KUNNSKAP TIL Å MESTRE ARBEIDSMARKEDET

Presentasjon om: "KUNNSKAP TIL Å MESTRE ARBEIDSMARKEDET"— Utskrift av presentasjonen:

1 KUNNSKAP TIL Å MESTRE ARBEIDSMARKEDET

2 ”En presentasjon av et nytt oppfølgingstiltak!!!”

3 Dagens situasjon

4 Eksisterende båser: Fremmedkulturelle Psykisk syke Langtidsledige
Muskel og skjelett Attføring Vondt i ryggen Sansetap Sykemeldte Sosialt yrkeshemmede Kvalifiseringsstønad +++++ Rehabilitering Ungdom Fattigdom Langtidsmottakere av sosialstønad Evner Rus Vilje Individstønad Senior Ordinære arbeidssøkere

5 Hvor skal de??? Fase systemet AMO VTA Arbeidspraksis Match Avklaring
Kurs APS AB Opplæring IO Jobbklubb Utdanning +++++ Kvalifiseringsprogrammet

6 En fellesnevner…

7 I jobb vs. ikke i jobb

8 Hovedutfordring: Redusere/eliminere avstanden mellom arbeidsgivers krav/forventinger om fungering og arbeidstakers tanker og antakelser om fungering

9 Hvilke forventninger har du til en/ei som
Du får 75 % avslag på? Du får gratis?? Du får penger for å ta i mot??? Som kalles yrkeshemmet????

10 Hvilke tanker og antakelser om egen fungering ville du hatt dersom det var deg???

11 NAV`s fremstilling/båssetting bidrar til å øke arbeidsgivers skepsis…
”Flere yrkeshemmede får arbeid…” (Jens Stoltenberg) ”Vi må bruke arbeidskrafts reservene…” (Tor Saglie) AB: Kan tilbys yrkeshemmede som har behov for tilrettelegging og oppfølging for å få eller beholde arbeid. Avklaring: Tilbys yrkeshemmede dersom behovet for arbeidsmarkedstiltak er uklart. APS: Kan bare tilbys yrkeshemmede med særlig usikre yrkesmessige forutsetninger og med behov for tett og bred oppfølging.

12 Men… Arbeidssøker er yrkeshemmet i yrket som vedkommende kommer fra, ikke i yrket han/hun skal inn i!!! Ingen kan ta ethvert yrke; alle er yrkeshemmet!!!

13 Avstandsstigen Arbeidsgivers krav/forventninger Avstand til målet
Arbeidssøkers antakelser og tanker om fungering Avstand til målet Tiltak/båssetting Fremstilling av arbeidskraft

14 Hvordan bli tent på å mestre?
Alle har et grunnleggende mestringsmotiv Personens subjektive vurdering av muligheten for å lykkes Personens subjektive vurdering av verdien av det å lykkes Avstand til målet Nærhet til målet Personen Oppgave/mål Angsten for å mislykkes Lysten til å lykkes

15 Metodisk tilnærming Personen Oppgave/mål Personen definerer seg selv
Utførte arbeidsoppgaver Teoretisk kunnskap Personlige egenskaper Personen definerer arbeidsmarkedet Deler opp arbeidsmarkedet Innhenter informasjon om hva som kreves av teoretiske kunnskaper, praksis og personlige egenskaper Personen beslutter tiltak for å nå målet Utarbeider jobbsøkeverktøy Jobbsøkeaktivitet Oppfølger utfordrer tanker og antakelser for å redusere avstanden til målet Avstand til målet Nærhet til målet Personen Oppgave/mål Angsten for å mislykkes Lysten til å lykkes

16 Pyramid of Information Processing Domains
Tanker om beslutningstaking Vite hvordan man tar beslutninger Kjenne seg selv Kjenne til valgmuligheter

17 Oppgave SCI

18 Hva forårsaker endring?

19 Hva gjør vi? Vi tar utgangspunkt i livet/erfaringer
Vi gir en stabil relasjon Vi skaper forventinger om å mestre Vi veileder på teori og teknikk for å lykkes Vi jobber med 100% av det som gir endring!!!

20 Mestringsstigen Arbeidsgivers krav/forventninger Eventuelle tiltak
Fremstilling av arbeidskraft Nærhet til målet KUNNSKAP TIL Å MESTRE Arbeidssøkers antakelser og tanker om fungering

21 Hva er en yrkeshemning/ yrkeshindring?
Adferd Noe arbeidssøker gjør/ikke gjør, sier/ikke sier, skriver/ikke skriver som gjør at arbeidsgiver ikke våger og ansette vedkommende.

22 Hva er attføring/ arbeidsmarkedstiltak
Hver enkelt arbeidssøkers egne ”trumf-kort”. Alt for å redusere/fjerne arbeidsgivers eventuelle skepsis.

23 Hva jakter vi på??

24 Inntektsevnen Må sees som en funksjon av personens: I = H x P x O
Helse Personlighet Omgivelser I = H x P x O Er kun gyldig innenfor de omgivelser som den er skapt. Kan ikke direkte overføres andre omgivelser, skjermet sektor har derfor ”ingen” automatisk verdi/nytte

25 Trenger vi en skjermet sektor?

26 Jeppitijepp!!! Vi trenger den skjermede sektoren til å trene opp ønsket adferd. Dette for ikke å ødelegge mulighetene på det ordinære arbeidsmarkedet. Redusere eller eliminere avstand til arbeidsgiver. Og for å vedlikeholde og utvikle den enkeltes ressurser og kompetanse, for de som har behov for det.

27 Eksempler på når en skjermet avklaring vil kunne være hensiktsmessig:
For å dokumentere fremmøtekompetanse. For å øve opp fleksibilitet. For å prøve et bestemt yrke. For å prøve ut en bestemt arbeidsbelastning. For å prøve ut en bestemt arbeidssetting. For å øke selvtillit/mestingsfølelse. Der det er hensiktsmessig i forbindelse med en myk tilnærming til arbeidslivet og det ikke lykkes å etablere det i det ordinære arbeidsmarkedet. Jobbsøkeaktiviteten ikke er tilfredsstillende. Der det er hensiktsmessig i samarbeide med ekstern behandler.

28 Hvem er yrkeshemmet?

29 Hvem er yrkeshemmet?

30 Man trenger en som har kunnskap nok til å tørre å utfordre…
…og en trygg mestringsarena å spille på

31 Retten til å mestre gir plikten til å utfordre seg selv

32 Hva har vi tro på? IO prinsipper Fokus på ordinært arbeid
En til en kontakt Praktiske løsninger på reelle arbeidshindringer Høy intensitet – høyt tempo Langvarig oppfølging Parallellitet i tiltak og behandling

33 Hva har vi tro på? Relasjon som virkemiddel
Vet at det blir et avbrutt løp før de starter; lite motiverende Vet ikke hvem de skal forholde seg til i fremtiden; utrygghet Mulig ventetid for å komme inn; etter 2 uker er det målbart økende symptomtrykk på psykiske lidelser Lange stønadsforløp (44 måneder i snitt) Må fortelle sin historie om og om igjen; tvinger arbeidssøker å snakke sykdom/forklare hvorfor de ikke er i arbeid gang på gang Vanskelig å ta lærdom av et tiltak som ikke førte frem om ikke oppfølger kan følge arbeidssøker i prosessen

34 Hva har vi tro på? En strukturert og aktiv veiledning på jobbsøkeadferd Sparring på taktikk i forhold til jobbsøkeaktivitet Jobbsøkeaktivitet i hele perioden Utfordre for å mestre arbeidshindrende adferd i et trygt miljø med kyndig veiledning

35 Fordeler for arbeidssøker:
Fokus på ordinært arbeid hele perioden En oppfølger følger arbeidssøker gjennom hele attføringsløpet Stor grad av forutsigbarhet/trygghet Maksimal kontinuitet gjennom hele attføringsløpet Målrettet tiltaksbruk; maksimal motivasjon; optimalt resultat Ingen avbrutte løp underveis; stor mestringsfølelse Kortere attføringsløp

36 KUNNSKAP TIL Å MESTRE