Kompetansemål Mål for opplæringen er at dere skal kunne:

Presentasjon om: "Kompetansemål Mål for opplæringen er at dere skal kunne:"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Kompetansemål Mål for opplæringen er at dere skal kunne:
forklare forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder. diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på.

3 Læringsportal Rapporten føres inn i Newton Læringsportal hvor hver gruppe har egen innlogg

4 Ansvarsområder Gruppeleder Har ansvaret for at arbeidsoppgaver blir fordelt innad i gruppa, slik at alle på gruppa bidrar. Materialansvarlig har et overordnet ansvar for at gruppa får hentet aktuelt utstyr til aktivitetene, at alt ryddes på plass etter bruk, og at alt utstyret er i orden og inntakt. Tidsansvarlig har et overordnet ansvar for at gruppa overholder tidsfrister. Informasjonsansvarlig har overordnet ansvar for at laget fyller ut og sender inn rapporten (husk å trykke lagre-knappen). Sikkerhetsansvarlig har overordnet ansvar for at laget overholder sikkerhetskrav. F.eks. at vernebriller og hansker brukes der det er påkrevd. NB! Alle skal likevel ta del i å svare på oppgavene, rydde og lese oppgaver.

5 Oppdragene

6 Hva er energi?

7 Foto: kraftskolen.no

8 Energiloven Energi kan verken oppstå eller forsvinne,
men omformes fra en form til en annen.

9 Bygg en kulebane Dere skal bygge en kulebane og en bil, med påfølgende konkurranse. Posisjon for start og slutt er bestemt. Banen skal ha minst en loop. Når kula forlater banen skal den skyve bilen lengst mulig langs gulvet. Velg en av kulene. I konkurransen har dere tre forsøk Teori eller praktisk oppgave først?

10 Hvor er det lurest å plassere loopen?
Det er lurest å ha loopen så høyt som mulig, da mister kula minst fart. Det spiller ingen rolle hvor loopen plasseres. Det er lurest å ha loopen på midten. Da har kula nok fart til å gå rundt, samtidig som den ikke mister så mye fart på slutten. Det er lurest å ha loopen så langt nede som mulig. Da vil kula ha størst fart og mister derfor minst fart.

11 Er det lurest at kula blir med bilen, eller bare støter bort til?
Det spiller ingen rolle om en gjør det ene eller det andre. Det beste er om kula blir med bilen. Da vil mest mulig av energi en fra kula bli overført til bilen. Det er best om kula bare støter borttil bilen, da slipper den å frakte kula, som tapper den for energi.

12 Mekanisk energikjede Nils Kristian Rossing

13 Nils Kristian Rossing

14 Elektrisk energikjede
Nils Kristian Rossing

15 Lag elektrisitet med magnetisme
Nils Kristian Rossing

16 Effekt, energi overført per tid
Wattstyrken forteller hvor mye energi som blir overført til lysenergi og varmeenergi per sekund. En 40 watts lyspære gir fra seg energien 40 J hvert sekund. Når vi måler den elektriske energien vi bruker hjemme, blir energienheten kilowatt-time (kWh) brukt. En kilowatt-time er den energien som en ovn på 1 kW = 1000 W gir i løpet av en time.

17 Energikjede Vannets kretsløp:
Fordampet vann fraktes inn over land med vinden og faller ned som regn. Vannet samles og lagres i vann (magasiner) – lagring av energi Stillingsenergien i de høytliggende vannene  bevegelsesenergi i elvene

18 Energikjede Vannkraftverk:
Stillingsenergien i vannene (magasinene)  bevegelsesenergi i rørgater Bevegelsesenergien i vannet  bevegelsesenergi i turbinen Bevegelsesenergien i turbinen  elektrisk energi i generatoren

19 Elektrisitet fra ulike energikilder
Danmark Frankrike Iran Norge Et eksempel på produksjon av elektrisk energi fra ulike land. Per 2010, kilde: iea.org

20 Dampkraftverk

21 Vannkraftverk Info om kraftverket på illustrasjonen: Verdens største vannkraftverk og byggeprosjekt er Tre Kløfterutbyggingen (Three Gorges) i Kina. Changelva er demt opp med en 2,3 kilometer lang og 185 meter høy dam. Når alle aggregatene er på plass i 2009 skal 26 Francisturbiner på totalt MW kunne produsere hele 84,7 TWh/år. For å gi plass til vannmagasinet har 13 mindre byer blitt flyttet. I tillegg til kraftproduksjon skal også anlegget hindre de årlige oversvømmelsene langs Changelva, som krever flere tusen menneskeliv i året. Byggingen startet i 1993 og kraftverket stod ferdig i Illustrasjon: Kim Brantenberg. Ill. Kim Brantenberg

22 Vindturbin og generator