Agderlandbruket i et globalt perspektiv - med fokus på klimaendringer

Presentasjon om: "Agderlandbruket i et globalt perspektiv - med fokus på klimaendringer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Agderlandbruket i et globalt perspektiv - med fokus på klimaendringer
Svein Tveitdal – Klima2020 Landbruk på Dagsorden Aust- og Vest-Agder Bondelag 18. Januar 2011

2 2

3

4

5

6

7

8

9 Konsekvenser for landbruket

10 Mindre vann – mer tørke

11

12

13 13

14

15 Cline, W. R Global Warming and Agriculture: Impact Estimates by Country. Washington D.C., USA: Peterson Institute. Average warming 3,3 grader

16 Effekt av global oppvarming på avlinger
+0-1⁰ C: Beskjeden øking i tempererte soner +1-2⁰ C: Betydelig nedgang i tropiske områder % Afrika +2-3⁰ C: Avling på høyere breddegrader på topp +3- 4⁰ C: Nedgang på 15-35% i Afrika og hele regioner ute av produksjon – f. eks. deler av Australia

17 Blir det mat nok til alle?

18

19 Globalt behov: 70% mer mat i 2050 Norsk behov: 20% mer mat i 2030

20 Økt kjøttproduksjon en utfordring (R. Pachauri)
En bonde kan fø opp til 30 personer I året på et hektar grønnsaker, frukt, korn og vegetabilsk fett Hvis det samme området brukes til produksjon av egg, melk eller kjøtt kan dette bare fø 5 til 10 mennesker Gjennomsnittshusholdningen (England) vil redusere CO2-utslippet mer hvis de halverte kjøttforbruket enn hvis de halverte bilbruken. (1.8 tn CO2 eq. per år mot 1.56tn CO2 per år)

21 200 g CO2 eq. 5 kg CO2-eq, 25ganger så mye

22 Landbrukets bidrag til klimaendringer

23

24 FAO: Husdyr og drivhusgasser: 18%? av globale utslipp
Chemical N. fert. production On-farm fossil fuel Deforestation OM release from ag. soils Pasture degradation Processing fossil fuel Transport fossil fuel Enteric fermentation Manure storage / processing N fertilization Legume production Manure spreading / dropping Manu indirect emissions N2O Kunstgjødsel Avskoging CO2 Gjæring i tarm, husdyrgjødsel CH4 Prepared by Bonneau, 2008

25 Jordbrukets klimaregnskap i Norge : 8,6 – 14,2 % av totalen
For jordbruket er det annleis. Utsleppa frå fossil energi utgjer berre ein mindre del av klimagassutsleppa. Det betyr ikkje at vi ikkje skal gjere ein innsats her, og løysingane er mykje av dei same som i resten av samfunnet, nemleg å bytte ut fossil energi med fornybar energi. Likevel er metan og lystgass frå husdyrhald og gjødselbruk ei hovudutfordring, som gjer at denne sektoren er annleis enn mange av dei andre sektorane. Lystgass (300xCO2) og metan (20xCO2) er sterke klimagassar Metan oppstår i fordøyelsessystemet til sau og gris. Og når det gjeld lystgass kjem om lag halvparten av dei norske utsleppa frå jordbruket, og mykje av resten frå kunstgjødselproduksjon. Utfordringane i landbruket gjeld både konvensjonelt og økologisk jordbruk. Spørsmåla må vere: Er det mogleg å gjere noko med desse utsleppa? Og kva virkemiddel kan i så fall utsløyse tiltak Metan, CH4 Lystgass, N2O

26 Endringer i fôrsammensetning Produksjon av biogass i biogassreaktor
Tiltak metan Tallet på dyr Endringer i fôrsammensetning Produksjon av biogass i biogassreaktor Utslippene av metan er nært knyttet til antall husdyr og vil i mange tilfeller være vanskelig å kutte uten å redusere produktiviteten. Endringer i fôrsammensetningen kan gi noe reduksjon, men dette vil trolig være begrenset. Det er også vanskelig å måle utslippene og effektene av eventuelle reduksjoner fra selve husdyrene. Produksjon av biogass i en biogassreaktor vil kunne bidra til å redusere metanutslippet fra lagring og håndtering av gjødsla, i tillegg til at det også kan være en verdifull energiressurs.

27 Korrekt gjødselspredning Kalking Biogassproduksjon
Tiltak lystgass Korrekt gjødselspredning Kalking Biogassproduksjon Ein har funne måtar å redusere utsleppa frå kunstgjødselproduksjon, men frå bruk har det vore mindre fokus. 1) Lystgassutslippene fra gjødselbruk vil i stor grad henge sammen med hvordan og når man gjødsler. Nedbør og plantenes evne til å oppta nitrogen er medvirkende faktorer. Fokus på korrekt gjødselspredning vil derfor være viktig. 2) I tillegg påvirker jordens pH-verdi dannelsen av lystgass. Kalking kan derfor vise seg å ha en positiv effekt. 3) Ingenting av dette er nytt i norsk landbruk, men det er i dag få incentiver som motiverer til å benytte disse tiltakene for å redusere utslippene av lystgass. Det er også behov for mer forskning og kunnskap på området. 4) BIOGASSPRODUKSJON: for naturgjødsel kan forbehandling ha positiv effekt for å redusere utslippet av lystgass både under lagring og etter spredning. Naturgjødsel behandla i råtnetank, altså biogassproduksjon kan muligens redusere dannelsen av lystgass. Det er derfor naturleg å sjå produksjon av biogass i samanheng med reduksjon av lystgassutslepp

28 Biogass Potensiale fra husdyrgjødsel 2,48 TWh (42% av totalt pot)
Potensiale fra halm 575 GWh Bioforsk: reduksjonspotensiale 383,000 tonn/år Stortingmelding: biogass fra 30% av gjødsla innen 2020 Må da bygge ut 75GWh/år fra 2010 Ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt – tiltakspakke lovet Innovasjon Norge dekker 40%, trolig ikke tilstrekkelig, bare 5 gårdsanlegg støttet (ca. 1 GWh i snitt - store) 60 melkkekyr – 86,000 kWh/år – bonden dekker eget energibehov og selger overskudd til nettet 870 bruk bygges ut årlig for å nå stortingets målsetting 4000 anlegg på plass i Tyskland – langsiktige tilskudd for salg av strøm og varme

29 Tiltak for økt karbonbinding i jord
Redusert jordarbeiding Forbud mot myrdyrking Biokull Redusert jordarbeiding og økt grøfting vil redusere lystgassutslippene

30 Cicero: Virkning av klimaendringer på norsk økonomi

31 Oppsummering Behovet for mat øker i verden og i Norge
Klimaendringer truer global matproduksjon For å få nok mat må trolig vegetabilsk matproduksjon økes i forhold til kjøttproduksjon Landbruk på Agder kan tjene på lokale klimaendringer Jordbruk og husdyrhold bidrar i betydelig grad til globale klimagassutslipp Landbruket på Agder har en viktig rolle å spille i framtida For å bli konkurransedyktige må bøndene på Agder tilpasse seg et varmere og våtere klima og redusere utslippet av klimagasser