Barns læring, voksnes ansvar!

Presentasjon om: "Barns læring, voksnes ansvar!"— Utskrift av presentasjonen:

1 Barns læring, voksnes ansvar!
Lek Glede Humor Utgangspunktet mitt i dager er at dere hadde ønsker om å høre om læring. Om hvordan barn lærer. Dette er et stort tema og et viktig tema. Jeg er veldig glad for at dere som instruktører tenker at læring for barn er viktig. For meg så handler det om å gi erfaringer på barns premisser. Torhild Gran Instruktørsamling for Norges Svømmeforbund

2 Mitt ståsted: Førskolelærer og styrer.
Tillitsverv og trener innenfor idretten i mange år, og startet selv med idrett når jeg var 7 år. Genuint opptatt av at barn skal ha gode lærings og oppvekstvilkår i barnehagen. Min tilnærming til læring og barna er knyttet til min utdanning og er nært knyttet til hvordan jeg selv ble introduser til temaene, og hvordan jeg bruker det i hverdagen. Ettersom årene har gått har dette endret seg og noe jeg kommet tilbake til. Mine erfaringer fra idretten er ulik, og tilnærming til læring i de idrettene jeg har vært innom varierer veldig. Dette er kanskje noe de enkelte særidrettene burde se nærmere på. For meg så er en ting viktig. Ta med barna på aktiviteter og være gode voksne rundt de barna som er med. Dette gjelder både som forelder og som instruktør.

3 Temaer: Hva er læring? Hvilke forutsetninger må ligge til grunn for læring? Hvordan skape godt læringsmiljø for barn? Kommunikasjon. Hvordan se det enkelte barnet i en gruppe på 4-5 barn? Mål for kurset: Å styrke instruktørens kommunikasjonsevner i forhold til barn. Å gi instruktøren tips om læring og kommunikasjon. Når jeg fikk spørsmålet om å snakke for dere så var læring hovedtema. Mitt møte med svømmeopplæring! Julie: slik jeg husker det, en frodig dame, hun var alltid veldig brun. Jeg husker godt at hun hadde gul bikini……

4 Hva er læring? Ulike definisjoner: Kunnskapstilegnelse.
Læring er endring i atferd, eller prosessen hvor levende organismer skaffer seg ny kunnskap. En relativt varig endring i opplevelse og atferd som følge av tidligere erfaring. Hva er læring – som jeg sa, dette er et stort tema og innenfor alle områder så kan dette fortålkes i mange rettninger. Det råder mange definisjoner der ute men her er noen :

5 Læring i et teoretisk perspektiv
Sosiokulturelt læringssyn. Opptatt av kunnskapskonstruksjoner. Det sosiale og det kulturelle rundt barnet er viktig for utviklingen. Kommunikasjon og samarbeid er sentralt. Læringserfaringer og kunnskapskonstruksjoner. Behavioristisk læringssyn. Barn som kontrolleres og instrueres. Barns om lærer gjennom positiv og negativ forsterker. Opptatt av ytre stimuli Barnet har ingen innflytelse på egen læring. Sosiokulturel: Lev_Vygotsky (1896 til 1934 ) Kunnskapskonstruksjoner som skjer mellom barnet og den voksne. Barnet er en av mange, og det fokuseres ikke på det enkelte individet, eller det ene lille barnet og dets behov. Lærer i et større felleskap. Læring er til for at vi som barn skal lære det kulturelle og sosiale for å bli fullverdige medlemmer av en kultur. Når det gjelder hvordan barn lærer, støtter denne retningen seg gjerne til språkets betydning. Her er man ikke opptatt av stadier eller barnets utvikling, modenhet og lignende. Her blir læring skapt i sosiale felleskap. Vygotsky mener at utviklingen løper fra det sosiale til den individuelle, det vil si at barnet kan utføre en handling i samspill med andre, før det er i stand til å utføre den alene Konsekvens:(Elevene må få utfordringer som de kan mestre med hjelp fra læreren eller andre støttespillere.) Voksne innenfor denne retningen vil måtte gi barna masse erfaringer med ulike materialer. Innefor barnehagen handler det om turer i skogen, kulturopplevelser, utprøving av ulike materialer. Læring her er en pågående prosess gjennom hele livet og er nært knyttet til aktiviteter som i seg selv ikke har et gitt resultat. Behaviorismen : Pavlov) ) Skinner- Dette er en retning som er mer knyttet til styrende voksne, her er det vi som har regien. Vi har hen klar mening om hva barna skal lære og det benyttes positive og negative forsterkere for å få frem det vi ønsker. Vi instruerer og kontrollerer og all læring skal skje ved forsterkere. Jo hyppigere jo bedre. – mer effektivt. Det som vi ser her er at denne formen for læring aviser all fri vilje. Innen for min virksomhet så vil dette handle om å gi forsterker, ved smil, nikk – og ”straff” ved å ignorere. Men blir ting bedre av det? Denne form for læring er mye brukt innenfor adferdterapi, beklagelig vis- og vi ser det innenfor barnehagen. Ser dere dette innenfor dere område? Utøver dere straff eller sanksjoner i trening? Når barn ikke hører, hva gjør dere? I undersøkelser i barnehager og skoler kan denne formen for innlæring sees spesielt der det er snakk om konfliktsituasjoner. For eksempel når vi som voksne har behov for å gjennvinne kontroll HER HAR IKKE BARNA NOR FORM FOR INNFLYTELSE. Innenfor dette læringssynet er det voksne som formaninger og rettleder. Handler mye om kunnskap og ferdigheter. Det er jo det dere holder på med i bassenget. Skal man bruke denne formen for læring blir det viktig å få frem barnas perspektiv ved å underøke og spørre dem, hva lærte du i dag. Kan du forklare meg…..

6 Utviklingspsykologiske læringssyn
Læring – en aktiv konstruksjonsprosess. Barns modnes og utvikles. Kulturens og sosiale relasjoner påvirker ikke barnets utvikling. Voksne som til retteleggere av aktiviteter. Barns egne tanker og ideer sees på som et forstyrrende element. Piaget: Utviklingspsykologiens målsetting er å knytte endringer i atferd og egenskaper til alder. Han har en formening om at barn utvikler seg i stadier og at vi må knytte læring til det . Aktiv konstruksjonsprosess kalles det innenfor dette læringssynet. Læring er forbundet med den modning og alder barnet har. De mener at barnet utvikler seg uavhengig av kulturelle og sosiale forhold. Innenfor utviklingspsykologi blir barn sett på som umodent og ikke-sosialt. Og vi voksne skal observere og analysere hva de ikke kan – for å gi med aktiviteter som passer deres nivå. Voksenrollen her blir tilretteleggere – Gir barna erfaringer som trengs i de aktuelle ”nivåene” som barna er på. Det å bruke barnets frie vilje og deres tanker og idees sees på som forstyrrende for den aktiviteten som skal utføres – eller læres. Men ble vi noe klokere nå???? Det som er vanskelig i disse teoriene er at de er gamle – og mye av dette ble prøvd på barn som ”prøvekaniner” – De testet barna – Men hvordan er det i dag? Læring vil altid ha disse med seg for mye her brukes i dag, men tenaet vil altid bli påvirket av de tenkemåtene som råder innenfor læring og synet på barn. Dette gjør jo at dere som instruktører – slik som jeg som pedagog, hele tiden må endre meg i takt med det som råder nå. Her er det mange som sitter å tenker at Disiplin er viktig – så har vi sidemannen som tenker – fri oppdragelse – Hvem har rett. Snakk litt sammen – Kjenner dere igjen noen av de tankene som jeg har fortalt om – Er dere innenfor enkelte av de 3 læringssynene?

7 Hvor er dere som instruktører i dag?
Hvilke læringssyn passer best til det dere utfører med barna.

8 Dagens syn på barn Helhetlig læringssyn og syn på barn og oppdragelse.
Barn blir sett på som subjekt. Hvert barn er et eget individ som skal behandles ut fra sitt ståsted. I treningssituasjon må vi se på barnet som et medmenneske. Det er i dag store diskusjoner innenfor barn og læring. En endring er blant annen synet på barnet. Ser vi på den teoretiske gjennomgangen fra tildeligere så er barnet ofte sett på som et objekt, noe vi kan forme og styre. I dag: Barnet er et eget individ – sett på som subjekt. Berit bae sier. At det å se på barnet som subjekt handler om å anerkjenne barnet og dets rettigheter. Det handler blant annet om verdighet i kommunikajsonen mellom barnet og den voksne. Men hva handler anerkjennelse om?

9 Anerkjennelse «Anerkjennelse er noe vi ønsker fra den andre, og for at for at relasjoner skal være i utvikling må begge få dette ønsket oppfylt. Gjensidig anerkjennelse innebærer at de to tar hverandres synspunkt og bytte perspektiv» (Bae) Anerkjennelse er altså en grunlegende holdning som vi alle har ovenfor andre mennesker.. Men det er stor forskjell på hvordan vi er som mennesker og hvilke evne vi har til å anerkjenne det andre rundt oss. Det er nok litt slik at de fleste av oss anerkjenner andre voksen, men er vi like anerkjennende ovenfor barna? Dette er noe vi bruker mye i barnehagen. Disse temaene og det å legge til rette for barn tar tid. Anerkjennede hos oss i barnehagen handler om å ha blikk for den enkelte. Se på smile til, Det å være flink – er ikke alltid å anerkjenne. Anerkjennelse er ikke noe du har, men noe du er!

10 ….dagens syn på barn. All læring skal være lekpreget.
Kunnskapen alene står ikkje i sentrum. Prosessene barnet skal gjennom: Erfare Opprette nye relasjoner Oppleve kroppslige utfordringer Bli kjent med materielle/utstyr Alderstrinnene er også viktig å tenke på. Barnets individuelle ståsted. Hva kan vi si om barns læring og det som skjer i dag. Jeg hører stadig at barna i dag er så umulige….??? Kva handler det om? Er det noe vi som voksne gjør eller ikkje gjør for at barn oppleves slik? Det som er sikkert er at barna i gjennom ulike settinger må: Erfare: nye ting – personer, vann – bråk – ikkje minst – eg er ikkje her med mor og far….. Hvordan relasjonen barnet har til de rundt seg er avgjørende for hvordan de opplever den sosiale settingen. Barn har store evner til å utøve samspill. De må bare få muligheten. Viktig hvordan vi som voksne da er rundt barna. Dialog og kommunikasjon. Erfarer med kroppen, bruker seg selv og utvikler seg De skal også kunne bruke seg selv, og bli kjent med det utstyret som trengs for å utøve sin aktivitet.

11 Den voksen – instruktøren
Hva skal til for å lære? Gode erfaringer. Tydelige mål og forventninger. Hvordan legger vi til rette for treningene? Hvor mange barn har vi på den enkelte gruppe? Hvilke erfaringer trenger barnet for å komme tilbake neste gang? Den voksen – instruktøren De voksen må ha en aktiv holdning til barna. Nærværende og aktive. Lære barna å kjenne. For at vi skal kunne gi gode erfaringer så må vi kjenne den enkelte. Eksempel : Dykking med Gammel instruktør. Hva er våre mål: Klare mål for alle som skal samhandle med barna. Alle vet hva som er viktig og det er en felles forståelse for det som skal gjennomføres. Da har man også et dokument/ en ramme å presentere for foreldre. Prosessen i det som skal gjennomføres. Det sammenfaller veldig med å erfare. Hva skal til for at barnet kommer tilbake neste gang. GODE OPPLEVELSER!!! Erfaringer1-2 åring- mangler ofte retningssans- de er springende og på land er de ofte meir «dansende» Når dette gjennkjenner barna så er det viktig å tenke på «Rommet» Være anerkjennende og gi dem tid og mulighet til å erfare positivt.

12 Barnet Det å se det enkelte barnet.
Trygghet – den voksne - instruktøren. Trygghet – vanntilvenning. Trygghet – rommet. Mestring – vannet. Metring – nye omgivelser. Mestring – Nye mennesker. Eksempel: Tror 2 av de viktigste tingene for oss voksne er Trygghet og mestring Historie: Trygghet i rommet – opplevelser som ga Andrea en redsel for rommet.

13 Gode forutsetninger for at barn lærer er altså:
Voksne som gir barna gode opplevelser! Skape trygghet og tillit. Voksen som ser barnet og som har en anerkjennende væremåte. Tar barna på alvor. Det viktigste er altså: Instruktøren – dere! Hele tiden når man arbeider med barn, eller vi kan vel egentlig si det slik. NÅR VI ARBEIDER MED MENNESKER! Så er det viktig. Det er enkelere å mestre og yte når man er trygg og føler tilhørihet til i gruppe. Hva er det jeg sier Kva er det jeg gjør Hva er det jeg signaliserer Hvordan møter jeg det enkelte individ.

14 Kommunikasjon Verbal. Non-verbal. 1-2 åringene:
Energiske med behov for bevegelse. Bevegelsene er ikke retningsbestemt. Starter med å utvikle følelsesregisteret. Voksne må: Være tydelig i kommunikasjone Det vi sier mener vi. Ikke vise tvetydighet. Tenke igjennom stemmebruk.

15 3-6 år. Barna er trygger på omgivelser. Regel leker
Vennskap og andre barn og voksne er lettere og akseptere. Voksne må: Ta barnets perspektiv. Se dem og bevist bruke språket. Samsvar med det verbale og non-verbale. Skape god relasjon og et lekent miljø. Bruke blikk, smil aktivt. Oppmuntre og rose.

16 Instruktøren – oss voksne.
Ha kjennskap til idrettens barnerettigheter. Være aktiv i forhold til barnets læringsprosess. Nærværende og aktiv sammen med barna. Kommunikasjon. Sensitive voksen. Utarbeide en felles plan – mål for arbeidet som er utarbeidet i nær forståelse med barna. LEKEN! Det viktigste med all læring er å ha det gøy – sammen med andre barna. Det skal være sosialt og barna skal ønske å komme tilbake til neste trening. Barneidrettens utviklingsplan: Her står det masse bra. Alle må ha kjennskap til og kunnskap om barn og dere utvikling. Dette er mye enklrere i små grupper. 4-5 barn og en instuktør. Man har oversikt, kan lære barna å kjenne å vet betre hvordan man skal møte det enkelte individ. Aktiv: hvor er barnet nå, hva kan jeg gjøre for å hjelpe – hva kan barnet selv utføre/bidra med. Nærværende og aktiv voksne– er det ting som gjør at dette barnet sliker, slikten , mange nye – nye vaksne – ny i barnehagen…..Barn er lett påvirkelige og det må vi vite. God dialog med foreldrene. Hvordan har barnet hatt det i dag? Er det ting vi bør vite for at dette barne skalha det optimalt på trening. En forutsetning så lenge det er i vann – men ha en klar holdning til at det er slik hele tiden. Barnas ideer og kunnskap bør tas med – føler seg betydningsfulle, mestre – gi gode opplevelser. Sensitive voksne – ingen barn er like og alle trenger å bli sett på hver sin måte. Alt dette er vårt ansvar som vaksne rundt barna.