Farlig avfall i tall - Hva sier tallene, og hva sier de ikke?

Presentasjon om: "Farlig avfall i tall - Hva sier tallene, og hva sier de ikke?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Farlig avfall i tall - Hva sier tallene, og hva sier de ikke?
Håkon Skullerud Rådgiver Statistisk sentralbyrå Håkon Skullerud Statistisk sentralbyrå

2 Litt statistikk Økning på 90 prosent fra 1999 til 2007. Økning på 28 prosent fra 2003 til 2007. Nedgang på 6 prosent fra 2006 til 2007. Tungmetallholdig avfall øker kraftig, mens det er mindre endringer for de andre avfallstypene. * Statistikken er basert på registerdata og skjemaundersøkelse av behandlingsanlegg * Mengdene for er korrigert, slik at avfall som er behandlet i flere trinn, kun telles én gang. Håkon Skullerud Statistisk sentralbyrå

3 Farlig avfall 2007, etter behandlingsmåte (total = 1 030 000 tonn)
Materialgjenvinning og energiutnyttelse i Norge (10%) Eksport (6%) Om lag ¾ av det eksporterte avfallet gjenvinnes. Deponering og annen sluttbehandling (84%) Håkon Skullerud Statistisk sentralbyrå

4 Farlig avfall 2007, etter næring (total = 1 030 000 tonn)
Bergverk og utvinning (14%) Annen eller ukjent næring (25%) Tjenesteytende næringer (8%) Industri (53%) Håkon Skullerud Statistisk sentralbyrå

5 Farlig avfall til ukjent håndtering i 2007, etter materiale (total = 72 000 tonn)
Oljeholdig (32%) Viktigste materialtyper blant ikke oljeholdig:: Impregnert trevirke Oljeholdig til ukjent håndtering: Ned 38 prosent fra 2006 til Før det var det varierende, men alt i alt en viss nedgang. Usikre beregninger! Ikke oljeholdig (68%) Håkon Skullerud Statistisk sentralbyrå

6 Utfordringer ved presentasjon av statistikk
SSB ønsker enhetlig fremstilling av tallene. Tallene gjenspeiler ikke farlighet eller konsentrasjon av farlig stoff. Noen små avfallstyper (Hg) og noen svært store (slagg). Usikre beregninger av farlig avfall til ukjent håndtering. Mister detaljering. Vi kan gi mer detaljerte tall ved forespørsel. Enhetlig fremstilling – vi ønsker ikke flora av særstatistikker for visse typer farlig avfall. Begrepet farlighet er svært vanskelig å definere. (Farlig på hvilken måte? Biotilgjengelighet? Under hvilke betingelser?) Enkelte av beregningene er usikre => slår sammen avfallet i større kategorier. Mer detaljerte tall ved forespørsel – lettere å gi spesialbeskrivelser og forbehold ved direkte henvendelse. Håkon Skullerud Statistisk sentralbyrå

7 EAL eller avfallsstoffnummer?
EU krever rapportering basert på EAL. Avfallsstoffnummer gir best grunnlag for statistikk: Basert på materiale, og ikke f.eks. prosess. Basert på type farlig stoff, og ikke type ”vanlig” stoff. EAL : Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer (fra BA-virksomhet). CCA? Kreosot? Ftalater? Bromerte flammehemmere? Ønsker klassifisering etter både avfallsstoffnummer og EAL. Best grunnlag for statistikk – mht. miljøfare, ressursbruk, etc. Utfordring mht. avfallsstoffnummer: Hva hvis flere ulike farlige stoffer i samme avfall (f.eks. syre og tungmetall?? (Li og As er ikke tungmetaller.) Håkon Skullerud Statistisk sentralbyrå

8 Dataflyt i deklarasjonssystemet (1)
Behandlingsundersøkelsen > Rapportering til SFT/Norsas Nye typer farlig avfall forklarer kun 1/6 av økningen fra 2002 til 2003. Håkon Skullerud Statistisk sentralbyrå

9 Dataflyt i deklarasjonssystemet (2)
Lagerendringer? Lite sannsynlig, da disse vil utjevnes over tid. Vann avtappet fra oljeholdig avfall ved mottak/mellomlagre? Omvendt: Den reelle forskjellen er til tonn større. Overrapportering? Ingen incentiv for systematisk overrapportering i Behandlingsundersøkelsen. Underrapportering? Behandlingsundersøkelsen > Rapportering til SFT/Norsas Håkon Skullerud Statistisk sentralbyrå

10 Dataflyt i deklarasjonssystemet (3)
Papirkopi av deklarasjonsskjema => tungvint! Deklarasjonsgebyr (ikke høyt, men dog…) Ingen direkte kobling mellom rapportering og trygg behandling. Behandlingsundersøkelsen > Rapportering til SFT/Norsas Håkon Skullerud Statistisk sentralbyrå

11 Dataflyt i deklarasjonssystemet (4)
Økende underrapportering til SFT/Norsas? SFT-fokus på ukjent håndtering => lite sannsynlig. Alternativ forklaring: For en betydelig del av avfallet rapporterer samme virksomhet (aktør) til både Norsas og SSB => underrapportering til begge i begynnelsen? Analyse av 3. datakilde gir en foreløpig støtte til dette. Økt revisjonsmulighet i Behandlingsundersøkelsen over tid på grunn av lenger tidsserie => gradvis bedre datakvalitet hos SSB. Behandlingsundersøkelsen > Rapportering til SFT/Norsas Håkon Skullerud Statistisk sentralbyrå

12 Hva sier da egentlig statistikken?
Går mengden farlig avfall opp, eller gjør den det ikke? Sannsynligvis har mengden farlig avfall gått opp, men det er usikkert hvor mye. Behandlingsundersøkelsen > Rapportering til SFT/Norsas Håkon Skullerud Statistisk sentralbyrå

13 Forslag til tiltak SSB: SFT/Norsas:
Ferdigstille analyse. Jobber med telleår 2003 (!). Utvide med telleår 1999 og 2008. Basert på Industriavfallsundersøkelsen 1999, 2003 og 2008. SFT/Norsas: Elektronisk deklarering med enten: direkte overføring av enkeltdeklarasjoner til NorBas, eller: overføring av uttrekk fra aktørenes journaler (krever at deklarasjoner fra første håndteringsledd kan identifiseres!) Håkon Skullerud Statistisk sentralbyrå