Karakterer – hva gjør de i andre land? Noen eksempler

Presentasjon om: "Karakterer – hva gjør de i andre land? Noen eksempler"— Utskrift av presentasjonen:

1 Karakterer – hva gjør de i andre land? Noen eksempler
Elisabeth Hovdhaugen Forsker, NIFU STEP 24. januar 2007

2 European Credit Transfer System
Er opprinnelig både et overføringssystem for karakterer og for studiepoeng. Et studieår, tilsvarende 1600 arbeidstimer tilsvarer 60 studiepoeng. 60 studiepoeng = 20 vekttall. Norge var egentlig tilpasset ECTS studiepoengene allerede før Bolognaprosessen. I følge Berlinkommunikéet er ECTS det system for studiepoeng som bør brukes i alle land som deltar i Bolognaprosessen. Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Norge, Malta, Slovakia, Slovenia, Tyskland Ungarn og Østerrike har til nå innført ECTS-poeng. Sverige planlegger innføring. Noen land har ikke nasjonale studiepoengssystem: Belgia, Bulgaria, England, Wales, Nord-Irland, Polen og Tsjekkia Tilpassningen byr på størst problem for disse.

3 ECTS-karaktersystem ECTS Grade Definition Percentage of students
A Excellent Outstanding performance with only minor errors 10 % B Very good Above the average standard with some errors 25 % C Good Generally sound work with a number of notable errors 30 % D Satisfactory Fair but with significant shortcomings E Sufficient Performance meets minimum criteria Fx Fail Some more work required before credit can be awarded F Fail Considerable further work is required

4 ECTS-karakterer i Norge
ECTS-karakterene har fått en kvalitativ fortolking i Norge. A = fremragende prestasjon B = meget god prestasjon C = god prestasjon D = brukbar prestasjon E = tilstrekkelig prestasjon Bare en strykkarakter, F, ikke bestått.

5 Bruken av skalaen i Norge
Karakterfordeling A-F ved universiteter og høgskoler, lavere grad

6 Fagforskjeller i karakterer ved universitetene 2004/05
Karakterer 2004/05, lavere grad, etter studium I tillegg forskjeller i karaktersetting i samme fag mellom ulike læresteder.

7 Fagforskjeller i karakterer ved høgskoler 2004/05
Karakterer 2004/05, etter studium I tillegg forskjeller i karaktersetting i samme fag mellom ulike læresteder.

8 Fagforskjeller i karakterer ved universitetene 2004/05
Karakterer 2004/05, høyere grad, etter studium I tillegg forskjeller i karaktersetting i samme fag mellom ulike læresteder.

9 Danmark 13-skala ECTS 7-trinnsskala Betegnelse Beskrivelse 13 11 A 12
Karakter Betegnelse Beskrivelse 13 11 A 12 Den fremragende præstation Karakteren 12 gives for den fremragende præsentation, der demonstrerer udtømmende opfyldelse af fagets mål, med ingen eller få uvæsentlige mangler. 10 B Den fortrinlige Karakteren 10 gives for den fortrinlige præstation, der demonstrerer omfattende opfyldelse af fagets mål, med nogle mindre væsentlige mangler. 9 8 C 7 Den gode Karakteren 7 gives for den gode præstation, der demonstrerer opfyldelse af fagets mål, med en del mangler. D 4 Den jævne Karakteren 4 gives for den jævne præstation, der demonstrerer en mindre grad af opfyldelse af fagets mål, med adskillige væsentlige mangler. 6 E 02 Den tilstrækkelige Karakteren 02 gives for den tilstrækkelige præstation, der demonstrerer den minimalt acceptable grad af opfyldelse af fagets mål. 5 03 Fx 00 Den utilstrækkelige Karakteren 00 gives for den utilstrækkelige præstation, der ikke demonstrerer en acceptabel grad af opfyldelse af fagets mål. F -3 Den ringe Karakteren -3 gives for den helt uacceptable præstation

10 Sverige Sverige har ikke et nasjonalt karaktersystem, men det vanligste er et tregradig system: U = underkänd G = godkänd VG = väl godkänd Andra skalaer brukes i jus og tekniske fag. Men felles er at de generelt har få trinn, tre eller fire. Jus bruker U (underkjent) og B, Ba og AB. Tekniske fag bruker U (underkjent) og 3, 4, 5. Karakterene er målrelaterte, dvs de forholder til i hvilken grad bestemte mål er oppnådd.

11 Sverige, forts Pågående diskusjon om å innføre ECTS-karakterer i Sverige Utbildningsdepartementet og Verket for høgskole-service (VHS) har utrett saken og foreslår å gå over til en skala som tilsvarer ECTS fra 2010. Forholdsvis stor intern motstand mot det i universitets- og høgskolesektoren, saken er ennå ikke avgjord. Kritikk mot at en flergradig skala kan gi et mer fragmentarisk syn på kunnskap og vil innrettes mot det som kan graderes og måles, og dermed gi mer reprodusert kunnskap og ikke kritisk tenking og selvstendighet.

12 Studieprestasjoner bedøms vanligvis etter skalaen:
Finland Studieprestasjoner bedøms vanligvis etter skalaen: 5 (A), utmerket 4 (B), godt, over gjennomsnittet 3 (C), godt 2 (D), tilfredsstillende 1 (E), tilfredsstillende som møter minimumsnivå Det er også mulig å gi bestått – ikke bestått, eller bruke en tregradig skala. Tidligere eksisterte det flere parallelle karakter-systemer, nå kan det se ut til at man stort sett bare bruker femgradig skala. Finland hadde dermed en skala som delvis passet med ECTS-skalaen fra før.

13 USA Stor høyere utdanningssektor, mange ulike typer institusjoner. Institusjonens renommé er ofte viktigere enn studentens karakter på vitnemålet. Variasjoner i bruk av karakterskalaen, men det vanligste karakterene på lavere grad A, B, C, og D som bestått karakterer, og F som stryk. På høyere grad (graduate studies) brukes stort sett bare A og B. I tillegg brukes + eller – i noen tilfeller, for å om det er en ”sterk” eller ”svak” karakter (eks: B+ eller B-). C er definert som en dårlig karakter på høyere grad. Karaktersettingen er kvalitativt forankret.

14 Oppsummering Flere land i Europa tilpasser seg ECTS-systemet for karakterer, som en effekt av Bolognaprosessen. Norge, Finland og Italia har innført en femgradig skala, Danmark en sjugradig. Foreløpig har det bare vært krav om å tilpasse seg ECTS-poengsystemet, ikke karakterskalaen (Berlinkommunikéet) Generelt problem ved innføringen er at mange land ikke har en nasjonal karakterskala. Det kan se ut til at anpasningen går lettere i land som hadde like mange eller flere karaktertrinn enn ECTS-skalaen enn i land som hadde færre karaktertrinn (bl a Sverige). Vil en lik skala i alle land virkelig kunne gi like karakterer, med tanke på at skalaen praktiseres ulikt i ulike fag og mellom ulike institusjoner innen samme fag (i Norge)?