nye folkehelseloven vil kommunene få et større ansvar for å drive forebyggende og helsefremmede arbeid. Frisklivssentralene vil være til stor hjelp i dette arbeidet – Ved å etablere frisklivssentraler flere steder vil vi kunne forebygge og begrense sykdom. Det er både en investering i livskvalitet for mange mennesker, og en god samfunnsøkonomisk investering, sier helse- og omsorgsministeren. Helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen, Pressemelding, Interessen for frisklivssentraler er stor. Flere steder i Norge, som i Modum er det godt etablerte frisklivssentraler som har banet vei for den innsatsen som Det ble etablert flere nye slike sentraler i fjor. Mens det var sytti frisklivssentraler ved inngangen til 2010 finnes det nå slike tilbud i over hundre av landets kommuner. Nord-Trøndelag finnes det ingen frisklivssentraler, mens i Sør-Trøndelag finnes det kun EN (Trondheim). Men nå er vi heldigvis i gang – og når vi først starter, så skal vi sørge for å skape en skikkelig bra en! ”Vil spre friskhet over hele landet” Verdal kommune Levanger kommune

4 Folkehelsearbeid og helsedeterminanter
Kan være nyttig å se initiativet om frisklivssentraler i den store sammenhengen: FLS – primært en forebyggende helsetjeneste. Folkehelsearbeidet omfatter svært mye mer, og må i stor grad retter mot et helhetlig determinantperspektiv der ”årsakenes årsak” og generell samfunnsutvikling settes høyt på dagsordenen. Hva er vi opptatt av i folkehelsearbeidet? Den prosessen som setter folk i stand til å ta vare på egen helse. Helse skapes i hovedsak der folk lever, bor, elsker og arbeider, altså utenfor helsesektorens kontroll. Så totalinnsatsen er viktig. Men – for å sette det på spissen: Uansett hvor mange gang- og sykkelstier en lager, så er det noen – som av ulike årsaker – ikke tar de i bruk. Dørstokkmila er for stor, og det er vanskelig å komme i gang – til tross for at mange har et egentlig ønske om å bli mer fysisk aktiv og endre på levevanene sine. Og det vi også vet er at mange av disse har lav utdanning og inntekt. Det er disse menneskene – som trenger et vennlig dytt på veien mot en sunnere livsstil - Frisklivssentralene primært er til for. Samtidig kan frisklivssentralene, i kraft av å være et kompetansesenter innen helsefremmende arbeid og endring av levevaner bidra til å styrke den totale folkehelseinnsatsen, ved for eksempel samarbeid om prosjekter i skole, barnehage eller arbeidsliv eller kulturliv, eller arealplanlegging som stimulerer til fysisk aktivitet osv, og i tillegg bidra som frontfigurer i en helhetlig reorientering av helsetjenesten mot å fremme helse – og ikke bare reparere sykdom.

5 Friskliv på Innherred – en partnerskapsmodell Hva har vi gjort så langt?
Frivillige lag og organisasjoner Private aktører

6 Aktivitetstrappa Målgruppe:
Frisklivssentralen skal primært være en del av høyrisikostrategien i det kommunale folkehelsearbeidet, men samtidig være en bro mellom forebyggende helsearbeid forankret i kommunehelsetjenesten og det tverssektorielle folkehelsearbeidet forankret i ”totalkommunen”. Eksempler på primære oppgaver i FLS kan være behandling og forebygging av kroniske ikke-smittsomme sykdommer, lettere og moderate psykiske lidelser, rusproblematikk og ensomhet. Hovedoppgaven er å tilby trening på resept, med tilbud om kostholdsveiledning og hjelp til røykeslutt der det er aktuelt, over en 12-ukersperiode. Dette opplegget kan betraktes som et ”opphentingssystem” for personer som trenger strukturert oppfølging over tid for å kunne endre levevaner for å få en helsegevinst. Sentralene bør også ha fokus på muligheter for å styrke det helsefremmende arbeidet. Gjennom samarbeid med frivillig og kommersiell sektor kan FLS stimulere til utvikling av flere og bedre lavterskeltilbud som gjør det lettere for befolkningen å etablere og fastholde sunne levevaner. Over tid bør FLS bygges opp til å bli kommunale kompetansesenter på områdene fysisk aktivitet, kostholdsveiledning og røykeforebyggende tiltak. Frisklivstilbud er alle individ- og grupperettede tiltak innenfor levevaneområder og for å sikre sosiale fellesskap. Frisklivssentraler er et tilbud forankret i kommunehelsetjenesten til mennesker som trenger veiledning og oppfølging for å endre levevaner. Målgruppe: Voksne mellom 18 – 67 år som vil ha helsemessig gevinst av å endre levevaner innenfor fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Disse kan ha utfordringer som hjerte-/kar sykdom, høyt BT, muskel-/skjelettlidelse, diabetes, overvekt, lungesykdom, psykisk lidelse og - / eller inaktivitet. Henviser: Fastleger og annet autorisert helsepersonell i primær-, bedrifts- og spesialisthelsetjenesten, men også NAV veiledere. De får tilbakemelding etter reseptperioden

7 Kursarrangør FoU Forskning og utvikling
Mottak og oppfølging for henvisninger Kraftsenter for endring av levevaner for hele befolkningen Veiviser – oversikt over relevante tilbud og tiltak i offentlig, frivillig og privat regi Aktiviteten må ikke være løsrevet fra resten av den forebyggende aktiviteten i kommunen eller regionen. Oppfølging ved frisklivssentralen er tidsavgrenset, basert på henvisning med hensikt om intervensjon i livsstil til den det gjelder. Når vedkommende avslutter reseptperioden, må forholdene for en aktiv og helsemessig positiv adferd ligge best mulig til rette i lokalsamfunnet Sterk betoning av FoU i prosjektet vårt For å kartlegge eksistenrende kunnskap - Kartlegge behov for utvikling av ny kunnskap - legge til rette for forskning og kunnskapsutvikling på tvers av organisasjoner. For å bygge opp en satsning på frisklivssentraler og helsefremmende tenkning, så er det behov for mer kunnskap. Vi må styrke kompetansen i kommunen, og vi må samtidig sørge for at folk som utdannes innen helse og omsorgsfag har med seg den kompetansen som trengs ute i praksisfeltet. Vi har derfor nylig sendt inn søknad til samarbeidsutvalget mellom kommunene og HiNT for å Utvikle frisklivssentralene som en praksisarena dor studenter i helsefag, kroppsøving og andre relevante fagområder Etablere et kompetansehevings- og opplæringsprogram innen folkehelse og helsefremming (ca 15sp etter- og videreutdanning) Styrking av koblingene mellom praksis – utdanning og forskning - Se frisklivsprosjektet i sammenheng med andre tilgrensende prosjekter og virksomheter for å forsterke sammenhenger og skape mest mulig helhet i utviklingen. Kursarrangør

8

9 Hvordan få det til – fra forprosjekt til virkelighet?
Forankring av frisklivssentralen Involvering av samarbeidspartnere (inkl. fastleger) Finansiering Lett tilgjengelige lokaler i begge kommuner som innbyr til aktivitet (fysisk og sosialt) Følge beste praksis med gode rutiner for oppfølging av deltakere og FoU-arbeid Oppdaterte, kompetente og engasjerte fagfolk Tverrfaglig og tverretatlig samhandling! Verdal kommune Levanger kommune

10 Hvordan få fugler til å ”fly” igjen?
Mennesket er skapt for et balansert kosthold og et liv i aktivitet. For noen fugler er det ekstra utfordrende å klare å fly igjen. Innherredsmodellen tar sikte på å støtte dem som trenger det mest.