En blåkopi av et lakseslakteri? SINTEF Fiskeri og havbruk

Presentasjon om: "En blåkopi av et lakseslakteri? SINTEF Fiskeri og havbruk"— Utskrift av presentasjonen:

1 En blåkopi av et lakseslakteri? SINTEF Fiskeri og havbruk
Slakting av torsk - En blåkopi av et lakseslakteri? U. Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk 7465 Trondheim

2 Fremtidens slaktelinje for torsk
SINTEF gjennomfører prosjektet ’Etablering av en etisk, standardisert slaktelinje for oppdrettstorsk’ ( ) Kan dagens slaktelinje for laks benyttes med godt resultat? Eventuelt, hvilke enhetsoperasjoner bør endres? Eller - bør en tenke ’nytt’?

3 Fra oppdrettsmerd til slakteri - Levendefisktransport med brønnbåt -
Kan transportere større biomasse fisketetthet (kg/m3)? Hvordan fordeler fisken seg i vannsøylen? (Vannkvalitet)

4 Typisk prosesslinje for slakting av laksefisk
4 – Future ? 3 - Present 2 – ’Past’ 1 - ’Past’ Alternatively : Well-boat

5 Prosessering av laksefisk
Noen typiske nøkkeltall Sultetid 1 – 2 uker Fiskevekt 2 – 7 kg Biomasse per skift (7 timer) 100 tonn↑ = kg time-1 or 3000 individer time-1 (størrelse 5 kg) Kroppstemperatur oC

6 Torsk: Aktuelle bedøvelses- og avlivingsmetoder
RSW levendekjøling (innbefatter CO2) ’Percussion stunning’ (slag i hodet) - alternativt ’iki jime’ (pigg inn i hjernen) : avliving Elektrisk bedøvelse Eugenol (AQUI-STM)* Utblødning i RSW eller i luft : avliving Andre? * p.t. ikke tillatt i EU og Norge

7 Levendekjøling kombinert med mild karbon- dioksid bedøvelse i oksygenmettet RSW
RSW tank m3

8 ’Percussion stunning’
Fisken bedøves/avlives enkeltvis med slag i hodet (Kapasitet per ’stunner’: >1 fisk sek-1)

9 Mulige bedøvelsesmetoder
Elektrisk bedøving Individuelt eller i bulk Kontroll over viktige parametere (spenning, strøm, frekvens, tid…) av avgjørende betydning ! Eugenol / AQUI-STM Bedøvelsesmiddelet tilsettes vannfylt kar Prinsipielt, en meget enkel metode P.t. tilbakeholdstid for konsum i EU og Norge

10 Hvordan skal en måle optimalisert håndtering og slakting av torsk?
Stress- og fiskevelferdsindikatorer Produktkvalitet Atferd Blodprøver (pH, Na+, K+, Cl-, glukose, laktat, hematokrit, kortisol…) Muskelprøver – initiell pH: indikator på håndteringsstress Tid før dødsstivhet (rigor mortis) inntreffer = ’vindu’ for pre-rigor prosessering Effekt på sluttproduktet (kvalitet på filet: merd vs prosessert fisk)

11 Stressindikator: pH i hvit muskel ved tid død
pH område i levende fisk: pH 7.4 ± 0.1 : Hviletilstand pH 7.1 ± 0.1 : Delvis stresset pH 6.8 ± 0.1 : Utmattet fisk Direkte koplet til pre-rigortid Kan påvirke filetkvalitet

12 Erfaring fra slakterier for laksefisk:
Kjøling Erfaring fra slakterier for laksefisk: Kan være vanskelig å holde kjernetemperatur < 4 oC ved pakking Store kostnader forbundet med ’transport av is’ i kjølekjeden Derfor: Lavere pakketemperatur ønskes Ved: Tradisjonell kjøling (RSW levendekjøling og kjøling av død fisk i buffertank) Superkjøling (-1 til -3oC). Kan også gi lenger holdbarhet

13 Forskjeller på torsk og laks som kan ha betydning for slakting og prosessering
Levendetransport - Torsk mer robust (?) Anatomi – Justering av maskiner eller nytt utstyr nødvendig Konsistens – Torskefilet et mer ømfintlig råmateriale (filetspaltning mer utbredt?)

14 Slaktelinje for torsk - Oppsummering
Mål En standardisert slaktelinje skal etableres Etisk forsvarlig håndtering, bedøving og avliving Minimalisere håndteringsstress (’rested harvesting’, lang pre-rigortid) Produktkvalitet (filet) som fra merd Høyt utbytte, legge til rette for høy utnyttelsesgrad (biprodukt) Kjernetemperatur ved pakking (-3oC < Tkjerne≤ 0oC) Spesielt fokus på enhetsoperasjonene Ilandføring av fisk Bedøvings- og avlivningsmetode Bløgging og utblødningsmetode (direktesløying?) Kjøling/kjølemetode Dessuten Høy automatiseringsgrad, sortering og kvalitetskontroll ved for eksempel maskinsyn