Informasjon til Sikkerhetsforum. Hva er mye og lite i arbeidsmiljøet

Presentasjon om: "Informasjon til Sikkerhetsforum. Hva er mye og lite i arbeidsmiljøet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Informasjon til Sikkerhetsforum. Hva er mye og lite i arbeidsmiljøet
Informasjon til Sikkerhetsforum. Hva er mye og lite i arbeidsmiljøet? Vurdering av kjemisk helserisiko; Administrative normer, IDLH, risikovurdering ved termisk dekomponering, luktgrenser, bruk og begrensninger ved filtrende åndedrettsvern Bearbeiding av innlegg i Sikkerhetsforum 12.juni og 11. Desember 2003 Utarbeidet februar 2004 Halvor Erikstein Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS)

2 Døgnforbruk av luft 1 kubikkmeter (m3) luft veier ca 1,3 kg.
Ved forbruk på 10 liter i minuttet, blir døgnforbruket 10 liter luft x 60 minutter x 24 timer = liter =14,4 m3. Vekten av luften vi puster inn blir; 14,4 m3 x 1,3 kg døgn/ m3 = 18,7 kg/døgn

3 Hva sier loven?

4 Aktivitetsforskriften §34 Kjemisk helsefare
Arbeidsgiveren skal sikre at helseskadelig kjemisk eksponering ved lagring, bruk, håndtering og avhending av kjemikalier, og ved arbeidsoperasjoner og prosesser som avgir kjemiske komponenter, unngås, jf. innretningsforskriften § 14 om kjemikalier og kjemisk påvirkning. Før helsefarlige stoffer tas i bruk eller lagres skal det opprettes et stoffkartotek med HMS-datablad som nevnt i forskrift 14. april 2000 nr. 412 om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer og i virksomheter (stoffkartotekforskriften) §§ 1, 2, 5, 6, 7, 8 og 9. Kjemikalier som omfattes av § 2, jf § 4 i forskrift 30. april 2001 nr.443 om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen ( kjemikalieforskriften), sist endret 20. mars 2003 nr. 415, skal håndteres etter bestemmelsene i kjemikalieforskriften. Ved arbeid der det foreligger biologiske faktorer som omfattes av § 2 og § 3 i forskrift 19. desember 1997 nr om vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer, med endringer 7. september 1998 nr. 864, skal arbeidet utføres etter bestemmelsene i den forskriften.

5 Kjemikalieforskriften §6 a-e Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til: a) kjemikalienes farlige egenskaper b) leverandørens informasjon om risiko for helse, miljø og sikkerhet c) forholdene på arbeidsplassen der kjemikaliene forekommer d) mengden og bruksmåten av kjemikalier e) om arbeidsprosessene og arbeidsutstyret er hensiktsmessig

6 Kjemikalieforskriften §6 f-k
f) antall arbeidstakere som antas å bli eksponert g) eksponeringens type, nivå, varighet, hyppighet og eksponeringsveier h) grenseverdier og administrative normer i) effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak j) konklusjoner fra gjennomførte helseundersøkelser k) skader, sykdommer, arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker. Ytterligere opplysninger som er nødvendig må innhentes. Nye arbeidsaktiviteter som omfatter farlige kjemikalier, skal ikke settes i gang før risiko er vurdert og nødvendige forebyggende tiltak er iverksatt. For midlertidige arbeidsplasser gjelder kravet om risikovurdering for alle nye arbeidssteder.

7 Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfæren
Normene for forurensing i arbeidsatmosfæren er adminstrative normer som er satt for bruk ved vurdering av arbeidsmiljøstandarden på arbeidsplassen der luften er forurenset av kjemiske stoffer. Normene er satt ut fra tekniske, økonomiske og medisinske vurderinger. Selv om normene overholdes, er man ikke sikret at helsemessige skader og ulemper ikke kan oppstå. Normene er fastsatt utfra 40 timers arbeidsuke med 8 timers arbeidsdag 5 dager i uken. Normenen angis i parts pr. million (ppm) og/eller milligram/kubikkmeter (mg/m3) avhengig av om forbindelsene er i gassform eller som aerosol. Kilde; Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære 2003

8 Volumprosent - parts pr. million (ppm)
1 m3 = 1000 liter 1Volum% = ppm 1 ppm er en gassboble på 1 cm3 (1 milliliter) tynnet ut i 1m3

9 Eksempel på bruk av adm.norm
Løsningsmidlet xylen har en adm.norm på 25 ppm (108 mg/m3). Hvor stort volum luft trenger dampen fra 1 kg av dette kjemikalier for at arbeidsatmosfæren ikke skal overskride adm.norm? 1kg = 1000 gram = mg Luftfortynningbehov er mengde/adm.norm. ( mg)/(108 mg/m3)= 9259 m3

10 Anmerkninger Takverdi (T)
For en del stoffer med fare for akutt forgiftning eller med irriterende ubehagelig virkning er det angitt en maksimalkonsentrasjon som ikke må overskrides. For disse stoffene kan en følgelig ikke bruke overskridelsesfaktorene. Normen for stoffer av denne kategorien er merket med T (Takverdi). Av måletekniske grunner kan det være nødvendig å måle over en viss periode.

11 Anmerkninger Kreftfremkallende stoffer (K)
Stoffer som skal betraktes som kreftfremkallende har anmerkningen K. Arvestoffskadelige stoffer (M) Stoffer som skal betraktes som arvestoffskadelige (mutagene) har anmerkningen M. Reproduksjonsskadelige stoffer (R) Stoffer som skal betraktes som reproduksjonsskadelige har anmerkningen R. Allergifremkallende stoffer (A) Stoffer som skal betraktes som at de fremkaller allergi eller annen overfølsomhet i øynene eller luftveier eller som skal betraktes som at de fremkaller allergi ved hudkontakt har anmerkningen A.

12 Hva skjer ved astma ? Astmaframkallende stoffer Astmatiske luftveier
Normale luftveier Kilde; Tor B. Aasen, Sonderingsmøte for prosjekt P. Jeffrey

13 Anmerkninger Hudopptak (H)
En del av stoffene kan i stor grad trenge gjennom huden selv om denne er uskadet, og således tas opp i kroppen. Spesielt gjelder dette væsker og konsentrerte gasser, men også enkelte faste stoffer kan gi et betydelig hudopptak. Den administrative normen for disse stoffene kan bare brukes som vurderingsgrunnlag dersom huden er beskyttet mot opptak. Stoffer som kan tas opp gjennom huden er merket med H. Opptaket gjennom huden er avhengig av mange faktorer, f.eks. hudens beskaffenhet (våt, tørr, sår osv.) eller tilstedeværelsen av andre stoffer.

14 Eksempel på hudopptak Styren brukes i framstilling av polyester, og er det som gir den karakteristiske plastlukten. Styren på hud fører til et kraftig hudopptak, og vil gi et veldig stort bidrag til den totale kjemiske belastningen. *En teskje (3 milliliter) styren sølt på huden, kan gi samme dose som å puste 8 timer i luft med en forurensing på 50 ppm. Administrativ norm for styren er 25 ppm. *Under your skin. What You Don’t Know About Dermal Exposures Can Make You Sick

15 Mulighet for stort hudopptak
Foto; Halvor Erikstein

16 Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfæren; Anvendt på offshore arbeidstid
Offshorenormen for 12 timers arbeidsdag er justert slik at normene offshore er 0,6 av 8 timers normen. Det er ikke tatt hensyn til offshorerotasjon med 14 dagers sammenhengende arbeid (eksponering).

17 Brann- og eksplosjonsgrenser
Hydrokarbon/luft-blandinger kan bare antennes i bestemte blandingsforhold. Nedre eksplosjonsgrense (Lower Explosion Level (LEL)) angir den den magreste blandingen, mens øvre eksplosjonsgrense (Upper Explosion Level (UEL)) angir den feteste blandingen. Ethvert blandingsforhold innenfor disse grenser kan tenne. Eksplosjonsgrensenen angis i volumprosent (volum%).

18 Risikotrappen Konsentrasjon Forbindelse parts pr. million (ppm) Volum%
10.000 1.000 100 10 1 0,1 0,01 0,001 100 10 1 0,1 0,01 0,001 0,0001 0,00001 0,000001 0, UEL, LEL. Upper/Lower Expl. Level Karbonmonoksid (74 UEL) Metanol (36 UEL) Metan (15,0 UEL) Karbonmonoksid (12,5 LEL) Propan (9,5 UEL) Benzen (7,9 UEL) Xylen (7,0 UEL) Metanol (6,0 LEL) Metan (5,0 LEL) Propan (2,1 LEL) Benzen (1,3 LEL) Xylen (1,0 LEL) Administrativ norm Metanol (100 ppm) H Diklormetan (25 ppm) K Xylen (25 ppm) H Karbonmonoksid (25 ppm) Ammoniakk (25 ppm) H2S (10 ppm) T Saltsyre (5 ppm) T Blåsyre (5 ppm) HT Nitrogendioksid (2 ppm) T Benzen (0,5 ppm) K Hydrogenfluorid (0,8 ppm) Ozon (0,1 ppm) Fosgen (0,05 ppm) T Diisocyanater (0,005 ppm) A Ref; “Adm.norm” Bestnr. 361 (2000), Eksplosjonsgrenser henetet fra “NIOSH Pocket Guide to Chemical Hazards (1990) og “Sources of Ingition” (J.Bond 1991) Halvor Erikstein rev. Mai.1998

19 Vurdering av helserisiko ved kortvarig høy eksponering
National Institute of Occupational Safety and Health (NIOSH) har utviklet en parameter (IDLH) til bruk ved risikovurdering av akutt kjemisk eksponering.

20 Immediately Dangerous to Life and Health (IDLH)
IDLH defeineres som; Det maksimale nivået en frisk arbeider kan eksponeres for i 30 minutter og rømme fra området, uten at det går utover fluktevnen, eller personen blir påført irreversible helseskader. I opphold i soner hvor det kan oppstå IDLH nivåer er kun maksimal beskyttelse tilstrekkelig (friskluftsutstyr med overtrykk).

21 Sammenlikning mellom IDLH, Adm.norm, UEL og LEL
Eksplosjonsgrenser UEL/LEL Vol% Immediately Dangerous to Life And Health (IDLH) ppm Administrativ norm ppm 6.000 900 500 100 50 30 20 10 3 2 Metanol Xylen Benzen Hydrogensulfid (100) Hydrogencyanid (50) Hydrogenklorid (50) Nitrogendioksid (20) Formaldehyd (20) Ozon (5) Metylisocyanat (3) Toluendiisocyanat (2,5) Fosgen (2) 100 50 25 10 5 2 1 0,5 0,05 0,005 100 Metanol (100 ppm) H Diklormetan (35 ppm) K3 Xylen (25 ppm) H Karbonmonoksid (25 ppm) Ammoniakk (25 ppm) H2S (10 ppm) T Saltsyre (5 ppm) T Blåsyre (5 ppm) HT Nitrogendioksid (2 ppm) T Benzen (1 ppm) K2 Hydrogenfluorid (0,8 ppm) Ozon (0,1 ppm) Fosgen (0,05 ppm) T Isocyanater (0,005 ppm) A Karbonmonoksid (74 UEL) Metanol (36 UEL) Metan (15,0 UEL) Karbonmonoksid (12,5 LEL) Propan (9,5 UEL) Benzen (7,9 UEL) Xylen (7,0 UEL) Metanol (6,0 LEL) Metan (5,0 LEL) Propan (2,1 LEL) Benzen (1,3 LEL) Xylen (1,0 LEL) 50 30 15 10 5 2 1 Ref; “Adm.norm” Bestnr. 361 (1996), Eksp.grenser“NIOSH Pocket Guide to Chemical Hazards (1990) og “Sources of Ingition” (J.Bond 1991). NIOSH IDLH doc Halvor Erikstein des.1999

22 Termisk dekomponering – dannelser av kjemisk forbindelser ved kraftig oppvarming

23 Termisk dekomponering – dannelser av kjemisk forbindelser ved kraftig oppvarming
Isocyanater ved oppvarming av polyuretan Skader hos overlevende etter branner (eks. Scandinavian Star) Nitriller ved oppvarming plaster som innholder styrenakrylnitril (ref. termokannesaken”). Teflonfeber ved oppvarming av teflon “Sure gasser” (bl.a HCl) ved oppvarming av PVC

24 Kortvarig høy eksponering kan gi varig skade
Brannrøyk og branngass Kortvarig høy eksponering for kjemikalier Maling, sveising, kjemikalieuhelluhell, søl, hudkontakt, ulykker….. unormale driftsforhold, feil verneutstyr

25 Varmt arbeid som sveising, sliping, brenning, skjæring og kutting utføres over alt, og kan medføre stor helsefare. Pust aldri inn røyken fra maling Les mer; Info fra Arbeidstilsynet; Isocyanater - Arbeider du med sveising? Veiledning om sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (varmt arbeid)

26 Termisk dekomponering av polyuretan - generell mekanisme
Polyuretan isocyanat amin nitriller nitrøs gass (NOx) R-NH-CO-O-R R-NCO R-NHR R-CN NO2/NO Eksempel på HDI-dekomp. Metylisocyanat Metylamin Acetonitril Hydrogencyanid CH3NCO CH3-NH2 CH3-CN / HCN Fremstilling og bruk av polyuretanprodukter (Isocyanater) Les mer om isocyanater på;

27 200 m3 0,10m Tykkelse 100 mikrometer Tetthet =1 mg/m3 100 mikro
EKSEMPEL PÅ LUFTBEHOV VED TERMISK DEKOMPONERING (BRENNING) PÅ MDI-BASERT POLYURETANMALING; 0,10m Tykkelse 100 mikrometer Tetthet =1 mg/m3 100 mikro 0,10m x 0,10m x 0,000001m x1mg/m3 0,10m = 1000 mg = 1 gram Tilbakedanningsgrad 1%. Administrativ norm MDI 0,05mg/m3. Ved en tilbakedanningsgrad på 1% fra 1gram blir det dannet (1000mgx1%)=10mg. Luftfortynningsbehov blir 10mg/0,05mg/m3 = 200 m3

28 Brenning av 1 kg polyuretanskum
Møbel- og madrasskum er gjerne framstilt av en reaksjon mellom diisocyanat og polyoler. Ved termisk dekomponering (kraftig oppvarming) til temperaturer høyere enn 150 Celsius spaltes skummet og store mengder isocyanater blir frigjort. Tilbakedanningsgraden vil være avhengig av bl.a temperatur og branntype, men for å få et enkelt regnestykke antar vi en tilbakedanningsgrad av toluendiisocyanat på 1% (kan være betydelig høyere). 1kg = 1000gram = mg. 1% = mg. Administrativ norm 0,005 ppm og 0,035mg/m3. 1ppm=7,13mg/m3 *IDLH = 2,5ppm=17,8mg/m3 LUFTFORTYNNINGSBEHOV IDLH atmosfære: 10000mg/17,8mg/m3= 561 m3 Adm.norm atmosfære mg/ 0,035mg/m3 = m3 *

29 Luktesansen

30 Det lukter et kjemikalie - hva kan vi finne ut om luktgrensen?
Det er svært viktig å kjenne til at en oppgitt luktgrense ikke er en absolutt verdi, men er en gjennomsnittsverdi etter uttesting på en gruppe mennesker. Det er publisert mange studier for å finne luktgrensen til kjemikalier. Kilde: Odor Thresholds for Chemicals with Established Occupational Health Standards. American Industrial Hygiene Association, ISBN X

31 Individuelle forskjeller ved luktesansen
Ved bruk av luktverdiene må en huske at grenseverdiene kun er statistiske verdier som satt som gjennomsnittsverdier. I en stor gruppe mennesker regner man med at 96% av menneskene har "normal" luktesans. 2% av menneskene regner en som hypersensitive og 2% regner en være ute av stand til å kjenne lukt.

32 Normalfordeling Populasjon% ”Normal” luktesans Ute av stand til
å kjenne lukt Overfølsomme til lukt 96% definert som ”normale” 2% Normalområde 2%

33 Forskjell mellom folk ”ufølsom for lukt”
I gruppen av ufølsomme for lukt inkluderes mennesker som er ANOSMISKE (ute av stand til å kjenne lukt) og HYPOSMISK (delvis ute av stand til å kjenne lukt).

34 Sensitive for lukt I den sensitive gruppen hører folk som er HYPEROSMISKE (veldig følsomme) og folk som er blitt sensibilisert til spesielle lukter gjennom gjentatte eksponeringer.

35 Fordeling Individuelle grenseverdier kan distribueres rundt gjennomsnittsverdien med en størrelse på flere 10er potenser. En person kan være hyposmisk til en lukt, og hyperosmisk til en annen lukt.

36 Eksempler på luktdata Kjemikalie Adm.norm (ppm) Nedre grense
Øvre grense Geometrisk middelverdi Diklormetan (35) Styren (25) 1,2 0,017 440 1,9 160 d 0,14 d Xylen (25) Saltsyre (5) Formaldehyd (0,5) 0,06 0,256 0,027 40 10,1 9770 20d Ikke godkjent Ammoniakk (25) Aceton (125) Toluendiisocyanat TDI (0,005ppm) Benzen (0,5) 0,04 3,6 53 653 17 d 62 d 0,2-0,4* 2,14-12 ** Odor Thresholds for Chemicals with Established Occupational Health Standards. American Industrial Hygiene Association, ISBN X * ** Maslansky and Maslansk, Health and Safety at hazardous waste Sites, 1997, ISBN , side 102

37 Odor fatigue 3 minutter i lukten fører til at en persons oppfatning av lukt redusere med omkring 75%

38 Åndedrettsvern – bruk og begrensninger Filterlevetid, maskelekkasje, aerosoler og gass
Les mer; Åndedrettsvern, best.nr. 539.

39 Krav ved bruk av filtermasker
Være glattbarbert Kjenne type og konsentrasjon av forurensningen Kjenne lufttemperatur og luftfuktighet Kjenne luktgrensene for stoffene Bruke riktige filter og filterkombinasjoner Ha helt klare rutiner for filterbytte Gjennomføre tilpasningstester Vedlikeholde utstyret

40 MASKELEKKASJE Maskelekkasjen er den delen av luften som slipper urenset inn i masken under bruk. I hovedsak vil lekkasjen komme fra manglende tetning mellom ansikt og maske. Dette variere med med; masketype, maskeutforming, ansiktsform, ansiktsglatthet, ansiktshår, fysisk aktivitet og bevegelse, luftforbruk og pustemotstand, om masken er justert riktig til ansiktet.

41 TOTALLEKKASJE Totallekkasje er summen av filterlekkasje og maskelekkasje. Denne er ofte uttrykt i prosent (%). Beskyttelsesfaktor beregnes på følgende måte: Totallekkasje for en maske er 2%. "Beskyttelsesfaktoren" blir; (100%)/(2%) = 50 Totallekkasjen for en masker er 0.05%. (100%)/(0.05%) = 2000 Åndedrettsvern, best.nr. 539.

42 Uttesting av maskelekkasje i laboratorium.
I en studie ble maskelekkasjen målt hos 370 personer ved bruk av helmasker og halvmasker. 67 stykker hadde fullt utvokst skjegg. Testpersonene ble gitt opplæring i bruk av utstyret, og det ble lagt stor vekt på best mulig tilpassning. På tross av dette ble det målt ekstremt stor lekkasje hos de som hadde skjegg; Kilde; Effect of Facial Hair on the Face Seal of Negative-Pressure Respirators. Am. Ind. Hug. Assoc. J. 45(1):63-66 (1984). O.T. Skredtvedt and J.G. Loschiavo

43 Resultat av måling av maskelekkasje bruk av skjegg eller være glattbarbert
GJENNOMSNITTLIG BESKYTTELSESFAKTOR 2950 > 12 ved bruk av halvmaske, og 30 ved bruk av helmaske (Tallene er gjennomsnitt og kunne være betydelig dårligere) GLATTBARBERTE halvmasker, helmaske. Fullskjegg helskjegg hadde i snitt en beskyttelsesfaktor på Effect of Facial Hair on the Face Seal of Negative-Pressure Respirators. Am. Ind. Hug. Assoc. J. 45(1):63-66 (1984). O.T. Skredtvedt and J.G. Loschiavo

44 Støvfilter er ikke gassfilter – gassfilter er ikke støvfilter
Partikkelfilter stopper aerosoler ”mekanisk”, mens gassfilter ”absorberer” forurensningen (kjemiske og fysiske mekanismer). Derfor vil ikke et støvfilter gir beskyttelse mot gass, og et gassfilter vil ikke gi beskyttelse mot aerosoler (partikler).

45 Størrelse av aerosoler I
En person kan med blottet, normalt øye se enkeltpartikler ned til ca. 50 mikrometer. Mindre partikler er kun synlig i sterkt lys. Partikler mindre enn 10 mikrometer sees som tåke.

46 Størrelse av aerosoler II
Til sammenlikning er et hårstrå 60 –100 mikrometer. bakterier 0,3 – 50 mikrometer virus 0,01 - 0,05 mikrometer. Partikler med aerodynamisk diameter på mindre enn 10 mikrometer kalles svevestøv.

47 Hvor fort faller dråper og støvpartikler i luften?
Aerodynamisk diameter (mikrometer) 100 40 10 5 1 Fallhastighet m/h 1080 172 11 3 0,11

48 Størrelsen på aerosolene avgjør hvor de avsettes i luftveiene
Partikkelstørrelse Avsetningssted (mikrometer) Nese og hals Luftrør Bronkier Bronkier 1 - 0,1 Alveolene < 0,1 Kan pustes ut igjen

49 Gassfiltre slipper igjennom aerosoler
Aktivt kull

50 Hvor lenge varer et gassfilter? Bruk av filterlevetidskalkulator
Verneutstyrsprodusenten MSA har utviklet en hendig kalkulator for beregning av filterlevetid. Den finners på; Foto; MSA

51 Eksempel på bruk av filterkalulator

52 Eksempel på konsentrasjonsberegning
1 liter maling inneholder 30% etylbenzen. Ved fullstendig fordampning - hvor stort volum vil da kunne ha en konsentrasjon på 500 ppm (25 x adm.norm*)? 300 gram etylbenzen = mg 500 ppm = 2200 mg/m3 mg/2200 mg/m3 = 136 m3 *GRUNNLAG FOR FASTSETTELSE AV ADMINISTRATIV NORM FOR ETYLBENZEN Direktoratet for arbeidstilsynet 2000 Luktgrense 0, ppm (Lukt kan ikke brukes til varsling av filtergjennomslag). Maslansky and Maslansk, Health and Safety at hazardous waste Sites, 1997, ISBN , side 105

53 Eksempel på beregning av hvor lenge et filter kan brukes
Etylbenzen OSHA PEL RH Pusterate Brukskonsentrasjon Estimert gjen.brd. (PEL=Permissible Exposure Level) (Norsk norm 20 ppm) 100 ppm 40% 60 liter/min 500 ppm 205 min (10% av PEL)

54 Eksempel på beregning av hvor lenge et filter kan brukes
Etylbenzen OSHA PEL RH Pusterate Brukskonsentrasjon Estimert gjen.brd. tid (Norsk norm 20 ppm) 100 ppm 90% 60 liter/min 500 ppm 75 min (10% av PEL)

55 Eksempel på beregning av hvor lenge et filter kan brukes
Etylbenzen OSHA PEL RH Pusterate Brukskonsentrasjon Estimert gjen.brd. tid (Norsk norm 50 ppm) 100 ppm 50% 85 liter/min 500 ppm 127 min (10% av PEL)

56 Eksempel på beregning av hvor lenge et filter kan brukes
Etylbenzen OSHA PEL RH Pusterate Brukskonsentrasjon Estimert gjen.brd. tid (Norsk norm 20 ppm) 100 ppm 90% 85 liter/min 500 ppm 51 min (10% av PEL)

57 Filterlevetid og luftfuktighet
Det er ikke bare konsentrasjon av forurensningen som har betydning for hvor lenge et filter kan brukes før en får gjennomslag. Luftforbruk og luftens innhold av vanndamp (luftfuktighet) har svært stor betydning.

58 Høy luftfuktighet har dramatisk effekt på filterlevetiden.
Gjennombrd.tid (min) 285 229 151 104 51 Relativ luftfuktighet % 40 60 80 90 100 Vinyltoluen administrativ norm 50 ppm Brukskonsentrasjon 400 ppm Gjennombruddskonsentrasjon 10 ppm (10% av PEL 100 ppm) Temp. 20 C Pustehastighet 60 l/min (halvmaske advantage 200 med GMA filter) Kilde;

59 Høy temperatur, høy luftfuktighet. Hvor lenge varer filteret?.
Foto: Halvor Erikstein

60 Kjemisk eksponering skal reduseres ved hjelp av tekniske tiltak
Foto; Olesen Consult