Private sugerør i offentlige kasser

Presentasjon om: "Private sugerør i offentlige kasser"— Utskrift av presentasjonen:

1 Private sugerør i offentlige kasser
Helene Bank, Spesialrådgiver, For velferdsstaten Havnakonferansen

2

3 Ta styringen tilbake 3 utviklingstrekk Offentlig eller kommersiell?
Synet på det offentlige Finanskrisa Markedstyring av det offentlige – New public management Offentlig eller kommersiell? En ny virkelighet i velferdsstaten Fra motstand til motmakt Tiltak 1: Stopp privatisering og konkurranseutsetting Tiltak 2: Hindre privat profittuttak Fra motmakt til alternativer Tiltak 3: Fra markedsretting til offentlig kvalitetsutvikling Tiltak 4: Egenregi – normaltilstanden Konsekvenser for valgkampen

4 Synet på det offentlige: Velferdsstaten – resultat av samfunnskamp
Trepartssamarbeid - Hovedavtalen Skjerme offentlig sektor – i vid forstand Restriksjoner i markedet Ikke fagbevegelsens første valg, men kapitalens svar på alternativet Målet: Universelle tjenester/sosial trygghet Yte etter evne – motta etter behov Utjevning/omfordeling Samfunnsmakt

5 Et spørsmål om makt Velferd er et spørsmål om fordeling av samfunnets ressurser Fordeling av samfunnets ressurser er et spørsmål om samfunnsmessig makt Kontroll over og eierskap til samfunnets ressurser gir grunnlag for samfunnsmakt

6 Vendepunktet: Synet på det offentliges rolle
”Offentlig sektors eneste rolle vil være å sikre adgang til utdanning for dem som aldri vil kunne bli et profitabelt marked, og som vil bli enda mer ekskludert fra samfunnet etter hvert som de andre fortsetter å gjøre framgang.” OECD-rapport

7 Konkurranse som ideologi
«Konkurranse er bra, både i idrett og i skolen. Det bidrar til å skape vinnere, ikke tapere som venstresida hevder.» (Torger Ødegaard (H), skolebyråd i Oslo) Dagsavisen,

8 Synet på de ansatte Offentlig ansatte forfølger sine egeninteresser
Befolkningens behov kommer i annen rekke Underslår at motivasjon kan være profesjonsetikk, faglige utfordringer, lojalitet og solidaritet Toppstyring, økt kontroll, samlebåndsmodeller

9 Synet på innbyggerne: «Ikke alle passer inn»
«Kravene for å innfri visse standarder i arbeids-markedet gir mindre spillerom for mangfold, og tersklene til arbeidslivet er blitt høyere. Ikke alle passer inn, og for å bøte på dette er hovedstrategien i dag å tilpasse individene slik at de kan bli fullverdige arbeidstakere.» (T. Fløtten, Hamskifte, FAFO)

10 En naturlov? «Utviklingen i arbeidslivet preges i større grad enn tidligere av krav til effektivitet, mer krevende kunder, rask teknologisk utvikling og hyppige organisatoriske omveltninger. Omstillinger på arbeidsplassen finner sted både i privat og i offentlig sektor. Denne utviklingen er naturlig og verken kan eller bør stanses.» Victor Normann, artikkel i Nordlys

11 Finanskrisa Eksplosiv vekst i finans
Billioner $

12 Kapitalen svar på profitt- og finanskrise: Utvide markeder!!!!!!!!
Markedsadgang i utviklingsland Utvide hva som anses for å være marked – konkurranseutsetting og privatisering Eiendomsrett til allmenningene Frihet på finansområdet – total frihet Øke utlån (risiko og gjeld nasjonaliseres) Verktøy WTO, GATS, IMF, EU/EØS, OECD, G20, NPM, SSØ, Difi …….

13 Finanskrisa Eksplosiv vekst i finans
Billioner $

14 Finanskrisa Eksplosiv vekst i finans
Billioner $

15 Alle var enige…. Stor og robust offentlig sektor og
universelle tjenester ….. var en god buffer mot finanskrise

16 NHO – Frekkhetens nådegave
"Vi ønsker økt bruk av konkurranse både i privat og offentlig sektor. Det kan gjøre at Norge kommer styrket ut av krisen og de ulike virksomhetene blir levedyktige på lang sikt." President i NHO, Paul-Chr. Rieber, januar 2009

17 Markedsstyring av det offentlige New public management (NPM)
Markedsideologi – Vendepunktet: 1980-tallet og1989 (England, New Zealand, Australia) Tvinge de trege reformister – NPM (1991 ->) Produktmarkedsreform Arbeidsmarkedsreform Finanssektor reform (1998->) Avpolitisere og avideologisere – De hemmelige tjenestene – målstyring, regnskapssystem etter privatsektor mal, bunnlinjestyring

18 Mistillitsstyring: Måling og rapportering
Bestiller/utførermodeller En voldsom vekst i rapporteringssystemer Legger til rette for sammenlikning med private Bygger på mistillit og behov for sentral kontroll Sluker tid fra de egentlige velferdsoppgavene Økt arbeidsbelastning for de offentlig ansatte Vrir fokuset til det som kan måles Kompetanse, kvalitet og omsorg i annen rekke Markedsspråk

19 Markedsretting i forvaltningen Fra NOU 2000:19: side 104 – eks Sverige
Skape markedslignende ordninger innenfor virksomheten. Bestiller/utfører-modeller (med bare interne aktører), internprising og -salg, innføring av resultatenheter og lignende. Budsjettfinansiert virksomhet settes ut på anbud til eksterne tjenesteleverandører. Evt uten at egen virksomhet tillates å legge inn anbud. Når virksomhet føres bort fra forvaltningsvirksomheten, f.eks. i form av en omdanning til et statlig selskap. Selskapsetablering kan skje ved hjelp av stegene over. Selskapet kan eies av staten eller som et ytterligere steg privatiseres.

20 IMF: Privatisér og konkurranseutsett
IMFs råd 2002 Norske reformer IMF 2007 ”Produkt-markedsreform” / konkurranseutsetting vil styrke privat sektor Øke deregulering og privatisering Redusere den høye andel av offentlig eierskap Tak på vekst i offentlig sektor 2002: Mesta, Posten NSB blir AS. Sykehusreformen, moderniserings-program for offentlig sektor 2003: ny kommunelov- nye regnskapsregler 2004: SSØ 2005: 10 statlige virksomheter får AS-regnskapsregler Utvides i 2007 2006: Nav reformen Roser regjeringens produkt-markedsreform. Anbefaler videre reformer som kan sikre økt konkurran-se mellom offentlig og privat sektor Fortsette styringsreformer for videre privatisering

21 Offentlig eller kommersiell En ny virkelighet i velferdsstaten
Konkurranseutsetting, privatisering og annen markedsretting utfordrer grunnvollene i velferdsstaten De nye kommersielle aktørene er av en annen karakter enn tidligere private innslag i velferdsstaten Formålet er profitt, fremfor alternativ/supplement til det offentlige Konkurrerer i hovedsak på lavere personalkostnader Strategisk selskapsstrukturering og markedsanalyser De ideelle og ikke-kommersielle gir opp eller blir kjøpt opp Utviklingen skøyt fart først på 2000-tallet, og det finnes lite statistikk og forskning på området.

22 Hvordan tjene penger på velferdstjenester
Hvordan tjene penger på velferdstjenester? - Konkurranse på lønn, pensjon og bemanning Ca. 80% av kostnadene innen velferdstjenester er personalkostnader Lønn Lavere lønninger (ca ) Timelønn heller enn fast månedslønn Uten tillegg for ubekvem arbeidsliv Pensjon Innskuddsbaserte pensjonsordninger vs. ytelsesbaserte pensjonsordninger. Bemanning Ulike turnuser, doble vakter og lignende Innleid/midlertidig Mindre fagpersonell (eks. dispensasjoner i barnehagene) Behov for bedre kartlegging og flere eksempler.

23 6 måter å omgå utbyttebegrensning
Dele selskapet opp i et driftsselskap og et eiendomsselskap som tar høy husleie. Drive gjennom enkeltpersonforetak Ta ut høyere lønn, pensjonsrettigheter og ulike former for frynsegoder Familiemedlemmer i styret og som ansatte mot god betaling. Skille ut selskapets finansielle plasseringer i et eget selskap Betale konsernbidrag til morselskap Prof NHH, Terje Hansen, DN 18. august Samt bruk av skatteparadis.

24 Askeladden Barnehage AS
De nye aktørene - bare en barnehage? Eierstruktur i Askeladden barnehage, Grimstad 100% 50% 100% Mereo AS Inkassoselskap MKE Holding AS Morselskap Holbekk Barnehagetun AS Barnehageselskap Askeladdens Sjarmtroll Barnehageselskap og arbeidsformidling (enkeltmannsforetak) 100% 100% Forvalter investeringstilskudd.. Kjøper arbeidskraft fra Emmek AS Eiendomsselskap Askeladden Barnehage AS Barnehageselskap Leier eiendom av.... Offentlige investeringstilskudd til bygging av barnehage Offentlige tilskudd til drift av barnehage

25 Offentlige investeringstilskudd til bygging av barnehage
Bare en barnehage i Vestfold? Bisjord FUS AS FUS AS Driftsselskap 11 mill driftsinnt (09) Styreverv med 2/3 majoritet Offentlige investeringstilskudd til bygging av barnehage Husøy Maritime FUS AS Eli Sævereid 247 roller i næringslivet Inntekt 3.4mill, formue 46mill(09) Offentlige tilskudd til drift av barnehage Smidsrød FUS Salbutangen FUS Vanadis AS Skattebetingete investeringsselskap 4 mill (09) Eiendeler 12 mill (09) Trygge barnehager AS Driftsinnt 430 mill (09) Anleggsmidler 82 mill (09) Eystein Sævareid Aase Sønn (f 1984) 10 roller, styremedlem Inntekt 0.9mill, formue 31mill (09) Vista holding Investering 1.3 mrd driftsinnt (09) 1.2 mrd fast eiendom Lederlønn 0 kr (09) Bifrost og Draupne Skattebetingete investeringsselskap Eiendeler 27 mill (09) Sigurd Steen Aase Elis mann. 36 roller i nær.livet Inntekt 1.8mill, formue 52mill (09)

26 En ny virkelighet i velferdsstaten - De nye, kommersielle aktørenes inntog
Internasjonale eller nordiske omsorgskonsern som Aleris og Norlandia. Holdingselskaper med investeringer i ulike sektorer, eid av norske omsorgsmillionærer, eksempelvis Vista Holding AS som eier barnehager, eldreboliger med mer. Vikarbyråer, som Adecco Helse AS, som både driver utleie av helsepersonell og drifter sykehjem i Oslo. Kontraktører, som Boenheten AS i barnevernet, som videreformidler konsulenttjenester fra selvstendig næringsdrivende. Internasjonale investeringsselskaper, som finske Capman Buyout som eier prosent av barnehagekjeden Espira (tidligere Barnebygg).

27 Fra motstand til motmakt
Tiltak 1: Stopp privatisering og konkurranseutsetting Modellkommune: Kvalitetsutvikling og ” Fredningsavtale” mot privatisering Lokalvalget 2003 – H: NKF er hovedmotstander Privatisering og Konkurranseutsetting – ”ikke-ord” 2005 valget – allianser mot privatisering og GATS Soria Moria I – politisk styring, stopp privatisering 2009 – Kampen mot NPM 2010 – kampen mot sugerør i offentlige kasser Lokalvalget 2011?

28 Tiltak 2 Forbud mot privat profittuttak: Alle pengene skal komme innbyggerne til gode
Privatskolelovens forbud mot privat profittuttak (”alle pengene skal komme elevene til gode”) bør overføres til alle velferdstjenester! Privatskoleloven Forbud mot kommersielle aktører Forbud mot utbytte og overføring av verdier gjennom andre måter Registrering i Norge Departementet kan løpende lage forskrifter som hindrer omgåelse Like lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår – stille krav om tariffavtaler Prioriter ikke-kommersielle fremfor kommersielle

29 Ikke-kommersielle fram for kommersielle
Tildelingsbrev til BUF-dir 2010 Bufdir skal i størst mulig grad benytte offentlig drevne tiltak, dernest ideelle. Det er et mål å redusere brukes av kommersielt drevne barneverntiltak Lov om offentlige anskaffelser skal følges. Idelle organisasjoner skal prioriteres framfor kommersielle…ved samme kvalitet…dersom de er konkurransedyktige på pris ESA har bekreftet at det er lov

30 Ikke konkurranse på lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår
Siden de kommersielle aktørenes beste konkurransefortrinn er kutt i personalutgifter, vil alle tiltak for å harmonisere lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår hemme de kommersielle aktørenes inntog og posisjon. Ta ”sosiale hensyn” i anbudskonkurranser – krav om tariffavtaler Tiltak mot sosial dumping i offentlige anskaffelser Men: Innsyn, ettersyn og kontroll er nødvendig, omfattende og til tider vanskelig… (for eksempel forhold lønnsutgifter og andre driftsutgifter)

31 Fra Motmakt til alternativer
Et annet menneskesyn Mennesket er sosialt og solidarisk Menneskene er avhengige av hverandre Når folkelige bevegelser vinner makt, organiserer de samfunn solidarisk Styrk innbyggernes, brukernes og de ansattes demokratiske styring/kontroll

32 Tiltak 3: Fra markedsretting til offentlig kvalitetsutvikling
Omstilling under tillit – ikke konkurranseutsetting Gi ansatte innflytelse og likeverdig medvirkning - 3-partssamarbeid Hva måler vi? Kvalitativ måloppnåelse og opplevde forbedringer Ta med innbyggere og brukere av velferdsytelsene Nedefra og opp – søk unntak fra visse regler Stolt over å være kommunalt ansatt Kvalitetskommunemetoden!

33 Demokrati og medvirkning
Demokrati og medvirkning? Stortingets behandling av Forvaltningsmeldingen Stortingskomiteens flertall (unntatt H og FrP): ” ber samtidig Regjeringa vurdere tiltak som kan bidra til samarbeid, innovasjon, kompetanseutvikling og ansatte- og brukermedvirkning, som middel til effektiv ressursbruk.” Flertallet ber ”Regjeringa legge økt vekt på kvalitative mål i styringen av statlige virksomheter og analyse og evalueringer i vurderingen av statlige virksomheters måloppnåelse.

34 Tiltak 4 Egenregi - normaltilstanden
Å utføre tjenester med egne ansatte kalles i EU-retten for ”egenregi”: unntatt fra EUs konkurransepolitikk og Lov om offentlige anskaffelser. Ingen private eiere i virksomheten Samme kontroll med virksomheten som med egne avdelinger ( selskapsorganisering risikabelt). Hovedparten av virksomheten rettet mot det offentlige. Hvor mye ”hovedparten” utgjør, er uklart. En tjeneste som har vært konkurranseutsatt kan tas tilbake ved å iverksette punktene over.

35 Ikke la oss skremme med ESA…
”….. opp til medlemslandene hvordan håndteringen av tjenester av allmenn interesse skal foregå, - om tjenesten skal leveres av myndigheten selv (egenregi) - eller konkurranseutsettes. ” Den norske EU-delegasjonen i Brussel.

36 Valg 2011: Høyre/Frp – de nye velferdspartiene?

37 Valg 2011: Høyre/Frp – de nye velferdspartiene?
Kampen for det universelle og offentlige velferdssamfunnet Velferdsstatens grunntanke er utjevning, universalitet, og å gi etter evne og få etter behov. Tillit og fleksibilitet er nødvendig for kvalitetsutviklingen Det HAR noe å si hvem som utfører tjenestene, når det fellesskapet betaler. SLUTT på naiviteten: Erfaringer og konsekvenser med de kommersielle omsorgskonsernenes. De kommersielle aktørenes formål er å tjene penger

38 Valg 2011: Kampen om velferdssamfunnet
Alle kjemper for bedre velferd. Hva er forskjellene? Utjevne levekårsforskjeller – suksesskriterie nr 1 Stopp konkurranseutsetting og privatisering Finansieringssystem: Like verdig for bruker/innbygger – ikke stykkpris Alle offentlige penger skal komme innbyggerne/brukerne til gode Betingelse om lønn/arbeidsbetingelser/pensjon etter tariff ved anbud og tilskudd til private Kvalitetsutvikling med ansatte og innbyggere Drive offentlige tjenester i egen regi Sikre styring og kontroll med interkommunalt samarbeid Rekommunalisere/ta tilbake offentlige tjenester som er satt ut STOPP OPS der det er tenkt

39 Snarere tvert i mot: Vi godtar for mye
Har vi blitt for kravstore? Snarere tvert i mot: Vi godtar for mye og krever for lite Hjemmeside: Abonner på elektronisk nyhetsbrev hos: