Rehabilitering i Midt-Norge Behov og utfordringer

Presentasjon om: "Rehabilitering i Midt-Norge Behov og utfordringer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Rehabilitering i Midt-Norge Behov og utfordringer
Prosjekt ”Rehabilitering i Midt-Norge” Ålesund 31.oktober 2013 Dagfinn Thorsvik

2 Innhold Rehabilitering som fagområde
Behov for rehabilitering i nær framtid Samhandlingsreformen og rehabilitering Hvilke ressurser har vi i dag? Prosjekt ”Rehabilitering i Midt-Norge”

3 ”Gjeninnsette i verdighet”
Rehabilitering = ”Gjeninnsette i verdighet”

4 Rehabilitering –menneskeverd og samfunn
Ver`kje vonlaus, om helsa veiknar Sume får glede av søner, sume av frendar Sume av å eige fe, sume av velgjort verk. Er du halt, kan du ri, handlaus kan du gjete. Er du døv, kan du duge i strid. Blind er betre enn enn brend å vera. - Lite duger et lik Fra Håvamål

5 Rehabilitering - ”offisiell definisjon”
”tidsavgrensa, planlagde prosessar med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukaren sin eigen innsats for å oppnå best mogeleg funksjons- og meistringsevne, sjølvstende og deltaking sosialt og i samfunnet.” St.meld nr.21/99 Ansvar og meistring

6 Når behandling alene ikke gjør oss friske
Etter en akutt hendelse Skade Hjerteinfarkt Slag Kirurgiske inngrep Behandling for kreft Kronisk sykdom Medfødte og tidlig ervervede tilstander Omfattende behov for endring av livsstil

7 En annen definisjon av rehabilitering :
(Re)habilitering er en prosess som kan gjennomleves av en person etter erkjennelse av varig funksjonshemning. Prosessen innebærer: Sorg over manglende funksjoner og muligheter Erkjennelse av muligheter og begrensninger Orientering mot nye, for individet tilfredsstillende funksjonsformer Prosessen fordrer utvikling av personens livsmål, holdninger og atferd slik at disse samsvarer med personens muligheter og begrensninger. Prosessen kan katalyseres av fagpersoner eller andre medmennesker. Svend Rand Henriksen

8 Rehabilitering – et eget fagområde i helsetjenesten
Diagnostikk Behandling Sykepleie Forebyggende medisin Rehabilitering Adaptasjon Læring Motivasjon

9 ICF - en bio- psyko- sosial modell for rehabilitering
Helsetilstand (sykdom eller forstyrrelse) Kroppsfunksjoner Kroppsstrukturer Aktivitet Deltakelse Miljøfaktorer Personlige faktorer

10 Tverrfaglig samarbeid
”Rehabilitation services cover a wide range of diverse conditions, in reality there is little hard ”evidence” to underpin any spesific standards, except possibly for the basic concept that rehabilitation is most effectively carried out by a multidisiplinary team.” Lynne Turner-Stokes, The British Society of Rehabilitation Medicine

11 Kunnskapsbasert rehabilitering

12 Det er funksjonshemmingen - ikke diagnosen som utløser behov for rehabilitering!

13 Diagnosegrupper rehabilitering
Hodeskader Ryggmargskader Hjerneslag Trafikkskader Kreft Revmatiske sykdommer Artrose (Protesekirurgi) Syn-/hørseltap Rygglidelser Hjertesykdom Lungesykdommer Diabetes/Amputasjoner Nevrologiske sykdommer Psykiatri Rus Overvekt Smerter og sammensatte symptomlidelser Aldersrelatert funksjonssvikt

14 Befolkningsutviklingen i Norge
Kilde: NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt

15 Hva tilfører Samhandlingsreformen rehabiliteringsområdet
”Rehabiliteringsområdet er et område der det vil være naturlig å gi kommunene større ansvar” Støvet er blåst av forskriften fra (revidert 16.desember 2011) Økonomiske konsekvenser Politikere og administratorer våkner! Bedre samhandling – eller Svarte-Per spill?

16 Rehabilitering = Samhandling
”Samhandling og rehabilitering er to sider av samme sak – uten samhandling er det vanskelig å få til god rehabilitering. Samhandling er ideologien, og rehabilitering er den praktiske arbeidsformen.” Helse- og sosialsjef Lars Bjerke, Drammen

17 Hvem skal få rehabilitering hvor?
Alle har behov for tjenester i kommunene Noen har behov for tjenester både i kommunene og spesialisthelsetjenesten

18 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge
Rehabiliteringsavdelingene i sykehus St.Olav, Helse Møre, Helse Nord-Trøndelag Andre sykehusavdelinger Slagenheter, ortopedi, lunge, nevro, mv. Private rehabiliteringsinstitusjoner med avtale

19 (Rehabiliteringsavdelingen)
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering (Rehabiliteringsavdelingen) Helse Nord-Trøndelag Sengepost 15 plasser Primærrehabilitering Vurdering/treningsopphold Poliklinikk Fysikalsk medisin Rehabilitering Rygg/nakke Førerkortvurdering Yrkesmessig rehabilitering

20 Spesialisert rehabilitering i Sør-Trøndelag
St.Olavs Hospital - Avd for fys.med og rehabilitering Spinal enheten Øya (10 senger) Hodeskader Lian (14+8 senger) Poliklinikk Avtale med Betania Malvik Andre sykehusavdelinger Hysnes helsefort

21 Spesialisert rehabilitering i Møre og Romsdal
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Ålesund sjukehus 14 senger Poliklinikk Seksjon Mork 18 senger Seksjon Aure 20 senger Nevrologisk avdeling Molde 4 senger Andre sykehusavdelinger

22 Private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med HMN om spesialisert rehabilitering 2010-2013
Namdal Rehabilitering, Høylandet (8 døgn) Kastvollen Rehabiliteringssenter, Inderøy (23 døgn) Meråker Sanitetsforenings Kurbad (32 døgn) Betania Malvik (22 døgn, 18 dag) Coperiosenteret, Trondheim (10 dag) Selli Rehabiliteringssenter, Klæbu (25 døgn,10 dag) Røros Rehabiliteringssenter (70 døgn) Muritunet Senter for meistring og rehabilitering, Valldal (44 døgn)

23 Rehabilitering i kommunen
Koordinerende enhet Oversikt Individuell plan Koordinatorer Rehabiliteringsenhet Fastleger Pleie-og omsorg Hverdagsrehabilitering? Fysioterapeuter m/avtale Sykehjem (korttidsplass) Rehabiliteringsavdeling Helsestasjon/skole PPT (logoped) Hjelpemiddel Teknisk etat Friskliv-sentral Sosialkontor Nav Næringsliv /arbeidsgivere Brukerorganisasjoner Frivillige organisasjoner

24 Avklaring av ansvars og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet (Rapport IS-1947)

25 ”Nye” pasientgrupper som kommunene skal ta seg av
Pasienter med overvekt Andre livstil-relaterte tilstander Opptrening etter protesekirurgi Artroser/degenerative leddlidelser

26 Grupper med udekkede behov
Generell aldersrelatert funksjonssvikt. Alder, passivitet, kroniske sykdommer, polyfarmasi, sosial isolasjon Degenerative leddlidelser, fallskader, brudd Overvekt og fedmerelarterte sykdommer Kroniske smerter og sammensatte symptomlidelser

27 Nytt ansvar for kommunen
Styrket kompetanse og økt faglig bredde i kommunen. Tilgang til profesjonsspesifikk fagkompetanse på høgskole-/ universitetsnivå relatert til behov på minimum følgende områder: kognitive vansker kommunikasjonsvansker fysisk, psykisk og sosial funksjon funksjon knyttet til aktivitet og deltagelse (ADL) sansetap livsstilsproblematikk hjelpemidler og bolig universell utforming sosioøkonomiske forhold tverrsektoriell samhandling (NAV, arbeid, skole, spesialpedagogikk, fritid etc) | | 27

28 Organisering i kommunen
Hva med den interne organisering i kommunen? Koordinerende enhet? Hverdagsrehabilitering? Ambulant kommunal rehabilitering? Institusjonsbasert kommunal rehabilitering? Økonomi?

29 Institusjonsbasert kommunal rehabilitering
Kommunale rehabiliteringsinstitusjoner. (Steinkjer, Trondheim) Interkommunale løsninger (Namdal rehabilitering, Høylandet) Øvrige kommuner: Rehabiliteringsplasser i sykehjem Johansen I et al:”Structured community-based inpatient rehabilitation of older patients is better than standard primary health care rehabilitation – an open comparative study” Disability Rehab march 2012

30 Private rehabiliteringsinstitusjoner
Omhandlet i rapport IS-1947 God rehabiliteringskompetanse Rimelige Fortsatt del av spesialisthelsetjenesten Må også ta imot pasienter som tilhører kommunalt ansvarsområde Samarbeid/Avtaler med kommunene

31 Regionalt henvisningsmottak for rehabiliteringsinstitusjoner (ReHR)
Antall henvisninger fra fastleger og avtalespesialister: 3000 pr år Antall avslag: 25% (ca 750 personer) Begrunnelse : Ikke behov for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

32 Hensikt med Prosjekt Rehabilitering i Midt-Norge
Brukerne i Midt-Norge skal få sammenhengende rehabiliteringstjenester av god kvalitet Kommunene skal ta et større ansvar Rollen til de private rehabiliteringsinstitusjonene skal klargjøres Rehabilitering som fagområde skal styrkes både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten Implementere intensjonene i samhandlingsreformen (supplement til tjenesteavtalene) Et prosjekt med likeverdige partnere

33 Styringsgruppen Svanhild Jenssen, Helse Midt-Norge
Ingeborg Laugsand, KS Nord-Trøndelag Stig Holmstrøm, KS Møre og Romsdal Karin Størseth, KS Sørtrøndelag Karl Arne Remvik, Helse M&R Gisle Meyer, St.Olav Tore Andersen, Helse NT Bjørn Bratvik, Regionalt brukerutvalg Eilin Reinaas, Regionalt brukerutvalg Ellen Wøhni, repr tillitsvalgte

34 Prosjekt ”Rehabilitering i Midt-Norge”
Hovedmål: Kommunene og spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge har en felles strategi for rehabiliteringsfeltet, slik at den enkelte bruker får dekket sitt behov for rehabilitering Strategi 2020 Prosjektperiode: Mai februar 2014 Styring/Ansvarlig: Helse Midt-Norge RHF og KS (kommunene i Midt-Norge)

35 Prosjektet skal bidra til;
1. at kommunene og spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge avklarer ansvars- og oppgavedeling innen rehabiliteringsområdet 2. avklaring av hvilke oppgaver de private institusjonene bør ha på vegne av hhv kommunene og spesialisthelsetjenesten 3. utforming av anbefalinger til rehabiliteringsfaglig kompetanse i kommuner og spesialisthelsetjeneste

36 forts 4. avklaring av behov for døgn- og dagplasser og ambulerende virksomhet i spesialisthelsetjenesten 5. avklaring av behov for institusjonsbasert rehabilitering og ambulerende virksomhet i kommunene 6. identifisere brukergrupper med udekkede rehabiliteringsbehov og utarbeide forslag til tiltak 7. tiltak for å fremme optimal samhandling mellom kommuner, spesialisthelsetjeneste, private aktører og brukerorganisasjoner

37 Prosjektgruppen Magne Rø, St.Olav Oddrun Linge, kommunene i ST
Steinar Gjærde, Helse M&R Håvard Overå, kommunene i M&R Nancy Haugan, Helse NT Åshild Nymo, kommunene i NT Reidar Tessem, HMN Jan Emil Standal, Muritunet/Virke Siri Skumlien, LHL helse (Røros) Sigrun Antonsen, FFO Anne Berit Berge, NHF Dagfinn Thorsvik, prosjektleder

38 Sekretariat i Helse Midt-Norge
Dagfinn Thorsvik, prosjektleder Steinar Gjerde Nancy Haugan Ann-Harriet Dalen, sekretær Hanne Sterten, kommunikasjonsleder Stein Jonny Valstad, prosessveileder

39 Prosjektplan Prosjektgruppearbeid 4 regionale konferanser
Steinkjer 26.september Trondheim 10.oktober Kristiansund 17.oktober Ålesund 31.oktober Prosjektrapport med anbefalinger Prosjektavslutning: februar 2014

40 Takk for oppmerksomheten!
Utsikt mot Lovund og Træna fra Dønnesfjellet