Kompetansemål, kriterier og kjennetegn

Presentasjon om: "Kompetansemål, kriterier og kjennetegn"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kompetansemål, kriterier og kjennetegn
Jarl Inge Wærness Oslo kommune, Utdanningsetaten 15. oktober 2010

2

3

4 Mona Vi har heile tida trudd at Mona var flink på skolen. Læraren hennar på barneskolen har heile tida fortalt oss kor greitt det går med ho. God orden i skolesakene, pen skrift og stadig framgang var meldingane til heimen. Heilt til ho tok til på ungdomsskolen. No blir ho stadig motlaus over dårlege karakterar, og vi skjønner ikkje at ho kan ha endra seg så mykje

5 Tidligere: to vurderingsregimer
Målrelatert vurdering: Knyttes til prestasjoner i fag Vekt på karakterfastsettelse Individrelatert vurdering: Knyttes til tilpasset opplæring Vekt på elevens framgang Den målrelaterte vurderingen knyttes ikke klart nok til elevens læring, til individets forandring, og den individrelaterte vurderingen rettes ikke tilstrekkelig mot oppnådd kompetanse.

6 Karaktergivingen har historisk hatt som funksjon å sortere elever bort fra skolen og dens skolefaglige læreprosesser (Erling Lars Dale 2008)

7 Hva kommer til å skje hvis vi ikke endrer kurs?
Forholdet mellom utdanning og sysselsetting Kilde: SSB, Roger Bjørnstad, Bygd på analyse av 27 yrkes-/utdanningsgrupper

8

9

10 Grunnleggende ferdigheter
Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Jarl Inge Wærness

11 Grunnleggende ferdigheter er:
Både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i ulike fag Viktige redskaper for læring og utvikling i fagene og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv Viktige for elevers personlige utvikling og allmenndannelse Jarl Inge Wærness

12 Ferdigheten lesing Evne til å lese, forstå og bruke tekster som elevene kan komme til å møte både på skolen og ellers i livet Kunne forholde seg selvstendig reflekterende til tekstenes form og innhold Det er altså ikke bare evnen til å omsette bokstaver til meningsfulle ord og setninger det handler om Leseferdighet handler om en ferdighet som er en forutsetning for å delta i samfunnet, både i videre utdanning, i arbeidslivet og i fritiden. Kilde: Udir Jarl Inge Wærness

13 Kilde: Henning Fjørtoft (2009)

14 Kompetanse – en arbeidsdefinisjon
Kunnskaper: å vite (fakta, informasjon) Ferdigheter: å gjøre (bruke, skrive, lese, tenke) Forståelse: å skjønne (abstrahere, overføre mellom sammenhenger, bruke relevante begreper) Kilde: Henning Fjørtoft (2009)

15 Kunnskaper – å vite Energi- og næringsinnholdet i mat
Hva et immunforsvar er Vite hvordan kroppen er bygd opp

16 Ferdigheter – å gjøre NB! Skill mellom grunnleggende ferdigheter og fagspesifikke ferdigheter Bruke rette arbeidsteknikker Utføre grunnleggende førstehjelp

17 Forståelse – å skjønne Hva skjer hvis… Hva er gyldig bevis for…
Hvordan er dette forskjellig fra… Hvordan kan jeg løse dette… Hvordan kan dette forbedres… Det er ikke snakk om å utføre ferdigheter uten å forstå konsekvenser og sammenhenger de inngår i Kilde: Henning Fjørtoft (2009)

18 Kompetanse Kompetanse kjennetegnes av å ha vilje og evne til å bruke kunnskaper, til å anvende dem i en gitt situasjon som grunnlag for handling. Kompetanse viser klarere til grunnlaget for kreativitet, etiske avveininger og utøving av skjønn enn det kunnskapsbegrepet gjør. Jarl Inge Wærness

19 Hva vil det si å kunne: Beskrive Gjøre rede for Forklare Drøfte
Eksperimentere Reflektere Analysere Jarl Inge Wærness

20 Eleven skal kunne: Beskrive: skildre, framstille
Gjøre rede for: forklarende framstilling Forklare: å gjøre forståelig Drøfte: behandle en sak, et problem under forskjellige synsvinkler; utveksle meninger om; diskutere Eksperimentere: gjøre forsøk Reflektere: Tenke over, overveie Analysere: dele virkeligheten opp gjennom å fastholde ulike deler av den; forenkle informasjonen som finnes i dataene slik at mønstre avdekkes Jarl Inge Wærness

21 Kritikk av innholdsorienterte læreplaner
Eks L97: ”Møte tekstar av forfattarar som til dømes Henrik Wergeland, Bjørnstjerne Bjørnson og Barbra Ring, høyre eller lese kunsteventyr av H.C. Andersen og regine Norman” Å bestemme innholdselementer som elevene skal befatte seg med spesifiserer ikke en forventning om hva elevene skal gjøre og dermed lære ved å arbeide med disse innholdselementene. Elevenes aktiviteter knyttes ikke til målangivelse av hva eleven skal lære ved ”å lytte, lese, fremføre og dramatisere”

22 Hvilke konsekvenser får kompetansebeskrivelsene i K06 for vår undervisning og vurderingspraksis?
Jarl Inge Wærness

23 Innhold og kompetanse Det er forskjell på læreplaner som viser progresjon i innhold med aktivitetsangivelser og læreplaner med kompetansemål som viser hva eleven skal kunne etter endt opplæring Men: i begge tilfeller forholder vi oss til en faglig substans

24 Er det nok med kompetanse?
Jarl Inge Wærness

25 Dannelse i kunnskapssamfunnet
Med informasjon menes det som er nytt og som en ikke har hørt før. Kunnskap er knyttet til elevens evne til å sette informasjonen i en sammenheng, slik at denne sammenhengen inngår i en kognitiv struktur hos eleven. Eleven er inne i en læreprosess. Men eleven utvikler ikke kompetanse før eleven er i stand til handle i lys av den nye kunnskapen. Elevene må lære å analysere og stille kritiske spørsmål til sine egne handlinger og den samfunnsmessige konteksten de vokser opp i. Dette er vesentlige dimensjoner i dannelsen. Jarl Inge Wærness

26 Dannelse Kritisk og kreativ tenkning Selvstendighet Ansvar - medansvar
Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

27 Kompetansemål musikk Elevene skal kunne uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

28 Kompetansemål kunst og håndverk
Elevene skal kunne skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

29 Kompetansemål mat og helse
Elevene skal kunne vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterium Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

30 Kompetansemål norsk Elevene skal kunne vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

31 Kompetansemål kroppsøving
Elevene skal kunne gjøre greie for sammenhenger mellom ulike fysiske aktiviteter, livsstil og helse Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

32 Kompetansemål engelsk
Elevene skal kunne drøfte unge menneskers levesett, omgangsformer, livssyn og verdier i Storbritannia, USA, andre engelskspråklige land og Norge Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

33 Kompetansemål naturfag
Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner Å foreslå tiltak dreier seg om å komme med anbefalinger og berører ansvarsdimensjonen Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

34 Vurderinger av holdninger?
Eleven skal ikke få ”karakter” på sine holdninger som ”ansvarsfølelse”, men en kan vurdere elevens ”anbefalinger” og hvilken naturfaglig kompetanse vi gjenfinner i elevens forslag til tiltak. Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

35 § 3-11 Undervegsvurdering
Vurdering av kompetanse: Rollespill om Bangladesh  Kompetansemål: sammenlikne former for makt og maktbruk og vurdere internasjonale aktørers rolle i verdenssamfunnet diskutere massemedienes rolle som internasjonal aktør drøfte problemstillinger om fred og sikkerhet, økonomi, miljø, utvikling og bistand i tilknytning til internasjonalt samarbeid beskrive og vurdere internasjonale konflikt- og problemområder Bangladesh er et av verdens fattigste land. Befolkningen lever stort sett av jordbruk, men jorda samles p stadig færre hender og forskjellene mellom fattig og rik øker. Relatert til dette finner vi utfordringer som høy grad av analfabetisme, helseproblemer osv. I tillegg går det to store elver gjennom landet og Bangladesh utsettes årlig for oversvømmelse. Dette gjør også forholdene for jordbruk vanskelige. Vi skal arrangere en konferanse der utfordringene til Bangladesh skal diskuteres. Du vil få en rolle som en aktør i verdenssamfunnet. Oppgaven til den enkelte aktør er: Hva mener du er de viktigste utfordringene for Bangladesh? Sett fra ditt ståsted, hvordan mener du disse bør løses? Du vil på konferansen møte de andre aktørene, og bør derfor også ha tenkt gjennom hvilke utfordringer og løsninger disse vil se for seg.  Aktører: Bangladesh, WTO, Framtiden i våre hender, Den norske regjering, Norad, Hennes og Mauritz, Media og Attac  Hver aktør skal forberede en framføring av sitt syn på utfordringene på ca. 5 min. Til presentasjonen skal det være knyttet en PP som kan legges ut på fagsiden. Deretter må en være forberedt på å delta i debatten. Kilde: Rosenvilde vgs

36 (Kar. 2) Deltakeren har minimum ett innlegg knyttet til emnet Deltakeren viser noe kunnskap om emnet, men det er ikke krav om bruk av fagspesifikke begrep i debatten. Deltakeren klarer til en viss grad å argumentere for egen aktørs syn. (Kar. 3-4) Innlegg holder seg i stor grad til temaet for diskusjonen Innlegg er stort sett underbygd av kilder. Deltakeren viser faglige kunnskaper om emnet. Noen fagbegrep blir brukt i diskusjonen. Deltakeren viser evne til å lytte eller slippe andre til i debatten. Deltakeren er aktiv i debatten og ønsker å formilde kunnskap om emnet. Deltakeren argumenterer godt for egen aktørs syn. Deltakeren klarer å svare relevant på andres innlegg. (Kar. 5-6) Alle innlegg holder seg til tema for diskusjonen Alle innlegg er saklige og godt underbygd i kilder Deltakeren viser svært god faglig kunnskap om emnet. Deltakeren setter kunnskapen inn i en sammenheng, trekker linjer mellom ulike fakta, innlegg og viser selvstendige refleksjoner knyttet til emnet. Er løsningsorientert. Fagbegrep blir brukt. Deltakeren slipper andre til og respekterer at andre snakker Deltakeren viser at en er en aktiv lytter gjennom blikk og kroppsspråk – men det skal være naturlig. Deltakeren er aktiv i debatten og ønsker å formilde kunnskap og utvide perspektivene i debatten. Deltakeren argumenterer svært godt for egen aktørs syn. Har engasjement. Kilde: Rosenvilde vgs

37 Kjennetegn og kriterier
Jarl Inge Wærness

38 Skolenettet: Ny side om vurdering for læring

39 Utdanningsdirektoratets begrepsavklaringer - FØR
Kompetanse: det man gjør og får til i møte med utfordringer – evnen til å mestre komplekse utfordringer. Kompetansemål: angir hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring på ulike årstrinn. Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå de fastsatte kompetansemålene. Kjennetegn på måloppnåelse: en beskrivelse av kvaliteten på det eleven mestrer i forhold til kompetansemål i læreplanen – oppfattes synonymt med begrepene kriterium og standard.

40 Utdanningsdirektoratets begrepsavklaringer - NÅ
Kjennetegn på måloppnåelse er beskrivelser av hva som kjennetegner kompetanse på ulike nivå sett i forhold til mål/kompetansemål. Et kriterium er beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid  eller en oppgave Jarl Inge Wærness

41 Fagsamtale i historie, eksempel på bruk av kriterier og kjennetegn
Oppgave: Fagsamtale i historie, eksempel på bruk av kriterier og kjennetegn Alle forbereder et innlegg knyttet til hvert av de kompetansemålene som skal tas opp i samtalen. Klassen deles i to. Halve klassen samtaler om kompetansemålene, mens resten løser en selvstendig skriftlig oppgave. Deretter bytter gruppene. Læreren gir hver enkelt elev en vurdering basert på kriteriene nedenfor. Regler for diskusjon (kriterier) Vi snakker en av gangen Læreren avgjør hvem som skal snakke og fanger opp vesentlige trekk ved diskusjonen En skiller mellom innlegg og replikk – en og to fingrer Replikk på replikk er ikke lov Innlegg: en finger i været Replikk: to fingrer i været Replikk kan bare vare i 30 sekunder Både replikk og innlegg skal tilføre debatten nye perspektiv, ikke gjenta det andre har sagt. Kilde: Rosenvilde vgs

42 (Kar. 2) Debattanten har minimum ett innlegg eller en replikk knyttet til emnet Debattanten viser noe kunnskap om emnet, men det er ikke krav om bruk av fagspesifikke begrep i debatten. (Kar. 3-4) En følger reglene for debatten/samtalen Innlegg og replikker holder seg i stor grad til temaet for diskusjonen Innlegg og replikk er stort sett underbygd av kilder. Debattanten viser gode kunnskaper om emnet. Noen fagbegrep blir brukt i diskusjonen. En viser evne til å lytte eller slippe andre til i debatten. En er aktiv i debatten og ønsker å formilde kunnskap om emnet. (Kar. 5-6) Alle innlegg og replikker holder seg til tema for diskusjonen Alle innlegg og replikker er saklige og godt underbygd i kilder Debattanten setter kunnskapen inn i en sammenheng, trekker linjer mellom ulike fakta og viser selvstendige refleksjoner knyttet til emnet Fagbegrep blir brukt. En slipper andre til og respekterer at andre snakker En viser at en er en aktiv lytter gjennom blikk og kroppsspråk – men det skal være naturlig. En er aktiv i debatten og ønsker å formilde kunnskap og utvide perspektivene i debatten. Kilde: Rosenvilde vgs

43 Kriterier og kjennetegn (Udir)
Forskriften krever ikke at man skal utvikle kriterier eller kjennetegn til alt som gjøres i opplæringen, men elevene skal kjenne til hva det legges vekt på i vurderingen.  Det vil ikke være hensiktsmessig å bruke nivådelte kjennetegn i alle lærings- og vurderingssituasjoner. Kjennetegn på måloppnåelse med beskrivelse av kompetanse på ulike nivå kan være mest hensiktsmessig å bruke ved for eksempel halvårsvurdering og standpunktvurdering. Jarl Inge Wærness

44 Kriterier og kjennetegn (Udir)
I arbeid med mindre oppgaver kan det være vel så hensiktsmessig å definere spesifikke kriterier som sier noe om krav til for eksempel form og innhold. Et annet alternativ er å vise elevene eksempler på lignende oppgaver som er vurdert tidligere.   Jarl Inge Wærness

45 Problemene med Bloom

46 Bloom Kunnskap knyttes til det kognitive området - kunnskap
- redegjørelse - anvendelse - analyse - syntese - vurdering Verdier og holdninger knyttes til det affektive området Ferdigheter knyttes til det psykomotoriske området Kilde: Dale (2008)

47 Bloom – problem 1 Målene skulle formuleres slik at de beskrev elevenes atferd Bloom oppfattet det som vanskelig å sette opp mål som gjaldt verdispørsmål, holdningsdannelse og utvikling av elevenes interesser Konsekvens: elevenes verdi- og holdningsdannelse faller utenfor området for kunnskap hvor en er opptatt av å utvikle elevenes intellektuelle evner Konsekvens: Undervisning knyttes til ”kunnskap”, mens ”verdi- og holdningsdannelse” knyttes til sosialisering Kilde: Dale (2008)

48 Bloom – problem 2 Kunnskap på de laveste taksonominivåene knyttes til hukommelse; gjenkjennelse av ideer, materialer og fenomener Hukommelse knyttes til spesifikke og isolerte biter av informasjon og refererer hovedsakelig til faktainformasjoner – konkrete fenomener med relativt lavt abstraksjonsnivå Problem: En konkret referanse i en spesifikk informasjon kan fungere svært abstrakt for elever som ikke setter det konkrete inn i en meningssammenheng Problem: Kunnskapen defineres av læreren som konkret, men i formidlingen fungerer den abstrakt Kilde: Dale (2008)

49 Bloom – problem 3 Den hierarkiske taksonomitenkningen anser analyse, syntese og vurdering til å være på et høyere nivå enn redegjørelse og anvendelse Problem: Elever som sliter på skolen kan bli sittende med konkrete faktaoppgaver som fungerer abstrakt for dem Alle elever kan foreta en analyse En redegjørelse kan være kompleks, mens en drøfting kan være enkel Kilde: Dale (2008)

50 Finne: å finne informasjon i teksten
Skala i nasjonale prøver (lesing) Finne: å finne informasjon i teksten Tolke: å forstå og tolke teksten Reflektere: å reflektere over og vurdere teksten Fem mestringsnivåer for å finne, tolke og reflektere

51 5-6 3-4 2 Mestringsnivåer basert på nasjonale prøver
Finne informasjon: Bruker flere kilder og avgjør hvor relevant informasjonen er Forstå og tolke: Tolker dilemmaer, tvetydigheter og motsetninger i oppgaven Å reflektere over og vurdere: Bruker fagkunnskap til å kritisere og videreutvikle også egne oppfatninger 5-6 Finne informasjon: Bruker flere kilder og trekker ut informasjon Forstå og tolke: Ser sammenhenger mellom ulike deler av oppgaven og tolker sammenhenger som ikke er tydelige Å reflektere over og vurdere: Bruker fagkunnskap til begrunnede vurderinger 3-4 Finne informasjon: Bruker en eller få lett tilgjengelige kilder Forstå og tolke: Oppfatter hva oppgaven dreier seg om og trekker enkle slutninger Å reflektere over og vurdere: Uttrykker personlige meninger og erfaringer 2 Basert på skalaen for nasjonale prøver i lesing for 8. trinn

52 Bloom – problem 4 Begrepet kunnskap blir ikke integrert med psykomotoriske ferdigheter Da blir det vanskelig å integrere grunnleggende ferdigheter med fagkompetansen Problem: Kunnskap blir knyttet til ”teori”, undervisning knyttes til det ”teoretiske”, mens ”praksis” blir knyttet til yrkesutdanning og praktiske fag Problem: Det oppstår et kunstig skille mellom teori og praksis Kilde: Dale (2008)

53 Kompetansekrav bilmekaniker
(John Kristiansen, rektor Glemmen vid skole) Ha mekaniske ferdigheter (skru) Elektroniker (75 % av bilen er elektronikk) ”Sprengstoffekspert” (utløsing av sikkerhetsputer – ammunisjon utløser det) Digital kompetanse (all hardware / software i bilen testinger/målinger foregår digitalt) Gode språkferdigheter (kommuniserer direkte med fabrikker i Tyskland, Frankrike, Japan etc) 53

54 Klassiske ”feller” Lav – middels - høy I mindre grad – i noen grad – i stor grad Kjenne til – forklare – vurdere/drøfte

55

56

57 Fra det enkle til det komplekse
Prøv heller: Fra det enkle til det komplekse Selvstendighet (mye hjelp – litt hjelp – klarer selv)

58 Forholdet mellom underveisvurdering og sluttvurdering
Jarl Inge Wærness

59 Underveisvurdering (§3-2)
Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven…aukar kompetansen sin i fag.

60 Sluttvurdering (§3-17) Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket Sluttvurderingar er standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og karakterar til fag-/sveineprøva og kompetanseprøve.

61 Elevens progresjon (§ 3-2)
Kunnskap om elevens…utvikling i fag…gjennom undervegsvurdering gir læraren grunnlag for å fastsetje standpunktkarakter i fag.

62 Oppsummert Bredt vurderingsgrunnlag
Det skal være kjent for eleven hva de blir vurdert etter Ta hensyn til elevens progresjon Elevene skal ha mulighet til å forbedre seg Vurder elevenes kompetanse på det tidspunkt standpunktkarakteren fastsettes

63 Kriterier matematikk Begreper, forståelse og ferdigheter
Problemløsning Kommunikasjon Jarl Inge Wærness

64 Vurderingsveiledning matematikk
Kompetanse Karakteren 2 Karakterene 3 og 4 Karakterene 5 og 6 Kommu-nikasjon Eleven – presenterer løsninger på en enkel måte, for det meste med uformelle uttrykksformer – presenterer løsninger på forholdsvis sammenhengende måte med forklarende tekst i et delvis matematisk formspråk – presenterer løsninger på oversiktlig, systematisk og overbevisende måte med forklarende tekst i matematisk formspråk Jarl Inge Wærness

65 Grunnlaget for vurdering i fag (§3-3)
Læraren… skal så langt råd er, skaffe tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven…Det gjeld og dersom stort fravær eller andre særlege grunnar gjer opplæring vanskeleg. Eleven…skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at læraren…får grunnlag for å vurdere eleven…sin kompetanse i faget. Stort fråvær, manglende deltaking i planlagde vurderingssituasjonar eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar.

66 Vurderingsplan i norsk VG3
Oversikt over vurderingssituasjonene i norsk denne høsten og litt om hvordan de blir vurdert. Bokmål: 11. sep: Retorisk analyse – rettet m/karakter 13. nov: Adaptasjon – sammenlignende analyse av to tekster i ulike sjangre – grovrettet, antyding av karakter, kan forbedres til våren. Nynorsk: 23.okt: Kreativ tekst (novelle, kåseri, essay) – rettet m/karakter 4. des: Artikkel om språk - grovrettet, antyding av karakter, kan forbedres til våren. Muntlig: 15 og 16. okt: Tale i par, framføres i grupper – gruppekarakter 3. des: Fagsamtale om språk - karakter 7. og 8.jan: Muntlige framføringer om adaptasjon.- karakter Kilde: Rosenvilde vgs

67 DET KAN BLI ENDRINGER! Læreren plikter å legge til rette for at elevene får vist kompetansen i faget og eleven plikter delta i undervisningen. Dette betyr at dersom du er forhindret fra å delta i en vurderingssituasjon og har en gyldig grunn, skal læreren ha beskjed om dette i forkant. Da vil det bli lagt til rette for at du kan få vist kompetansen din ved en senere anledning. Dersom du ikke har gitt beskjed og ikke har gyldig grunn, vil du ikke automatisk få denne muligheten. Det vil bli definert hvilke kompetansemål som blir prøvd i de ulike vurderingssituasjonene. Dersom du mangler en eller flere vurderingssituasjoner, vil dette føre til manglende vurderingsgrunnlag og i siste innstans føre til karakteren IV. Kilde: Rosenvilde vgs

68 Sammenheng undervisning - vurdering
Kompetansemål: · presentere og sammenlikne ulike politiske systemer · finne fram til kjennetegn på demokrati og forklare hvordan demokratiske institusjoner fungerer · drøfte betingelser for medborgerskap og demokratiske styreformer · gjøre rede for sammenhenger mellom menneskerettigheter og demokrati · gi eksempler på brudd på sivile og politiske rettigheter og på sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter i forskjellige deler av verden, og analysere årsaker til bruddene Dette opplegget er tredelt. 1) Oppgave i timene 3/9: · Beskriv det politiske systemet i Kina og Russland i dag (bruk lenker på ITL og læreboka som kilder). Diskuter de politiske forholdene i Kina og Russland i forhold til demokrati og menneskerettigheter. Skriv ned momenter. 2) Diskusjon i timene 6/9 omkring det dere har funnet ut i 1). Noter ned innspill og argumenter fra de andre elevene underveis. 3) Skriveoppgave 10/9 – med utgangspunkt i 1) og 2): Gjør rede for hva som er sammenhengen mellom menneskerettigheter og demokrati. Diskuter deretter om demokrati er den beste politiske styringsformen vi har. Bruk eksempler. Skriveoppgaven blir vurdert med karakter. Kilde: Rosenvilde vgs

69 · Bruker kilder, eksempler og fagbegrep.
Karakteren 2: · Får fram det viktigste som kjennetegner menneskerettighetene og det viktigste som kjennetegner demokratiet · Har enkelte argument for eller imot at demokrati er den beste styringsformen Karakteren 3-4: · Har en fyldig beskrivelse av begrepene menneskerettigheter og demokrati og gjør rede for sammenhengen mellom dem. · Presenterer relevante argument for og mot demokrati som styreform og utdyper disse i noen grad · Bruker kilder, eksempler og fagbegrep. · Teksten har en oversiktelig struktur Karakteren 5-6: · Har en grundig og utfyllende beskrivelse av begrepene menneskerettigheter og demokrati og sammenhengen mellom dem. · Presenterer en sammenhengende og selvstendig drøfting av demokrati som styreform · Bruker kilder, eksempler og fagbegrep på en selvstendig måte. · Teksten har en god struktur Kilde: Rosenvilde vgs

70 Kontaktdata LÆRINGSlaben Grønland 32 B 3045 Drammen
Kontaktperson: Jarl Inge Wærness Telefon: E-post: Internett: