Klassifikasjon av kirurgiske inngrep 1999

Presentasjon om: "Klassifikasjon av kirurgiske inngrep 1999"— Utskrift av presentasjonen:

1 Klassifikasjon av kirurgiske inngrep 1999
Norsk utgave av NOMESKO’s ”Classification of Surgical Procedures” (NCSP) Med tillegg av foreløpige koder for ikke-kirurgiske prosedyrer — Overlege Glen Thorsen Kompetansesenter for IT i helsevesenet Historikk: Allerede ved revisjonen av SIFF-listen i 1985 måtte man bryte med systematikken for å få plass til nye typer inngrep som følge av kirurgiens utvikling Ved den mindre revisjonen i 1995, var det åpenbart at det ikke var mulig å utvikle SIFF-95 videre. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe for å gi råd om nytt kodeverk, fortrinssvis et generelt klinisk prosedyrekodeverk Til vurdering forelå den amerikanske PCS-10, som er en multiaksial generell prosedyreklassifikasjon, som planlegges integrert i DRG-systemet i senere HCFA-groupere, og Nomesko’s ”Classification of Surgical Procedures” (NCSP), utviklet i nordisk samarbeide, med norsk medvirkning. Originalen er på engelsk (NCSP-E) PCS-10 ble grundig vurdert, men ble funnet for uferdig - stort sett forelå bare kirurgiske prosedyrer, og søkerekkefølgen i koden var meget fremmedartet for norske forhold. Systemet ville være helt avhengig av elektroniske brukerprogram for registrering, og slike program forelå ikke. Det ville ikke kunne brukes i bokutgave. NCSP hadde ikke disse ulemper, men måtte oversettes og tilpasses til norske forhold Man valgte overensstemmende med arbeidsgruppens råd å satse på NCSP og avvente senere utvikling av andre prosedyrekodeverk. Utviklingen av den norske versjonen (NCSP-N) ble planlagt som et prosjekt med KITH (Kompetansesenter for IT i helsevesenet) som opp-dragstager. KITH opprettet en prosjektgruppe og engasjerte faglige konsulenter til de enkelte kapitler, mens Helsetilsynet oppnevnte og ledet prosjektets referansegruppe og Sosial- og helsedepartementets faste rådgivningsgruppe i kode- og klassifikasjonsspørmål, SMKK, fungerte som styringsgruppe. NCSP-N skal tas i bruk samtidig med ICD-10 fra 1. januar 1999 Om historikken til NCSP-E og NCSP-N vises for øvrig til forordene og veiledningskapittelet i boken 1

2 NCSP versus SIFF-95 NCSP SIFF-95 Hierarkisk klassifikasjon En akse
4 (-5) hierarkiske nivåer i kodestruktur med 5 alfanumeriske posisjoner Stort potensiale for utvikling SIFF-95 Sekvensiell liste uten spesiell betydning av de enkelte posisjoner i 4 (-5) sifret kode (nomenklatur, ikke klassifikasjon?) Strukturen er sprengt - utviklingsmulighetene uttømt Hierarkisk organisering letter systematisk uttak av registrerte data Multiaksiale klassifikasjoner har logiske fordeler, men fører til lange koder (gjerne 7-8 posisjoner i koden) Med én akse brukes f.eks. tilleggskoder for å erstatte funksjonaliteten i multiaksiale klassifikasjoner Kodene er utformet med 4 hierarkiske nivåer. Bl. a. i kapittel N (Bevegelsesapparatet) er fjerde nivå splittet opp, slik at det er 5 nivåer i alt, se senere om dette 2

3 NCSP oversikt 15 hovedkapitler 4 underordnede kapitler
A B C D E F G H J K L M N P Q I O Æ Ä Ø Ö Å ikke tillatt Svarer til organsystem (funksjonelt-anatomisk) 4 underordnede kapitler T U X Y Undersøkelses- og behandlingsprosedyrer med kirurgisk tilknytning 1 tilleggskapittel Z Tilleggsinformasjon om prosedyrene Det er tre forskjellige typer kapitler med inngrepskoder i NCSP 3

4 Beskrivelse av NCSP kodene
5 posisjoner - 3 alfabetiske, 2 numeriske (AAA 99) Kodene er uavhengige av spesialitet Kodene er unike Kodesystemet er uttømmende (sekkekoder) Kryssreferanser i varierende utstrekning Diagnostisk informasjon er ekskludert Unntak: Hvis prosedyren er unik for diagnosen og det ikke kan konstrueres en konsis kodetekst uten bruk av diagnosen Eksempel: FHE 00 Transatrial rekonstruksjon ved Fallots tetrade Kodene er ikke øremerket for bestemte spesialiteter. F.eks. er det meningen at medisinere som utfører gastrointestinale endoskopier skal bruke kodene i kapittel U, gruppe UJ Et inngrep skal bare ha en kode på et sted i klassifikasjonen, ikke forskjellige koder for forskjellige indikasjoner. Men inngrep kan være sammensatte og kreve flere koder for sine enkelte delinngrep Sekkekoder skal gjøre det mulig å klassifisere nye inngrep før de ev. får nye koder ved revisjon av NCSP Forekomsten av kryssreferanser og forklaringer varierer med de ulike kapittelforfatteres forståelse for betydningen av slik veiledning, men i den norske bearbeidelsen er en god del forklaringer tilføyet Det er en forutsetning at NCSP integreres i sykehussystemer som tillater kobling mellom diagnose og inngrep Dette er delvis en mangel, delvis dårlig utnyttet i praksis i norske sykehussystemer i dag 4

5 Kodestruktur i hovedkapitlene A-Q
Posisjon Betydning Organsystem A Nervesystemet Anatomisk AA Kranium og intrakranielle region strukturer Inngrepsgruppe AAA Diagnostiske intrakranielle inngrep Inngrep AAA 00 Eksplorativ kraniotomi Posisjonene 1-3 i koden representerer hvert sitt hierarkiske nivå, det fjerde nivået er representert av de to sifrene i posisjon 4-5. I kapittel N (Bevegelsesapparatet) er det lagt inn et ekstra nivå ved å bruke siste siffer til å spesifisere inngrep definert ved de fire første posisjoner i koden. Dette har fordeler ved datauttak, men ulemper ved at ekspansjonsmuligheter tapes 5

6 Kodestruktur i de underordnede kapitler T-X
Posisjon Betydning Kapittel T Mindre kirurgiske inngrep Organsystem TB Endokrine organer (Flyttet fra posisjon 1 til posisjon 2) Anatomisk TBA Thyroidea region (Flyttet fra posisjon 2 til posisjon 3) Inngrep TBA 00 Punksjon av thyroidea Bokstavene for tilsvarende organsystem (hovedkapittel) og anatomisk region flyttes en posisjon til høyre i koden 6

7 Sammenligning av kode i underordnet og hovedkapittel
U Kapittel U: Transluminal endoskopi U JD 02 Gastroskopi J Organsystem: Fordøyelsesorganer og milt JD Anatomisk region: Ventrikkel og bulbus duodeni J D A 05 Endoskopisk polypektomi i ventrikkel eller pylorus é é é é Kapittelbokstaven i første posisjon, bokstaven for aktuelle hovedkapittel i andre posisjon, bokstaven for anatomisk region, som i hovedkapittelet står i andre posisjon er rykket ut til tredje posisjon Informasjonen svarende til de tre siste posisjoner (de to siste hierarkiske nivåer) i hovedkapittelets kodestruktur er samlet på et hierarkisk nivå, i de to siste posisjoners sifre é 7

8 NCSP Hovedkapitler A Nervesystemet B Endokrine organer
C Øyet og øyeregionen D Øre, nese, bihuler og strupehode E Tenner, kjever, munn og pharynx F Hjertet og de store intratorakale kar G Brystvegg, pleura, diafragma, trachea, bronkier, lunger og mediastinum H Mamma J Fordøyelsesorganer og milt K Urinorganer, mannlige genitalia og retroperitonealrommet L Kvinnelige kjønnsorganer M Fødselshjelp N Bevegelsesapparatet P Perifere kar og lymfesystemet Q Hud Kapitlene svarer til ”funksjonelt-anatomiske” organsystemer - det funksjonelle aspekt innebærer at organer og regioner innenfor organsystemet har en kirurgisk samhørighet som ikke alltid svarer helt til de rene anatomiske organsystemer - se f.eks. kapitlene D, E og G 8

9 NCSP underordnede kapitler
T Mindre kirurgiske inngrep U Transluminal endoskopi (Endoskopi gjennom kroppsåpninger) X Undersøkelser i forbindelse med kirurgiske inngrep Y Uttak av organer eller vev til transplantasjon Kapitlene inneholder prosedyrer som i mange tilfelle er plassert der i mangel av et kodeverk som de mer naturlig ville høre hjemme i Dette gjelder hele kapittel X, enkelte inngrep i kapitel T, og muligens hele kapittel U, men ikke kapittel Y 9

10 NCSP tilleggskapittel Z
Beskrivende tilleggskoder Anvendbare i prinsipp på alle hovedkapitler og underordnede kapitler Bokstavene X, Z og S i 2. posisjon av koden betyr uspesifisert organsystem og kroppsregion ZX-koder karakteriserer omstendigheter og hendelser under utførelsen av inngrepet ZX-koden er knyttet til ZZ-koder karakteriserer bruk av vev ved rekonstruksjonsinngrep - frie transplantater, lapper, frie mikrovaskulære transplantat, vevsekspandere ZS-koder knytter aktuelle prosedyre til tidligere utført prosedyre, med tredje posisjons bokstav svarende til det tidligere inngreps kapittel Kapittelspesifikke tilleggskoder tilkommer etter hvert De får 2. posisjons bokstav svarende til det kapittel grunnkoden tilhører Foreløpig kun ZF Det planlegges norske forslag til ytterligere kapittelspesifikke Z-koder for kapitlene F (hjertet og de store intratorakale kar) og en ny gruppe for kapittel P (perifere kar og lymfesystemet) til neste års nordiske revisjon av NCSP 10

11 Spesielle kode-elementer i alle kapitler unntatt kapittel Z
X i 2. posisjon angir uspesifisert anatomisk region innenfor aktuelle organsystem W i 2. posisjon angir reoperasjon, uten spesifisert anatomisk region innenfor organsystemet W i 3. posisjon angir mulige prosedyregrupper som ikke finnes i NCSP (sekkegrupper, “andre-grupper”) 9 i 4. posisjon angir mulige prosedyrer som ikke finnes i NCSP (sekkekoder, “annen-koder”) X for uspesifisert anatomisk region skal ikke brukes hvis inn-grepet kan spesifiseres til én bestemt anatomisk region, bare hvis regionspesifisering ikke er meningsfylt eller inngrepet omfatter mer enn en region Reoperasjonskoder kan suppleres med ordinære operasjonskoder, se senere 11

12 Spesielle kode-elementer i kroppshulekapitlene F G J K L M
I disse kapitlene beskriver 5. posisjons siffer tilgangen på følgende måte: 0, 3 og 6: Åpen eller annen konvensjonell tilgang (inklusive blind perkutan) 1, 4 og 7: Endoskopisk tilgang gjennom innstikk eller incisjon 2, 5 og 8: Transluminal endoskopisk tilgang (gjennom naturlig eller kunstig kroppsåpning) Hensikten med dette er å kunne ta ut oversikter over inngrep med de forskjellige tilganger I kapittel F er tilgang gjennom kroppsåpning ikke aktuelt, sifrene 2, 5 og 8 brukes om perkutane, transluminale inngrep med eller uten endoskopi I kapittel B er samme bruk gjort av sifrene 1, 4 og 7 for binyrens vedkommende, slik at laparoskopiske inngrep kan redegjøres sammen med tilsvarende inngrep fra ”kroppshule-kapitlene” 12

13 Utforming av sekkekodene
I kroppshulekapitlene F G J K L M og de tilsvarende 2. posisjons grupper i de underordnede kapitler: 4-5. posisjons sifrene angir tilgang på samme måte som for alle andre koder i disse kapitlene I de øvrige hovedkapitler og de tilsvarende 2. posisjons grupper i de underordnede kapitlene T U X Z: Sekkekodene (“annen-koder”) får 4-5. posisjons sifrene 99 Det er en uklarhet i kapittelet Veiledning når det gjelder sekkekodene til gruppe BC (Binyre), hvor man får inntrykk av at sistesifre 96 og 97 brukes i denne gruppen, men det stemmer ikke, kun 99 er brukt - det kan diskuteres om andre laparoskopiske inngrep enn de som er definert i gruppen har aktualitet 13

14 Matrix-koder i kapitlene A N T
Et femte hierarkisk nivå for nærmere anatomisk/teknisk spesifisering finnes i følgende kapitler/grupper: AC Perifere nerver N Bevegelsesapparatet TN Mindre inngrep på bevegelsesapparatet P Perifere kar og lymfesystemet Q Hud I kapittel P og Q er kodene komplette I kapittel N og gruppene TN og AC er det matrixkoder Matrixkodene er en nyttig måte å få ut informasjon på, og representerer en mellomform til multiaksialitet i strukturen Ulempen er at strukturen blir innviklet, kodene mange og utviklingsmulighetene for klassifikasjonen begrenses. Ulempene er mindre betydningsfulle for kapittel Q og gruppene AC og TN I kapitlene N og P kan det diskuteres om ikke kompleksiteten er blitt for stor, og om systemene ikke kunne ha vært forenklet ved å koble kodene til diagnostisk informasjon Det er redegjort for matrix-strukturen til kapitlene N og P i ved-legg 1 i boken 14

15 Eksempler på matrix-koder
ACB 1x Eksisjon av lesjon i perifer nerve NGA 1y Eksplorasjon av kneledd 1 N. medianus 2 N. radialis 3 N. ulnaris 4 N. peroneus 5 N. tibialis 9 Annen/uspesif 0 Perkutan 1 Artroskopisk 2 Åpen Substitutt-bokstaven x i AC-kodene og y i N-kodene erstattes med angitte sistesifre I AC er det samme siste siffer i alle tredje posisjonsgrupper I kapittel N varierer sistesiffer fra gruppe til gruppe 15

16 Problem med matrix-koder
For EDB er det utviklet fullt ekspanderte koder (Fullstendig kodeliste / on-line versjon) Ingen problemer i AC-gruppen I kapittel N er det mulig å konstruere nonsense-koder F.eks.: NGJ 5y Osteosyntese av fraktur i kne eller legg ê med margnagle NGJ 50 Osteosyntese av patellafraktur med margnagle (Margnagling av knokkel som ikke har margkanal!) Ugyldige koder er fjernet fra on-line versjonen EDB-system må kun godta koder som finnes i on-line versjonen! Det kan argumenteres med at det ikke gjør noe om det er mulig å kode nonsense-inngrep, fordi det ikke er aktuelt å klassifisere inngrep som ikke eksisterer. Men ulempen er at slike nonsense-koder kan bli registrert ved feilkoding Selv blant de beholdte fullt ekspanderte koder finnes det mange som har svært liten aktualitet 16

17 Generelle tilleggskoder - kapittel Z
ZS Inngrepets tilknytning til tidligere kirurgi ZXA Legemsside ZXB Lateral eller medial ZXC Operasjonstekniske forhold (Diatermi, laser, etc.) ZXD Øyeblikkelig hjelp eller elektivt inngrep ZXE Varighet av operasjon ZXF Årsaker til avbrutt inngrep ZXG Behandling av peroperativt hjerteproblem ZZ Transplantater, lapper og vevsekspandere ZZA Fritt hudtransplantat ZZB Fritt senetransplantat ZZC Fritt fascietransplantat etc. ZZR Lapper ZZS Bruk av lapper og vevsekspander til forskyvning og utvidelse av vev I tillegg foreløpig én gruppe med kapittelspesifikke tilleggs-koder: ZF Tilleggskodene er frivillige - i praksis i hvert fall så lenge det ikke knyttes finansiering til dem Kodegruppene ZXD, ZXE og ZXG vil i hovedsak være knyttet til en operasjonsseanse og ikke til et enkeltinngrep når operasjonen består av flere enkeltinngrep (koder). De øvrige ZX-gruppene og ZS, ZZ og kapittelspesifikke Z-grupper vil være knyttet til enkeltinngrep En operasjonsseanse som hierarkisk nivå over enkeltinngrep ved operasjonsregistrering er dels dårlig karakterisert, dels helt manglende i nåværende sykehussystemer, kfr. skisse over datahierarki: Person Sykdom/skade Poliklinisk konsultasjon Dagbe- handling Heldøgns innleggelse Avdelings- opphold Diagnose Seanse Inngrep 17

18 Kodesekvenser - reoperasjoner
Reoperasjonskoden føres før evt. hovedkode Eksempel: JWF 00 Reoperasjon for insuffisiens av anastomose eller sutur ved gastroenterologisk kirurgi JFF 26 Sigmoidostomi Datasystemene ved sykehus må kunne koble et eller flere spesifikke inngrep til en reoperasjonskode 18

19 Kodesekvenser - tilleggskoder
Tilleggskoder føres etter tilhørende hovedkode Eksempel: JKA 21 Laparoskopisk kolecystektomi ZXF 20 Avbrytelse pga. problem med kirurgisk teknikk TJK 01 Laparoskopisk kolangiografi JKA 20 Kolecystektomi Datasystemene ved sykehus må kunne koble en eller flere tilleggskoder til et spesifikt inngrep eller en operasjonsseanse 19

20 Forklaringer Inklusjoner, eksklusjoner, krysshenvisninger, henvisninger til tilleggskoder Eksempel: JDD Total gastrektomi Inklusive: Omentektomi og reseksjon av tilstøtende øsofagus Inklusive: Lokal lymfeknutedisseksjon Tilleggskode for utvidet lymfeknutedisseksjon (f.eks. D2): Se PJD 98 Samtidig separat torakotomi: Se GAB 10, torakolaparotomi: Se JAH 40 Samtidig splenektomi: Se JMA10 Subtotal gastrektomi: Se JDC JDD 00 Total gastrektomi med Roux-en-Y øsofagojejunostomi JDD 96 Total gastrektomi med annen rekonstruksjon Inklusive: Med konstruksjon av reservoar Bruken av Inklusive: ovenfor er til å gjøre rede for tekniske aspekter eller detaljerte modifikasjoner av inngrepet som omfattes av kodens definisjonsmessige avgrensning, men som ikke nødvendigvis er obligatoriske for bruk av koden. I andre tilfelle kan Inklusive: beskrive synonymer til de termer som er benyttet i kodeteksten. 20

21 Vedlikeholdssystem Nordisk Medisinalstatistisk Komité (NOMESKO) har opphavsretten til NCSP Vedlikeholdsarbeidet er gitt som oppdrag til det nordiske WHO-senteret for sykdomsklassifikasjon Nordisk referansegruppe for medisinske klassifikasjoner foreslår årlige revisjoner av NCSP, som vedtas av WHO-senterets styre Norge har deltatt siden 1997 Forslag fra høringsrunden sommeren 1998 vil bli brukt som materiale for å fremme forslag i den nordiske referansegruppen Den nordiske referansegruppen møtes årlig i april Forslag bør fremmes nasjonalt eller til elektronisk diskusjonsgruppe før jul året før Forslag bør begrunnes, både hva gjelder prinsipielt behov for nye koder og med redegjørelse for hyppighet Vedtatte endringer gjøres gjeldende fra 1. januar påfølgende år Uformelle retningslinjer som referansegruppen følger: Nye inngrep som skiller seg tilstrekkelig fra tidligere skal innføres Nye koder/kodetekster må være tilpasset NCSPs struktur Feil som ikke er bagatellmessige rettes Eksisterende inngrep gis ikke nye koder Koder for utgåtte inngrep brukes ikke til nye inngrep Stor motstand mot å stryke koder for inngrep som blir obsolete - av hensyn til klassifikasjonsbehov for historisk materiale Inngrep som er svært sjeldne og ikke har stor prinsipiell interesse henvises til sekkekodene 21

22 Hvordan få frem norske forslag?
Det er ønskelig med en nasjonal referansegruppe for NCSP for å bearbeide norske forslag som skal legges frem i den nordiske referansegruppen Inntil den opprettes, meld til KITH, gjerne til: Elektronisk diskusjonsgruppe: Anbefales! Interessen for klassifikasjonsspøsmål og engasjementet fra norske sykehus har vært helt overveldende i forhold til hva man er vant til i de øvrige nordiske land som har hatt NCSP i bruk i snart 2-3 år Prosjektgruppen for innføring av NCSP håper på opprettelse av en permanent referansegruppe, gjerne ved å beholde innføringsprosjektets referansegruppe Hvis e-postmeldinger om disse spørsmål inneholder vedheftede tekstbehandlingsfiler, f.eks. fra MS Word, bes innsendere vennligst av sikkerhetsgrunner lagre tekstfilene i RTF-filformat (Rikt tekstformat) Dette gjør man i Word ved å bruke menyvalg Fil, videre Lagre som..., og så velge Rikt tekstformat (*.rtf). Bruk av RTF-filformat forhindrer overføring av makrovirus Alle større Windows-tekstbehandlere kan håndtere RTF-filer RTF-filer beholder all tekstformatering, men kan gi feil i plassering, utsnitt og skalering av grafikkelementer - lite aktuelt i slik korrespondanse Påmelding til NCSP-diskusjonsgruppen gir adgang til å fremme egne forslag og kommentere andres. Send e-postmelding og oppgi egen e-postadresse 22

23 Midlertidige nasjonale særkoder
Midlertidig løsning for koder som vil bli foreslått i den nordiske referansegruppen Midlertidig løsning for prosedyrer som ikke har noen annen plassering i norsk kodeverk Arvegods fra SIFF-95 Prosedyrer som fagkonsulenter sterkt har ønsket å kunne registrere Prosedyrer som må registreres i anledning innsatsstyrt finansiering (ISF) Midlertidige koder som får sin plass i NCSP, vil erstattes med vanlig grunnkode i NCSP Problem: Hva gjør vi med særkoder som norske spesialister vil ha, men som ikke blir akseptert i NCSP SIFF-95 ble etter hvert tilført en rekke prosedyrer, mest for undersøkelser som det ble ansett som ønskelig å registrere, men som ikke egentlig hører hjemme i en klassifikasjon av kirurgiske inngrep Noen få tilsvarende prosedyrer foreslått av konsulenter for kapitlene i NCSP-N, inklusive fosterkirurgiske prosedyrer, som enda ikke har fått noen plassering i NCSP Prosedyrer for ISF hentet fra svenske ”åtgärds”-koder (V-liste) 23

24 Midlertidige nasjonale særkoder - struktur
Tredje posisjons bokstav erstattet med siffer Kodene har ikke NCSP-struktur Ikke konsekvent anatomisk oppbygget Faglige innhold ikke vurdert i NCSP-prosjektet Ikke unike koder Det forekommer overlapping både særkoder imellom og med genuine NCSP-koder Særkodene er plassert i Vedlegg 2 til NCSP-N, dessuten som kryssreferanser med egen typografi i de mest nærliggende kapitler Det er viktig å kunne skille ut særkodene fra genuine NCSP-koder Mange særkoder gjelder undersøkelser og prosedyrer som ikke naturlig kan inndeles etter anatomi slik prinsippet er i NCSP 24

25 Hva skal skje med særkodene?
De kan ikke integreres i NCSP De fleste skriver seg fra andre kodeverk, hvor logikk og struktur skiller seg fra NCSP NCSP kan ikke bygges ut til et generelt klinisk prosedyre-kodeverk Det må utvikles flere kliniske prosedyre-kodeverk enn NCSP Også et stort antall genuine NCSP-prosedyrer bør overføres til nye kodeverk NCSP er spesifikt designet som en kirurgisk inngreps-klassifikasjon, med struktur som er spesielt tilpasset dette formål, men ikke passer for alle andre prosedyrekodebehov Hvis man forsøker å belaste NCSP med ikke-kirurgiske registreringsbehov bare fordi andre kodeverk mangler, vil NCSP snart bli sprengt, samtidig som den ikke vil kunne fungere etter sin egentlige hensikt Følgende NCSP-prosedyrer kan med fordel tas ut av NCSP og plasseres i nye kodeverk: Hele kapittel X (som i dansk versjon alt er fjernet fra NCSP) Muligens hele kapittel U, hvor mange endoskopier utføres av leger med ikke-kirurgiske spesialiteter En rekke prosedyrer i kapittel T (Mindre kirurgiske inngrep) Brakyterapikoder til onkologisk kodeverk, kun tilgangsoperasjonen i NCSP Kanskje perkutane inngrep fra hovedkapitlene, som ofte gjøres med veiledning av billeddiagnostikk, evt. også med samtidig endoskopi, og som utføres av forskjellige spesialister eller team av forskjellige spesialister Selv om NCSP i prinsippet er uavhengig av utøverens spesialitet, er flere av ovennevnte inngrep av en art som mer naturlig hører sammen med andre prosedyrer som ikke finnes i kirurgiske prosedyrekodeverk 25

26 Tenkt modell for system av prosedyreklassifikasjoner
KODE K A I R O N F Kirurgisk Anestesi/int Intervensjons- Røntgendiag- Neonatologisk Onkologisk Fysik diag Billeddiag B - et cetera NCSP NCSP inngår som del av et moduloppbygget system av kliniske prosedyrekodeverk Modulene kan adskilles ved en bokstav eller et siffer som prefiks, og ellers ha individuelt utformet struktur og logikk Prosedyrene bør være gjennomgående unike, slik at én prosedyre har sin plass i ét kodeverk, og bare der Diagrammet er bare ment å illustrere prinsippet, ikke som et konkret forslag til innretning av et system 26

27 Terminologi og ortografi
Kodetekster er definerende, ikke beskrivende, og ikke beregnet til bruk i operasjonsbeskrivelser Terminologien er tilpasset norsk utgave av ICD-10 med modifikasjoner som stoffets egenart tilsier Ortografien følger også ICD-10 med få unntak Norsk Termbank er brukt som språkkonsulent Kodetekstene er deskriptive og har til hensikt å gjengi vanlig terminologisk praksis blant nordiske kirurger. Men denne hensikten gjelder kun klassifikasjonsformål – kodetekstene skal ikke være normgivende for terminologien i operasjonsbeskrivelser og journaler! Det er tilstrebet en mest mulig enhetlig terminologi i hele klassifikasjonen, og dette medfører visse avvik fra de vanligste betegnelser på enkelte inngrep i noen kirurgiske spesialiteter En kodetekst har avgrensende funksjon, og kan ofte omfatte flere nært beslektede modifikasjoner av et kirurgisk inngrep. Den er utformet for å definere det utvalg av inngrep som omfattes av den aktuelle kode. I en operasjonsbeskrivelse kan man være bedre tjent med å bruke termer som er mer spesifikke eller som er lokalt akseptert og foretrukket ved den aktuelle kirurgiske enhet. Forutsatt at de riktige prosedyrekoder blir brukt for registreringsformål, er det ikke noe mål for NCSP å erstatte tradisjonell kirurgisk terminologi i operasjonsbeskrivelser med kodetekster fra NCSP NCSPs kodetekster skiller seg fra ICD-10på flere måter: Kodetekstene er komplette, mens de i ICD-10 bare er undergrupperinger til en gruppeoverskrift Kodetekstene inneholder både anatomiske termer, som godt kan skrives på norsk, og kirurgisk tekniske termer som ikke lar seg omskrive til norsk Av disse grunner er det mer bruk av latin/greskbaserte termer i NCSP enn i ICD-10 27

28 Noen nøkkeltermer Reseksjonsinngrep Lesjon
Begrepet omfatter alle slags lokale forandringer i organer eller vev, uansett etiologi Reseksjonsinngrep Eksisjon er brukt om total eller subtotal fjernelse av organ eller struktur Reseksjon er brukt om partiell eksisjon Ekstirpasjon eller enukleasjon er brukt om fjerning av en lokalisert lesjon fra et organ eller en struktur -ektomi som endelse har samme betydning som eksisjon Begrepet lesjon omfatter alle slags lokale forandringer i organer eller vev, således tumor i klinisk forstand, så vel som flate eller ekskaverte vevsforandringer eller defekter, uansett om etiologien er neoplastisk, inflammatorisk, traumatisk eller av annen patologisk natur I den engelske grunnversjonen av NCSP benyttes termen excision som omfattende ekstirpation, reseksjon, enukleasjon og lignende, og det skilles mellom partiell og total eksisjon. I den norske versjonen benyttes i hovedsak eksisjon om total eller subtotal fjerning av et organ, reseksjon om partiell eksisjon, og ekstirpasjon, ev. enukleasjon om fjerning av en lokalisert lesjon fra et organ eller vev Reseksjonsinngrep hvor kodeteksten har sluttstavelsen –ektomi brukes i tilfelle hvor dette har nordisk tradisjon om eksisjon av et organ, altså total eller subtotal fjerning. (I den engelske grunnversjonen er det tilsvarende –ectomy brukt om både eksisjon og reseksjon, etter engelskspråklig terminologisk tradisjon.) 28