Vurdering av støybetinget vs aldersbetinget hørselstap

Presentasjon om: "Vurdering av støybetinget vs aldersbetinget hørselstap"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vurdering av støybetinget vs aldersbetinget hørselstap
Larmskadediagnostikk er vanskelig og forkludres av dataprogrammer som setter diagnosen. Jeg skal vise et eksempel fra NSB på dette. Målet mitt er å problematisere. Jeg kommer også litt inn på ATILs regelverk på slutten. Jeg skal også si litt om betydningen av støydipene vi har lært om. Er de et uttrykk for larmskade….ellers???? Jeg skal også forsøke angi hvor mange som egentlig har støyskader i vårt materiale. Samarbeidsprosjekt STAMI og NSB BHT Bakgrunn – 3 svenske artikler fra SAS Arve Lie/ Stavanger/19.3.,2013

2 Hva er normalt hørselstap? Hørselstap ikke eksponerte HUNT. 3,4 og 6kHz
Her er medianverdien og 90 perc av gjennomsnittet av medianverdien for 34,4 og 6 kHz fra HUNT. Menn taper mye mer enn kvinner Basert på Engdahl B, Tambs K, Borchgrevink HM, Hoffman HJ. Screened and unscreened hearing threshold levels for the adult population: results from the Nord-Trondelag Hearing Loss Study. Int J Audiol 2005 Apr;44(4):

3 Metode NSB BHT Utdrag fra GAIA 1994-2011 3389 kvinner, 16406 menn
Siste reg. audiogram 3389 kvinner, menn Gjennomsnitt av medianverdien og 90 percentilen for frekvensene 3,4 og 6000Hz Sammenlignet med HUNT-materialet fra 2005 og med et internt ikke eksponert materiale Her er materialet vårt. Vi har brukt medianen av snittet for 3,4 og 6 kHz for begge ører. HUNT= svenske normalmateriale, men basert på audioer. Svenske mat på N= 603

4 Eksponering for støy i dette materialet
Lokomotivførere dBA (+ peak) Konduktører dBA (+ peak) Verkstedansatte/spor dBA (+peak) Kontor/administrasjon <70 dBA Jeg har fått tilgang til div støykartlegginger. Kontor/admin ligger lavt, men noen der har nok noen være ute i annet arbeid før. Vi tror at kond, lok og verksted er stabile arbeidstakere Det er godt dokumentert at man ikke vil forvente å finne larmskader under dBA. Og det har vi da heller ikke gjort!! Tapet for verkstedansatte ligger litt lavere enn som forventet v exp på 85 db med et tap på 3 db, mot forventet 4-5 dB ut fra ISO 1999 (E) – noe som kan reflektere bruk av verneutstyr. Det er særlig hos dem over 50 (4 dB) og 60 (6 dB) at hørselstapet forekommer. Under 50 snakker vi om et tap på 1-2 dB. ISO tap (ISO 1999 E) er likt for M og K og er på 3,7 dB etter 10 år og 5,3 dB etter 40 år i 85 dB i 8t hver dag.

5 ”Støyskade” NSB mv 1994-2011 Siste audiogram, N= 19795. Alderskorrigert.
Hva så med NSB. Vi fant audiogrammer i GAIA på ansatte under 65 år og med GAIAs karakteristikk av audio i grad 1-3 larmskade ihht ATILs metode med alderskorrigering. 30% hadde audio forenelig med larmskade. Kond= 20, lok= 30%, (pussig siden kond er mest eksponert!!) teknisk 45%. Bekymret for kond. – div tiltak. Uten effekt!! Oppfatning av mye støyskader blant mekanikere

6 Nedsatt hørsel NSB mv 1994-2011 Siste audiogram, N= 19795
Nedsatt hørsel NSB mv Siste audiogram, N= Ikke alderskorrigert. Ukorr 60% nedsatt hørsel ihht grad % hadde normal hørsel og 13% avvik av annen type.

7 Figur 1: Hørselstap for 3,4 og 6 kHz hos menn sammenlignet med normalmateriale fra HUNT. 50 percentilen. Vi har laget en rapport til NSB som fortsatt er til forankring Her er data fra grupper som egentlig er så lavt eksponert at vi ikke ville forvente å finne særlig mye

8 Figur 5: Hørselstap for 3,4 og 6 kHz for menn sammenlignet med normalmateriale fra HUNT. 50 percentilen. Her er 50 percentilen for de samme – viser at de fleste ligger litt over HUNT

9 Konklusjon Kontoransatte, lokførere og konduktører har en normal hørsel. Mange vil med økende alder få nedsatt hørsel, men trolig ikke pga støy. Verkstedansatte og ansatte i sporet har et mediant hørselstap på 1-4 dB. Forebyggende tiltak bør kunne redusere dette ytterligere. Sammenligning av audiogrammer fra ansatte med et normalmateriale kan være et nyttig bidrag til risikovurdering av støy på arbeidsplassen. BHT-journalers automatdiagnostikk gir ikke et riktig bilde av støyskadenes omfang Mens vi tidligere fryktet at 25-30% av lok og kond hadde larmskade, kan vi altså nå si at vi trolig har god kontroll på disse med dagens tiltak. Vi har et lite hørselstap blant verkstedansatte, og at det ikke er høyere skyldes nok at eksponeringen totalt sett ikke er så høy. ). Tapet i samme størrelsesorden som det man finner ved HUNT i tilsvarende eksponerte grupper. Tapet (2-4 db) er litt mindre enn forventet ut fra ISOs standard (median 4-5db, 90 p på 5-8 db) for hørselstap v exp 85 dBA (ISO 1999 E Vi har noen gruppe som vi ikke vet hvorfor har nedsatt hørsel og som vi må se nærmere på. Sammenligning av audio mot HUNT og kjennskap til eksponeringsnivå og bruk av verneutstyr kan være et godt bidrag til risikovurdering. Bruk av ATILs alderskorr og uten å skjele til eksponeringsdata kan føre til feil konklusjoner. Hva som skal meldes må bero på en risikovurdering. OBS!!!Vi finner audio med diper hos ikke eksponerte!! Vi kan derfor ikke melde ut fra utseende på audiogram. Vi bør trolig ikke melde nedsatt hørsel hos lok,kond og admin uten særlig god grunn. Vi bør vite at 60-70% av dipene hos mekanikerne er aldersrelatert og ikke et uttrykk for larmskade. Forebyggingspotensialet er på 30-40% hos mek.

10 Hørselstap Alder, kjønn og støy (N= 12055)
Her har vi sett på hørsel hos ikke ikke eksponerte =4000 admin personell i NSB og JBV, 3000 kond og lok og knapt 5000 verksted og sporansatte. Lok, kond og admin har ikke signifikant avvik fra HUNT og støy representerer her verksted og sporgruppa. Så da har jeg vel svart på tittelen: Larmskader i arbeidslivet – mest meldte yrkessykdom, men skyldes den alder eller støy. Mrk: Fra 50 øker ikke forskjellen på menn og kvinner – er satt i sammenheng med menopause. Det at tapet ikke øker noe særlig med økende eksponeringstid er i tråd med ISO – se neste bilde. Men man hadde kanskje håpet at yngre generasjoner var bedre beskyttet? Hørselstapet er også i samme størrelsesorden som ISO. Bruker du ANOVA med kjønn som kovariat og gjør dette aldersgruppe for aldersgruppe finner du at bare verkstedene har hørselstap av betydning og det er kun i gruppen og at det er av noen størrelse – 4 dB og 6 dB. Det kan tyde på at det er god kontroll på hørselen i grupper tom 50 år, dvs dem som har kommet inn i arbeidslivet fra 1985 og seinere – ref også Rubak 2006.

11 Hva er normalt hørselstap? N= 4029, 2864M, 1165 K
Dette er fra vårt materiale. Ser gjerne at HUNT gjør noe lignende for norske formål. 1-3 er en særnorsk greie.

12 Hørselstap verksted og sporansatte (N=4884)
63,9 mot 70,8= 6,9%. I tillegg firskjøvet mot alvorligere grader. Snittapet er på 3 dB – tapet på 90 perc er 3,25 og 1,25 på 10 perc.

13 Hva med støydiper?

14 Forekomst ”støydip” 4 kHz Dipen på 4kHz er på minst 25 dB og minst 10 dB større enn 2 og 8 kHz
Her har jeg analysert på støydiper i materialet vårt. Støydip her er definert som dip på minst 25 dBA på 4kHz på det ene eller det andre øret og dipens skal være minst 10 dbA større enn tapet på 2kHz og 8 kHz. Den avflatingen man ser skyldes presbyacusisen som kommer inn og gjør at 8000 tapet tar igjen 4000 tapet. Vi ser at forskjellen er ca %. Grovt regnet betyr at at 33-50% av dipene som du finner hos støyeksponerte har med støy å gjøre, resten skyldes andre forhold (alder, kjønn mv.). Men dip i vårt materiale er en indikator på støyskade – hvis eksponeringen er høy nok!! Hvis du regner på forskjellene mellom kurvene for menn og kvinner finner du at det tilskrivbare antall med støydip er 401 menn (av totalt 1171) og 9 kvinne (av totalt 19 med støydip) SUM: 410 larmskader blant de mest eksponerte, dvs > 85 dBA.

15 Hørselstap - vårt materiale Støyeksponering og alder, menn.
Her er det delt inn på menn og støyeksponering. Vi ser at det er normalt med hørselstap over 20 dB også blant ikke eksponerte. De støyeksponerte har 10-20% flere tilfeller av hørselstap i alle aldersgrupper. Det betyr at 10-20% av tilfellene med slikt hørselstap er assosiert med støy. Men hva med fritidsstøy? Jeg tror ikke at mekanikere er mindre utsatt for det enn kontoransatte. Differansen mellom kurvene er 366 tilfeller hos menn. Tallet for kvinner (ikke vist) er 10. det skyldes at det er bare 257 støyutsatte kvinner og av disse har 5o hørselstap på over 20 dBA

16 Hørselstap uten dip og støyeksponering(M)
Her har vi sett på dem med hørselstap i 3,4 og 6kHz området bilat hos menn, men vi har trukket fra dem med støydiper Vi ser de to eksponeringsgruppene med knapt 5000 og knapt 3000 menn. Mellom 25 og 30% av disse har hørsdelstap på over 20 dBA, men hvor dip på det ene eller andre øret mangler. Til sammen er det om lag 25-30% som har slik skade. Kurven viser at du har like mye hørselstap i begge grupper. M.a.o: Ingen assosiasjon mellom støy og hørselstap uten dip. Dette kan brukes – og brukes – for å sette merkelappen støyskade. Vi har jo lært å legge vekt på diper.

17 Diskusjon Styrker Svakheter Stort materiale
Gode data – utstyr, opplæring, kalibreringsrutiner Svakheter 1 audiogram per ansatt – siste audiogram Eksponering ”Forurensing” med administrativt personell? Ikke opplysninger om hvor lenge eksponert, røykevaner, kjemikalieeksponering, medikamenter, fritidsstøy mv. Omfattende omorganisering rundt 2000 Mulig ”seleksjon inn” pga hørselskrav til sikkerhetstjeneste Noen audiogrammer er tatt med ambulant utstyr uten audioboks

18 Melding av støyskader er vanskelig
Min konklusjon Hørselstap grad 1-3 er svært vanlig i en yrkesaktiv populasjon og mesteparten av tapet skyldes alder Sammenligning med et normalmateriale er en viktig del av risikovurdering Melding av støyskader er vanskelig Selv om man skal melde på mistanke, bør risikovurderingen for støyskade inkludert eksponeringsdata tillegges vekt Vurdering av audiogram Mangel på støydip kan tyde på at det ikke er støyskade Støydip er imidlertid ikke noe bevis på støyskade

19

20 Støy og hørselstap Noen refleksjoner

21 Faren med målrettede helseus. i BHT
Vi ser bare audiogrammer på eksponerte Hva er ”normalt”? Vi henger oss opp i diper (”typisk larmskade”) Som kan foreligge hos ikke eksponerte Vi glemmer å vurdere eksponeringen eller har ikke måledata Svært lite sannsynlig for larmskade hvis eksponeringen er < 85 dBA Jeg vil slå et slag for normalmaterialer. Sammenligning gjør at man ser hvor stort problemet er og hva som er forebyggingspotensialet. Vi bør se mange audiogrammer – over tid – og kjenne eksponeringen – og utelukket andre faktorer når vi melder, synes jeg. Men kravene for å melde er bare at man har grunn til å anta at det kan være en årsakssammenheng.

22 Melding og risikovurdering støy
Melding er et lovpålagt, administrativt tiltak Det skal meldes på mistanke Kan derfor gi et feilaktig bilde av problemets størrelse og forebyggingspotensialet Risikovurdering baseres på Støykartlegging Bruk av verneutstyr, andre vernetiltak (Sammenligning av audiogrammer med et normalmateriale som HUNT)

23 Da bør man samtidig overfor virksomhet
Hvem skal vi melde? Etter boka Melde alle med nedsatt hørsel 1-3 Hvis de er tilstrekkelig eksponert (>85 dBA) Hvis audiogrammet har riktig utseende Ta også alder med i betraktning? Da bør man samtidig overfor virksomhet Informere om mulig overrapportering Og bidra til en risikovurdering Eksponeringsdata Bruk av verneutstyr Sammenligne med ikke eksponerte (HUNT) for å synliggjøre forebyggingspotensialet NB – vi har sett på hørselstap over 20 dB, men uten dip. Der finner vi ingen sammenheng mellom støyeksponering og tap. Alder og kjønn forklarer alt. M.a.o: Et hørselstap på over 20 dB i 3,4,6 Hz området hvor dipen mangler skyldes IKKE støy. Har du dip øker sannsynligheten for støyårsak betraktelig, men fortsatt er det bare en liten andel som skyldes støy. Hvis du har en ”larmskade grad 3” med en støydip er sannsynligheten for larmskade ganske stor, kanskje over 50%. Grad 1 og 2 = 17-13% sannsynlighet for larmskade Grad 3= 40% Støydip > 25 = 35%

24 Erstatte begrepet ”støyskade” med ”nedsatt hørsel” – grad 1-3
Forslag til GAIA Erstatte begrepet ”støyskade” med ”nedsatt hørsel” – grad 1-3 Begrunnelse: Støyskade krever at man er tilstrekkelig eksponert Fjerne alderskorrigert hørselstap Begrunnelse: Alderskorrigeringen er feil

25 Figur 6: Hørselstap for 3,4 og 6 kHz for menn sammenlignet med normalmateriale fra HUNT. 90 percentilen. Og 90 percentilen – se NSB teknisk - = Mantena Nsb teknisk er 349 menn – 20-29= 40, 30-39=60, 40-49= 39, 50-59= 70, 60-64= 140 Mantena er 1076 menn. Gruppen med støyutsatte utgjør ca 5000 ansatte, de fleste menn.

26 Hørselstap ISO 1999 E 8 t eksponering
Her er ISOs beregninger for mediant hørselstap ved ulike støynivåer over tid. Man ser at nesten hele skaden skjer etter kort tid. For moderat eksponering, som vel er det vi kan se hos oss, er tapet fra år svært lite. (Figuren er konstruert av meg) For 85 dbA er 90 percentilen For 90 dBA er den Funnene her passer bra med våre støyeksponerte grupper som tross alt bruker hørselvern mesteparten av tiden og derfor får et noe mindre tap enn det som de ville fått ubeskyttet. Laget på grunnlag av International Organization for Standardization. Acoustics: Determination of occupational noise exposure and estimation of noise-induced hearing impairment. ISO Geneva; 1990.

27 Figur 2: Hørselstap for 3,4 og 6 kHz hos menn sammenlignet med normalmateriale fra HUNT. 90 percentilen Her er 90 percentilen. De ligger faktisk litt under 90 – seleksjon?? Kravene for å komme inn er ikke så store: Hørselsfunksjonen skal være så god at trafikksikkerhetsmessig informasjon kan oppfattes uten vanskelighet. a) Den som skal påbegynne opplæring, skal ved toneaudiometri høre hver av frekvensene 500, 1000 og 2000 Hz ved lydstyrke 20 dB på hvert øre og frekvensen 3000 Hz ved 40 dB på hvert øre. Den som skal påbegynne opplæring kan ikke benytte høreapparat. b) Etter å ha utført arbeidsoppgavene i mer enn 5 år er grensen ved audiometri at hver av frekvensene 500, 1000 og 2000 Hz skal høres ved lydstyrke 40 dB på hvert øre og frekvensen 3000 Hz ved 60 dB på hvert øre.