Eksamensmøte VGS 28. september 2010

Presentasjon om: "Eksamensmøte VGS 28. september 2010"— Utskrift av presentasjonen:

1 Eksamensmøte VGS 28. september 2010

2 Eksamensmøtet: Eksamen høsten 2010 PAS og PGS Eksamen våren 2011
Bemanning i skoleferien Rundskriv UDir Sjekkliste for vurdering Erfaringer med digital eksamensgjennomføring Retningslinjer for eksamensgjennomføring Lokalgitt eksamen

3 EKSAMEN HØSTEN 2010

4 Eksamen høsten 2010 Brev av 29. juni d.å. vedrørende ny, utsatt og særskilt prøve ”Alle eksamener som avvikles på høsten skal registreres i SATS eksamensmodulen på lik linje med vårens eksamen”

5 Sentralt gitt eksamen – høsten 2010
Sentralt gitt skriftlig eksamen: Frist for oppmelding i PAS 1. oktober Husk at noen fag har én kode for skriftlig eksamen og én kode for muntlig eksamen

6

7 Lokalt gitt eksamen – høsten 2010
Lokalt gitt skriftlig eksamen: Egen eksamensplan. Sensor utnevnes av UDA. Frist for registrering: 1. november. Muntlig og praktisk eksamen: Skolene er delegert ansvar for organisering og gjennomføring. Sensor skal være ekstern. Se for øvrig Retningslinjer for eksamensavvikling i Osloskolen. Vi ser feil i registreringene i SATS. For å få rettet opp i dette, må ALLE eksamensoppmeldinger være registrert senest 1. november.

8 Lokalt gitt skriftlig høsten 2010

9 PAS OG PGS

10 PAS og PGS – Påmelding våren 2010
Noe unøyaktigheter i SATS som måtte rettes opp Påmelding og eksport til PAS foregikk hovedsakelig uten store feil eller problemer Få endringer og etteroppmeldinger. Fylkesmannen kan åpne for endringer etter påmeldingsfristen

11 PAS og PGS – digital gjennomføring v-10
51% av sentralt gitt eksamen ble levert elektronisk 13 skoler = under 5% (9 = 0%) 1 skole = mellom 5% og 66% 12 skoler = over 66% Tallene gjelder eleveksamen og er hentet fra PAS

12 Digital eksamen – utvalgte fag
NOR1211 Norsk hovedmål – 64 % NOR1212 Norsk sidemål – 78 % SPR3008 Internasjonal engelsk – 69 % SAM3002 Historie og filosofi 2 – 92 % PSP5017 Fransk nivå III – 100 % REA3002 Biologi 2 – 12 % REA3024 Matematikk R2 – 0 %

13 PAS og PGS – gjennomføring
Én (svært) kritisk dag våren 2010 – UDA i kontakt med Udir Prøvegruppeansvarlig må kontrollere at alle har levert (eksempler på at oppgaver har blitt liggende lagret på lokal disk men ikke levert – eleven skal få kvittering) Ha nødløsninger i tilfelle tekniske problemer Følg instrukser fra IKT-avdelingen Ikke la elevene få tilgang til dagspassordet for pålogging i PGS. Eksamensansvarlig må taste dette inn for den enkelte kandidat

14 PAS og PGS – hjelp og support
Gå tjenestevei – mange spørsmål kan avklares av UDA Tekniske spørsmål rettes IKT Praktiske og gjennomføringsmessige spørsmål rettes PED

15 PAS og PGS – nytt høsten 2010 Fylkesmannen må lage fiktive fødselsnummer. Funksjonen er ikke lenger tilgjengelig for skoleadministrator (eller skoleeier)

16 PAS og PGS - fremtiden ”Utdanningsdirektoratet tar sikte på å gjøre IKT-basert eksamen til normalordningen for gjennomføring av sentralt gitt eksamen i løpet av de nærmeste årene” (Udir, 1. sept. 2009) IKT-basert eksamen kan gjennomføres i alle fag med unntak av del 1 av eksamen med 2 deler i fagene matematikk, kjemi, fysikk og biologi og alle prøver med lokal sensur

17 PAS og PGS - fremtiden Våren 2012: oppgavene distribueres ikke i papir, men kan lastes ned i PAS 24 timer før (problem: alle logger på samtidig) Siste frist å prøve ut PAS/PGS i ”fullskala” før dette er våren Alle skoler oppfordres til å gjennomføre eksamen digitalt

18 Eksamen våren 2011

19 Eksamensplanen våren 2011 Sendes ut innen 1. november
Ett samlet dokument: Oversikt over lokalt gitt skriftlig eksamen Praktisk tverrfaglig eksamen yrkesfag Oversikt over eksamensdager – muntlig eksamen

20

21 20. juni 2011 Sammenfall: Lokal fellessensur (lokalt gitt skriftlig eksamen) og muntlig reservedag Det er viktig at alle lærere som er sensorer til lokalt gitt skriftlig eksamen deltar på den lokale fellessensuren Skolene må registrere sperret tid på denne datoen for de lærere det angår

22 Eksamensplanen våren 2011 – muntlig
Gjelder fellesfag og programfag på studiespesialiserende Skolene kan sende inn ønsker til eksamensdager for muntlig eksamen. Én tidlig og én sen dag. Spesifiser hvilke trinn dagen skal brukes på. Frist: 12. oktober. UDA setter opp den endelige planen. Eksamensdager: 9. juni, 10. juni, 14. Juni, 15. juni, 16. juni og 17. juni Reservedag: 20. juni

23 BEMANNING I SKOLEFERIEN

24 UDA fikk mange henvendelser sommeren 2010 fra elever og foreldre som ikke fikk kontakt med skolen – relevante henvendelser: for eksempel melding fra opptaksinstitusjon om feil/mangler på vitnemål, manglende eksamenskarakterer, andre vitnemålstekniske spørsmål. Konsekvens: Eleven kommer ikke inn på høyere utdanning og mister ett år med studier

25

26 Bemanning i skoleferien
Skolens ansvar Bemanning hele dagen? Deler av dagen? Noen dager? Telefonvakt og beredskap? Samarbeid med andre skoler? Informasjon på Fronter/nettsidene? UDA/eksamenskontoret må få tilsendt en oversikt over bemanning, slik at vi kan videreformidle relevante spørsmål

27 Utdrag fra rundskriv Udir-1 - 2010
Individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring etter forskrift til opplæringsloven kapittel 3

28 Udir representerer ikke noe nytt sammenliknet med Utdanningsdirektoratets muntlige gjennomgang av forskrift til opplæringsloven kap. 3 oktober 2009 Skrivet gir eksempler på tolkninger UDA har gjort enkelte uthevinger i sitatene og satt inn overskrifter

29 3.5 Vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP, side 5
Det understrekes at det må fattes enkeltvedtak om spesialundervisning for at det skal være adgang til å fravike læreplanen for ett eller flere fag, jf. opplæringsloven § 5-1. Dette er ikke innenfor rammen av tilpasset opplæring etter opplæringsloven § 1-3.

30 3.5 Vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP, side 6
En karakter i forbindelse med halvårsvurdering eller standpunktkarakter som settes på grunnlag av en IOP som har et ”smalere” vurderingsgrunnlag enn de samlede kompetansemålene etter læreplanen for faget, er forskriftsstridig.

31 3.5 Vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP, side 6 forts.
I grunnskolen kan elever med IOP gis fritak fra vurdering med karakter, jf. § Fritak fra vurdering med karakter gir ikke fritak fra opplæringen. (Fritak fra opplæringen er særskilt regulert i §§ 1-11 til 1-13). Når eleven er fritatt fra vurdering med karakter, skal det føres en merknad på elevens vitnemål om at eleven er fritatt. For elever i videregående opplæring finnes det ingen hjemmel for at elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP kan fritas fra vurdering med karakter slik som i grunnskolen.

32 3.5 Vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP, side 6 forts.
Disse reglene har konsekvenser for skoleeiers utforming av enkeltvedtak om spesialundervisning og for PP-tjenestens sakkyndige vurdering. Både skoleeieren, skolen og PP-tjenesten må tenke gjennom de rettslige konsekvensene av å velge bort kompetansemål i læreplanen for et fag.

33 Merknader til § 3-1 Rett til vurdering, side 8
Det er i § 3-1 første ledd annet punktum presisert at retten til vurdering innebærer en rett til underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon av opplæringen. Dette innebærer at dersom elever kun får sluttvurdering i form av standpunktkarakterer, er ikke elevens rett oppfylt. For å få rett til vurdering må eleven møte til og delta aktivt i opplæringen slik at læreren får et grunnlag for vurdering, jf. § 3-3 tredje ledd.

34 Merknader til § 3-1 Rett til vurdering, side 9
De skal også kjenne til hva læreren eller instruktøren vektlegger når vedkommende vurderer en prestasjon, og hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse. I en del vurderingssituasjoner vil det være rimelig at elevene gjøres kjent med hva som kreves for å få de ulike karakterene, men læreren må i disse tilfellene vurdere behovet for detaljeringsgrad. For elever på trinn med karakterer innebærer dette blant annet at elevene skal bli gjort kjent med hva som skal til for å få de ulike karakterene.

35 Merknader til § 3-1 Rett til vurdering, side 9 forts.
Kravet til at det skal være kjent, innbærer at elevene skal ha blitt gjort kjent med innholdet. Dette kravet innebærer noe mer enn at informasjonen for eksempel ligger på Internett eller kan fås ved å spørre rektor, lærer eller instruktør. Skoleeier og faglig leder i bedriften (se opplæringsloven § 4-3 tredje ledd) har det overordnede ansvaret, men i praksis vil det normalt være læreren og instruktøren som sikrer at dette blir gjort.

36 Merknader til § 3-2 Formålet med vurdering, side 11
Underveisvurdering og sluttvurdering skal ses i sammenheng for å forbedre opplæringen. Det betyr at læreren må begynne å tenke på sluttvurderingen allerede i starten av opplæringen. Det innebærer blant annet å synliggjøre på et tidlig tidspunkt hva som kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene.

37 Merknader til § 3-2 Formålet med vurdering, side 11 forts.
Standpunktkarakterer som settes ut fra et matematisk gjennomsnitt basert på prøvene eleven har hatt gjennom året, er ikke i tråd med forskriften. En standpunktkarakter fastsettes ved at læreren bruker sitt profesjonelle skjønn og gjør en vurdering av elevens kompetanse. En standpunktkarakter basert på et matematisk gjennomsnitt bryter med prinsippet om at eleven skal ha mulighet til å utvikle kompetansen sin gjennom hele opplæringsåret.

38 Merknader til § 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 12
Det understrekes at kompetansemålene må ses i sammenheng, og at det ikke er adgang til å vurdere kompetansen i forbindelse med standpunktkarakter bare på grunnlag av et utvalg av kompetansemålene.

39 Merknader til § 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 12 forts.
Ved fastsettelsen av en halvårsvurdering må det tas utgangspunkt i fremdriften etter læreplanen for faget og hva som er forventet på tidspunktet for vurderingen, jf. § 3-13 tredje ledd. Karakteren skal fastsettes på grunnlag av kompetansemålene som er gjennomgått i opplæringen, og det er ikke adgang til å sette en halvårsvurdering med karakter på grunnlag av bare noen av målene som er gjennomgått

40 Merknader til § 3-3 grunnlaget for vurdering i fag, side 12 forts.
Utdanningsdirektoratet understreker også at det ikke er adgang til å stille opp regler om at en elev som bare har grunnlag for vurdering i 80 % av kompetansemålene, ikke kan få bedre enn en gitt karakter, og at en elev som kun har grunnlag for vurdering i 60 % av kompetansemålene, kun kan få en gitt karakter som er enda lavere. Dette er ikke innenfor forskriftens rammer.

41 Merknader til § 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 13
Manglende deltakelse eller manglende innleveringer kan ikke trekkes inn i vurdering i fag. Dersom eleven for eksempel ikke leverer en oppgave eller ikke møter til en prøve, skal læreren ikke sette karakteren 1 på oppgaven eller prøven. Manglende innleveringer eller manglende deltakelse kan ha betydning for om det er grunnlag for vurdering i faget eller ikke, men kan også trekkes inn i vurderingen i orden og oppførsel.

42 Merknader til § 3-3 grunnlaget for vurdering i fag, side 13 forts.
(…) men heller ikke innsats i faget skal trekkes inn i vurderingen i fag. Innsats er i mange tilfeller en forutsetning for å vise kompetansen, men det betyr ikke at en elev som er mer aktiv enn andre, skal få en bedre karakter på dette grunnlaget

43 Merknader til § 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 14, om KROPPSØVING
I grunnskolen skal elevens forutsetninger og kompetanse trekkes inn i grunnlaget for vurdering. Forutsetninger må forstås i vid forstand. Å legge vekt på både oppnådd kompetanse og elevens forutsetninger innebærer at en elev med svakere forutsetninger som ut fra sitt ståsted viser høy kompetanse i faget, også skal ha mulighet for å få en god karakter.

44 Merknader til § 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 14, om KROPPSØVING forts.
I videregående opplæring skal elevens forutsetninger ikke trekkes inn i vurderingsgrunnlaget. Grunnlaget er her elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanen for kroppsøving. Dersom elevens forutsetninger trekkes inn i vurderingen, er dette ikke i samsvar med bestemmelsen, og vurderingen vil kunne påklages. Elevens forutsetninger er utenforliggende hensyn i denne vurderingen.

45 Merknader til § 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 14, om plikt til å skaffe seg grunnlag for vurdering Dersom læreren og instruktøren er i tvil om hun/han har grunnlag for å vurdere elevens, lærlingens og lærekandidatens kompetanse, skal hun/han strekke seg så langt som mulig for å skaffe seg grunnlag for å vurdere.

46 Merknader til § 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 14, om plikt til å skaffe seg grunnlag for vurdering, forts. En elev som er til stede, men som er så passiv at læreren vanskelig kan få et grunnlag for å vurdere elevens kompetanse, kan få varsel om fare for manglende grunnlag for vurdering. Det understrekes at skoleeieren/skolen ikke kan stille opp en prosentvis grense for hvor mye fravær en elev kan ha før grunnlag for vurdering ikke er til stede. En slik grense er forskriftsstridig.

47 Merknader til § 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 15, om plikt til å skaffe seg grunnlag for vurdering Videre gir ikke lærerens og instruktørens plikt eleven, lærlingen og lærekandidaten rett til å forhandle om når en vurderingssituasjon skal gjennomføres. Dette avgjør lærer og instruktør. Lærer og instruktør avgjør også om elever, lærlinger og lærekandidater som ikke har vært til stede i vurderingssituasjoner eller mangler innleveringer, får tilbud om å vise kompetansen sin ved å bruke samme vurderingsform. Læreren kan velge å skaffe seg grunnlag for vurdering ved å bruke andre vurderingsformer

48 Merknader til § 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 15, om plikt til å skaffe seg grunnlag for vurdering forts. Eleven kan for eksempel ikke være fraværende i opplæringen gjennom hele året for så like før standpunktkarakteren skal fastsettes, kreve en stor prøve som gir læreren grunnlag for vurdering. Aktivitetsplikten, som også kan leses ut av opplæringsloven §§ 2-3 og 3-4, innebærer at eleven, lærlingen og lærekandidaten skal være til stede i opplæringen og vise kompetansen sin.

49 Merknader til § 3-3 grunnlaget for vurdering i fag, side 15, om plikt til å skaffe seg grunnlag for vurdering forts. En elev som for eksempel er til stede i opplæringen, men er så passiv at læreren ikke har mulighet til å vurdere kompetansen, oppfyller ikke sine plikter. Men det understrekes at læreren og instruktøren i sin tilpasning av opplæringen må legge til rette for at eleven, lærlingen og lærekandidaten får vist sin kompetanse, ved å bruke ulike arbeidsmåter og vurderingsformer.

50 Merknader til § 3-5 Grunnlaget for vurdering i orden og åtferd, side 17
I § 3-5 første ledd er det presisert at grunnlaget for vurdering i orden og i oppførsel er i hvilken grad eleven opptrer i tråd med skolens ordensreglement. Koblingen mellom vurdering i orden og oppførsel og ordensreglementet er ny. Ordensreglementet skal brukes som grunnlag for vurdering. Det vil ikke være adgang til å vurdere orden eller oppførsel ut fra andre vurderingsgrunnlag enn dette.

51 Merknader til § 3-5 Grunnlaget for vurdering i orden og åtferd, side 17, forts.
Koblingen til ordensreglementet medfører at skoleeieren må sikre at ordensreglementene som er fastsatt, er egnet til å brukes som vurderingsgrunnlag i orden og oppførsel.

52 Merknader til § 3-7 Varsling, side 21
Paragraf 3-7 tredje ledd krever at varsel etter første eller annet ledd skal gis uten ugrunnet opphold. Dette innebærer at med en gang læreren er i tvil om det er grunnlag for vurdering, eller det er fare for at karakteren i orden eller oppførsel i forbindelse med halvårsvurdering eller standpunktkarakteren blir Nokså godt eller Lite godt, skal eleven og foreldrene varsles.

53 Merknader til § 3-7 Varsling, side 21 forts.
Det understrekes også at det ikke er adgang til å sende ut standardiserte varsel til alle elevene på et trinn midtveis i semesteret. Varsel skal være knyttet til den enkelte eleven og sendes når det faktisk er en fare.

54 Merknad til § 3-11 Undervegsvurdering, side 24
Underveisvurderingen skal gis som meldinger til eleven, lærlingen og lærekandidaten. Disse meldingene skal inneholde to komponenter. For det første skal de gi informasjon om elevens, lærlingens og lærekandidatens kompetanse vurdert i forhold til kompetansemålene i læreplanen for fag. For det andre skal meldingene være orientert mot det som skal læres, og gi veiledning om hvordan eleven, lærlingen og lærekandidaten kan øke kompetansen sin i faget.

55 Merknad til § 3-11 Undervegsvurdering, side 25 (øverst)
Underveisvurderingen kan skje i dialog mellom lærer og den enkelte elev eller mellom læreren og større eller mindre grupper av elever.

56 Merknader til § 3-12 Eigenvurdering, side 26
Egenvurdering er gjort til en egen bestemmelse for å signalisere viktigheten av at eleven, lærlingen eller lærekandidaten blir gitt muligheten til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling for å lære mer. (…) en del av underveisvurderingen

57 Merknader til § 3-12 Eigenvurdering, side 26 (forts.)
At elevene, lærlingene og lærekandidatene skal bidra i egenvurderingen, kan utledes av aktivitetsplikten slik den følger av opplæringsloven §§ 2-3 og 3-4.

58 Merknader til § 3-13 Halvårsvurdering i fag for elevar, side 27
Kravene som fremgår her, innebærer at en halvårsvurdering hvor eleven får en vurdering som utelukkende består av en karakter, vil være forskriftsstridig.

59 Merknader til § 3-16 Kravet til dokumentering av undevegsvurderinga, side 31 nederst
Dette innebærer at en avkrysningsliste som viser når vurderingen er gitt til den enkelte elev, er tilstrekkelig etter § 3-16 annet ledd. Utdanningsdirektoratet vil også understreke at det i kravet til dokumentering av at vurdering er gitt, ikke ligger et krav til lange skriftlige utredninger, men til at det kan dokumenteres at eleven (…) har fått den underveisvurderingen han/hun har krav på.

60 Merknader til § 3-17 Sluttvurdering i fag, side 32
Paragraf 3-17 fjerde ledd fastsetter at sluttvurderinger er å regne som enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2. Eleven, lærlingen eller lærekandidaten har klagerett på hvert enkeltvedtak (…)

61 Merknader til § 3-17 Sluttvurdering i fag side 33
(…) også elever med IOP skal vurderes etter de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget (…) Det er ikke adgang til å fastsette en standpunktkarakter basert på elevens kompetanse innen et begrenset utvalg av kompetansemål. For elever i grunnskolen vil det kunne gis fritak fra vurdering med karakter, jf. § Det finnes ingen tilsvarende mulighet til å frita elever i videregående opplæring for vurdering med karakter.

62 Merknader til § 3-17 Sluttvurdering i fag, side 34
Det er opp til skolen å avgjøre hva som er avslutningen av opplæringen, men normalt vil det dreie seg om de siste én til to månedene med opplæring i faget. Dette avhenger av hvordan skolen og læreren har organisert opplæringen.

63 Merknader til § 3-17 Sluttvurdering i fag, side 34 forts.
Prinsippet om at eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin til standpunktkarakteren er fastsatt, gjelder uansett hvilken organisering skolen og læreren har valgt. For å ivareta dette prinsippet uten bruk av omfattende sluttprøver i hvert fag kan for eksempel mappevurdering være et alternativ.

64 Merknader til § 3-17 Sluttvurdering i fag, side 35
Etter at standpunktkarakteren er ført inn, kan rektor ikke be læreren vurdere karakterfastsettelsen igjen eller selv omgjøre den standpunktkarakteren som er gitt. Dersom det kommer en klage på en standpunktkarakter, skal denne sendes til klageinstansen, jf. § 3-39 tredje ledd. Rektor kan endre føringsfeil, se før øvrig merknad til § 3-39.

65 Merknader til § 3-22 Fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål, side 40
(…) behov for å tydeliggjøre at fritaket fra vurdering med karakter i sidemål kun er knyttet til den skriftlige delen av faget. Et eventuelt fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål gir ikke eleven fritak fra å lese tekster på sidemål eller opplæring i språkhistorie eller norsk språkutvikling på sidemål.

66 Merknader til § 3-22 Fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål, side 41
Mens eleven har et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven §§ 2-8 eller 3-12, vil eleven ha rett til fritak fra opplæring i skriftlig sidemål (…) Fritaket for vurdering med karakter i skriftlig sidemål etter § 3-22 første ledd gjelder når elever som har hatt et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, ikke lenger har rett til særskilt språkopplæring, men følger norskfaget uten noen særskilt tilrettelegging. (…) skal da følge opplæringen i skriftlig sidemål (…) har rett til vurdering uten karakter

67 Merknader til § 3-39 Forsvarleg system for føring av karakterar og fråvær, side 60
Karakterer fastsatt i halvårsvurderinger kan ikke endres etter at de er gitt. Disse kan heller ikke omgjøres av skolen på eget initiativ etter at de er ført inn i systemet. Det minnes om at karakterer i halvårsvurdering ikke er enkeltvedtak og ikke kan påklages.

68 Forslag til sjekkliste for vurdering
Forslag til sjekkliste sendt til skolene 27. mai 2010 Bakgrunn: Kommunerevisjonens rapport: Avgangskarakterer i grunnskolen – Likebehandles elevene i grunnskolen? Oppfølging med 10 grunnskoler gjennomført høsten 2009 Tilbakemeldinger i eksamensmøtet våren 2010

69 Sjekklista – hva bør sjekkes?
Informasjon om sentrale styringsdokumenter Tiltak for sikre tolkningsfellesskap og lik karakterbehandling Spredning av kunnskap om eksamensoppgaver og vurderingskriterier Justering av karakterpraksis Fastsetting av sluttvurdering Trening på eksamenssituasjon Synliggjøring av elevvurdering i arbeidsplaner og fagrapporter Analyse og bruk av eksamensbesvarelser

70 Retningslinjer for eksamensavviklingen i Osloskolene

71 Versjon 3 / 02 2010 ligger på http://www. utdanningsetaten. oslo
Justeringer skal gjøres som følge av Udir høsten 2010: Lokalt gitt eksamen § 3-29 (gs) Lokalt gitt eksamen § 3-30 (vgs)

72 Udir-1 – 2010 side 48 (gs), 3. avsnitt. Gjelder også vgs, jf. § 3-30
Det understrekes videre at dersom det ved lokalt gitt eksamen tas i bruk en forberedelsesdel, må ikke eksamineringen erstattes av at elevene kun presenterer produkter fra forberedelsestiden og i liten grad viser sin kompetanse slik den kommer til uttrykk under selve eksamen.

73 Side 48 (gs) (forts.) Gjelder også vgs. jf. § 3-30
Dersom elevene gis et tema i forkant, må eksamen være mer enn at eleven presenterer dette temaet. Eleven må også få spørsmål som går utover presentasjonen. Det kan i prinsippet stilles spørsmål fra alle kompetansemål i læreplanen for faget. Det understrekes at det i siste ledd i bestemmelsen fremgår at eksamen skal gi eleven mulighet til å vise sin kompetanse i en så stor del av faget som mulig.

74 Retningslinjer for eksamensavviklingen i Osloskolene pr. 02/2010:
Pkt.2.4: Utgangspunktet for samtalen er gitt eksamensoppgave og elevens presentasjon, samt eventuelle andre deler av fagrapporten som har relevans for temaet. Pkt.2.2: Eksamensoppgaven skal utformes slik at alle elevene får mulighet til å vise hva de kan, jf. forskriftens krav til at eleven skal ha mulighet til å få vist kompetanse i så stor del av faget som mulig.

75 Eksempel på læreres tolkning av UDEs retningslinjer:
Eksempel fra ulike eksamensoppgaver: Del 2 – Utspørring (ca 15 min) A Du må være forberedt på å kunne forsvare presentasjonen din og spørsmål rundt nærliggende kompetansemål B Din presentasjon blir etterfulgt av en faglig samtale som tar utgangspunkt i oppgaven og eventuelle andre deler av kompetansemålene som har relevans for temaet

76 Eks. fra ulike eksamensoppgaver (forts.)
C Når du/dere har holdt innlegget, vil resten av eksamenstida bli brukt til en individuell samtale om temaet og emner som naturlig hører inn under det (ca minutter) D Etter det, vær forberedt til å svare på noen spørsmål (maks 10 minutter).

77 Retningslinjene (UDE) for samtalen etter presentasjonen:
Elevens presentasjon på eksamen skal ikke ta mer enn halve eksamenstiden, slik at det er tid til en faglig samtale etterpå. Formålet med samtalen er å sikre at karakteren blir satt på basis av den individuelle kompetansen til hver elev slik den kommer fram på eksamen.

78 Vgs § 3-30 Spesielt om forberedelsesdel på eksamen yrkesfag
Forskriften: Førebuingsdelen kan vere på inntil 2 dagar og skal normalt ikkje inngå i vurderingsgrunnlaget. Innstramming i Udir : - (…) fylkeskommunen (eller skolen dersom det er delegert) må være svært restriktiv med dette. - Sensoren må også eksaminere eleven. (…) kan prøves i hele læreplanen for faget

79 Konklusjon UDA justerer retningslinjene i tråd med Udir 1- 2010
Lærere og elever må gjøres oppmerksom på endringene så snart som mulig Det blir sendt melding til skolene når justeringene er gjort på nettet Men husk også: Retningslinjene (UDE) pkt. 2.4: Eksaminator og sensor har et ansvar for å skape en så positiv atmosfære som mulig under prøven. Dette er viktig for å sikre at eleven får vist sin kompetanse.

80 Fagrapporten Det blir etablert en gruppe (gs/vgs) som foreslår endringer i malen Eksempler fra skolene viser at fagrapporten brukes forskjellig Også store forskjeller innenfor en og samme skole Svakhet: For mye om hvilke sider i lærebøkene som er lest Påminnelse: Fagrapporten skal omfatte hele faget – også dersom det går over flere trinn

81 Skolering i gjennomføring av muntlig eksamen (vgs)
Skoleringer blir flyttet til våren 2011 Rettslære og ev. samfunnsøkonomi og markedsføring

82 Eksamensoppgaver – muntlig eksamen
Fremdeles svakheter i noen oppgaver Retningslinjene side 18: Det er en forutsetning at oppgavene er så åpne at de gir elevene muligheter til å gjøre noen valg. Elevene skal selv kunne velge hvordan han eller hun vil løse oppgaven som er gitt, og oppgaveformuleringer og vurderingskriterier må åpne for at ulike løsningstilnærminger kan gi samme karakter.

83 Eksempel på oppgave (vgs) Samfunnsøkonomi
Lag en minutters presentasjon om temaet: Tilbud og etterspørsel. I presentasjonen bør du forklare: Hva tilbud og etterspørsel er og hvordan vi representerer dem i diagram Hvordan kurvene kan skifte. Begrepet elastisitet Hva er markedslikevekten og hva den har å si for prisen på en vare eller en tjeneste. Du kan gjerne snakke om flere ting du synes er viktige. Husk at du må forstå det du snakker om, og at alt må følge en naturlig logikk. Det er alltid et pluss å ta øvrige materialer i bruk, for å støtte opp under ditt resonnement. Dette kan være andre bøker, avisartikler og lignende.

84 Eksempel på oppgave (gs) RLE
Tema: religionskritikk Forbered en presentasjon av tema slik du/dere selv ønsker på maksimum 15 minutter per person. I forberedelsestiden kan du bruke alle hjelpemidler. Under presentasjonen kan du benytte kart, transparenter, bilder, gjenstander, PowerPoint, notater og lignende. Resten av eksamenstiden, dvs.15 minutter per person, vil bli brukt til en samtale om temaet styrt av eksaminator. Sensor kan komme med spørsmål til slutt.

85 Eksempel på oppgave (gs) forts.
Stikkordliste: Humanismens røtter (antikken, renessansen, opplysningstiden) Menneskerettighetserklæringen 1948 Det hellige Religion og vitenskap Religion og konflikter Religion og menneskerettigheter Stikkordslisten er ment som tips til hva det kan være naturlig å ta med under dette temaet. Dere kan bytte ut eller legge til egne stikkord. Bruk ulike kilder (Internett, læreboka, andre bøker) som grunnlag for presentasjonen. Husk å lage kildelista.

86 Lokalt gitt skriftlig eksamen (vgs)
Fremdeles viktig å lese skrivet ”Praktiske opplysninger til rektor” som legges på Fronter sammen med oppgavesettet og sensorveiledningen. Pass på endringer! Bruk av ”alle hjelpemidler” i noen fag våren 2010 Eksempeloppgaver sendes ut

87 Eksamensordninger lokalt gitt skriftlig eksamen våren 2011
Treningslære 1:Todelt eksamen med ”alle” hjelpemidler på del 2, ingen forberedelsesdag Norsk Vg2: Beholder forberedelsesdag. Eksamensordning som i 2010 Teater i perspektiv 1: Todelt eksamen med ”alle” hjelpemidler på del 2, ingen forberedelsesdag Teater i perspektiv 2:Todelt eksamen med ”alle” hjelpemidler på del 2, ingen forberedelsesdag Drama og samfunn: Todelt eksamen med ”alle” hjelpemidler på del 2, ingen forberedelsesdag Musikk i perspektiv 1 og 2: Beholder forberedelsesdag. Eksamensordning som i 2010 Musikk fordypning 1 og 2: Felles oppgave for første gang. Forberedelsesdag.

88 Skoler som er representert i fagnemnder 2011:
Norsk: OHG, Sandaker, Sofienberg, Natur vgs Matematikk: OHG, Sogn, Sofienberg, Elvebakken, Sandaker, Hellerud Treningslære 1: Persbråten, Lambertseter, Bjerke, Ulsrud Musikk: Foss, Manglerud Drama: Hartvig Nissen, Bjørnholt Medlemmer i fagnemnder må kjenne til at de kan få opp elever til eksamen.

89 Skolering av nemndene for lokalt gitt eksamen for å bedre kvaliteten på oppgavene:
Seminar 31. august : Hvordan lage gode oppgaver i matematikk (Vg1 yrkesfag)? Kurs for øvrige nemnder 27. september: Godt språk i eksamensoppgavene

90 Yrkesretting av matematikk 1PY
Yrkesrettede oppgaver ble godt mottatt av sensorene Stor usikkerhet knyttet til spørsmålet om flere består i matematikk som følge av at elevene får en del oppgaver knyttet til eget utdanningsprogram Det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom yrkesretting av undervisningen og yrkesretting av eksamen (skriftlig) Yrkesrettede eksamensoppgaver kan utfordre elevenes lesekompetanse Skoler med yrkesfag er bedt om å sende inn forslag til yrkesrettede eksamensoppgaver i matematikk innen 15. oktober

91 Elever på yrkesfag med nynorsk som hovedmål
Sjekk om skolen har elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som har krav på eksamensoppgaven i norsk skriftlig (Vg2) på nynorsk