Hvordan redusere CO2 utslipp?

Presentasjon om: "Hvordan redusere CO2 utslipp?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan redusere CO2 utslipp?
4 virkemiddel – fordeler og ulemper

2 Fokus på fornybar energi er drevet av tre bekymringer…

3 1. Klima Vi må redusere CO2 med 50-85% for å begrense temperaturstigningen til 2-2,4oC (FN’s 4. klimarapport)

4 2. Oljepris Oljeprisen er tredoblet siden 2002.
Oljeprisen trekker opp prisen på andre energibærere også mais!!

5 3. Leveringssikkerhet Eksempel EU:
Halvparten av all gassimport kommer fra Russland. Eierskap i gassrør og langsiktige kontrakter gir kontroll over EUs energiforsyning. In today’s Russia, energy is itself the tool of influence. To use it the Kremlin needs three things: control of Russian Energy reserves and production, control over the pipelines snaking across its territory and that of its neighbours, and long-term contracts with European customeers that are hard to break.

6 Valg av virkemidler og internasjonale avtaler

7 Kva skjer etter Kyoto? Kyotoprotokollen (1997): 5% CO2kutt innen 2012
Gjelder perioden Differensiert på land. 30% av globale utslipp. Kvotehandel. EU (2007): 20% CO2kutt innen 2020 Signal: forurensning vil bli stadig dyrere; grønne investeringer vil lønne seg. Forberede grunnen for forhandlinger om det som skal erstatte Kyotoprotokollen. USA: Aktive stater, passiv Bush. FN’s klimakonvensjon (1992): kostnadseffektivitet, industrilandene skal gå foran Klimakonvensjonen: Sentrale rammeverket. CO2 gass, industriland skal gå forann, kostnadseffektivitet. Kyoto: Differensiert på land. 168 land har ratifisert avtalen. Bare de industrialiserte har forpliktelser om kutt. Kontroll og sanksjoner. Kvotehandel går ut på at land med utslippsforpliktelser kan kjøpe og selje utslippskvoter seg i mellom. Land med forliktelser kan betale for utslippsreduserende tiltak i andre land og få disse godskrevet. Problemer: ikkje ambisiøs nok, ikkje omfatter forpliktelser for mange nok land, skipsfart og flytrafikk er ikkje omfattet. Spesielt utviklingsland har pekt på at klimaavtaler bør være basert på at forurenseren betaler. En begrensing i kvotesalg vil gjøre at utslippskuttene blir større i vestlige land og at kostnadene blir høyere samlet sett. EU: 20% frå fornybare kilder, 10% av drivstoff fra biomasse, 10% økning av energieffektiviteten, etc. Referanseår 1990. USA: Lite handling på føderalt nivå California og en rekke stater har innført kvotehandel CO2. California Kutte CO2 til 1990 nivå innen 2020 (cap-and-trade + regulering) Pålegg til drivstoffprodusenter om å redusere CO2 frå drivstoff med 10% innen 2020. Pålegg om at kraftselskap skal produsere 20% av elektrisiteten frå fornybar energi innen 2010 og 33% innen 2020. ”million solar roofs”: bruke $3 milliarder på å subsidiere installering av sel energi paneler. Regulering som ikkje gir insentiver til å selje så mye kraft som mulig. Få kompensert utgifter til energi effektivtet tiltak. USA: 20% redusert bensinbruk frå 2017. EU: 25% fra biomasse innen 2030. Status: Det mest brukte biodrivstoffet er pr i dag ethanol som er utvunnet frå sukkerrør, sugar beet eller mais. Problemstillinger: prispress matvarer, uløste tekniske problemstillinger.. Summit rich countries G8 in June 2007

8 USA, Kina og India må med.. EU sine utslipp utgjør 1/7 av globale utslipp. Norge: 12 tonn per innbygger i Høyere enn Europa forøvrig, men lavere enn USA, Russland og industrilandene sett under ett.

9 Norsk klimamelding (2007) 30% kutt innen 2020
Etter at Norge har sluttet seg til det europeiske kvotesystemet, vil om lag 70% av de nasjonale utslippene være underlagt kvoteplikt eller CO2-avgift.

10 Kva gjør norske myndigheter?
Regjeringens mål: 30 TWh fornybar produksjon og energieffektivisering i årene Delmål: 20 TWh for årene Dersom satsingen bidrar til at det produseres 20 TWh mindre kullkraft, vil Norges samlede CO2 utslipp bli redusert med 30%. Klimameldingen: auke fondet for støtte til fornybar kraftproduksjon frå 20 til 30 milliarder. Klimameldingen: elektrifisering av norsk sokkel.

11 Kva gjør norske myndigheter
Mål: bruken av bioenergi skal auke med inntil 14 TWh innen 2020. Klimameldingen: klimakvotesystem og CO2 avgift fortsatt skal være viktige virkemidler også for energisektoren.

12 Hvordan redusere CO2 utslippene?
Hvilke verktøy har vi? Hva er optimalt? Hva blir praktisert? Hva er politisk mulig? Kyotoavtalen går ut i 2012

13 Hvilke verktøy har vi? Sette standarder for produkt/prosesser
Subsidiere miljøvennlige alternativ Prise utslippene CO2 kvoter (Kyoto-avtalen) CO2 skatter

14 De to siste påvirker prisene..

15 CO2 prising er optimalt! Økonomisk teori: ”Når et individ sine valg skader andres interesser, da skal skaden reflekteres i prisen.”

16 Økonomer liker ikke subsidier og standarder…
Plukker vinnere Reduserer prisen på energi Belaster skattebetalere (og ikke de som forurenser) Standarder: Markedet kan gi CO2 kutt til lavere kostnad enn direkte styring EU planlegger? å kreve av energiselskap at en viss andel av av energien de selger kommer frå vind, biomasse etc. UK planlegger strengere bygningsstandarder. Norge krever CO2 håndtering av nye gasskraftverk Figuren viser etterspørsel og tilbod i et tenkt marknad. Tilbod er trappelignende grafen og viser de løpende kostnadene ved å produsere en kwh strøm. Tilbod er rangert frå billigst til dyrest. Merk at dette ikkje betyr at vindkraft er billigst totalt sett, investeringer er nemlig ikkje med her – kun løpende kostnader. Etterspørsel er rangert frå den som vil betale mest til den som vil betale minst. Der tilbod og etterspørsel krysser får vi markedspris og omsatt volum. Slik sett vil Norge når vi bruker meir enn vi produserer få en strømpris som bestemmes meir av kostnaden til kullkraft i Danmark for eksempel eller kjernekraft i Sverige. Poenget her er at subsidier trekker tilbudskurven ned, og vi kan få høyere forbruk og lavere pris. Dette kan motvirke noe av miljøgevinsten ved å subsidiere fornybar energi. Og subsidien blir betalt av noen – nemlig skattebetaleren. Economist: I et gitt marknad der man har investert i vindmøller, vannkraft, kjernekraft, gasskraft og kullkraft vil man først ta i bruk det som har laveste produksjonskostnader av strøm og så Eksempler: USA: Ethanol kan utvikles billigere og med lavere energibruk frå sukkerroer enn frå hvete/mais. Men Bush subsidierer ethanol produsert i USA utviklet frå hvete/mais, og legger toll på på ethanol importert frå Brazil produsert frå sukkerroer. Norge: Subsidier av pelletsovner. Men kva med annen miljøvennlig energi og enøktiltak i hjemmet? Subsidier av vindmøller, kan gi reduserte strømpriser. X

17 Men det gjør politikerene….
Norge: 8 øre/kWh til vindkraft, 4 øre/kWh til annen fornybar kraftproduksjon USA: subsidier til bønder som produserer drivstoff fra hvete og mais. Straffetoll på import av ethanol. Tyskland: subsidier av solcellepanel. Viser handlekraft, deler ut milde gaver, støtte næringer etc, etc

18 Standarder ”It would be far better to stick to reparing and expanding the ETS, and let businesses and consumers decide for themselves the best way to comply. That would be economically rational. But it would also deprive the leaders of the opportunity of handling out largesse in the name of greenery” (Economist, March 17th 2007). George Monbiot: ETS: Emission trading scheme – EU’s cap-and-trade system.

19 Eks: subsidiert vindkraft
”Other studies [..] claim: adding wind power to the grid can reduce the overall cost of electricity. The marginal cost of producing wind power is almost nothing, since the fuel—the wind—is free.” ”Researchers in Denmark [..] believe that wind power shaved 1 billion kroner off Danish electricity bills in On the other hand, Danish consumers also paid 1,4 billion kroner in subsidies for wind power.” Kilde: The Economist July 7th 2007 Nuon, a Dutch utility, calculates that in 2005 the average power price on the local spot market was over 45 euor per megawatt hour when there was no wind, but over 30 when the average wind speed topped 13 metres per second.

20 Kvotehandel eller ”Cap-and-trade”
Tak på CO2 utslipp Fordeling av CO2 kvoter Omsetning av CO2 kvoter ETS ble offisielt lansert i Markeder for CO2 åpnet tidligere i enkelte land som for eksempel UK. The principle is fine; but because the goverments handed out to many allowances, emissions have not fallen and the price has dropped from 34 euro per tonn CO2 for et år siden til 1,20 euro/tonn i mars Alt for lavt til å

21 Poenget med kvotehandel
En bedrift med for få kvoter har 2 valg Redusere utslippene Kjøpe kvoter Gir kutt til lavest mulig kostnad! CO2 prisen viser lønnsomheten til investeringer i utslippsreduserende tiltak

22 Ulemper.. For høyt utslippsvolum i Kyotoavtalen. CO2 prisen er ustabil
CO2 kvotene deles ut gratis, og fordelingen mellom bedrifter er problematisk Kyotoavtalen går ut i 2012 Prisene på CO2 har falt frå 34euro/tonn til vel 1 euro/tonn. Satsing på økt energieffektivisering kan gi redusert CO2 pris og derfor redusert lønnsomhet på slike prosjekter. Den som forurenser mest får flest verdifulle kvoter!

23 CO2 prisen

24 Media skriver VG nett 07.09.2005: Aftenbladet.no 27.07.2007:
Nå må du betale for Kyoto. Statkraft har beregnet at de norske strømprisene vil gå opp med mellom 4 og 8 øre. Aftenbladet.no : Dyrere CO2 kvoter og subsidier på 8 øre kwh er ikkje nok til å friste Norsk Miljø Energi AS til å bygge vindpark på Lista.

25 Media skriver NA24 13.07.2007: TU.ni 27.08.2007:
CO2 kvoter raser i verdi. Prisene på CO2-kvoter har falt 10 prosent på en uke. TU.ni : Gir ikkje opp kvotehåpet. NorFraKalk i Verdal forsøker å finne en løsning på tildeling av frie CO2 kvoter for å kunne sette i gang kalkproduksjonen.

26 Media skriver TU.no : Setter pris på global oppvarming. 400 forskere frå FNs klimapanel er samlet for å gå igjennom noe av det mest politisk betente området ved klimaendringene, nemlig kva det koster å forurense og kven som skal betale. Forskere diskutere også å sette en pris på CO2 utslipp, for å få vanlige forbrukere så vel som bedrifter til å betale for den forurensningene de forårsaker.

27 Media skriver E24 Næringsliv 02.01.2007:
Vil gi CO2 kvoter til alle. Viss FN gir CO2 kvoter til alle, kan de både redde klimaet og utrydde fattigdommen. Det mener BI professor Arne Jon Isachsen.