Norgesuniversitetet:

Presentasjon om: "Norgesuniversitetet:"— Utskrift av presentasjonen:

1 LMS i høyere utdanning eva.gjerdrum@norgesuniversitetet.no

2 Norgesuniversitetet:
Rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet IKT i høyere utdanning Samarbeid høyere utdanning arbeidsliv Fleksible studier og livslang læring Prosjektmidler, utredninger, konferanser, ekspertgrupper og IKT MONITOR

3

4 I dag skal jeg snakke om:
Digital tilstand i høyere utdanning – Norgesuniversitetets IKT-monitor Historien om og fenomenet LMS faller for en stor grad sammen med historien om bruk av IKT i høyere utdanning i de senere år Hvordan brukes LMSer i høyere utdanning? LMSene og veien videre…..

5 Norgesuniversitetets IKT-monitor
Bakgrunn: Behov for mer kunnskap om IKT i høyere utdanning Universiteter og høyskoler Spørreskjema: 5686 studenter (fra 178 instiutt/avdelinger) 701 fagansatte (alle fagområder representert) 188 instiuttledere Høsten 2008 Rapport finnes her:

6 Hva har vi spurt om? Spørsmål om strategier, virkemidler, kompetanse,
bruk, type teknologi eller tjenester holdninger hva hemmer og hva fremmer

7 Studenters tidsbruk ved PCen:
Gjennomsnittlig tidsbruk Privat: 10,4 Til studieformål 9,4 I undervisningen: 1,9 Totalt: 21,7 t/u Datamaskiner brukes altså lite i undervisningen, og mer til studieformål hjemme enn på studiestedet ECAR-undersøkelsen USA: 19,6 t/u (online activities for school, work and recreation)

8 Hva bruker studenter PCen til?
”alle" bruker datamaskin regelmessig tekstbehandling søk på nettet og Wikipedia forelesningsplansjer LMS få bruker samskriving læringsressurser blogg & wiki bilde / film

9 Hva bruker studentene PCen til?

10 Informasjonssøk - studenter

11 Informasjonssøk – studenter og fagansatte

12 E-post Mest brukte kommunikasjonsform for ansatte, men ikke for studenter Nesten alle fagansatte bruker e-post ukentlig eller oftere Over halvparten av studentene bruker e-post månedlig eller sjeldnere

13 Web 2.0: Blogg og wiki Verktøy og applikasjoner som legger til rette for studentaktivitet som blogg, wiki, samskriving (som Google Docs) og diskusjonsforum brukes svært lite (under 10%) av studentene

14 Stor variasjon… Det finnes entusiaster og ildsjeler som tar i bruk IKT på pedagogisk interessante og nyskapende måter

15 Ansattes holdninger til IKT, påvirker deres tilrettelegging

16 Fagansattes tilrettelegging for bruk av IKT – og alder

17 Fagansattes tilrettelegging for bruk av IKT – og alder

18 Strategier Jo mer innhold i strategiene, jo flere virkemidler og tilrettelegginger Ledere mener de viktigste virkemidlene fortsatt er ildsjeler foran strategier, opplæring, penger osv. De minst forpliktende Behov for mer forpliktende org. grep

19 Hva bruker fagansatte LMS’et til?

20 Hva bruker studenter LMS’et til?

21 Behovet for opplæring Hver fjerde student ønsker mer opplæring i bruk av LMSet! Evalueringen av It’s Learning ved NTNU peker også på opplæringsbehovet

22 Oppsummert: LMSer fungerer i større grad som oppslagstavle, enn som møteplass men dette gjelder ikke bare LMSene, men IKT generelt i høyere utdanning OBS – det finnes mange gode unntak LMSer har vært en fornuftig løsning for innføring av IKT i høyere utdanning et kompromiss mellom dem som ivrer for – og dem som stritter mot bruk av IKT i høyere utdanning

23 Oppsummert Det eksisterer et stort potensial for mer avansert pedagogisk bruk av IKT. Kommunikasjon, samarbeid, digitale læringsressurser, i eller utenfor LMS Det er et stort potensial for bedre og mer strategisk og planmessig tilrettelegging for den pedagogiske bruken av IKT. Ledelse Stort potensial i opplæring

24 Innvendinger mot LMS for kjedelig for lite fleksibel for lukket
det finnes bedre alternativer… ? web 2.0 verktøy

25 Strategi og institusjonelle grep
LMS, verktøy for institusjonenes strategiske grep og satsinger? Innføringen av It’s Learning på NTNU var en felles investering og et strategisk grep som har fått følger Har stimulert til økt bruk av teknologi i høyere utdanning

26 Fleksibilisering? Har bruk av LMS også betydning for institusjonens felles og strategiske grep rundt fleksibiliseringen av studier. Utviklingen av nettbaserte studier, utdanningssamarbeid med samfunn og arbeidslivsliv NTNU beskrev dette som et mål ved innføringen av It’s learning, ikke evaluert Hadde vært interessant å se på

27 Opplæring, tilrettelegging og organisering
Behov for mer opplæring Grad av bruk er avhengi av tilrettelegging, organisering og påtrykk fra ledelsen Viktig å erkjenne betydningen av pedagogisk utviklingsarbeid Jo mer bruk av LMSene, jo mer fornøyd…

28 Åpent/lukket og opphavsrett
Lukket system Hindrer åpenhet, gjenfinning og deling av digitale læringsressurser Men kan LMSet representere en trygghet for dem som er usikre på jussen, og har problemer med åpenheten? Et skritt av gangen……….

29 Leverandørene Utvikler nye generasjoner samarbeidsverktøy
Legger bedre til rette for organisering av ulike fag i LMSene Flere tilpassninger, mer fleksibilitet Integrering med andre verktøy og systemer Støtte for åpne standarder

30 Framtias LMSbruk Ja takk begge deler og alt på en gang 
LMS kan aldri konkurrere med allment brukte sosiale medier. I dag facebook i morra…. Øvelsen unge får i disse verktøyene er uslåelige Kan heller aldri konkurrere med fagspesifikke verktøy som Matlab Men viktig å ikke redusere det til kun et administrativt verktøy LMSene inneholder allikevel et ubrukt potensial, nye versjoner, enklere pedagogisk bruk, for alle i institusjonen Gir fortsatt institusjonene et verktøy for felles strategiske satsinger ”Teknologientusiastene” kan bruke flere verktøy Spesielle faginteresser kan bruke sine verktøy i tillegg

31 Ny stor undersøkelse om digital tilstand i høyere utdanning i 2011

32 Svalbardkonferansen 2011 ”Fremragende, fleksibel og
fremtidsrettet – kvalitet i pedagogisk bruk av IKT i høyere utdanning” Vi inviterer ledere, faglige og administrative ansatte i UH-sektoren til Svalbardkonferansen mars 2011. Foto: Colourbox